Prosjekt. Fornying av doryen Vosso

[Vosso63]

Flyttinga av det aktre bærende bordet har åpna opp for å prøve å få tilbake noe av den opprinnelige "look"en. Det skal jeg tenke lenge på. De to lagene kan åpne for nye vindusløsninger og tilbakeføring til det buede vinduet på sida, i hvert fall det aktre (av to).

 

Her, på babord side, ser en hvordan den ytre veggen kan skjæres som en buet profil lik de opprinnelige linjene en ser i foregående innlegg. En ekstra forsterka vegg kan bygges i samme plan som det stående bordet akter, ja kanskje også med stående bord.

På styrbord side er det "fylt" i hullet akter, slik at det fortoner seg som at vinduene blir stående på linje, slik de sto etter forrige ombygging. Det aktre kan altså skjæres i ei bue ned i hullet akter, og bordgangen innafor kan tjene til støtte for dette vinduet.  Kanskje? 

 

[Martine29]

Fantastisk lesning. Hvorfor ikke melde denne fantastisk flinke mannen på NRK serie Vosso time for time eller Vosso dag for dag.....det ville blitt en hit blant båtfolk. God morgen TS, jeg bøyer meg atter en gang i slipestøvet. Du skulle tatt en tur til museet Kystens Arv på Stadsbygd, Indre Fosen hvor Einar Borgfjord og kompani bygger og restaurerer trebåter.

[Vosso63]

Det er hyggelig med artige og positive tilbakemeldinger! Oppatt og oppatt, gjerne for meg. Det er et enslig (ikke ensomt) liv å sitte inne i teltet sitt, gjerne på kveldstid, med mørket og regnet ute, og radioen som adspredelse. Jeg blir av og til så ekshibisjonistisk at jeg hiver meg inn i ei gruppe på Facebook for å høste litt åtgaum. Joda, en er jo forfengelig, og vil gjerne dele store øyeblikk. Mye av det som kommer fram ser jeg på som reine åpenbaringer, eller naturfenomener. Jeg prøver jo å følge båtens buer, som igjen er skapt av de buer som oppstår når en bøyer planker og bord, lekter og lister. Buene er harmoniske, og det burde ikke være overraskelser om de kommer fram igjen når en bøyer nye bord. Nå er det jo slik at en i overbygget har disse plane, kanta, harde, vindusflatene. I gamle båter er ofte vinduene og koøyene runde eller avrunda og felt inn i trevirket med gummilist eller noe i metall, fra messing og blankt stål til aluminium og plast. Den type overbygg som jeg driver med har jo først og fremst utvikla seg på snekkene eller koggene, sjektene, da de fikk vindskjerm og seinere ble helt lukka. Skjermene en finner på snekker før krigen hadde kalesje over hele, altså både over "kabinen" og rommet akter. Dette gjorde at båten som helhet beholdt det lave og buede preget, der kalesjebøylene og seilduken lagde buer i taket. På de lave, slanke, ro-og seilsjektene var også dollborda bua som i skroget, men hadde også en helling utover. I tillegg kom bakkene, de små dekkene i stevnene, bua i en fortsettelse av dollborda. Da hyttene oppsto (kabinene) ved at en la permanent tak over vindskjermene, beholdt en takbuen i treverket. Halvdekkerne, altså større snekker, kryssere og slike, hadde et forhøya dekk forut, høyere enn frambakken, men stadig buet mot sidene. For å ha et dekka styrhus satte en en liten firkanta knott midtskips akter for det store dekket. Buene akter på vindskjermen på de små snekkene ble borte etter krigen, da takene kom, og "hyttebåtene" begynte å dominere. I tillegg kom krysserhekken og etterhvert også den rette stevnen ("hyttekrysser"=cabincruiser). Båten ble djupere under, med mye mer kjøl og større rom inni. Så kom den oppbygginga som jeg nå holder på med, altså "styrhuset" og muligheten for å ha kalesje i ståhøyde akter. Det som dessverre forsvant, og som absolutt mangler, er buene. Det er disse som båtbyggeren John Tangerås i sin visdom tilførte Vosso. Her er det hellende dollbord, buede bakker og en repetisjon av buene i både kabintak og styrhustak, samt at vindusrekkene bikker innover. Slik lages båten mjukere, rundere og mer harmonisk. Dette er det førende prinsippet som jeg må følge, og som stadig dukker opp igjen når jeg bender og presser de nye borda på plass. 

 

Når jeg er ferdig med å tilpasse alle trestykkene til hverandre, og festa dem slik at de strekker seg ut, eller klemmer seg inn, er ideen at de skal følge buene. Ved vinduene må jeg slipe, høvle og romstere for at ingenting skal se kantete ut, eller fortone seg unødig plant eller flatt. Det er det som er pussig, at så mange fine skrog har kantete store, for høye, overbygg. De flate takene, dekkene eller de rette sidene, er også brudd i de linjene og springene båten skal ha. For oss som driver med trevirke betyr det sjølsagt mye mer arbeid, men i plastbåtene burde ikke dette være et problem. Det overasker meg at de stadig lager disse digre husene oppå båten. Må en ha så stor takhøyde, burde en kanskje lage skrogene slik at en kommer ned under dekk? 

 

Nå skal jeg ikke blande meg bort i utviklinga av plastbåtflåten, som jo er den veien lystbåten går, - og skal ha sagt at det absolutt finnes pene plastbåter, både med og uten akterstevn. Det jeg reagerer på er at buene forsvinner fra trebåtene. Det er jo bare tull, eller?  

Redigert 25.September.2020 av Erik AN (see edit history)

[Mulligan]

Erik AN skrev for 4 timer siden:

I tillegg kom krysserhekken

A.k.a Hønserævsnekker. Men det er faktisk 90 år siden.

[Vosso63]

Mulligan skrev for 5 timer siden:

A.k.a Hønserævsnekker. Men det er faktisk 90 år siden.

Det er sikkert korrekt, Mulligan. Det spiller i grunnen lite rolle. Poenget er at noe forsvant, fordi det virka unyttig, og kunne erstattes med andre løsninger etter hvert som, særlig, framdriftsteknologien, la premissene. Spørsmålet er jo om ikke endel av den tilsynelatende unødige estetikken i spring og linjer, buer og avrunda ting og tang, også var uttrykk for funksjonalitet. Eller med andre ord at estetikk er et anna ord for sånn som fungerer, altså at en ser det er bra?

Da jeg tilbragte somrene ved Asmalsundet på Hvaler, fra tidlig sekstitall til slutten av søttitallet, skjedde denne endringa rett foran øya mine. De små runde snekkene med blå kalesjer og snekke-ror ble borte og erstatta med firkanta cabincruisere. Brått. De store tresnekkene og de mer krysser-aktige som gikk raka vegen gjennom sundet og videre ut i verda, var der vel hele tida. De deltok liksom ikke i nøyaktig samme utviklinga, men ble etterhvert borte de også. Det er disse store snekkene, gjerne med ei ekstra lita hytta akter, og overbygg, ei lita mast med vimpel - gylne små skip - som for alltid vil være det fineste for meg. Kanskje fordi jeg var ni år og satt i en eke med trehester og så dem seile forbi. Noen ganger kom det to-tre i følge, og hadde de ikke så voldsom fart, kunne vi rekke å skyve ut båten å ro utpå for å se bedre...

Jeg glømte også, i min korte historiske oppsummering, å ta med innflytelsen fra utlandet, særlig fra USA, der flere båtbyggere hadde vært en tur før de vendte hematt med nye ideer til lystbåt. 

Men om slikt finnes det vel hundrevis av mer historisk korrekte kilder.

 

 

Redigert 25.September.2020 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Da har jeg fått på plass eike- og teaklister nede i fronten. Jeg skal sette stående teaklister på sidene av vinduene, i ramme, og fylle med bøk, fra en spisestol jeg fant på bossfyllinga, mellom teaklistene, slik at det blir et lysere felt der. 

Bøkelista (den er satt på plass på bildet) mellom teaklistene, kommer til å få et lyst, gulaktig, preg, mens furuborda over vil bli vesentlig mørkere. Takskjegget over skal gå omlag like langt ut som furuborda. Taket skal bli hvitt, både oppå og under, altså malt. Sannsynligvis limer jeg bøkelista med ett eller anna mjukt fugestoff og sliper denne og teaklistene plant etterpå. Under furuborda mot vinduene kommer det ei smal teaklist, mest for syns skyld. Om jeg legger ei list på utsida over, veit jeg ikke ennå. 

Det blir furu ytterst, uttafor ytre teaklist, men denne må jeg vente med, til jeg ser hvordan sida skal sammenføyes med fronten. 

Redigert 26.September.2020 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

I dag fant jeg, ved en tilfeldighet, nedi buskene, en god del av de gamle vinduene i kabinen. Ikke de gamle fra styrhuset, de veit jeg ennå ikke hvor er, og kanskje har jeg hivi dem, sjøl om jeg vanligvis ikke hiver noe...

Dermed har jeg noen avrunda vinduer jeg kan bruke for å tilbakeføre linjene i båten til noe a la slik det var. 

Det aktre vinduet i kabinen har vært ei nøtt lenge, ettersom det står litt for langt akter, og dermed inn i skjøten mellom de to overbyggene. Det hadde vært en fordel om jeg kunne bruke mer treverk der, så da kan jeg kanskje bruke det vinduet som var. (På toppen av bunken). Her starter kommer buen for første gang, den som avsluttes i styrehuset, faktisk to ganger, med utvidelsen. Med nye listløsninger kan dette framheves (hvitt, lyst) eller tones ned, svart eller trefarge. Jeg orker ikke starte med noe lamineringsforsøk, så det må nok bli noe fake. 

Om jeg utvider og senker bånnlinja i det aktre på styrhuset kan det hende det funker ift de to buene der, den gamle og den nye. Vinduet kan "stå" på den gamle bua, altså den gamle veggen, men ha mesteparten av flaten i det nye tilbygget. Det gjør at jeg må bygge veggen først, og så skjære hull. Deretter finne mjuke kantlister, og dermed må jeg ha noe som er gjennomgående på alle vinduene på sidene, altså tilsammen 12. Kanskje hvite plathulkillister? Får nok ta en tur til noen som har peiling, men jeg trur ikke jeg kommer unna en avrunding av vinduene. Det må nok til om de skal bli tette.

Redigert 27.September.2020 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Vinduene i fronten montert, med D-list (gummipakning) fra Hartveit.

Takramma tilpassa og sidene (ramma) fiksert.

Plutselig uten båt på sida og innsyn til hele båten.

 

 

Redigert 1.Oktober.2020 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Strengt talt burde en ikke sitte inne i et slikt vær! Særlig ikke etter en slik sommer, med en slik vinter i vente. Nei, men nå skal en jo være hjemme litt også, og når kveldsøkta drar seg over midnatt, og søvnen ikke kommer, fordi båtbildene fyller hugen, og en så våkner seint, blir det bare sånn.

 

Det at jeg fikk se båtens profil, gjør at jeg kan slappe litt av. Det går rette vegen, og linjene er der, om enn ikke markert, ennå. Nå er det deilig med overlys - lysrør - i telttaket, så da trur jeg sjølve taket får vente. Jeg tar heller sidene og prøver å få til en helhet. De vinduene jeg fant i buskene skal vel kunne brukes på en måte. Det aktre vinduet i hytta (kabinen), skal bli det samme som det var, altså med en bue akterover. Det vinduet som så kommer akter på styrhuset, kan så ha ei liknende bue, som speiles i de to buene som dannes mellom skvettbord og styrhusvegg, samt den gamle buen opp til det gamle styrhuset. Det blir allikevel mye treverk, men om jeg bryter det ved å ha distinkt forskjellig virke, eller kanskje stående bord, kan det funke.

Jeg trur jeg skal kjøpe lexan å lage de fire nye vinduene i styrhuset av. Kanskje litt tjukk kvalitet?

En snar skisse med buede aktre vinduer. 

 

I går var jeg innom Hartveit http://www.hartveitbutikk.no, og hadde en lang og god prat med en fagmann på slikt jeg trenger å vite noe om. Altså tetningslister og tetninger generelt.

Jeg trur jeg skal kjøpe ferdig hulkillist i svart plast. Denne kan bøyes svært mye, så enten lager jeg små avrunda hjørner til hvert eneste av de kanta vinduene i hytta, eller så kutter jeg den opp i rette linjer og bruker natemasse/fugemasse for å forsegle hjørneskjøtene. Det blir et møysommelig arbeide, men er helt nødvendig. Om jeg kan bruke kvartstaff i stedet? Nei, jeg trur ikke det blir tett, og dessuten har jeg lyst til å spare vedlikehold ved å slippe å lakke/olje vinduskarmene. Jeg bruker svart, fordi jeg ikke trur jeg klarer å holde den hvite hvit, samt at det er lettere å justere med svart fugemasse.  

 

 

 

 

 

 

Redigert 1.Oktober.2020 av Erik AN (see edit history)

[xr4ti]

Den "snare" skissen din viser at du virkelig har sans og peiling på form og linjer. Jeg synes det ser meget bra ut og de buede vinduene er så riktig. Og om du har noen stående paneler tror jeg ikke ødelegger linjeflyten nevneverdig fordi Vosso har så langstrukkne linjer men for mye bryter kanskje linjene? Du er virkelig inne på noe her. Det er  fra meg.

[Vosso63]

xr4ti skrev 1 time siden:

... om du har noen stående paneler tror jeg ikke ødelegger linjeflyten nevneverdig fordi Vosso har så langstrukkne linjer men for mye bryter kanskje linjene? 

Det er artig med tilbakemelding, særlig positiv! Nå er jo bildet av båten tatt få dager etter at den ble satt på sjøen sist. Den er, - og fremfor alt - blir, vesentlig mørkere. Jeg bruker jo mest mulig kjerneved, al, av furu, og i tillegg tett vokster, så det skal ikke mange uv-strålene til før patinaen er der! Jeg bruker sjølsagt også mange vegetabilske oljer som ikke danner særlig uv-filter. Her er det mer snakk om balsameringsteknikk enn å framheve nytt virke. Det er mange som brenner seg på å stå over innsausingsdelen av vedlikeholdet, og prøver å få båten lys heller enn holdbar. Det trevirke som står att på sida av styrhuset er "sognafuru" fra et parti jeg kjøpte på "Florvåg Bruk" for mange år sida. Dette var, om ikke vanlig, så i det minste mulig, å få tak i for ikke mange år sida. Nå er det svært vanskelig å finne. Den furua jeg har sortert ut og som allerede er i fronten og øverst på sida over vinduene er også primært kjerneved. Jeg kan jo, for å skape ei ekstra bue, prøve å finne tett ved av noe lyst virke, altså slikt som blir gult av sollys og ikke brunt. Det bordet som står ganske beint opp akter på styrhuset, skal jo få bord inntil seg på begge sider, akter som et bua hjørne ned til det indre skvettbordet, og forover inn i styrhuset, mot den gamle buen. Det er ikke så stort felt, så jeg kan prøve å finne noe anna, kanskje et anna treslag. Ellers vil jeg nok markere linjene med smale lister i eik eller teak. Hytta (kabinen) skal jo også slipes ned, og lista oppunder taket skal byttes ut. Denne linja, fra helt forut, i ei lang bue motsatt av springet, kan med fordel fortsette akterover og inn i den buen som jo "er der". De bua vinduene vil muligens forsterke det, eller i det minste oppleves som mer naturlige. 

 

Jeg ser jo mye på bilder, og har ofte lyst på det ene og det andre, for eksempel hvite lister rundt vinduene eller mer gyldenhet i trevirket. Men båten er i bunn og grunn en snurpedory, og sjøl om det ser ganske enstonig ut på avstand, så er det jo en gammal båt (som aldri har vært trehvit).

En får bli ved sin lest! 

[index]

Jeg synes det ser veldig harmonisk ut med buet avslutning på vindusrekkene slik du har tegnet. Så det ville jeg prøvd å implementere.

[Vidar F.H.]

Jeg har noen svære greiner av eik liggende (type +/- 15-20cm diameter), og et par av dem har fin bøy. Eika ble saget ned i februar, disse greinene har ligget siden da. Må skjæres, og kanskje få vinteren på seg til å tørke før de er brukendes til utendørs oppdrag. For innendørs finsnekkeri muligens et år eller to alt etter hvor grov dimensjon man skjærer. Befinner seg i Etne.

Vil du ha? Hvis ikke blir det ved av de. Eikeplank har jeg nok av for resten av livet (tror jeg da). Busken var 14 meter høy og 90cm i diameter nederst. Nå er den en luftig horisontal stabel på 2,5x2x1,8 meter med hems over. 

 

Må hentes, naturligvis. Når det måtte passe; kan legge til sides.

[Vosso63]

Vidar F.H. skrev for 3 timer siden:

Jeg har noen svære greiner av eik liggende (type +/- 15-20cm diameter), og et par av dem har fin bøy.

Hei! Det var virkelig interessant! Eik er jo kongen av båtmaterialer, og tilbudet er generøst. Jeg vil gjerne bruke høstferien til å vurdere det. En tur til Etne kan jo også smake en dag utpå høsten, når det meste er grått og stusslig og motivasjonen er på bånn. Egentlig har jeg mest bruk for det innvendig i hytta. Den er stadig tom, og ideen er at interiøret skal være en del av den avstivingen som mangler i skroget. Jeg minner om, for dem som ikke har vært med hele veien, og som kanskje bare er inne på mobiltelefon, og som derfor ikke like lett kan bla i "boka", at det ikke er spant i Vosso, ikke en gang svære band, men smale, bøyde, eikeband. En avstiving på tvers er egentlig det beste, men da må de være bøyde, eller buede, for at det skal bli normal "kahytt-følelse" med tilnærma ståhøyde.  Avstivinga blir i hovedsak i form av rammeverk til benker langs sidene og kanskje en solid ramme til pentri, innved tverrveggen, på bb side. Motsatt av pentriet er dassen, og den er allerede avstiva. Den viktigste avstivinga blir sjølsagt veggen (2,5m) mellom hytte og styrhus, der jeg skal ha disse nye bua vinduene, og slik får mye bedre feste til bjelker på tvers. Det kunne jo også vært artig å få en ny takstol lengst akter på styrhustaket. Jo, det satte virkelig tankene fri, detta her, Vidar F.H!

 

Det er godt mulig jeg kommer en tur. Takkskaruha!

Redigert 2.Oktober.2020 av Erik AN (see edit history)

[Vidar F.H.]

Har svart på PM, men hvis du trenger eik får vi ta en liten prat når du henter greinene. :) (greinene er gratis, men plank koster båtpenger).

 

Jeg har som sagt litt eik:

 

 

Det meste her ligger nok på 50%+ fuktighet; alt var saget opp i vår. Har ligget på strø siden mai-juni -ish. Nå går jeg bare og nyter lukta av eik på varme dager med litt trekk i lufta, og drømmer om når jeg kan begynne å lage møbler av dette. Når det skjer, har jeg gjort _alt_ sjøl - med unntak av å plante buska!

 

Nederst til høyre i stabelen er dimensjonene 5-7 cm tykkelse, 2,5 meter lengde og 49-95 cm bredde. Fytti som jeg gleder meg til å lage noe av de der! Men det er noen år til...

[Vosso63]

Det er jo litt forskjell på finer og heltre. Det er jo det. Oppi huet mitt vrimler det av velbøyde, veldreide, former av nesten feminint tilsnitt. Jeg har liksom for meg hvor fin, mjuk og avrunda båten skal bli. Men så var det hvordan, da, og ikke minst: Hvorvidt jeg får det til. Det stoppa opp på et litt laust og spinkelt nivå, der ramma var på plass, men ikke ga rom for å få avrundinger. Skvettbord, borda i huden, i skroget, dollbord, og alle slike deler av båten, kan bendes og bøyes ift noe som sitter dønn fast. Men slik er det ikke oppi der, oppi styrhuset. Det som etter hvert bidro til løsningen, var at jeg begynte å tenke på hvordan det skal være inni. Hele poenget med denne forhøyninga og forlengninga er jo at jeg skal kunne sitte inni, eller stå, og kunne se ut til begge sider og rett fram. Altså må det bygges noe som stiger opp inntil veggen. Denne, eller disse bør jo være festa ordentlig, og hvorfor ikke helt opp? Spurte jeg meg sjøl. 

 

Og så gikk det noen dager.

 

Og litt til.

 

Mens sola flømte og slik bortetter.

 

I dag fikk jeg ånden over meg, reiv av det nøye tilpassa øvre bordet og laga et nytt, maks bredde. Det kan jeg gjøre fordi jeg skal ha et 7-10 cm bredt bord mellom de to vinduene. Fra topp til bånn. De (vinduene) skal det skjæres hull til - i hvert fall oppe, og så skal de ha plasthulkillist. Jeg veit ikke ennå om jeg tør å bruke glass, for dette breie bordet blir det spenning i. Kanskje blir det polykarbonat. Åkke som blir de avrunda, ulikt de tre i front. Jeg trur kanskje jeg skal lage avrunding på de 13 vinduene i hytta, men da må jeg finne på en genial metode først...

Det ser litt snålt ut med det digre grove bordet over halve sida, men det skal skjæres hull til vinduer, og så skal det trestykker av samme slag til rundt omkring - så det ser ut som ei homogen side. Trur jeg...

 

 

 

Redigert 10.Oktober.2020 av Erik AN (see edit history)

[Guest Thostr]

@Erik AN Nå var det lenge siden vi har hørt noe fra doryen Vosso og den filosofisk-poetisk anlagte eieren hennes. Hvordan står det til?

I påvente av at du deler med oss så spanderer jeg på et gratis vente-dikt her:

 

Ett er nødvendig

Ett er nødvendig – her

i denne vår vanskelige verden

av husville og heimløse:

 

Å ta bolig i seg selv

 

Gå inn i mørket

og pusse sotet av lampen.

 

Slik at mennesker på veiene

kan skimte lys

i dine bebodde øyne.

Hans Børli

 

[Vosso63]

Jeg har mista gløden. For ei stund. Det har blitt for mye på feil arm av vektstanga, og er det ikke gøy, gidder jeg ikke å skrive, eller å bygge båt, eller noe særlig anna. Jeg er seriemonoman. Uttrykket har jeg lånt fra den fram til ganske nylig temmelig anonyme Jon Larsen. Fyren som har brukt ufattelig mye tid på å sette seg inn i alt som angår mikrometeoritter, og slik blitt en av dem som kan mest om det. Nå er jo ikke jeg i den kategorien, men også jeg har mine nesten monomane diller. Trebåt er en av dem. Hage er en annen. Statistikk en tredje. Nå som noen har tatt halve hagan, båten ligger i en kald båthavn, tømmeret etter furuene i den raserte hagan, ligger og venter på at jeg skal finne ut en måte å få saga døm opp til staver, beter og lægjer, blir det ikke mye utearbeide. Jeg har komplett oversikt over samtlige norske covid19-smitta fra dag en til nå, organisert i 71 distrikter i de 19 gamle fylkene. Det sysler jeg med og irriterer meg grønn over at folk ikke er takknemlige, men går i demonstrasjonstog og tyter. Men jeg gjør ingenting. 

Jeg har plenty diller som skal omgjøres til fanatiske arbeidsprosjekter (uten meining for alle enn meg), men driver for tida bare med innearbeid. 

Dikt blir lite lest.

Bare om tre. Så båten og grindbygget er nok ikke langt unna.

Redigert 3.Desember.2020 av Erik AN (see edit history)

[Vidar F.H.]

Satser på at det i løpet av helga ankommer et nytt prosjekt til deg: hentetråd til Etne og retur med eikegreiner.👍👌

[index]

Ellers så ser jeg frem til en skikkelig tråd om grindbygg. Har en drøm om å bygge et slik en gang når jeg får tid. 

[Martine29]

Her har vi noe å strekke oss etter når det gjelder halvfabrikata... Denne tråden er jo mer enn et helfabrikat. Håper trådstarter er ved god helse og at du er i ferd med å komme deg ut av vinterdvalen. 

Redigert 2.Mars.2021 av Martine29
Forresten ser jeg du var innom 19 februar, veldig bra. (see edit history)

[Vidar F.H.]

Jeg kan meddele at tiltakslysten her i Etne har ligget på HELT andre felt enn vedhogst, så tidligere nevnte eikegreiner ligger der enda. Og siden snøklokkene viser seg hist og her, kjenner jeg på gikta at motivasjonen for å stable vedkubber liksom svinner inn.

 

Så jeg dingler med eikegulrota og håper at bergenseren har begynt å tenke tanker om kjølsvinet. Eventuelt har oppdatering på et grindbygg. Det er jo slik noah bygde styrhuset på arken, og det er slik man bygger et skikkelig naust - så båtrelevansen er ivaretatt samma hva!

[Ida Marie III]

 

Vidar F.H. skrev 14 minutter siden:

 

Så jeg dingler med eikegulrota og håper at bergenseren har begynt å tenke tanker om kjølsvinet.

 

 

Om det er eieren av Vosso du tenker på...så er han ikke Bergenser...😉

[Vosso63]

Alle notasjoner er notert. Askøybueren med en oppvekst langt nærmere Hans Børli enn Olav Hauge, ligger i dvale - med mareritt om alt som han burde ha hatt lyst til å drive med. Hagan er et reint kaos, båten ligger som den lå, og snart er vi vel inne i et nytt iherdig utbrudd av ymse mutanter. Jeg er på prioritert liste, blant andre sjukelige mellom 55 og 64, men nå skal vel min dose brukes på en vørslaus romeriking, så da får jeg søke total isolasjon inni båtteltet. 

 

Nei, asså, det er stusslig stilt med både futt og engasjement. Me får sjå!

Redigert 4.Mars.2021 av Erik AN (see edit history)

[Martine29]

Du er vel bare et menneske du også... Men pokker også, denne tråden har virkelig gitt meg enormt mye inspirasjon.. Ikke bare din genuine kjærlighet til Vosso og din fantastiske viten om ymse tresorter og sammenføyning, men ikke minst din spesielle evne til å formidle et budskap. En stakkar med en 30 fots plastbåt fra 90 tallet blir faktisk rørt av denne historien. Jeg er overbevist om at veldig mange medlemmer her inne savner dine betraktninger. Håper Vosso en gang blir erklært ferdig oppusset, men uansett så går det sakte mot lysere tider.. Lykke til. Vedlegger et nytt bilde av en ferge som ligger ved Fosen Yard  forøvrig gamle Fosen Mek. Verksted i gamle Rissa kommune nå Indre Fosen. Også her er det store forsinkelser pga pandemien og mangel på utenlandsk ekspertise, uten sammenlikning forøvrig.