Prosjekt. Fornying av doryen Vosso

[index]

Dette hørtes ikke bra ut. Har du noen bilder av galskapen?

[Dinamo]

Desse gamle messingakslingane til Sabb D og 2G var 1 1/4 tomme i diameter, som blir 31,75 mm. Dei nyare stålakslingane er 32 mm, og treng dermed ei bittelitt større hylse. Forskjellen er ikkje stor, men antagelig stor nok til å laga problem

[Vosso63]

Det var de franske skruene som festa sjølve flensen på utsida som var tæra i stykker.

Da jeg forsøkte å "bremse" midtfjords, altså skru over på bakking, ble hele flensen, hylserøret og slikt, dytta ut. Ikke rart det lakk. Må slipe ned flata på utsid så jeg får skrudd hylespakkboksen godt inn på hylsa.

 

Nå er alt tatt ut, og så støper jeg hele greia inn i stevnen og lager gjennomgående gjengejern så det sitter.

 

 

Første gang jeg har hatt en "ny" og strøken båt på slipp. Alt kunne fjernes vha vanlige redskaper (slapp slegge, kubein, rørtang  og øks)

Akslinga er bein, og fin inne i hylsa. Ripa opp (riller) inne i hylsepakkboksen "midt på bildet" Det får så være. Anlegget blir som det blir. Skal jeg ha ny, prøver jeg heller å få tak i en ny messingaksling, enn å bytte ut alt baki der. Det er 49cm fra stevnflensen til innerflensen, så det er ikke lett å få til med moderne anlegg.

Redigert 3.September.2017 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Planen er nå å rette alt opp, bore gjennom et 12mm hull, fra stevn til spennkloss, legge inn to gjengejern tvers igjennom parallelt med hylsa (akslinga). Når alt er rett og riktig, justert med følekniv på motorflens, blir det pjåta inn stålplast akter innunder flens og hylse og et stykke inn i hullet. Deretter tightes det på plass. Jeg vil bruke en slags sika/Tec7 eller hva jeg nå har, mellom hylsa og treet i spennklossen og inni stevnen - der jeg kommer til. 

 

Ettersom alt glei lett og ledig ut, akslinga fra hylsa, og hylsa fra stevnhølet, antar jeg at alt er rett og ikke har blitt påført skade. 

 

Jeg skal også file litt ekstra på akselklossen slik at det går litt lettere. 

 

Det er også mulig at jeg vil kjøre to gjennomgående skruer/gjengejern på tvers av stevnen ettersom den har en langsgående sprekk.

 

Det var nok slik som kunne gå galt, og som jeg ikke hadde tatt høyde for. En kan ikke ta alt, men dette kunne jeg kanskje ha sett.

 

Uansett blir det nå gjort. 

 

Litt rekapitulering (til prosjekttråden, ettersom bildenedlastninga var midlertidig ute av drift)

 

Båten gikk ut, per kranbil kl.12, 31.8.17, altså sommeren 2017

 

 

Jeg forlot den ene Berlandskaia på ettermiddagen 1.september. Båten var tett framom akterstevnen, men lakk baki der. Uti fjorden prøvde jeg å bakke opp, men da sleit stevnflensen seg fra festet. Omstyringa virka nesten ikke og det sildra inn vann fra det åpne hylsehølet/hylsa. Det ble tetta med engangskluter som jeg hadde liggende for å polere dollbord og dekk (sukk). 

 

(Over) Før avgang 1.september.

 

Spennklossen så dårlig ut, men er egentlig ikke det. Gammal eik har gjerne slike uskjønne sprekker. Innerflensen hadde jeg festa midlertidig med franske skruer (hva man har liggende!). Hele greia ser helt patent ut!

 

Jeg kom meg inn til kaia til Audun, og lå der på lensepumper (minipumpe fra Biltema fungerte utmerket) med Rule 4000 som sovende bakvakt. 

(Over) Etter "prøveturen" 1.september.

 

2.september om morran (høsten 2017) kom båten opp på slipp og propellanlegget ble demontert. Alt glei enkelt av. 

 

Alle deler ser allright ut. Det var altfor lite fett i propellen, å bare delvis fylle den, og ta resten innenfra, fungerer altså dårlig.

 

Jeg skal også se på koplinga. Akslinga går rundt ved frikopling.

 

Nå får vi sjå om jeg ikke rekker å komme utpå mens det er seinsommer/høst og finvær!

 

 

 

 

 

Redigert 3.September.2017 av Erik AN (see edit history)

[Trond C]

Veldig flott båt du har, ikke mange snekker/doryer med slike fine linjer  Har lest hele tråden nå og jaggu er det en flott jobb du har gjort også  Og så med min drømmemotor.....   Jeg solgte nettopp en eldre Landrover jeg har hatt som hobby/transportmiddel i ti år nå, og meddelte familien hvor herlig det var å være uten noe hvor jeg til stadighet måtte fikse ting jeg strengt tatt ikke kunne så mye om, selv om det var konstant læring. Eldste datter sa; vel, vel, bare du ikke begynner å sjekke Finn for gamle trebåter igjen...........hun er ikke så dum, jeg har hatt konstant søk på det en tid nå. Familien har opplevd meg og trebåt noen ganger tidligere og har svært blandede erfaringer 

Redigert 3.September.2017 av Trond C (see edit history)

[Vosso63]

Takk for gode ord, Trond C!

Jeg går vel og lurer på om ikke denne prosjekttråden burde avsluttes, og at jeg kunne starte en ny. Den er svært innholdsrik og inneholder alt fra teoretiske ufullførte ideer til gjennomførte utbedringer og installasjoner. Det meste en novise med virketrang trenger for å gjennomgå en slik restaureringsprosess.

 

I går fikk vi på plass att stevnflensen, hylserøret og det viktigste lengst akter. Jeg har fått hjelp av en røynd båtmann. Jeg trur neppe jeg hadde vært ferdig om jeg skulle ha arbeida aleine. Det er jo slik med båten på slipp. Opp stigen, svinge seg inn, ned til kjølen, opp av hølet, ut på dørken, ned stigen, under båten. I løpet av de åra jeg har hatt båten som solo-prosjekt har det nok vært et enormt tidsspille!

 

I korthet gikk planen ut på å bore to gjennomgående 12mm hull gjennom fra stevnflensen og ut gjennom spennklossen. I hullene skulle vi tre gjengestenger på en eller annen måte slik at de ikke kom i konflikt med smørerøret til propellbosset (huset), og litt skeivt slik at mutterne på innsida kom uttafor området for innerflensen på hylsepakkboksen.

 

Etter å ha kjørt den øverste gjennom stevnen, om lag 30 cm, fant vi ingen grunn til også å gå gjennom spennklossen. Den nedre, derimot, fikk vi ikke tak i enden av, ettersom det sitter to langsgående klosser mellom stevn og spennkloss. Disse er i og for seg lause, men ikke så lause at de kan dras opp. Dermed går nederste gjengejern helt gjennom. Spennklossen blir da også stabilisert ved at den blir dratt inntil klossene - om den skulle finne på å løsne -, som butter mot stevnen. Jeg tenkte jeg skulle vise dette med en skisse, men det får vi ta seinere.

 

Jeg hadde valget mellom flere lett tilgjengelige typer gjengestenger. Jeg er mest redd for messingen i propell og aksling, så jeg valgte galvanisert i stedet for syrefast. Et anna moment var jo at den måtte tåle å bli bøyd og bendt, både ved tilstramming tilpassing og seinere når båten skal utsettes for press i praksis. Jeg kopler til en offeranode, uansett.

 

Etter at gjengestengene var tredd i og mutterne med skiver ble satt på på innsida, og mutterne var trilla inn på utsida, ble gjengestengene kutta slik at det sto att en lang nok stump til å få på stevnflensene og kunne trekke dem såpass ut at vi både fikk i propellsmørerør og fikk inn stålplast til foring.

 

Det faste systemet i stevnen består av en stevnflens med faste ringer i messing uttafor stevnen (som propellhuset er festet i) og et hylserør skrudd i på innsida. Innafor hylserøret, mot spennklossen, sitter en innerflens på hylsepakkboksen. Denne inneflensen skal skrus uttapå hylserøret. Hylserørets begge ender ble pålagt gjengetape, og den ytterste også med Loctite-stoff til ytterligere forsegling.

 

Så ble hylserøret og stevnflensen dytta inn i hølet i stevnen-hølet i spennklossen. Akslinga ble så tredd inn gjennom dette og videre inn i båten mot akselflensen som stadig var skrudd fast i motorflensen. (Denne er ikke rørt etter at båten kom på slipp).  Akslinga gikk helt glatt og fint og traff uten viderverdigheter, banking eller mye kraft, rett i senter og inn til motorflensen. Det er altså ikke tale om noen skader på akslinga.

 

 

Jeg kjøpte "Hagmans Stålplast Marine Epoxy" på Jula. Denne stålplasten har lang herdetid, noe som gjør at en kan klare å presse den inn i det en vil ha den inn i, samtidig som en har god tid til både å få det glatt og fint, og å få rensa det vekk der det ikke skal være (f.eks på messingringene uttafor flensen og gjengene på gjengestengene).

På grunn av smørerøret som går gjennom stevnen fra innsida og ut i et lite hull i hylsa på utsida. kunne vi bare tillate en centimeters klaring til å få dytta inn stålplasten. 

 

Nå står det og herder.

Fortsettelse følger altså.

 

 

 

 

 

Redigert 4.September.2017 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Det er morgen. Det regner. Det er bra! Etter at jeg endelig bestemte meg for å la det stå til, og få båten på sjøen, mens det stadig var sommer, og brått var blitt fint vær, for et par uker sida, har det vært et hardkjør uten like. En skulle jo tru at alt var på stell, og at det bare skulle være detaljer og småpussing. Skulle en tru, altså. Men så er det jo slik at når en har så til de grader full oversikt, men at oversikta over det en har oversikta over er så mye, så komplekst og sammensatt, og har vært gjort over så mange dager, kvelder, morgener og årstider, så blir det mye å sjekke. Båten består jo av et utall forskjellige faste og lause greier, som sammen skal passe inn i hverandre og utgjøre en funksjonell enhet.

 

I går dreiv jeg og romsterte i elleve timer! I en båt som det er nedlagt hundrevis, tusenvis, av timer i. Og som ser mer halvferdig ut enn på lenge. 

 

Det var nok en del ting som ikke var helt oppgradert. Slike ting som skulle ha vært gjort rett før sjøsetting, eller rett etterpå, som altså ikke ble gjort. Jeg har ikke gjort det før. Jeg har ikke tatt opp en båt, og så satt den ut igjen etter at den var blitt en annen. Det var definitivt for tidlig å legge ut på langfart.

 

Nå, etter å ha demontert alt fra motorflensen og akterover, og så fått det på plass att, blir alt sjekka og dobbeltsjekka, slik at det virker ordentlig, mens båten er tørr og det ikke kan trenge inn vann. Og så, når båten igjen ligger i sjøen, ved brygga til Audun, skal det prøves ut, i fortøyningene. Virker ikke omstyring og kopling helt fullstendig, knirkefritt og sånn, blir jeg liggende. Når Vosso neste gang runder Heggerneset på vei hjemover, skal alt være prima. Absolutt. Nå skal jeg, tross båtens noe dysfunksjonalitet i henhold til manøvrering i smale sund, manøvrere i smale sund. Om nå båten stadig er tørr og ikke ferdigtrutna, må jeg prøve å bakke opp, prøve å snu på femøringen. Det får så være at jeg må inn på kaia att og justere.

 

Nå, om et par timer, skal alt fra huden og inn være tett. Og alt som skulle kunne justeres vil være inni. Så da går vi utpå att. Så får den ligge der, i regnet, til regnet gir seg og jeg kan ta en dobbeltsjekk på alt av koplinger, omstyring, olje og slikt.

 

Så hjem. I morra, overimorra, eller uti framtida en dag.

Redigert 5.September.2017 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Båten ligger på fjorden. Den lekker ikke. Det regner mye, men i morra blir det prøvetur rundt Berlandsøya. I sterkt solskinn. Da skal de lange fine sjøene danne seg i kjølvannet slik jeg har drømt om i fire år. Har stilt hurtigomstyringa for å få mer stigning framover og mindre til bakking. Må nok prøve litt i fortøyningene; kanskje har jeg ikke motkraft nok til å bremse opp, snu eller gjøre andre akrobatiske øvelser. Jaja. Akrobatikken får vel vente. Nå skal vi ta det helt med ro. Helt lungnt!

[Vosso63]

Har kommet meg hjem med "barnet". Har ikke lasta videoen av hjemfarten på Youtube, men for dem som har FB-konto, kan den sees på "Sabb-motorens venner" og "Trebåtelskere".

 

 

En stor takk til alle (kan ikke nevne noen spesielt, da glemmer jeg noen andre) som har hjulpi meg til å gjennomføre dette prosjektet! Nå starter de siste 10% av arbeidet. Det som synes...

[Sjøvind]

Flott! Synes ikke du burde avslutte tråden.

[Dinamo]

So fantastisk flott å få sjå henne i sitt rette element, og so fine omgivelser

for øvrig er eg enig i at du bør ikkje avslutta tråden

[Vosso63]

Nei, gode venner, nå skal jeg vel begynne med snackset; dørk, benker, bord, pentri, dass, og slikt, så da blir det vel noen sider dill om det?

Redigert 7.September.2017 av Erik AN (see edit history)

[Nero II]

Vel blåst!

Du har nå en slik kompetanse at det som før ville vært en større ulykke, nå er ordna på en uke - det må være en flott tanke å varme seg med!

Og så gleder jeg meg til du kommer med fortellingen om det som gjenstår!

[index]

En fortelling om hvordan båten oppførte seg på hjemturen hadde heller ikke vært feil;-)

[Vosso63]

index skrev for 17 timer siden:

En fortelling om hvordan båten oppførte seg på hjemturen hadde heller ikke vært feil;-)

Ja, jo. Det kommer kanskje. Et alternativ er å gå inn på Facebook, og se på gruppene "Trebåtelskerne" eller "Sabb-motorens venner". Der ligger det en illustrativ video av hjemfarten.

 

Nå, mens jeg rydder og kategoriserer innsamla og avplukka virke og dingsbomser, krybbe, malingsbokser og slikt, og båten bare ligger i sjøen, trenger jeg råd om strøm. 

 

Den ligger altså på svai, eller på et tau i sløyfe om en bøye 40 meter fra land. Båten ligger vel 20 meter ute og driver fram og tilbake med bakevjestrømmen i bukta. Jeg har lyst til å kople til en vedlikeholdslader som jeg har i båten. Spørsmålet er altså om jeg kan bruke en vanlig, tjukk, skjøteledning fra huset og ned, og så hengende langs tauet fra brygga og ut i båten? Den vil definitivt legge seg ned i sjøen, men hva så? 

 

 

Om et par uker går jeg til en vinterplass i en etablert båtforening sør på øya. Har fått låne plassen til et generøst Båtplassen-medlem. Der er det strøm og alt jeg trenger, men skulle altså gjerne hatt opplading allerede nå.

 

Det kan også skje at det kommer såpass finvær at jeg kan få montert mast (topplanterne) og to vifter i taket. Da må jeg ha strøm ned der. Jeg har arbeidet i båten flere ganger med strøm fra land, men altså ikke hatt på strøm uten sjøl å være der. 

[Vosso63]

Innlegg lagt ut på Facebook i dag 11.9.17:

 

Jeg har en båt (32'x10'x5') og en kalesje. De passer nesten sammen. Båten har hatt en slags kalesje, et lavt lastebilkapell. Denne "nye" kalesjen har jeg kjøpt fra et "dødsbo", en kondemnert dorri/dory fra Hardanger.
Båten min har et åpent rom akterut som er om lag 2,5-1,8m bredt og om lag 3 meter langt.

Kalesjen er ordentlig og profesjonelt laga, med tjukke glidelåser, et plastvindu akterover og mye slikt som hører til.
Jeg har innmari lyst til å jobbe med å få de to til å passe sammen.

Kalesjen er for høy, for kort og for smal. Stoff, tråd og festemidler (knotter og andre dingsbomser) er det en smal sak å kjøpe på nettet.

Å lage bøyler antar jeg er en smal sak, likeså alskens festepunkter på treverket i båten, eller tillaging av kanter og skjermer på styrehustaket.

Jeg har ikke symaskin, og eier ikke symaskinferdigheter. På den annen side er jeg en kløpper på kreative løsninger, og tilpasser gjerne båten i en viss grad til kalesjen.

Min kone og min eldste sønn kan sy med den maskina som er her i huset. De melder ikke sin interesse. En av dem har ikke fryktelig lyst til å dra en mastodont av en kalesje inn på stuegolvet.

 

 

Nå ønsker jeg å komme i kontakt med noen som holder på med det samme, eller som kan tenke seg å drive med noe slikt, eller som har andre prosjekter på en gammal, halvgammal eller nyrestaurert trebåt. Om det er noen som bare kan tenke seg å hjelpe meg med det, mot en gjenytelse eller godtgjøring, er det akkurat like interessant.
Geografisk bør en slik bo i Bergen med omland.

 

 

Jeg har vært i kontakt med et par firmaer som driver med den slags, men, bortsett fra at de har ordrebøkene fulle fram til jul, så blir det for mye proft og for lite meg. Ideen er å drive med dette som et eget prosjekt. Noe en må få til, bruke hue og hender og fantasi og håndverk, og kunne se ferdig montert og være fryktelig stolt av det etterpå. Jeg skal snakke med et par firmaer som har maskiner til det og som kanskje vil være interessert. Når jeg går ut slik er det ikke for å surfe etter svart arbeid, men mer for å kunne finne folk med overlappende ferdigheter. Kanskje har de kjøpt en maskin som passer, har fått det til, men veit ikke hva mer de skal bruke disse ervervede kunnskapene til?

Dessuten skal en ikke stikke under en stol at det er plenty å tjene på å lage slikt sjøl. Jeg veit om folk som har kjøpt seg symaskin til fem tusen for å lage kalesjen sjøl, og har tjent på det.

 

Jeg har nettopp restaurert båten min og har plenty av verktøy og kjemikalier, dippedutter og mye anna, om det er noen som vil bytte tjenester.

Noen som er interessert, eller kjenner noen som har interesse eller kunnskap/kjennskap/ferdigheter?

[Ida Marie III]

Hun som drev grovsøm i Florvåg har nok maskiner og ferdigheter. Hør med henne, det er i gangavstand fra vinterhavnen du skal ligge i ?. Ellers er det noen polakker i det gamle Viksund bygget i Strusshamn, de er rasende billig, og gjør flott arbeid. De er langt under halv pris av andre seilmakere .

[Vosso63]

Sist jeg snakka med henne i Florvåg dreiv hun og pakka sammen. (Skal avholde meg fra å kommentere hvorfor). Virka som at hun skulle avhende maskinene sine også. Kan jo ta en tur innom, men tviler sterkt. Viksund-opplegget har jeg sjekka. De var fullbooka til minst desember. Fana Seilmakerverksted like så. Men nå har jeg mulighet til å la båten ligge "naken" med tjukk presenning over i vinter, takka være deg @Ida Marie III! Dermed kan jeg ha dette som inne-prosjekt når været ikke innbyr til innredning i bysse og kahytt.

Da jeg måtte ha med meg en da stevnflensen løsna gjenoppdaga jeg hvor artig det er å jobbe sammen med andre, og bare fokusere på båt og slike hyggelige greier. Det hadde vært artig å fått til et samarbeid med en eller annen som dreiv med noe av det samme. Eller som kanskje trengte hjelp til noe som jeg har drivi med! 

[Vosso63]

Nå har jeg ikke gjort noe ordentlig på båten på en måned. Blir urven av det. Hadde nå båten bare vært sånn noenlunde ferdig! Men i en ordentlig marina, omgitt av strøkne båter i kalibre og klasser langt over mirakelet mitt, blir det liksom feil. Det er ikke så lett å få begynt heller. Nå har vi hatt østavinds kastevinder og sønnavindskuling, så det er egentlig greit nok. Fikk henne sørover etter at kastevindene hadde forsøkt å kaste henne opp i fjæra hjemme. Fin fart nedover Byfjorden, men kjølinga er ikke patent, slik @Dinamoi sin tid ymta frampå. Sjølsagt hadde han rett. Min lokale kilde har en høyreist sjark og et gedigent Bosch varmeapparat. Sjarken går nok langt lettere i sjøen enn den breie doryen og apparatet suger plenty varme ut. I tillegg trur jeg at mine rør ikke har full gjennomstrømning. Jeg brukte et vidundermiddel i sløyfa for noen år sida, og sleit med rusk og gørr lenge etterpå. Tar båten opp på slipp utpå våren og ordner til lengre rør. Har fått kontakt med en kar på "Sabbmotorens venner" på Facebook som virker å ha peiling langt over mitt dilettantnivå - han er sikkert her på 'Plassen' under et skipsnavn eller akro-, pseudo-, krypto-nym. Det enkleste er kanskje å få tak i en komplett sløyfe av det lengste slaget, heller enn å lodde på ei ekstra sløyfe på den gamle. 

 

Nå haster jo ikke dette. For å få litt optimisme inn i prosjektet må jeg nok utsette både kalesje og kjølesløyfe, altså slike ting jeg trenger hjelp til. Det jeg kan gjøre, og har mest lyst til å gjøre, og som det ikke skulle måtte medføre alt for mye styr til å få til, er innredning.

 

Om jeg nå skulle fortsette med båten, til langt over det som er strengt nødvendig, trenger jeg et sted å stå. Jeg har holdt på i fire år inni presenningstelt og/eller utenfor båten. På et avsides sted uten voldsom sosial kontroll og revisjon, så da gjorde jeg som det behaga meg. Nå må jeg være litt mer ryddig.

 

Jeg håper å kunne ta midlertidig opphold i et tomt lokale enten i den samme vågen som jeg har båten i, eller i et av mange nedlagte småverksteder på øya. Jeg skal ikke meine mye om akkurat hvorfor det lar seg gjøre, men klemmer inn en trist bemerkning om at framtidige slekter skal slite mye for å bygge oppatt håndverkstradisjonen og -kunnskapene som nå dør ut med forrige generasjon (etter en ubrutt rekke kunnskapsoverføring på utallige slektsledd).

 

Egentlig trenger jeg bare strøm i nærheten, et tett tak og litt tumleplass. Har fanga opp noen slike plasser og skal ymte frampå hist og pist.

 

Delprosjekter:

1.       Innredning kabin

2.       Nytt tak på styrhus (*)

3.       Innredning dass 

4.       Innredning akter

Eventuelt:

5.       Kalesje og/eller utvidelse av styrhus(*)

 

 

[Ida Marie III]

Han ene som står med skøyten på land, blått telt,  bak min båt, jobber på Sabben i Bergen. 100 meter fra båten din.. ?

Ang. strøkne båter rundt deg, intet slår en strøken trebåt... ?

[Vosso63]

Da kan det sjølsagt hende det er samme mann vi snakker om @Ida Marie III ! Uansett er jeg ikke så bekymra for kjølinga. En bagatell. Jeg har ikke hatt suksess med å finne tak over hodet til videre arbeid, så det blir nok ikke mye arbeid før det er på plass. Mulig jeg anskaffer en slik liten rubbhall/ PVC-garasje til 5-10 tusen. Kan fort tjene seg inn. Jeg har også lagra minst ett partytelt i ett av de to fylte uthusa. Problemet er sjølsagt en ny fylkesvei som lar vente på seg og som beslaglegger mesteparten av den delen av tomta som ligger til rette for å planere. ((Blir jeg desperat utpå vinteren skal jeg diskutere dette fenomenet i en egen krangletråd. Jeg kan nesten ikke tenke på veiutbygginga uten å få hissige flekker i ansiktet, forhøya puls og blodtrykk og akutt behov for å bære tunge steiner, kløyve runnen ved, eller felle ei furu - gjerne med stikksag...)).

Har luska rundt det blå teltet og håpa på en sjanse til å hilse på, men været er rett og slett ikke slik at det er mange ute for å gjøre anna enn fortøynings-, presennings- eller kalesje-stramming. 

[Ida Marie III]

De er der stort sett hver dag etter arbeidstid. Trivelige brødre fra Telavåg. Skøyten har de holdt på med i snart 3 år, og er et skue i seg selv. Skal på sjøen til våren. Er det musikk/radio på der inne, er det bare å gå inn...hils fra meg ?

Ang. lokal, så leier foreningen ut det røde nøstet der oppe med slippen, men du får nok ikke stå alene der oppe ?

[Vosso63]

Skal nok snakke med dem når det verste regnet gir seg.

 

Har snakka med havnesjefen og iflg ham hadde de ikke noen plass jeg kunne bruke (de har bruk for all plassen til vedlikehold). Alt som smaker av tjeneste og gunst må jeg unngå. Jeg må arbeide fullstendig uavhengig av alle andre. Først da er denne mannen lykkelig. 

 

Vurderer nå å bygge ut styrehuset slik at det passer kalesjen - og går langt nok akterover til at jeg kan strekke ned et halvtak bak stolen/setet.Ved å heve det 10 cm kan jeg også stå innunder uten å få knekk i nakken.  Å spenne ut bøyler under kalesjen og justere ripa synes å være enkelt i sammenlikning med å sy om kalesjen...

 

 

Taket skal allikevel legges om, fra pløyd 3toms panel med glassfiber oppå, til 2toms panel med kryssfiner og epoksy.

Mye av båten er under vann og det lille styrhustaket behøver ikke bli vesentlig styggere om det er litt lengre. Det er allerede mye breiere enn langt. 

Om jeg hever taket litt får jeg også plass til å stikke gjennom akslinger til viskere. Frontrutene er i herda glass og umulige å bore gjennom. Om jeg skal ha viskere uten å heve taket, må jeg opp gjennom kabintaket, og det har jeg ikke lyst til. 

Redigert 4.Oktober.2017 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Ja, det blir mer funderingsblogg og lite praksis i prosjektet nå. Det er stadig lekkasjer i området mellom styrhus og kabin. Jeg burde nok ha revet deler av styrhuset i overgangen og laget noe som gjorde at det ble ett (1) hus (et eneste, ikke to sammenkoplede). Jeg er nå sikker på at jeg må skifte styrehustaket og gjøre noe med veggen forut på det - altså vindusrekka. De siste åra har gitt mye regn i sommermånedene og sjøl om det er perioder med oppholdsvær klaffer de ikke nødvendigvis med min og familiens planer. Nå vurderer jeg å ta det midtvinters, i tørre kalde perioder. Februar eller mars har alltid en lang periode med tørt vær. November og desember er utelukka. Inntil det inntreffer får jeg dekke til med plast. Jeg vurderer å dekke hele båten, med lufting i begge ender med fastskrudd presenning. Etter landligga har jeg store tette flak av lett presenning som jeg rett og slett skrur fast med lister/lekter i den øvre bordgangen. Skroget har et øvre bord som støtter dollbordet og som er festa i rekka. Om det blir perforert av terrasseskruer får det heller være. Bruker en 12x10m og skjærer av overskytende. Heller det enn å ha masse laust hengende ned i sjøen, over fortøyninger og slikt. Har sjølsagt vurdert å kjøpe noe ordentlig til mange tusen og lage til et ordentlig skråtak over, men kan kanskje heller lage et midlertidig tak for vinteren og så ta kalesje-tak-styrhus når det blir vår. Da kan jeg også tenke lenge på hvordan jeg skal bygge om styrhuset. Ettersom vinduene er fine, og kan brukes om igjen, kan jeg kanskje skifte alt, fra kabintaket og opp? 

 

Jeg hadde altså lekkasjer mellom vindu og karm som jeg delvis fikk tetta med noe gjennomsiktig limaktig stoff. Dette er veldig seigt og gummiaktig, slik at det ikke kan slipes eller justeres, så det får jeg stå over å bruke igjen. I stedet har jeg brukt Simson Construction Adhesive (Bostik). Det er et meget bra stoff. Fås i flere farger slik at det ikke stikker seg så mye ut, og gir en svært glatt og tørr overflate (ikke så gummiaktig). Skal bruke det når jeg lager nytt styrehus.

 

Jeg har jo en gammal kalesje med hjemmelagede bøyler. Alt av fester i båten er tatt vekk fordi jeg skulle lage til ny, men mye av de borda som er akterut ("skjermen"), er dårlig, så jeg kan kanskje skifte dette helt ut. Om jeg fester bøylene permanent sammen med lekter kan jeg kanskje ha et telthus baki der i dette halvåret båten skal ligge i marina. Det er så pass mye igjen av innredning og finesser, elektrisk, seter, stoler, bord og slikt,  at skal jeg få gjort noe må jeg stole på at det lar seg gjøre å få overbygget tett til våren. Nå fortoner det seg som et mareritt.

 

Jeg funderer på dørk inni kabinen. Alt regnet de siste åra og denne evinnelige fukten gjør at det blir ganske uvesentlig hva slags materialer jeg bruker. Dørken inni kabinen ligger så langt ned mot kjølen at den må gjennom-impregneres uansett. Nå blir den utsatt for så mye slitasje og handsaming at å "støpe" det inn i epoksy med kryssfiner og pyntebord (tynne fliser av noe pent oppå) er hensiktsløst. Om jeg får tak i billige materialer med not og fjær og heller gir dem svellingsmonn kan jeg få det tett og glatt. Natespor trur jeg blir trælsomt fordi impregneringsstoffer sjelden lar natemassen bli tørr.  Det er sjelden vann under dørken forut, men fukt er det sjølsagt plenty av. Å lage det som lemmer er ikke dumt, men om jeg skal ha solid og stødig bord og kombiløsninger av køyer/benker, orker jeg ikke styret med at dørken må legges etter et sinnrikt system. Jeg vurderer derfor inspeksjonsluker hist og pist, i stedet. Kanskje kan jeg la hele dørken bestå av tre store flak?

Båten er jo en krysning mellom en stor snekke (med åpent rom akterut) og en krysser/skøyte (med lukka og tett kabin forut). Dimensjonene er såpass at inni kabinen blir dørken 120-150cm bred og om lag 3 meter lang.

 

Inni dassrommet (toalettfasilitetene) er det lagt et "golv" som har blitt veldig stygt, og som har kilt seg fullstendig fast av mye vann/fukt. Det er ingen lekkasje under, men altså mye fra sidene-ovenfra, Jeg trur jeg skal ta det oppatt seinere. Hele dassrommet kan betraktes som "noe anna" som kan utsettes.  

 

Det hadde vært ok å kunne dratt avgårde til båten og bare krypi inn der, tørt og fint, med verktøy og redskaper tilstede og brukt noen timer uten alt styret hit og dit med lause presenninger, tauverk og strikker og bånd. Trur det blir en vinter med enda en midlertidig konstruksjon. Jaja. 

 

Ved siden av meg, i båsen uttafor, i båthavna, ligger det en høy og rett, og knuskende tørr, Viknes. Det hender jeg må sitte og vente et kvarter før jeg orker å luske meg ut i regn og yr og forsere tau og presenninger inn i båten min. Med skam og melde misunner jeg Viknes-eieren en smule. I hvert fall nå i den meget, meget, våte oktober.

 

 

[Hulda]

Mareritt kan jeg alt om. Løsningen er å konsentrere seg om ett mareritt av gangen og glemme de andre. Ellers kan jeg underskrive på at det å ha en dønn tørr båt innvendig, uansett hva slags vær det er på utsiden, er helt greit.