Prosjekt. Fornying av doryen Vosso

[index]

Erik AN skrev 20 minutter siden:

Avrundingene er bare over vannlinja. 

 

Det er det samme på livbåtene. Kun over vannlinja.

[Vosso63]

Det får så være, Index. Disse båtene ble neppe stabla på dekk. Alle toftene er forbundet med båten med kraftige stålkne. Dessuten hadde de store, tunge maskiner om bord, lysmaster og ruller. Hva slags doryer som var laga til "bruk og kast" i plater, eller i stusslig kvalitet, slik jeg har fått referert tidligere, veit jeg ikke så mye om. Disse er laga for å tåle tung sjø, tung handsaming, slep og rykk (forsterka stevner), samt vekta av motor, seks mann og ei tung not. 

[index]

Erik AN skrev 11 minutter siden:

Det får så være, Index. Disse båtene ble neppe stabla på dekk.

 

Tror du misforstår litt her, Erik. Dette har ingenting med stabling på dekk å gjøre. Verken med livbåter eller dorryer. Men det er vanlig at båtene star I krybber på dekk når de ikke er I bruk, og da er det greit at de ikke henger seg opp I krybba når de senkes ned. Avrunding eller lister forhindrer dette.

[Vosso63]

Ok! Skjønner! Det jeg vil ha til livs, er alle disse forestillingene om dorrier (doryer) som stusslige engangsfartøyer. Det kommer alltid mye slikt når folk bringer fram minner og gjenfortellinger. Jeg har nå snakka med disse gamlekara, og det er ikke måte på hvor mye juling doryene skulle måtte tåle. Mitt forsett er jo å få til skroget på "Vosso" slik at det blir like sterkt som arbeidsbåtene, slik at den overlever, og kan brukes der ute, i rom sjø. Det første spørsmålet de stilte meg var: "So han lek?". De hadde nok fått med seg alle disse lystdoryene som har gått ned. Problemet er nok ikke bare sømmen, men at forsterkningene på tvers er tatt bort for å få rom til køyer, pentri, og alt slikt dill som vi lystbåteiere har. Dorrien er ingen snekke eller krysser, de har ikke spantverk som de kravellbygde har, men har egentlig en mjukhet i sidene som bare kan opprettholdes med ekstra stivhet oppe ved ripa. Der er bøygen, akilleshælen, eller hva en nå skal kalle det!

 

PS

Vosso lekker ikke!

DS

Redigert 23.Mai.2019 av Erik AN (see edit history)

[index]

Du har nok et poeng der. Dette er lange båter, og uten forsterkningene kan de lett bli litt myke I skroget. Men samtidig har ikke en lystbåt samme behov for å tåle juling som en arbeidsbåt har. Så en mellomting kan kanskje være greit.

 

 

[Vosso63]

Da er Vosso atter på land. Det skal gjøres ymse. Akkurat hva, hvordan og når, veit jeg ikke ennå. Får sjå. Hjertelig takk til @Ida Marie IIIfor djupforståelse, sym- og em-patisk medvirkning i landingsprosessen!

 

Bildet viser fartøyet etter at rur, skjell og grønske med letthet er spyla og skrapa vekk. I det dårligste været vi har hatt sida mars. Utrulig deilig å ha et glatt og ensarta underlag å jobbe med. Det ser veldig bra ut. Rett & slett.

 

For at ingen skal tru dette er ei lita snekke, er baklyktene på bilen min tatt med som målestokk.

[Vosso63]

Jeg trur jeg tar av alt akter for veggen inn til kabinen. Så kommer jeg til under dollbord og slikt. Får anskaffe nye gode båtmaterialer og få det opp igjen i furu. Må jeg ta opp mahogny kan den muligens brukes til pynt innvendig, men dollbordet blir i furu etter hvert som det skiftes ut. Når jeg bygger det oppatt vil det bestå av sammenhengende bord fra "midtskottet" og så langt akter jeg kommer. Esinga må styrkes likt på begge sider. Sjøl om jeg gjør det, vil jeg få laga til fleksibel akselkobling til sabben. Det flytter seg nedi der, og har jo alltid bråka en del!

 

Redigert 24.Mai.2019 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Da har jeg brukt helga til tullprat på Facebook. Det hjelper bittelitt, men så siger alvoret innover att. Jeg må nok rive først og bygge etterpå. Det er bare tull å forutse hvordan jeg skal gripe det an, før jeg veit hvordan det ser ut under dollbordet. For den som husker, eller har orka å bla seg bakover i denne prosjekttråden, skifta jeg et stort stykke av dollbordet på styrbord side. Nå er resten av dette bordet, under styrhusveggen, også gåen. Om det er denne planken som har brukt opp livstida si, eller om det skyldes lekkasjer, er det uråd å si før jeg har vært innunder. På denne sida brukte jeg restene av et eikespisebord på skvettkanten, sargen, vaterbordet, e.l. (et ord jeg har lært ymse navn på på Facebook). Innsida av dette bordet har mahogny som er festa til borda på innsida av esinga. Den har også sluppet. Nå får jeg se om jeg kan bruke disse gamle, urskogmaterialene til noe. For meg spiller det mindre rolle. Jeg syns førsteklasses furu er vakkert, og med gylne oljer eller beis kan det bli stilig! Clouet er vel å få det til å bli en helhet. Ulikt første gangen jeg skifta deler av esinga, kommer jeg nå til å ta bort så mye jeg kan, først som sist. Likeledes med styrhuset, uakta om jeg kan bruke materialene oppatt. Buene i taket vil jeg nok kopiere og bruke nytt materiale, innsausa i antisopp-alge-bakterie-stoff. På taket vurderer jeg å bruke samme teknikk som på dekket forut, altså med staver og nating. Det skal være så mye rart oppå der, at finer med epoksy egentlig blir tull. Når det lages hull i slikt epoksytak, må en tette omtrent som om det var skroget under vannlinja på en glassfiberbåt. Dessuten er det mye morsommere å jobbe med staver. Jeg har sett snekker med slikt tak, da med eikekarm med teakstaver inni. Jeg kan jo vurdere eik på sidene og over frontrutene, men vil sjølsagt bruke egna furu til staver. Disse kan jo skrus fast i buene akkurat som på frambakken (dekket over forstevnen). Jeg tenker at jeg river ganske mye, og dekker det med presenning til tørking, og så tar jeg mål og tegner litt, lager matpakke og kaffe og kjører til et velassortert sagbruk og plukker der. Dette er noe jeg elsker å gjøre (meiner det helt seriøst) og kan godt tilbringe en hel dag på en slik plass. Håper Solberg sag fremdeles sager ymse virke. Om de har endra praksis, får jeg kjøre en anna plass. Jeg gleder meg egentlig veldig til å ta fatt, men gruer meg også litt. Båten flyter som en dupp, maskina fungerer utmerket. Jeg kan, med enkle grep, noen ledninger til lanterner og enkle plaststoler, ha ordentlig båt denne sesongen. Nå har jeg kjøpt en ny (gammal) plastsak og en ny (tjue år gml) påhengs til fiske rundt omkring. Og så har jeg terrasse der jeg ser sjøen hver dag. Jeg må ikke ha Vosso ute ennå. Jeg orker ikke å ikke være ferdig med enda ett prosjekt. Dette skal fullføres. Basta! Det er ikke fordi jeg må ha noe å surre med. Jeg har plenty å surre med. Det har noe med noe anna som jeg visstnok også har som hovedoppgave å gjøre. Ikke ektemann, asså. Det klarer jeg bra. Jeg er far til en som må passes støtt. Sånn har det vært i svært lang tid, og slik vil det nok være svært lenge ennå. Derfor asså. Ikke fordi jeg heller vil ha Vosso på land, men akkurat nå passer det passe bra. En veit jo aldri med helse og kropp, bein, knær, fingre og andre attributter, om de er like brukandes om fem år, eller hvor lenge jeg kan vente? Nei, det får bli nå. Nå må jeg snakke med båtforeninga og få til en semipermanent plass. Sommer, høst og vinter... 

 

PS Hele tråden har blitt lagt til en ny plass som heter "Redigering". Ingar har gitt meg mulighet til å rette opp feil i innledninga (1.innlegg). Jeg har lært litt på de åra dette har tatt. Det var kjempefint. Det dukker stadig opp noen som er opptatt av Vosso, og av og til noen som kjenner henne fra før i tida. Da er det bra at det ikke står for mye tull, tøv og anna tant i begynnelsen. Det kommer jo etter hvert, sjølsagt...

DS

Redigert 27.Mai.2019 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Etter ymse problemer med tidsbruk, anledning, med klima, og alt slikt det er problemer med i dag, i Norge og universet, har jeg kommi i gang. Å rense båten under var det reine under, nesten som et mirakel! Endelig kan jeg høste fruktene av et gigantisk arbeid. Da jeg satt båten på land, i regnvær, var det bare å dusje skroget forsiktig med høytrykkspyler for å ta av det grøvste. På det reinskrapa og pussa skroget la jeg i 2016 primer, og etter tetting med asfaltstoff (Farm80, Roof7, o.a) ble det skrudd på blyremser der det var åpenbare sprekker. I 2017 la jeg så på et lag grått, mjukt, bunnstoff fra Biltema og deretter sjølpolerende hardt bunnstoff fra en eller annen produsent (muligens Jotun). Skroget over vannlinja (som er 10-20cm over vannspeilet) ble metta med rå linolje og deretter, minst to år seinere, noen lag tørkende oljer (lakk).

 

Nå, i juni 2019, er det tørre flekker over vannlinja etter ublide møter med kaier og brygger men under vannlinja er det lite slikt. I går vaska jeg skroget med salmiakkvann for å få av det som var att av grønske og festeplatene til rur. Veldig lite blåskjell, og så og si ingenting av skjellenes intrikate festenettverk. Det tok om lag fire timer å få av det som synes hensiktsmessig. På den nesten flate bunnen langs de to nedre bordgangene var det svært lite, likeledes under kjølen. Der skroget er så og si loddrett, ved stevnene flassa noe av det blå av, muligens (akter) pga oljegjennomtrengning og metning fra 60 års grease og motoroljelekkasjer akter for motor. Det ser strålende ut.

Egentlig ser det ikke så verst ut. Roret må grunnes eller males med en kraftig substans. Offeranoden her akter var helt borte, så nå tar jeg en større. Metallet i roret(syrefast) er tipp topp, likeledes foringa i "koppen" i et mystisk plaststoff (teflon?). Propellen er den som er mest utsatt for rur.

Et nærbilde av skroget over vannlinja nær framstevnen avslører at dette ikke er et ensarta flygelliknende garasjeprosjekt. Her er trevirket nesten uimottakelig for stoff, er dødt og blåmannsinfisert. Det rommet som en tenker seg "inni" framstevnen, med tauverk, vanntank og anna ræl, må ha tilgang på friskluft. Det kan tenkes å ha vært et hulrom her inne i flere tiår. I alt er kanskje dette en av de største utfordringene: Hindre at det oppstår døde rom inne i båten, med minimalt av sirkulasjon. 

 

Da jeg gjorde grunnarbeidene, fant jeg ei innrissa stripe langt nede i det blackvarnishbehandla området. Jeg antok at dette var vannlinja for så og si tørr, tom, båt. Dette området var det jeg primet. Det stemmer med båten slik den har ligget nå i to år. Bunn-området, det som har vært behandla med asfaltstoffer, steinkulltjære, blackvarnish, strekker seg altså vesentlig høyere. Med rester av bunnsmørning og anna solid påsmørning var det plent umulig å få pent. Jeg laga meg altså ei ny vannlinje, om lag like høyt over den egentlige vannlinja hele veien. Det stemmer for så vidt. Baugen er lettere enn den blir når kabinen er ferdig innreda, og det er plassert vanntank forut, pentri midtskips,  og andre tyngre elementer mellom motor og framstevn. Balast trur jeg ikke jeg trenger.

Vannlinja (den påtegna) ligger vesentlig over den reelle, men om lag der jeg trudde den ville være. Priminga ser en svært godt i skillet i blåfarge omtrent der vannlinja ligger. 

 

Nå har vi hatt en april med flott vær og en mai der bare uka rundt 17.mai var særlig hensiktsmessig. Juni har ikke vært så strålende at det gjør noe, slik at alt som angår vakkert virke over vannlinja må bero. Det er spådd godvær fra 10.juni, men det gjenstår å oppleve det. Jeg tviler sterkt.

 

Det som har vært mitt største mål med båten har jo vært å sikre at skroget holder seg flytende og at det skal tåle gange i normalt vær, altså moderat sjø, vind, strøm. Skroget er i en slik forfatning. Skal det holde seg slik, må ferskvannsinntrengning til lukka rom, inni esinga, under bakkene i stevnene, opphøre. Det har jeg ikke klart. Vindusløsninga var ikke bra, så nå må jeg tette alle permanent. Enten med et fugestoff med garantert heft til eik (vinduslist) eller med gummiforing, eller med linoljekitt. I tillegg må jeg slipe trevirket i overbygget til bart tre og legge stoff i alle spriker, altså få det lukka. Og så må jeg få på plass de to store ventilene på taket. Overgangen mellom kabin (ny og stiv) og styrhus (gammel og mjuk) er mildt sagt imperfekt. De henger rett og slett ikke sammen, og vil neppe gjøre det noensinne. Altså må styrhuset skiftes, og bindes sammen med kabinen med gjennomgående bord - i det minste langs de vertikale veggene.

 

Jeg tar ikke sjansen på å gjøre dette på land, med ny oppsprekking og enda større fare for å få vann og oksygen inn til det som holder "båten" fast i kjølen. Det er disse gamle sammenføyningene som er doryenes akilleshæl, og den sannsynlige hovedårsak til at det er så få igjen.

 

Nå skal Vosso ut igjen rundt St.Hans, før den tørker ordentlig.

 

Det virker som at bånnsmørninga har vært en suksess, så nå er spørsmålet hva jeg stryker på i år. Det er ikke sikkert at 2019-20 blir like gunstig som de foregående åra, så jeg trur jeg legger på et litt semre stoff fram til neste store overhaling (hvert 5-6 år?). Det står mellom Jotuns Mare Nostrum i mørk blå og Sea Jet i rødt. Legger jeg rødt nå, er det lettere å se hvor det er festa og hvor det løsner. Antar at Jotuns produkt er bedre enn Sea Jet, men det er bare fordi jeg er offer for markedskampanjer (eller?). 

Jeg gjør det jeg får gjort, primært med sånn som er under vann, eller som en trenger ei stø hand for å få til. Så er det å se hva en kan gjøre ved den landfaste brygga hjemme. Med inn- og uthaling flere ganger om dagen, og ned- og oppflyging etter materialer, redskaper og dingsbomser, kaffe, mat og familiemedlemmer, jamnt og trutt. Vi får sjå. Kanskje gjør jeg Vosso om til psykoterapeut en gang til. Det er jo ikke dumt å være monomant opptatt av noe en faktisk kan få gjort noe med, og som en kan innbille seg, og en engere krets andre båttullinger, har noen som helst betydning. Det har det sjølsagt ikke. Ikke anna enn til å passivisere og lugne en halvveis krakilsk gubbe på god vei ned på baksida av livskurvens apeks.  

 

 

Redigert 9.Juni.2019 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Da har Vosso ligget i friskluft, yr og regn i femogtjue dager, så nå holder det vel snart? Etter å ha avventa om det skulle dukke opp ei glipe på fem dager opphold, ga jeg opp og fikk pussa skroget over vannlinja og satt det inn med dekkende olje. Brukte Owatrol D2 på de øverste borda (3-4) og innblanding med kokt linolje til et stykke oppå bunnsmørninga. Bunnstoffet jeg brukte har holdt godt, men den litt provisoriske hvite vannlinja er ingen syn for guder. Enten må jeg ty til maskeringstape, eller stå over finessen. Det er da også ganske langt opp til den, særlig ettersom det stadig mangler pentri, ordentlig dass, vanntanker og anna tungt inne i kabinen. Det har altså vært lite begroing, så ny smørning skal gå bra. Har fire bokser Jotun «Mare Nostrum» i mørkeblått som skal brukes denne gang. Før den tid skal jeg sette inn ekstra kjølerør. Det er både grøvere og lengre, slik at kjølekapasiteten langt overstiger det nødvendige, men antar at det kompenseres ved at termostaten slår ut på 76 grader, altså noe over det som er anbefalt. Har prøvepåsatt røret i dag, og vakler mellom å legge det på bordet over det gamle, eller å legge det på motsatt side, like høyt over kjølen. Sammenkoplinga mellom dem skal skje innenbords med slange – etter tips fra en herværende baatplassen-bruker. Avstanden mellom de to utgangene til det nye røret er 80 cm, mens det gamle hadde dem rett ved sida av hverandre. Ferskvannspumpa munner ut i «rommet» akter for inntaket til det gamle røret. Med rommet meiner jeg avstanden mellom banda («spantene»). Denne avstanden er 40-45cm, slik at jeg får tre gjennomføringer i et rom og en i det neste, altså det samme som pumpa står i. Inntaket, fra termostathuset, blir til det gamle røret i det rommet som er babord for motoren, og så blir det et kort strekk til det nye røret, mens det går tilbake til motoren i det aktre rommet. Om jeg skulle ha tatt røret på andre sida, måtte jeg ha ført slangen over pumpehuslokket, og surra det borti både eksoskjølinga og koplingsgreiene. Fordelen blir jo at sjølve røret blir mer skjerma, men det kommer ikke i konflikt med løftestropper allikevel. Dessuten vil jeg nok trekke ledning fra begge to over til en ekstra anode. Den store anoden som sto på kjølen akter var helt vekktært. Nå tar jeg to store der, med ledning fra kjølerør og ror, og «jording» til hylserøret. Tar to lengst forut også, uten at jeg har egentlig særlig ide om hvordan, eller hvor vidt, strømmen går der.

Røret er mye lengre og har vesentlig større diameter enn det gamle. Her ligger det under ved nederste bordgang, men skal monteres på bordet over det gamle.

 

 

Det aktre inntaket (i nyrøret) kommer 30cm foran de gamle (til venstre). Det blir rett ved spant/band, og skal ta inn vann fra det gamle røret. 

 

 

Det aktre inntaket, hvorfra vannet skal tilbake til motor, ligger 50cm akter for de gamle gjennomføringene. Det passer fint innved "spantet" og slik at slangen kan gå fritt inne i båten, og skjermes mot hurtigomstyring og slikt.

 

Nå har altså lengste tørrvær vart i to døgn, så om det blir som varsla, tørrvær både tirsdag og onsdag, får jeg være glad til. Planen er å slipe / skrape rundt vinduene i kabinen og så lage hulkil mellom karm og plastvindu med hvit fugemasse. Må finne noe som hefter godt. Det er ikke så mye snakk om bevegelse, men at det rett og slett ikke tetter godt nok, limer ikke tett, mellom eik og pleksi. Jeg burde jo visst det, at eik ikke funker så godt over vannlinja, i hvert fall ikke om det stadig utsettes for soltørking og ferskvannskylling.

Så går båten på sjøen igjen.

Jeg skal sette på fleksikopling (fra Sleipner) i vinteren som kommer. Dette er avklart med dem (de kan skaffe), men trenger profesjonelle til å lage noe bolthull i motorflensen. Det trur jeg er enklere vinterstid.

I sommer, med båten til kais hjemme, skal styrehuset av og så får jeg stå der nede, bada i juli- og augustsol, og lage alt på nytt. Styrehuset skal lages slik at kalesjen passer. Mye enklere å justere båten til kalesjen enn omvendt. Pussig.

Forhåpentligvis er både skrog, kabin, styrehus og kalesje tette når det igjen er september og tid for å tenke storm, regn og vinterhavn.

Når, om, jeg blir ferdig, vites ikke. Jeg trenger definitivt Vosso som sjelesørger og terapeut.

Det er ikke meg imot å gå med henne til Sogn eller Sunnhordland, Hardanger eller Haugesund, men det skal ikke skje før alt er hundre prosent på plass.

Redigert 17.Juni.2019 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Da har jeg fått på plass kjølerøret. Jeg har bladd litt i denne kjempelange Vosso-tråden og ser at det mangler en del opplysninger jeg burde ha hatt. Derfor skriver jeg videre det jeg gjør. Frivillig å lese, men viktig å få det ned. Jeg fant "rørklammer" hos "Verktøy og Maskin (Hydroscan)" i Storebotn her på Askøy. De er egentlig to stk som passer perfekt mot hverandre på perfekte rør. Jeg kunne altså valgt 25mm som er dimensjonen på røra, men valgte 28mm, og la dem under som krybber. Over la jeg oppklippa gjennomsiktig tjukk, mjuk, plast fra slanger beregna til vannforsyning. Så skrudde jeg kobberbånd oppå og gjennom høla i klammene. Brukte syrefaste 48mm skruer. Antar de har gått helt gjennom huden, men det er så langt nede at det blir under dørken. Skroggjennomføringene passa nesten perfekt på innsida av to band (spant) på hver side av de opprinnelige uttaka. Her har jeg pjåta i Simson konstruksjonslim (Bostik Simson MSR Construktion Adhesive) og stramma passe til med de gjengede runde "mutrene" på innsida. Det viste seg, da jeg pussa røra, at den ytre ringen var laus på det forre uttaket, så her må jeg kline på litt ekstra lim (fugemasse) før jeg tar på bunnstoff. Fra før av har jeg tetta røret med epoksy/glassfiber til en ganske voluminøs greie i bøyen lengst framme. Her har jeg festa med kobberbånd og klemt den inntil skroget. Deretter har jeg malt over med International underwater-primer. Planen er å glatte ekstra til med fugemasse og så et par strøk bunnsmørning. Vanligvis skal jo ikke kjølerøret males, men dette er så overdimensjonert at jeg kan gjøre det både ved skroggjennomføringene og i bøyen. Kanskje hjelper det mot groing.

Så har jeg malt med primeren hele roret (som ikke var grunna skikkelig forrige gang), og de fleste steder der treverk eller nagle/bolt-hoder syntes under vannlinja. Nå er jeg i gang med bengalakk hvit på vannlinje (som blir akkurat like sjarmerende håndmalt fremdeles) og fenderlist/stevnjern.

Det har vært to dager oppholdsvær.

Når det slutter å regne att, maler jeg resten av det hvite, skrur på slangenipler og fester slangene til kjølerøret, maler bunnsmørning og får Vosso på sjøen. Eika i akterstevnen har begynt å tørke ut, og snart begynner den å bevege seg, slik at det blir ny runde med motoroppstilling, osv, osv. Nei, nå er vi snart på sjøen att!  

 

 

 

 

 

Redigert 20.Juni.2019 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Da er Vossos neste landsetting beramma. Lørdag går hun opp til en ny vinter i krybbe i et usselt telt. Bibelske bilder men sjølsagt ikke like betydningsfullt for verda, om en da ikke ser den fra sin egen navle. Noe jeg gjør, til stadighet. Om jeg denne gang skal loggføre hvert spikk, hver mutter, skrue, sting eller høvelspon, veit jeg ikke ennå. Det har sine absolutte fordeler å få ned alt, med både ord, benevnelser og bilder, men det er også et visst ubehag å dukke opp på google-søk med amatørprega novise-forsøk. Jeg har jo en lei tendens til å gå i overkant nært innpå det intime - i den grad det kan kalles intimt de tankene en mann i sekstiåra gjør seg om båten sin og verda sett fra et sted attmed motorkassa. 

 

Historia om Vossos fornying og renovasjon er jo også i en viss grad historia om den tilsvarende utvikling i mitt liv. Vi er like gamle, og ble satt på land omlag samtidig. Ikke at jeg har vært til sjøss, men det tok altså bare et års tid fra Vosso lå stille med fast grunn under kjølen, til jeg forlot min faste jobb og fant meg et anna liv som avgått ettelleranna. 

 

Derfor blir det sånn.

 

Derfor lurer jeg fælt på om jeg skal stå over en ny runde med utbretting.

 

På den annen side, som vi sier når vi har erfart en del: På den annen, eller tredje, side, veit jeg at jeg ikke kommer til å skrive logg, kommer ikke til å lagre alle bilder ordentlig og søkbart, kommer ikke til å få tilbakemelding, svar, løsningsmuligheter; om jeg ikke skriver det her.

 

Jeg erfarer at å få informasjon om slikt som er maritimt, nautisk, eller knytta til båt, kan være et mareritt. Facebook-gruppene er i de fleste tilfeller så fulle av kranglefanter og nett-troll, eller folk som ikke leser spørsmåla, ikke setter seg inn i problematikken. Et unntak er Sabb-gruppa, men det handler jo bare om motoren, og på Vosso er det mye mer enn det! Fagfolk er vanskelig å oppdrive reint praktisk, og så er de jo så spredt rundt omkring. Så da sitter igjen med folk en kjenner. Og da kommer slike ting som sjenanse og reserverthet inn. Det er grenser for hvor mange ganger du kan spørre en perifer bekjent lystbåteier om fugemasser og septikktankplassering. Til dømes. 

 

Nei, det er ikke lett! 

Redigert 22.Oktober.2019 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Vosso er atter på tørr grunn.

Ei halv uke hadde jeg hele styrbord side for meg sjøl, men så var det det ene og det andre som skulle skje, og nå er a mura inne med palasser på alle kanter. 

 

Nå skal det gjøres det som bør gjøres, og så håper jeg at jeg klarer å begrense meg slik at jeg får brukt henne "litt" mer! Det primære er å få bytta ut resten av det gamle overbygget, det såkalte styrhuset. Dette er jo egentlig bare en avansert skjerm, som går i et med det vertikale waterbordet (korriger meg gjerne!) som står over dollbord og akterbakke. Så skal alt akter for styrhuset, over ripa, skiftes. Deretter må jeg inspisere det som er uttafor waterbordet, under dollbordet. Dette skifta jeg jo ut fra framstevn til styrehus ved forrige anledning, og det er åpenbart at resten på styrbord side (og kanskje motsatt) må skiftes. Jeg skifta jo også noen meter dollbord, og nå har resten av dollbordet der det er lukka under også gått. Skifte av dette halvannen meters stykke med furu (som sist) tar jeg utpå våren. Nå tar jeg bare vekk det som er råttent.

 

Jeg har sjølsagt ikke fått laga til kalesje! Om jeg skulle sydd om den jeg anskaffa for 3-4 år sida, måtte jeg hatt hjelp, og når det gjelder å be om slikt, er jeg henimot imbesill, i hvert fall idiot. Altså blir det ikke gjort. Jeg skal heller gjøre det andre veien: Jeg bygger om båten slik at kalesjen passer! Med dagens (tre-)båtmarked er sannsynligvis tekstilet med glidelåser, og knottehøl, mer verdt enn båten! Og fryktelig dyr å få sydd! Rommet akter er jo omlag 2,5m i firkant og unikt. Altså må skredderen komme og ta mål. Den kalesja jeg har er tilpassa en annen dorri, en buttere, med mer og høyere styrehus, sannsynligvis en Tresfjord-båt. Vi får sjå.

Tegning laga på grunnlag av mål som ble tatt da jeg prøvde den nye kalesjen på henne i 2017

 

Med det praktværet som er nå, tross fryktelig kort dag, skulle det vel være mulig å få gjort litt utendørs, og få tredd på et hylster/ presenning/telt å stå inni når høsten kommer tilbake.

Det er interessant å ligge i ordentlig marina, og ikke på ei landsens kai. Her er asfalten plan og alt ryddig og skikkelig, men med en halvmeter boltreplass på sidene, skal det bli trangt om saligheta!

 

Kan jo bruke det styrhuset som er og bygge det ut med finerplater og klosser til kalesjen sitter riktig? 

 

Utforminga av det nye, får tida vise. Det ble sterkt forandra forrige gang, i 2011, men var dum som ei gås og resirkulerte litt materialer. Det blir det mindre av nå, så da kanskje vi kan endre oss tilbake til originalen?

Det originale styrehuset slik det arta seg da jeg kjøpte Vosso i 2007. Mahognyfineren var vasstrukken og på god vei til  pillråtten, og jeg ville ikke ha finer en gang til. Da må en ha båthus, som er et naust som sånne som hadde sånne båter hadde før i tida da sånne båter var for noen sånne som hadde råd - noen yderst få. Det ble heltre, og kanta vinduer. Det blir det nå og, men sidevinduet kan kanskje skjæres i pleksi eller akryl?

 

Redigert 4.November.2019 av Erik AN (see edit history)

[Guest Thostr]

Interessant tråd dvs lærerikt og morsomt å lese selv for oss som tenker at entropi-lovene jobber litt for hardt mot en trebåt / naturen er litt for ivrig på å ville ta den tilbake til sine molekylære bestanddeler. At du også byr på dine egne refleksjoner og menneskelige utvikling, ja det gjør det hele så mye mer interessant. Så jeg ønsker meg en ny sesong med Doryen Vosso! og hennes menneskelige vasall...

Redigert 4.November.2019 av Thostr (see edit history)

[Vosso63]

Thostr skrev 1 time siden:

Interessant tråd dvs lærerikt og morsomt å lese selv for oss som tenker at entropi-lovene jobber litt for hardt mot en trebåt / naturen er litt for ivrig på å ville ta den tilbake til sine molekylære bestanddeler. 

Ja. Men det som skiller tre-båten, -huset, ja alt som er litt stort og kjært og bevaringsverdig, fra den helstøpte båten i plast, er at en kan erstatte det stykkevis. Den "Bryggen" en ser i Bergen er neppe den som ble bygget. Bord for bord, stokk for stokk er skifta ut, men slik at det framstår omlag slik det framsto for århundrer sida. Båten min, Vosso, skulle ikke vare så fryktelig lenge - ettersom  huden er sydd med jern, og jern blir til hydroksid ganske fort. Det finnes ingen faste band i tjukt tre som kan holde bordgangen sjøl om klinken går. Det som kan holde det sammen er en solid ripe med enormt dollbord oppå. Men også der var det råte. Det som gjorde at borda allikevel holdt sammen, var at den lå i et naust. Ikke ute i tørke og ikke i sjøen i væte, men midt i mellom. Da den var vøla første gangen, for tjue år sida, sørga den første oppusseren for å erstatte jern med stål, og sikra således skroget.

 

Det jeg fjerna var godt virke og dårlig virke, ikke kassebord, men heller ikke superb virke.   

Det jeg reparerer med er fineste furu, eller andre tresorter jeg kommer over, med tett ved og al, og solide dimensjoner. Det koster jo uhyggelig mye i forhold til en hvitevare, brunevare, noe en kan binde fast til kjøkkenøya, eller whatever en kan ønske seg på Power og Elkjøp. Jeg bruker moderne remedier, som epoksy og fugelim av ymse slag, prøver å få tetta vekk skumle huler, men røsker hele tida vekk slikt som kan lage tette lommer, bord som står inntil hverandre, men slik at det samles og fanges vann, som så får virke nedbrytende, kaotisk.

 

Om ei ukes tid skal jeg på ekskursjon til Osterøy. Studietur. Aleine. Der er det sagbruk. Er jeg heldig kan jeg gå og dasse der i timevis. Ordentlig trevirke.

 

Ida Marie III antyda at jeg kanskje burde ha strippa båten og hatt den som en slik snurpedorri den en gang var beregna å være. Mon det? 

 

Skroget er stadig bra. Det som funker dårlig i dagens våtere og mildere klima er alt over. Det som skal overleve i ferskvann, regn, dogg, rim. Da båten ble bygd, og ombygd, på sekstitallet, var det kaldere og langt tørrere. Særlig vinterstid. Nå tørker ingenting. Sjøl om det ikke er på det våteste her ute på kysten, har vi strengt talt ingen tørr kulde.  

 

De åra jeg tilbrakte på Berland, med å gå gjennom båten kvadrattomme for kvadrattomme, var usannsynlig tøffe. Hvis jeg ikke hadde hatt et digert båtprosjekt ville jeg sikkert ha funni på noe anna rart å ha som jobb-illusjon, men lykken var at jeg hadde Vosso, asså! Nå skal jeg liksom jobbe att. Med Vosso. Blant folk. 

 

Jeg har kjøpt stillaspresenninger, kanskje 150 kvm, på Os. I fjor tok jeg vegger og tak på huset, og stillasmaterialene eksisterer stadig. Er jeg heldig kan jeg få til et lite hus, innimellom plastslottene, og litt varme og skydd, lys og radio. Så får bare verda være. 

Redigert 4.November.2019 av Erik AN (see edit history)

[Guest Thostr]

Vet ikke hvor glad du er i å høre på / lese engelsk, men kan tipse om denne podcast-episoden: https://www.bbc.co.uk/programmes/w3cswrk9 

 

Det er et interessant tema. Hva er det vi finner av glede og lykke i en båt? Faglitteraturen peker på faktorer som mestring, autonomi, formål og det å inngå i en sosial gruppe. Tror det er store doser av alt dette, for mange. Selv om, som Tom Cunliffe uttaler i podcasten, alt er vanskelig å gjøre i en båt - det er trangt og ingen rette linjer og 'alt' er utilgjengelig. 

[Vosso63]

Koslig og oppbyggende hørespill, @Thostr! Jeg hører på den når jeg spiser knekkebrød, og tenker. Brorparten av planlegginga er tenking. Først må jeg se hva jeg har, og hvordan jeg kan utnytte de forskjellige delene sammen til noe nytt. Jeg er ikke båtbygger, og driver stort sett med modifisering eller rekombinasjon.

 

Harry svarer, på spørsmål om hvorfor han stort sett sitter i havna, i båten sin, og ikke går ut med en av båtene: "I don't care! I just love working on the boats!"

 

Det er fantastisk å gå med båten når den er nypussa, nyrenovert, tight og sterk og litt stiv og litt mjuk. Det er det. Men nå er det mørkt og november og en trenger noe å tenke på, gjøre på.

 

I går bretta jeg ut kalesjen utover asfalten og målte opp. Den er litt smalere oppe, og vesentlig kortere. Det er ikke stort problem ettersom styrhuset likevel skal bygges på nytt. Det som er verre er at den nye kalesje er mye høyere. enn kanten på styrehuset. Kanskje 40-50 cm. 

Hvorfor er den det?

 

Den er det av samme grunn som at alle båter rundt Vosso er høyere enn min. De er basert på praktiske behendige, pragmatiske prinsipper. En skal kunne stå inne i disse båtene. Skal kunne reiser seg fra seilerstolen og kaffekoppen på akterdekket og gå med rett nakke og hevet hode, med skjermlue, inn til styrekonsollen!

Vosso er lengre enn de fleste båter, og mye lavere. Den er basert på en åpen båt, uten annen høyde enn fribord over vassflata og stevnene over sjøen. Himmelen er taket. Når Vosso fikk overbygg er det helt åpenbart at springet og bakkene har vært de linjene en har fulgt. Overbygget speiler skroget. 

 

Dette handler altså om estetikk.

 

Hvordan kan jeg da heve taket fra de nødtørftige 140-160 cm det er nå, som altså betyr krumbøyd, til de 190cm som kalesjen er designa etter? 

 

Kalesjen er en reell del av moderne plastbåter. Tekstil og plast er tilpassa og gjør dem overlappende i funksjon. Kalesjen er også tilpassa skjermsjektene, sørlandssnekkene, allerede fra 20-30-tallet. På motorseilere og denne dorrien ser kalesjen påklistra ut. Båten med spring og kanskje mast, bør ikke ha for mye over, og er det noe der bør det være solid og sammenføyd med sjølve båten, skroget. 

 

Men så var det altså funksjonalitet og bruksverdi. Jeg er jo som siterte Harry, en slik en som er mer i båten enn utpå sjøen. Og i brorparten av alle timene, på drift, i gange, i full fart eller til kais, på land, i slipp, er jeg dønn aleine. Men tida jeg bruker skal betales tilbake med båttur. Og mine folk er ikke sånne som syns mer enn et kvarter på fjorden er videre spennende, og hva da med timevis dunk-dunk og klukk-klukk? 

Det er da en må ha salong med sittehøyde og akterrom med ståhøyde. Her skal det rigges til med liggestol og puter. Her skal det soles eller leses eller dilles med digitale dippedutter.

 

Dessuten slipper jeg å klippe og sy i kalesjen.

 

Jeg går for det.

 

Trur eg...

 

Hele styrhustaket kan heves 10-15 cm uten at det blir for stygt. Det kan også, med fordel, forlenges opptil en halv meter, slik at styrmannsstolen kommer under tak.

 

De ekstra 30 cm får bli en ekstra skjerm akter på taket. Den kan bygges som styrhusfronten, slik at det er et element som går igjen. Den kan også være laus, men da veit jeg ikke hvor jeg skal anbringe den når kalesjen ikke er på, om den nå blir tatt av, noensinne.

Jeg liker egentlig ikke å ha tak over meg. Jeg liker faktisk ikke å gå med paraply en gang, sjøl sydvest og hette er lett klaustrofobisk for meg. 

Jeg liker å ha huet ute i lufta. Men det regner jo mye, og kanskje jeg kan gå ut i all slags (regn-)vær - om jeg venner meg til å være under tak?  

 

 

 

Redigert 6.November.2019 av Erik AN (see edit history)

[index]

Gode tanker dette. En slik vindskjerm vil løse utfordringene greit. Og tak over sitteplassen er bare et pluss. Båten er såpass lang at den tåler fint litt ekstra høyde der bak.

[junior 1]

Ser bra ut med skjermen opp på styrehus taket

[Vosso63]

Hyggelig å få positiv feedback på dette nye påfunnet! Det er egentlig ikke så drastisk, om jeg holder skjermen i noenlunde samme stil som styrhus-vindusrekka, altså kanta med et stort vindu i front og et skrått på hver side. Dessuten blir det litt inn- og tilbaketrukket. Problemet da er vel bare at kalesjetoppen er rett. Altså må jeg ha tak på skjermen også. Jeg må jo ha samme bue i både dette skjermtaket og i sjølve kalesjen, som på styrhuset. Det igjen blir det samme som på kabintaket, og i og for seg på bakkene - de små dekka over stevnene. Teknikken blir vel også den samme som ved forrige taklegging. Først buede bjelker, og så et lag smal faspanel eller staver, og oppå der 4mm bjørkefiner metta med epoksy. Tenkte ei stund at jeg skulle legge staver med nater, slik som i frambakken, men fant ut at det blir for robust og uhensiktsmessig solid. Desto høyere opp, jo mindre vekt. Dessuten skal ingen gå oppå der. Jeg har jo ennå ikke satt på den vesle masta mi, og nå kan jeg jo vurdere å sette den på styrhustaket, ettersom det blir enda et trinn opp. 

 

Bilen min er midlertidig ute av trafikken med et bremseproblem, så da blir det ikke gjort mye før over helga. Jeg tar kanskje kalesjen hjem og lager en mal "inni" den. Kopierer buen på kabintaket (den er inne i styrhuset), og buen på styrhustaket, over på ei bjørkefinerplate. Den får være mal. Planen er å lage to finerbuer som passer akkurat med bøylefestene (stoff med glidelås). Så skrus de fast i to lekter a 150cm med en skrue i topp på hver, slik at jeg kan fastsette vinkelen ift dollbord/waterbord/styrhusside. Når det ser absolutt tilknappa ut, skrur jeg inn flere skruer slik at det blir helt riktig, legger på lister og lager et hus til kalesjen. Så får jeg ha dem - de to buegangene - stående, mens jeg river det som skal rives, og med jevne mellomrom finne dem fram for å kontrollmåle mens jeg bygger opp att. Bøylene kan jeg jo ikke lage før det nye waterbordet er på plass, og da kan jo også disse malene brukes når finbøyinga starter! 

Redigert 6.November.2019 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Nei, hva skal en si? Jeg hadde meg en tur med ei bjørkefinerplate jeg skrudde fast i styrehuset og starta oppmålinga. Det var noe som skurra hele tida. Målte og målte.

 

 

Så kom det noe i veien, og noe anna en måtte fundere på, og da hjernen endelig fikk fred til å samle trådene, i ettermiddag, gikk det opp et lys for den. For meg, asså; det er ganske sjellaust dette her. Kalesjen er langt kortere enn jeg har tenkt meg. Den er så og si rett akter. Rett opp fra akterbakken, og rett opp på sidene. Etter mye om og men, fant jeg bildet av den gamle dorrien som hadde hatt denne kalesjen. Typisk hemelaga dorri med flatt tak og lite linjer, mye hus og ståhøyde.

 

 

 

Jeg vokste opp med Jaguar E-type som ideal, eller Bugatti 252, MG, Aston Martin. Mjuke fine linjer. Ikke til å frakte et kjøleskap fra El-kjøp eller et kjøkken fra IKEA, men med linjer og spring, som på en seilbåt, bindalsfæring eller en vakker feminin skapning. 

 

Nå må jeg altså finne ut av det. Hvordan få forlenga overbygget akterover, stadig vinne høyde, men komme nedatt uten at det kræsjer totalt. Kanskje er styrehuset for kort slik det er nå? Kanskje kan jeg forlenge det, og kanskje kan jeg få til en skjerm på toppen, om den bare er lett nok, reint visuelt?

 

Kalesjen er 160 cm oppå. Det eksisterende rommet akter, mellom styrhus-området og akterdekket, er mellom 200 og 240 cm, etter hvor en måler. Jeg trur nok jeg må forlenge eksisterende tak 80 cm, fra 140cm (med det fremste vinduet) til 220 cm. Eller i firkant, uten det framskutte vinduet, fra 115cm til 195 cm. Disse to metrene vil sjølsagt enkelt dekke både sitteplasser og mesteparten av motorkassa, og vil kunne gi hele rommet et solid preg både med og uten kalesja på. Men det blir mye!

 

 

Kanskje kan jeg lage det litt mer "sedan" og litt mindre "pickup"? Skrå motsatt i akterenden?

 

Heldigvis har båten buede tak, og både dollbord og karmen oppå har fine buer, og er så breie at det tar litt av voldsomheten. 

 

 

Med så mye større bygg, må jeg også begynne å tenke på materialer. Jeg har stadig en del mahognykryssfiner som jeg tok vekk fra inne i kabinen. Den kan jeg jo lime sammen med, oppå, bjørkefiner og sause det inn i epoksy. Disse platene har jo dette gjentagende avskrellingsmønsteret på langs, (eller tvers), men jeg kan jo legge linjene. Rundt vinduene, som det jo blir mye av, må jeg bruke helved. Jeg må også få laga en skikkelig overgang mellom kabinen som nå "stopper" i den gamle ytterveggen i styrhuset. Noe må legges uttapå. Noe som er tett og samtidig både spenstig og bøybart. Det er fristende å rive, men jeg må alltså prøve å få spent opp kalesja først. Det skal bli litt mindre kaldt i morra. Med duskregn og yr, men det er jo langt fra sikkert. Det skulle nå vel gå an å få spikra opp et slags hylster å prøve seg fram med?

 

  

Redigert 11.November.2019 av Erik AN (see edit history)

[index]

Tror det er på tide du lærer deg å sy. Så kan du tilpasse kalesjen til båten og ikke omvendt;-)

[Vosso63]

index skrev for 6 timer siden:

Tror det er på tide du lærer deg å sy. Så kan du tilpasse kalesjen til båten og ikke omvendt;-)

Noen her inne, kanskje du, har indikert at jeg liker utfordringene, liker å finne de mest utfordrende løsninger, like mye som jeg egentlig liker å gå med båten, båtlivet. Det er noe der! Kanskje er det en utfordring å lære å sy? Men da må jeg ha hjelp fra min kone, eller min sønn. De kan sy, og de har symaskin. Livet mitt er slik, har blitt slik, at jeg liker best å være totalt uavhengig av direkte hjelp, prøve å få til alt vha råd og vink og sånn som kan tenkes og leses og observeres. Det spiller virkelig ingen stor rolle om jeg "får til" denne båten, eller ei. Det er virkelig absurd, men jeg liker absurditeter! 

Redigert 12.November.2019 av Erik AN (see edit history)

[index]

Jeg kan vel kanskje ha antydet noe sånn ja. Men hva er vel livet uten litt absurditeter? Må si at jeg kjenner meg litt igjen, jeg bruker også store deler av min fritid til aktiviteter som kanskje er vanskelig å forklare nøkternt og logisk. Men det gir meg stor glede å få til noe som gir meg utfordringer!

[Nero II]

Oioi, nå har jeg kosa meg med denne tråden så lenge, kjent meg igjen i refleksjonene og vært stolt av fremgangen du har fått til. Jeg er såpass kløne selv at det har vært nok å lese og følge med, men nå må jeg si fra: de tegningene du viste nå er for mye innebygd. Ubåtlignende er de. Tenk der du kommer sigende med 10 meter båt, og så har du 1 meter fri rekke akter for Alt du trenger rekkeplass til. Tenk deg om, vær så snill!