Jump to content

Hval på Sotra full av plast


Gudrun

Recommended Posts

https://www.dagbladet.no/nyheter/bortkastet-a-sortere-plast/64979115

 

Hmmmm... er vist ikke alle som er enig med fasiten din Fremtiden...

men du har nok en forklaring på det også...

Ser ut til at jeg kan brenne plast med god samvittighet ute i øyene fremdeles..

Det er i alle fall bedre en å sitte bak tastaturet å bare ha teoretiske løsninger..

Link to post
Share on other sites

du viser til en dagbladartikkel som åpenbart handler om tiltak for å redusere utslipp av CO2.... Vedkommende ekspert er statistiker i SSB, og ingen luftforsker. men du får tro på hvem du vil, det er et fritt land. Men uansett er det ikke tillatt å brenne plast, og det synes jeg du bør ta til etterretning...

Framtia på AIS

 

Seiling - den dyreste måten å reise gratis....

Link to post
Share on other sites

Miljøeffekten ved transport ned til Tyskland for gjennbruk trur eg er mindre enn det vart reklamert for lenger oppe i tråden. Her er ikkje rekneskapen komplett. Det er teke med det som passar firmaet. Men slik er det ofte, me vel å ta med det som passar inn i vårt reknestykke. Stundom kan brenning vere like greitt, men då med høg varme og renseanlegg, og når varmen kjem til nytte. Ikkje i omnen heime, om me ser bort frå den "snille" plasten. Og for ordens skuld må det nemnast nok ei gong. I fellesbetegnelsen plast skjuler det seg mykje. Som denne poseplasten av PE:

 

Polyeten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 
 
200px-Polyetylen2.png
 
Skjematisk fremstilling av strukturen til polyeten

Polyeten (PE) eller polyetylen er et termoplastisk kunststoff fremstilt ved polymerisasjon av gassen eten (C2H4). Polyeten er den type plast som det fremstilles mest av på verdensbasis.

Polyeten klassifiseres ofte etter tetthet, og to vanlige typer er

  • polyeten med høy tetthet (forkortes HDPE, PEH eller PE-HD), med tetthet over 0,93 g/cm³
  • polyeten med lav tetthet (forkortes LDPE, PEL eller PE-LD), med tetthet under 0,93 g/cm³


De lange like kjeder i PE-HD kan legge seg tett oppå hverandre og danne små krystallinske domener i plasten hvilket bevirker at den oppnår større styrke og bedre temperaturbestandighet enn PE-LD.

PE-HD er et forholdsvis stivt plastmateriale og brukes til avløps-, vann og gassrør, matkasser, leketøy, osv.
PE-LD er et mykt plastmateriale som brukes til plastposer, plastfilm osv.
Ved forbrenning av ren polyeten dannes CO2 og H2O.

Polyeten benyttes til fremstilling av plastposer, sjampoflasker, leketøy, emballasje, el-artikler, vvs-artikler m.v.

PE-produksjon i Norge[rediger | rediger kilde]

Polyetylen produseres ved Rønningen industripark i Bamble.

Link to post
Share on other sites

om man brenner ren PE under helt optimale betingelser er det riktig at man vil ende opp med CO2 og vann, men selv for ren PE fremgår av artikkelen jeg lenket til vil man i praksis også får utslipp av ulike VOCer. Et bål ute vil ikke bare forbrenne PE, og det er jo en sjanse for at man får med andre former for plast når båliveren er der. Så jeg mener det er bedre å ta med plasten til et gjennvinningssted.

 

her er en annen interessant artikkel som diskuterer optimale forbrenningsforhold for å ha lave VOC utslipp: https://www.google.no/url?sa=t&source=web&rct=j&url=http://www.inive.org/members_area/medias/pdf/Inive%5CIAQVEC2007%5CYamashita.pdf&ved=0ahUKEwi_kqXom9nXAhUrJJoKHc0kCsEQFghNMAM&usg=AOvVaw106qSCdntBoDc802CInE5x

Framtia på AIS

 

Seiling - den dyreste måten å reise gratis....

Link to post
Share on other sites

Du har sikkert rett i dette Framtida, men det er stor skilnad på plast. Vedfyring er heller ikkje bra. Og framfor alt ikkje eggekartongar mjølkekartaongar og papir. Farleg det meste. Og fuktig ved som sotar ned heile nabolaget, fy fy. Men som sagt, PE-plasten høyrer nok til dei meir snilde. Sjå elles denne frå helsedirektoratet:

Tabell over noen plastforbindelser, monomerer og aktuelle helseeffekter av disse

Samtlige organiske forbindelser avgir CO og CO2 ved forbrenning, men andre gasser kan også dannes i tillegg, formaldehyd, acetaldehyd og akrolein er vanlige og slimhinneirriterende. Flere typer plast kan også kombineres til sammensatte forbindelser, kalt kopolymerer, der forbrenningsproduktene avspeiler sammensetningen av samtlige inngående enkeltstoffer

Plasttype Monomerer Viktigste helserisiko av monomer (i produksjon) Helserisiko, helsefarlige gassdannelser ved brenning
       
Epoksyplast (mange forskjellige) Epoksymonomer (bl.a. epiklorhydrin) bisfenol A Kontaktallergisk eksem, hormonhermer Luftveisirritasjon, astma
Formaldehydplast(karbamid-, fenol-, melamin-) Fenol, urinstoff, respektive melamin, formaldehyd Nyreskade, leverskade, slimhinneirritasjon, astma, kontaktallergi Astma
Kombinasjonspolymererf.eks. akrylnitrilgummi (akrylnitril-butadien) Akrylnitril (vinylcyanid) butadien Skade på nervesystemet, cyanidforgiftning (kan tas opp gjennom huden), binyrer, lungeskade Dannelse av nitriler og blåsyregass, lungeskade
Polyakrylat (akrylplast) Polymetylmetakrylat (plexiglass) Akrylsyre, metakrylsyre, metylmetakrylsyre Luftveisirritasjon, allergi (Met)akrylsyre gir slimhinneirritasjon, spesielt i luftveiene
Polyakrylnitril (orlon) Akrylnitril (vinylcyanid) Skade på nervesystemet, cyanidforgiftning (kan tas opp gjennom huden), binyrer, lungeskade Dannelse av nitriler, ammoniakk og blåsyregass
Polyamid (bl.a. nylon) Bl.a. akrylamid Nerveskader Hydrogencyanidgass, nitrogenoksider
Polyester (umettet polyester) Estere, styren Løsemiddelskade Karbonmonoksidforgiftning
Polyetylen (polyeten) PE, flere typer: PET, PEL polypropylen Etylen, propylen Ubetydelig Slimhinneirritasjon, særlig ved dårlig oksygentilførsel
Polystyren (skumplast, isopor) Styren Løsemiddelskade Slimhinneirritasjon
Polytetrafluoretylen(PTFE), teflon Tetrafluoretylen Giftig monomer Polymerrøykfeber, kraftig influensalignende reaksjon
Polyuretanplast (hard, myk) herdelakker, skumplast m.m. Diisocyanater (TDI, MDI, HDI m.fl.) Astma, allergisk sensibilisering, lungeskader (hyperreaktivitet, kjemisk lungebetennelse) Astma, lungeskader. Cyanid- og isocyanat kan også gi hjerneskader
 

sité

Link to post
Share on other sites

Framtia skrev for 2 timer siden:

 Så jeg mener det er bedre å ta med plasten til et gjennvinningssted.

 

 

Så da er det åpenbare spørsmålet...

Tar du Fremtia med deg skitten/tilgriset plast fra skjærgården i mengder om bord i båten din, og tar det med deg hjem ?

Det er lov å være ærlig....

Link to post
Share on other sites

Her tar det helt av. Men vi vet jo alle at plast i havet er farlig. Plast er vanskelig å bli kvitt, og i havene brytes plasten ned til microplast. Microplast oppstår også ved vask av fleeceplagg og det sies at denne type plast ender opp i våre kropper via mat og vann. 

Dette kan jeg skrive under på at stemmer. Jeg har trolig fått i meg 10-15 kg microplast. Mesteparten har samlet seg i mageregionen og er umulig å bli kvitt... :giggle:

Citroen DS. If I have to explain, you wouldn't understand...

Link to post
Share on other sites

  • 1 måned senere...
  • 1 måned senere...
  • 1 måned senere...

Det flytende flaket med søppel er visst større enn først antatt

 

https://www.dagbladet.no/nyheter/soppelfeltet-er-fire-ganger-sa-stort-som-norge-og-det-vokser-stadig/69644200

 

Men er ikke det strengt tatt en god nyhet? Av bilder og linker som er lagt ut tidligere vet vi jo at tonnevis av plast går rett i elver og i havet, særlig i Asia og fattige land (som ikke har organisert avfallshåndtering). Dersom dette søppelet ikke hadde vært synlig på overflaten i form av et enormt flak så hadde det jo ikke vært borte! Da hadde jo dette vært jevnt spredt på havbunnen over hele kloden istedet. Dette enorme søppelflaket er jo en gavepakke fra naturen til verdenssamfunnet som faktisk har mulighet til å ta det opp og håndtere det. En plastpose som havner på havets bunn på 4000 meters dyp vil aldri bli tatt opp.

Link to post
Share on other sites

Ja tror dette er et enormt stort problem vi ennå ikke helt har sett konsekvensen av. Problemet må nok angripes på flere kanter samtidig. Informasjon om konsekvenser er et viktig moment.

 

Men håper dette og kan kanskje bli en helt ny næring: Samle opp alt som flyter samtidig som de kloke hodene ser på muligheter til å samle opp det som ligger på havbunnen. Strømforhold etc gjør det ofte slikt at ting samles på visse områder. Men dette er noe ekspertisen må se på. Eldre fiskere har kanskje og erfaring på det punktet.

 

For tiden ligger det i bøtter og spann av supplybåter i opplag langs kysten som bør gjøre de godt egnet. Lavt dekk i forhold til havoverflaten, kan lett skifte ut evt testmoduler uten store ombygginger. I tillegg går mange ingeniører og slenger uvirksomme etter oljenedturen. Er vel og en del ledig verkskapasitet langs kysten?

Sammen bør noen av disse kunne "samle hodene" sine til å konstruere og teste ut systemer til oppsamling. Lykkes man er vi kanskje verdensledende.

Problemet er: Noen må betale...:pray: 

Redigert av Gudrun (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Gudrun skrev for 2 timer siden:

Problemet er: Noen må betale...:pray: 

 

Prisen for ikke å gjøre noe med problemet vil bli langt høyere. Det skal bli svært spennende å se hva The Ocean Cleanup vil klare å få til. Vi andre får bidra der vi kan - uansett hvor lite bidraget kan synes i den store sammenhengen. 

Redigert av Hank (see edit history)
Link to post
Share on other sites

  • 2 uker senere...

Fy fa.. dette er ikke bra!

 

Her burde strenge regimer og skyhøyebøter innføres umiddelbart. 

 

Alle fiskere må melde inn hva de har av bruk,  og dette må kontrolleres nøye av ett oppsyn. Deretter må man innhente ervervstillatelse for hver enkel gang man skal kjøpe noe nytt bruk. Det får man først når det gamle ( i det minste restene av det) kan gjøres rede for.

 

Alle garn skal være av nedbrytbart materiale, alt annet må forbys.

 

 Slike strenge regler er eneste måte å få kontroll på denne galskapen.

 

  Nå  blir jeg sikkert satt på dødslista til alle nord for Sinsenkrysset, men det får så være.

 

At det ikke er penger til storsatsing på å samle inn plast, er kun et resultat av for lite engasjement. Gjelder det "innsalmling" av CO2 sitter milliardene løst.

 

Det er liten vits i å "redde" verden fra CO2 utslipp, hvis vi sitter igjen med ett dødt hav p.g.a plast.

Hold kjeft,når du snakker til meg!

Link to post
Share on other sites

Her er jeg for en sjalden gangs skyld enig i at offentlig pengebruk virkelig har noe for seg. En utvidelse av et flott renovasjonssystet vi har fra før. Deretter stort internasjonalt påtrykk for å få resten av verden med.  Dette er viktigere enn våpenproduksjon.

 

 

Redigert av Propell1 (see edit history)

Makthavere som velger propaganda som metode tar skjebnesvangre valg. De hisser opp mennesker. De appellerer til deres instinkter, ikke fornuften. (-Hans Rustad-)

Link to post
Share on other sites

Mulligan skrev for 13 timer siden:

Til og med i fjerne farvann.

 

Plast på Bouvetøya.

 

Fra en NRK-artikkel:

 

 

Trur på strengare reguleringI slutten av mai kjem Sjøfartsdirektoratet med konkrete forslag til korleis få ned utsleppa i verdsarvfjordane. Det er knytt store forventningar til forslaga, som skal ut på høyring.Eit av dei varsla tiltaka er å redusere farten for å redusere utsleppa. Statssekretæren varslar alt no ei framtid med skjerpa krav.– Eg trur vi framover kanskje må inn i verdsarvfjordane og setje ei strengare regulering på kor stor veksten og cruiseaktiviteten skal vere.Også Distad er positiv til tiltak som reduserer luftforureining og utslepp, men han åtvarar mot forskjellsbehandling.– Det vil vere svært uheldig om ein plukkar ut enkeltområde. Då vil skipsfarten berre bli flytta til andre område, og du vil ikkje få nokon reell miljøgevinst, og vi vil tape inntekter. Det er ingen god modell.

 

Det er viktig med generelle regler som gjelder over alt. Hvis ikke man gjør det generelt, og innfører reguleringer lokalt, flytter man bare problemet. Til skade for de mest attraktive turistdestinasjonene som gir landet inntekter. Det blir som å klemme på en avlang ballong for å gjøre den mindre, den bare utvider seg et anner sted. Det eneste som nytter, er å redusere HELE ballongen.

 

Politisk klattingher er nytteløst.  Med unntak av oppryddingen av plast. Det er nyttig om det så gjelder bare en enkelt plastbit.

Makthavere som velger propaganda som metode tar skjebnesvangre valg. De hisser opp mennesker. De appellerer til deres instinkter, ikke fornuften. (-Hans Rustad-)

Link to post
Share on other sites

Mulligan skrev for 14 timer siden:

Til og med i fjerne farvann.

 

Plast på Bouvetøya.

 

Artikkelen stod på siden av den @Gudrun linket til lenger opp, så jeg hadde alt lest den, og må si jeg nærmest fikk hakeslepp. Ikke fordi det er så overraskende at det er plast på Bouvetøya, men at "ekspertene" ble så overrasket over dette!

 

"– Jeg trodde ikke at plastsøppel ville være et problem på ei øy så langt fra mennesker, sier Audun Narvestad, mastergradsstudent ved UiT Norges arktiske universitet."

 

Nå framkommer det ikke i artikkelen hvor langt i dette mastergradsstudiet denne Audun Narvestad har kommet, men hvis han ikke har fått med seg at havstrømmene fører plast med seg over hele kloden kan han umulig ha gjort hjemmeleksene sine. 

 

Noen sitater fra artikkelen:

 

"I vinter tilbrakte han og fire andre forskere, fra blant annet UiT og Norsk Polarinstitutt, omtrent to måneder på Bouvetøya."

Han og fire andre "forskere" altså. Hvem betaler for dette da? Nå er ikke jeg mot forskning, tvert imot! Men meningsløs forskning som alle allerede har forstått er jeg mot. Da mener jeg de pengene heller burde vært satt inn i et prosjekt for å "øse opp" mest mulig av den plasten vi allerede vet er der ute. Ref. https://www.dagbladet.no/nyheter/soppelfeltet-er-fire-ganger-sa-stort-som-norge-og-det-vokser-stadig/69644200 

 

"– Vi samlet daglig inn store mengder plastflasker, garn og trålposer, sier mastergradsstudenten."

Ja, flott. Men med de ressursene kunne de kanskje utretter mer andre steder?

 

"Blant annet fant de fire pelssel som hadde viklet seg inn i granrester.

– Garnet har mest sannsynlig blitt liggende på bunnen. Så har ikke selene klart å skille garnrestene fra tang og tare, og dermed har de svømt inn i dem og satt seg fast, sier Narvestad."

Dette har de altså klart å forske seg fram til. Vi får håpe at denne måten å berge de stakkars individene på ikke gikk for mye ut over forskningen.

 

"Forskerne fikk fjernet garnrestene, og sprayet sårene med antibakterielt middel."

??? Spraye sårene til en sel???

 

– Vi aner ikke hvordan det gikk med selene vi hjalp. Det er lov å håpe at det gikk bra, men sårene var stygge, sier Audun Narvestad.

For å være helt ærlig kan jeg ikke forstå hvorfor de selene ikke bare fikk en barmhjertighetskule. Er det på denne måten "forskerne" skal redde verden?

 

Men mastergradsstudenten var ikke alene om å bli overrasket over funnene:

"Geir Wing Gabrielsen er seniorforsker ved Norsk Polarinstitutt. Han har også sett bildene fra forskerne på Bouvetøya.

– Jeg reagerte først og fremst på at plastsøppel var et så tydelig å stort problem så langt sør."

 

Seniorforskeren ser imidlertid ut til å ha oppklart mysteriet om hvordan plastavfallet har havnet på Bouvetøya:

"HAVSTRØMMENE: Seniorforsker Geir Wing Gabrielsen ved Norsk Polarinstitutt forteller at det er havstrømmene som frakter plasten til Bouvetøya."

 

Så da kan vi bare lene oss tilbake i godstolen og vente på at forskerne oppklarer de neste miljømysteriene. Løsningene må vi nok imidlertid skyte en hvit pil etter; først må det forskes!

"Gabrielsen forteller at polarinstituttet nå skal prøve å kartlegge hvor stort problemet med marint søppel er i området rundt Antarktis, blant annet ved å overvåke dyrene og fuglene på Bouvetøya."

 

Link to post
Share on other sites

Problem løst. Bare å kaste i vei! 

 

https://www.nrk.no/urix/plastspisende-enzym-kan-redde-verden-fra-plastkrisen-1.14011709

 

Eg elsker når menneskeheten har et stort problem med overforbruk og tankeløshet og vi finner løsninger som ikke krever at vi skal ta oss sammen!! 

Redigert av Joltus (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Synes du satte fingeren på mye riktig av det "våset" som  du refererte til Komodo.

 

Vel å bra med forskning, men vi VET at det er mye søppel i havet. Det er bare å plukke det opp.

 

Vi må nok rigge til spesialskip til dette, men i første omgang, er det "bare" å sende avgårde noen  arbeidsløse supplybåter og 50 mann med håv til det enorme området ute i Stillehavet hvor søpla flyter på overflaten.  

 

I Hellas har jeg hørt det er mange som er uten arbeid, ja det sitter en drøss med bl.a Syrere også som har tildels lite å fylle hverdagen med,så arbeidskraft skulle det ikke stå på.

Hold kjeft,når du snakker til meg!

Link to post
Share on other sites

nomen skrev for 4 timer siden:

Vi må nok rigge til spesialskip til dette, men i første omgang, er det "bare" å sende avgårde noen  arbeidsløse supplybåter og 50 mann med håv til det enorme området ute i Stillehavet hvor søpla flyter på overflaten.  

 

I Hellas har jeg hørt det er mange som er uten arbeid, ja det sitter en drøss med bl.a Syrere også som har tildels lite å fylle hverdagen med,så arbeidskraft skulle det ikke stå på.

Kunne ikke blitt mer enig! Det er vel fremdeles noen arbeidsledige oljeingeniører på vestlandet ennå også?

 

Enkelte ting behøver man ikke forske på, det er bare å iverksette. Men som regel må det forskes, settes ned en kommisjon, vurderes, evalueres osv. Til syvende og sist er pengepotten brukt opp uten at noen tiltak har tredd i kraft. Da må en ny avgift på plass for å finansiere tiltakene...

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...