Ida Marie III Svart 8.Februar.2017 Del på Facebook Svart 8.Februar.2017 Men er det noe poeng å forholde seg til påstander om at "alle er som meg". Er det fakta at "vi ikke er villige til å fire på en del ting"? Fire av ti svensker er villig til å senke levestandarden pga miljøbekymring: http://www.vg.no/nyheter/utenriks/sverige/fire-av-ti-svensker-villige-til-aa-senke-levestandard/a/150375/ En ting er å si det i et uforpliktende intervju for å virke cool.. Noe annet er når det blir en realitet...syns jeg hører hylet fra fagforeningene der borte.. Eller når den "grønne" ungdommen står uten nett og nettbrett... Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Napoli Svart 8.Februar.2017 Del på Facebook Svart 8.Februar.2017 Jeg tror (og nei, jeg har ikke tall på det) at det er en grunn til at elbilsalget ikke tok av før bilene fikk rekkevidde opp mot 15 mil. Jeg tror i samme åndedrag at de færreste er villige til å dusje mindre, eller senke temperaturen inne i husene eller å innføre kjøttfri mandag. Jeg tror de færreste er villige til å smøre båten med bunnstoff som ikke virker, eller å endre bruksmønster av båten. Jeg tror de færreste er villige til å bytte ut bilen med noe som gir mindre frihet bare for miljøets skyld. Alt dette er bare noe jeg tror. Så kan det jo hende i min enfoldighet at jeg tror feil. Men dersom jeg har feil, hvorfor minsker ikke energiforbruket? Hvorfor kjører vi ikke mindre bil eller hvorfor minsker ikke salget av biler? Jeg tror igjen at det er nettopp fordi vi ikke ønsker å fire på levestandarden som vi er tilvendt. Og hvis man tenker at det sikkert bare gjelder oss gamle, så ta en titt på barna, som er vant med buss eller bil til skole og trening (og kunstgress bane til fotballen). Nei, Pinkvin, jeg tror vi alle er skyldige i å være glade i velferdssamfunnet vi har. Og dersom noe skal endres så skal det være til det mer komfortable... Sitér dette innlegget Ibiza 19 Sport Selva F100 // Musling 430 Yamaha 60//GH 11 Deluxe Mercury Viking EFI 10(20)//Boston Whaler Supert Sport Limited 15 Yamaha F60 Link to post Share on other sites More sharing options...
Framtia Svart 8.Februar.2017 Del på Facebook Svart 8.Februar.2017 Du har mye rett her, etter mitt syn. Men det er heldigvis slik at folk velger miljøvennlige løsninger så lenge det er økonomisk gunstig. Sitér dette innlegget Framtia på AIS Seiling - den dyreste måten å reise gratis.... Link to post Share on other sites More sharing options...
Napoli Svart 8.Februar.2017 Del på Facebook Svart 8.Februar.2017 Ja, og det tror jeg og vi vil. De fleste av oss har f.eks byttet lyspærer til lavenergi pærer og vi har montert varmepumper og rentbrennende ovner. At vi alle "vil" tror jeg på. Så lenge det ikke koster for mye eller blir ekstra bry. Jeg tror til og med at de fleste av oss Nordmenn er villige til å betale litt ekstra for å være miljøvennlige - det har vi jo råd til ? Sitér dette innlegget Ibiza 19 Sport Selva F100 // Musling 430 Yamaha 60//GH 11 Deluxe Mercury Viking EFI 10(20)//Boston Whaler Supert Sport Limited 15 Yamaha F60 Link to post Share on other sites More sharing options...
slendrian Svart 9.Februar.2017 Del på Facebook Svart 9.Februar.2017 Hyllest til Bodø dykkerklubb og jobben de gjør i Saltstraumen https://www.nrk.no/nordland/har-fjernet-7000-kilo-med-fiskesluker-fra-naturperle-_-hedret-med-pris-1.13366666 Kom også opp en videosnutt på tidslinjen min i går angående Rema 1000. De ønsker å benytte kun nedbrytbar emballasje f.o.m 2026. 30 år for seint, men det brukes mye ressurser på det. Vi må finne erstatning for petroleumsprodukter, og Norge som I-land kan påvirke. Jeg tror ikke løsningene ligger i at jeg senker varmepumpa fra 22 til 21 grader, men heller i skifte av gamle vinduer, etterisolering o.l. Men Ola Dunk-løsningen da, nedlesse forbrukere med avgifter for å finansiere velferdsstaten.. Så lenge vi fremstår som miljøvennlige er alt godt, eller? Plast i sjø er et problem, husker ikke hvem som bagatelliserte det, men Stillehavet kan få biologisk kollaps som følge av dette. Og her kan Norge bidra med nye produkter og erstatninger til det vi har i dag. Største problemet med plast er at den brytes ned til så små partikler at man kan ikke sende ringnotflåten dit med småmaska nøter for å plukke opp søpla. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Fjordgubbe Svart 9.Februar.2017 Del på Facebook Svart 9.Februar.2017 Googler man co2 global warming får man 18.1 millioner treff. Ser man på antall ganger disse sakene har vært tatt opp politisk blir forskjellen langt større. Ja, dette viser det tydeleg. Ingen her har klart å overbevise meg om noko anna. Plast og mikroplast er ei enorm utfordring for miljøet. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Hank Svart 9.Februar.2017 Del på Facebook Svart 9.Februar.2017 Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Roger jo Svart 9.Februar.2017 Del på Facebook Svart 9.Februar.2017 (redigert) Å skylle på andre er vel å stikke hode i sanden. det er da nok plast herfra til å knekke flere hvaler. Norske kilder til mikroplast I følge en norsk rapport (Mepex Consult AS 2014) dannes det ca. 8 000 tonn mikroplast i Norge hvert år.I Norge er bildekk, maling, kunstgressbaner, plastpellettsproduksjon og tekstiler blant de største kildene til mikroplastforurensing.Omtrent halvparten av mikroplasten som dannes her til lands, havner i havet, og strandryddere finner plastpelletts langs nesten hele kysten vår. Nå foreligger den første publikasjonen som dokumenterer at plastpolymerer er funnet i magene på norsk torsk (Gadus morhua) kystlinjen vår er ca.100.915 kilometer lang Vi ryddet 900 km i 2016, og ryddet ca.378 000 kg.søppel 77% plas, metall 8% Isopor 7% annet 3,5 % 0,5% gummi osv. Prosentvis fordeling av mulige kilder. 45 % personlig forbruk, 42% fisketi, 7% byggindustri, 3%, sanitærafall , 3 % annet. Hvor mange av stedene som også ble ryddet i 2015 kan en sikkert finne ut. Få ditt lag med på Strandryddedagen i 2017. Støtt opp om https://holdnorgerent.no/om-strandryddedagen/ Redigert 9.Februar.2017 av roger-jo (see edit history) Sitér dette innlegget Kokekyndig maskinist kjent på kysten. Link to post Share on other sites More sharing options...
Tallisman Svart 9.Februar.2017 Del på Facebook Svart 9.Februar.2017 Hvil nesten tro att dette med søppel som havner i sjøen hvar verre før i tiden enn det er nå . Jeg begynte og reise til sjøs i 1970 og den gang hang det på alle handelskip en rekke med oljefat bak på hekken. Når skipet låg i havn ble all søppel kastet oppi disse oljefatene . Når skipet kom i rom sjø ble fatene snudd på ende og alt av søppel ble tømt rett i sjøen . På den tiden hvar det helt normalt og noe som alle skip gjorde . I dag er det nesten ufattelig for meg og tenke på att jeg den gang ikke så på dette som noe som ikke burde gjøres det hvar heller ikke noe mottaksapparat i land som tok i mot avfall fra skip . Etter hvert som en kom opp i nyere tider så ble denne ordningen med og dumpe avfall fra skip til sjø heldigvis helt avskaffet med lov som sier att alt avfall fra skip skal leveres til godkjent avfallsdeponi i land. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
o.b.lix Svart 10.Februar.2017 Del på Facebook Svart 10.Februar.2017 Har dykket en del på gamle dampskipskaier og det er alltid død bunn med mye skrot under... Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Roger jo Svart 10.Februar.2017 Del på Facebook Svart 10.Februar.2017 (redigert) Nå Ja før 1970 var det vel fint lite plast som ble dompet fra handelsflåten, Tomme oljefat gikk på land, etter det jeg husker, fatet på hekken var afall fra byssa, Hva som ble lenset ut er et annet kapittel. Ps, at det er død bunn kaielangs er bunnstoffet fra båtene som lager. og 98% av skrotet kommer ikke fra båtene, men fra folk i byen, det ser en når det er opprydding på bunnen kaielangs.. Redigert 10.Februar.2017 av roger-jo (see edit history) Sitér dette innlegget Kokekyndig maskinist kjent på kysten. Link to post Share on other sites More sharing options...
o.b.lix Svart 10.Februar.2017 Del på Facebook Svart 10.Februar.2017 Det er nok riktig, men viser tankegangen til forrige generasjoner, ute av syne ute av sinn... Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Roger jo Svart 10.Februar.2017 Del på Facebook Svart 10.Februar.2017 (redigert) Mulig den etter 1970. Generasjoner før det var opplært til å ikke kaste kastet noen. Her går det 2-4 bæreposer med plast og en 1/2 med boss i uka, ikke rart at plasten kommer til å knekke oss, resten går til gjennvinning. Redigert 10.Februar.2017 av roger-jo (see edit history) Sitér dette innlegget Kokekyndig maskinist kjent på kysten. Link to post Share on other sites More sharing options...
o.b.lix Svart 10.Februar.2017 Del på Facebook Svart 10.Februar.2017 (redigert) Mulig den etter 1970. Generasjoner før det var opplært til å ikke kaste kastet noen. Så det fantes ikke boss før 1970? (boss = søppel for de som ikke er bevandret i Bergen) Redigert 10.Februar.2017 av o.b.lix (see edit history) Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Fjordgubbe Svart 10.Februar.2017 Del på Facebook Svart 10.Februar.2017 Så det fantes ikke boss før 1970? (boss = søppel for de som ikke er bevandret i Bergen) Fanst massevis før og men dette er mangedobla etter den tid. Husk me snakkar om 47 år! (I Bergen er det mykje boss, ingen tvil om det, både på sjø og land. Bossby.) Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Guest Avmønstret# Svart 10.Februar.2017 Del på Facebook Svart 10.Februar.2017 I 1970 var vi 3,7 milliarder, i dag er vi ca 7,3. Pluss at vi vel i hine hårde dager ikke pakket inn en og en osteskive med plast som bruker xx år på å brytes ned osv. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Midtpinne Svart 10.Februar.2017 Del på Facebook Svart 10.Februar.2017 Nyhet på NRK i dag om mikroplast: Vet ikke hvor skadelig mikroplast er for mennesker.Det viser seg at de finner mye av det i skjell, ikke bra. Jeg liker ikke i at vi ødelegger matfatet vårt. Vi trenger strengere regler og straffereaksjoner for de som forsøpler. Havet har bestandig vært en dumpingplass og er det enda. Ute av syne, ute av sinn ser ut til å være normalen. For noen år siden(ca. 10 år) gikk de ut med en advarsel mot å ha fisk fisket innaskjærs mellom Harstad og Tromsø som primærføde p.g.a. høyt innhold av miljøgifter. Jeg tror det regnes som primærføde dersom du spiser noe mer enn tre ganger i uka. Denne forurensningen var antatt å komme fra lokal industri.Jeg begynner å bli lei for å være helt ærlig, det er til å grine av rett og slett. Vi trenger nok alle å skjerpe oss litt.At noen andre gjør mer galt enn oss er ikke et argument for at vi ikke skal gjøre noe.At noe annet er verre er ikke et argument for at vi ikke skal gjøre noe.At noe annet tar fokus er ikke et argument for at vi ikke skal gjøre noe. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Guest Avmønstret# Svart 10.Februar.2017 Del på Facebook Svart 10.Februar.2017 At noen andre gjør mer galt enn oss er ikke et argument for at vi ikke skal gjøre noe. At noe annet er verre er ikke et argument for at vi ikke skal gjøre noe. At noe annet tar fokus er ikke et argument for at vi ikke skal gjøre noe. Det må være god fellesgrunn for å få gjort noe! :-) Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Tallisman Svart 10.Februar.2017 Del på Facebook Svart 10.Februar.2017 Nå Ja før 1970 var det vel fint lite plast som ble dompet fra handelsflåten, Tomme oljefat gikk på land, etter det jeg husker, fatet på hekken var afall fra byssa, Hva som ble lenset ut er et annet kapittel. Ps, at det er død bunn kaielangs er bunnstoffet fra båtene som lager. og 98% av skrotet kommer ikke fra båtene, men fra folk i byen, det ser en når det er opprydding på bunnen kaielangs.. He He fatet på hekken hvar avfall fra byssa . Jeg hvar på skip med normal besetning på sånn ca 40 mann og jeg kan love att fatene som hang i flertall på hekken ikke bare inneholdt avfall fra byssa absolutt alt som skulle kastes fikk ett midlertidig opphold i disse fatene dette gjaldt når skipet låg i havn . Hvar skipet i rom sjø gjekk alt stortsett direkte over rekka . Svært rart og tenke på nå i ettertid att det dengang hvar helt axeptert og bruke havet som søppelplass . i tillegg til søppelfatene på hekken ble også alt mulig skrot etter oppcleaning i lasterommene kastet overbord . Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Ida Marie III Svart 10.Februar.2017 Del på Facebook Svart 10.Februar.2017 He He fatet på hekken hvar avfall fra byssa . Jeg hvar på skip med normal besetning på sånn ca 40 mann og jeg kan love att fatene som hang i flertall på hekken ikke bare inneholdt avfall fra byssa absolutt alt som skulle kastes fikk ett midlertidig opphold i disse fatene dette gjaldt når skipet låg i havn . Hvar skipet i rom sjø gjekk alt stortsett direkte over rekka . Svært rart og tenke på nå i ettertid att det dengang hvar helt axeptert og bruke havet som søppelplass . i tillegg til søppelfatene på hekken ble også alt mulig skrot etter oppcleaning i lasterommene kastet overbord . Fat på hekken av noen skip blir jo barnemat mot at sjøen/fjordene faktisk var den kommunale avfalls dynge, til langt opp i 70 årene mange steder.. Kjemiske fabrikker, gjerne malingsfabrikker, dumpet avfallet i sjøen hver eneste uke... Jo, godt det har forandret seg siden den gang.., men fortsatt mye å ta tak i når det gjelder synlig avfall i naturen.. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Zitt Svart 10.Februar.2017 Del på Facebook Svart 10.Februar.2017 Jeg var i Polen i 1981, og den gangen var Østersjøen så forurenset at det ikke var tillatt å bade der. Mener å huske at jordbruket i landene rundt fikk skylden, men det er vel bedre i dag. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Fjordgubbe Svart 11.Februar.2017 Del på Facebook Svart 11.Februar.2017 Rett det var verre før her tillands. Problemet er berre at dette magasinerer seg opp over tid. Såleis er problemet langt større i dag enn tidlegare. Det blir berre værre og værre, og lite blir gjort internasjonalt. Eg trur Norge som nasjon vil få merke dette på økonomien i framtida! Husk me har gjort sjømatnæringen til ei av hovudnæringane framover. Ikkje bra om det skulle gå galt her og. Då har me ikkje mykje att å leva av. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Gudrun Svart 11.Februar.2017 Emnestarter Del på Facebook Svart 11.Februar.2017 Lederartikkel fra avisen bt i dag: http://www.bt.no/btmeninger/leder/En-trussel-mot-havet-330193b.html Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Guest Avmønstret# Svart 11.Februar.2017 Del på Facebook Svart 11.Februar.2017 Blir kanskje siste argument for å få oppdrettsnæringen landbasert? Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Gudrun Svart 11.Februar.2017 Emnestarter Del på Facebook Svart 11.Februar.2017 Ryddeaksjon denne helgen, flere containere med plast: https://www.ba.no/nyhet/natur-og-miljo/sotra/frivillige-pa-sotra-plukket-flere-konteinere-med-boss-sjokk-og-vantro/s/5-8-516817 Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Delta i diskusjonen
Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.