Utvikler Elbåter

[-morten-]

https://sysla.no/maritim/leif-39-forlot-millionlon-og-toppjobb-oljen-bygge-havets-tesla/

 

Skjønner ikke helt hvorfor alt skal samenliknes med Tesla men..   Lykke til med en nesten umulig oppgave!

Mellomstore raske båter krever enorme mengder energi, der du får et totaltregnskap som er så og si er umulig å konkurere med dagens fremdriftsmaskineri og bruksegenskaper.

Tenk all logistikk rundt ladestasjoner og transformatorer/elnett

[Gudrun]

Håper bare de og skuler litt til erfaringen Selfa gjorde med sin elsjark så de ikke sitter igjen med samme erfaring om noen år.

Koster noe alvorlig med kronasje å være med på nyutvikling.

[-morten-]

Enig! Deplassementsskrog er jo en ting, men når ting skal plane og gå raskt snakker vi en formidabel energiøkning i forhold til en båt med skrogfart

[jotto]

Fantastisk at det finnes folk som tør å satse på det umulige. Av og til lykkes de faktisk.

 

Hadde alle vært opptatt med å sitte i sofaen og dømme andres prosjekter nord og ned, så hadde vi fremdeles levd i steinalderen. Båt uten seil? Never gonna happen.

[-morten-]

ikke dømt prosjektet nord og ned. Det kreves et hvist antall KW for å drive en medium tung båt i plan, da må det være en batteripakke som driver dette frem. Sjarken som Selfa laget hadde veldig beskjeden rekkevidde i forhold til en Dieselsjark, der mye går til drift av utstyr om bord, så klart. men det var jo et deplassementsskrog i tillegg.Da er jo vekt mindre kritisk også.  Jeg er ikke i tvil om at med dagens kompetanse klarer å lage en elbåt som planer og har en hviss rekkevidde!  Det store spørsmålet er om det økonomiske og miljømessige aspektet holder følge!

[Gudrun]

Jeg synes utvikling på miljøvennlig fremdrift er utrolig spennende!

De som vil satse bør få all honnør for at de tør. 

 

Ellers har vi vel en sjøfartsnæring her i landet hvor forfedrene til deler av dagens redere reiste verden rundt for å kjøpe utrangerte seilskuter som andre hadde lagt i opplag da de var erstattet med annen fremdrift.  

 

 

[Tempest]

Heier på dette prosjektet og dei som tør satse! 

 

Dei skriv litt om rekkevidde her https://www.evoy.no/products/#range

 

Ser for meg det må gjøres ein del med landstrømanlegg i gjestehavner før det blir veldig praktisk i fritidsbåten, men i servicebåter til oppdrettsnæringa som dei skal satse på først er jo dette en smal sak.

[hanto1]

Så lenge batteripakken veier 0,5-1 tonn og energimessig tilsvarer en bensintank på 25L så hjelper det neppe med store ambisjoner. Kostnaden er også hinsides, så her ligger mye til grunn for økonomisk ruin ( om man da ikke blir sponset av det offentlige)

[Mulligan]

Her kan man vel bare bytte ut ordet båt mot bil og resirkulere debatten fra begynnelsen av 90 tallet.

[KARILLA]

Folk er jo så forskjellige, noen er jo fornøyd med seil også, så fart trenger ikke være en driver.

Blir spennende og se hva som skjer rundt 2025 da skal alle nye biler være såkaldt 0 utslipp biler.

Har lite tro på at det ikke vil være fungerende båter etter den tid også, tenker da både til næring og fritid.

 

God jul

 

[Maika]

Snitthastigheten i transportnæringen på sjøen er visstnok lavere nå enn på seilskutenes tid. (Årsaken er at det er billigere å lagre varer på båt enn på land.)

Redigert 28.September.2018 av Maika (see edit history)

[Ventus]

First Crude Electric Vehicle Is Developed. Around 1832, Robert Anderson develops the first crude electric vehicle, but it isn't until the 1870s or later that electric cars become practical.

 

Så kan en jo diskutere hvor lang tid det faktisk har tatt - det er mer enn sagaen om "Buddy".

 

 

 

 

[Vaagen]

Det er vel ikke raketteknologi dette akkurat, jeg har tro på at de får det til, disse fra Florø.

 

Markedet er - i første omgang - oppdrettsnæringen, med et forutsigbart og kalkulerbart bruksmønster. I sin enkleste versjon er produktet deres en middels hurtiggående båt, av samme type som brukes allerede, men med Torqeedo'er bakpå, og et batteri i kjølen. Så er det bare å dra fram kalkulatoren, og se om det er mulig å kjøre nok på en lading, eller motsatt: har tid til å lade nok mellom turene.

 

Den maritime industrien på Vestlandet (altså ikke i Vestland...) har ikke vokst frem, på å gjøre alt perfekt første gang. Da hadde neppe noe noensinne blitt gjort. Kjør på - tipper dette blir et produkt som blir brukbart i første omgang, og så bedre etterhvert!

 

Redigert 28.September.2018 av Vaagen (see edit history)

[Titicaca]

Hittil har markedet for fritidsbåter med elektrisk fremdrift vært begrenset til en liten nisje for spesielt interesserte. Disse har vært basert på batteridrift og har en svært lav hastighet og begrenset rekkevidde før de må lades opp.

Skal en fritidsbåt med elektrisk fremdrift bli en suksess med stor utbredelse må det lages en båt med de samme ytelser som en diesel/bensin- drevet båt har i dag.  På samme måte som Tesla laget en skikkelig bil som konkurrerte med fossil-bilene både når det gjelder utseende, komfort og kjøreytelser.

 Norge ligger i tet når det gjelder elektrisk fremdrift av yrkesbåter. Vi har i Norge i noen tid hatt elektriske ferger som trafikkerer fjorder med kort overfartstid der det er benyttet batterier som lades opp ved hvert fergeleie. Nå leser vi at en også er i gang med å bygge ferger og hurtigbåter basert på brenselselle-teknologi der komprimert hydrogen brukes som «brennstoff».  Disse vil kunne trafikkere lange strekninger uten opplading av batterier. Det diskuteres også å påby de store cruiseskipene å seile elektrisk i våre fjorder på grunn av forurensingene.

Det ser ut som det internasjonalt er en stor og lovende utvikling av brenselseller der komprimert hydrogen brukes som «brennstoff».  Utslippet fra disse er rent vann. I dag finnes det serieproduserte hydrogen-biler fra Toyota og Hyundai som kan kjøpes i Norge. Disse har samme rekkevidde som en fossil-bil.

Både Mercedes og Audi har også hydrogen-biler i sine konsepter og har på utstillinger vist fram slike biler.

Utbredelsen av disse bilene har vært hittil vært begrenset av fyllestasjoner for hydrogen. Imidlertid ser dette nå til å øke med støtte fra myndighetene til utbygging av flere.

Teknologien med elektrisk fremdrift basert på brenselseller for biler synes derfor nå å være moden og det bør således ikke være noe i veien for å overføre denne til maritimt bruk i fritidsbåter. Vi vet i dag at mange av dagens dieselmotorer er basert på bilmotorer. Brenselseller kombinert met et lite batteri vil gi et enkelt maskineri som ikke har utslipp hverken av CO2 eller forurensede gasser.

Brenselcellen vil gi lang rekkevidde tilsvarende dages fossil-motor og batteriet vil kunne gi økt effekt over en kort periode og lades av brenselcellen i den tiden all effekt ikke går til fremdrift.

For å fremme en utvikling av slike null-utslippsbåter bør myndighetene komme med tiltak på samme måte som de gjorde når det gjelder elektriske biler. Utbredelsen av elektriske biler i Norge har vært svært stor på grunn av avgiftsreduksjonen på disse og vakt internasjonal oppmerksomhet.

[Arne_]

For noen bedrifter / bransjer vil kanskje forhold som markedsverdi, public relatons, politisk argumenter osv. telle like mye som investering og driiftskostnad av selve båten.

 

Det har jo f.eks. vært en del offentlige debatter rundt oppdrettsnæringens miljømessige fotavtrykk. Ikke dumt i en slik diskusjon  å kunne peke på at man benytter 0-utslipps båter. Ser ikke bort fra at de er villig til å betale litt ekstra for det...

Redigert 29.September.2018 av Arne_ (see edit history)

[Lingefan]

Utfordringen slik jeg ser det her er markedet. I bilverdenen får man «verdens raskeste bil» avgiftsfritt og momsfritt og man får kjøre i kollektivfelt og parkere gratis. I tillegg slipper man å fylle drivstoff.

Dette er sprsielt i Norge siden man har så høyt avgiftsnivå på biler fra før av.

 

I båtverden er det ingen avgifter utover moms. Og det er vanskeligere å se fordelene. Selv kunne jeg tenke meg st et hybridkonsept kanskje kunne fungert? Altså elmotorer ved kjøring i rolig fart og en diesel eller bensin som kjører deg opp i plan og lader elmotoren. Ved fullading kan kan skru av dieselmotoren slik at man får elmotoren til å holde marsjfarten. Den skrur seg så på igjen når batteriet nærmer seg tomt.

 

En ren elektrisk løsning er uforutsigbar på sjøen pga store variasjoner i vær og vind, rett og slett. Plutselig har du doblet forbruket pga motvind og mer vind enn forventet osv... sikkerhet og trygghet er jo det viktigste på sjøen. Og det er mye større konsekvenser å gå tom for strøm. På veien kan man jo bare kjøre bilen i veikanten og ringe NAF, på sjøen driver man til lands og kan få feil vinkel opp mot sjøen. 

 

Ladeplasser kan være krevende utover å lade over vanlig landstrøm eller solpanel.

Likevel kan det være interessant å følge med på. 

Redigert 29.September.2018 av Lingefan (see edit history)

[Titicaca]

En brenselselle  med hydrogen vil  produsere elektrisk strøm så lenge en har hydrogen på tanken og en er således uavhengig av lading av batterier fra land. Hydrogentanken kan dimensjoneres på samme måte som en dimensjonerer dieseltanken for å oppnå en bestemt ønsket rekkevidde

En hydrogendrevet båt vil derfor ha samme rekkevidde som dagens diesel/bebnsin-båter

[hanto1]

Energibehovet for å trille en bil gjør at de digre batteripakkene er tilstrekkelig selv om de bare tilsvarer ca 25L bensin. I båt kommer man ikke langt i planefart med 25 L , med litt sikkerhetsmargin så har man ca en halvtimes kjøring i planefart. 

[Jens_P]

Color-line lager Hybrid-ferge: https://www.tu.no/artikler/verdens-storste-batterihybride-ferge-hele-18-av-25-leverandorer-er-norske/432928

 

Dette sier litt om utfordringene med el-drift:

 

Sitat

Med batteripakken på 4,7 MWh skal Color Hybrid kunne seile 3,2 nautiske mil (NM) kun på strøm fra batterier, ladet med grønn kraft i Sandefjord i løpet av nattoppholdet.

Skroget er under bygging i Polen og skal slepes til Ulsteinvik i oktober. Levering er i andre kvartal 2019.

Far og sønn

65 tonn batterier fordeles på to separate motorrom. Framdriften besørges av to store og to små motorer i  «far-og-sønn-konfigurasjon».

 

--------

 

Hele seilasen over til Strömstad i Sverige er på 38 NM og tar 2,5 timer. Color Line er i samtaler med den svenske kommunen om å kunne koble til landstrøm, men svenskene sliter med strømmengden.

 

Skipet må med andre ord ha igjen nok batterikapasitet til 30 minutter seilas fra Kvernberget og manøvrering til kai i Sandefjord. I løpet av en times kailigge, skal batteriene toppes opp for å kunne ta enda en rundtur. Landstrømkoblingen er høyspent, det vil si 11,5 kV.

Under de 30 minuttene på batteri inn/ut Sandefjord, er energibehovet ca. 2.000 kWh. Maks hastighet er 12 knop. Etter siste tur skal det gjenstå ca. 20 prosent batterikapasitet.

 

 

Dette er sakset fra annen artikkel bak betalingsmur:

Sitat

Ved kontraktsinngåelse var batteripakken om bord 5MWh, og er den største i verden av sitt slag.

Når skipet ligger til kai i Sandefjord vil det lade batteriene med landstrøm forsynt fra ren vannkraft.

Utviklingen av Li-On batterisystemene spesifikt for skip de siste årene, muliggjør seiling på strøm fra fornybar energi med en hastighet på 12 knop i opptil en time. Batteripakken om bord veier mellom 65-70 tonn, og er trygt plassert i to separate batterirom, melder rederiet.

 

[Vaagen]

Opplysningene i artiklene over var litt motstridende? I en står det at batterikapasiteten er 3,2 Nm, i en annen 12 knop i en time. Det er mulig jeg misforstår.

 

Uansett, hvis batteriene veier 65-70 tonn som planlagt, kunne en vel skalert opp en hel del? Dette er en stor, saktegående båt, såvidt jeg forstår, så to eller tre ganger den vekten plassert langt ned, burde ikke være kritisk? Disse båtene har vel god plass under bildekk?

[Jens_P]

Det er interessant å se hva man snakker om av effekter, hastigheter og rekkevidde. Og "påfyll" av energi. Batteripakken her tilsvarer 58 førstegenerasjon Tesla mod S. Det skal benyttes høyspent landstrømtilkobling på 11,5kV for å greie å overføre nok energi. Dette er ikke noe for menigmann å håndtere.

Det vil unektelig kreve en del tilrettelegging og investering for å kunne lade 10-20 planende 40-fotere i en båthavn eller gjestehavn.

 

Om det blir utfasing av fossil-drift til fordel for el vil vi garantert se en endring av fritidsbåter også. Energikrevende hurtiggående båter vil nok forsvinne til fordel for mer langsomtgående båter med energieffektive deplasementskrog. Tror  seil som fremdrift bli vesentlig mer aktuelt.

Redigert 29.September.2018 av Jens_P (see edit history)

[Mouche]

Det skjer betydelig utvikling på området, eksempelvis har BMW økt kapasiteten på batteriet i sin lille elbil med 30% mens vekten av batteriet har økt med kun 10 kilo.

[Vaagen]

Jens_P skrev 38 minutter siden:

Om det blir utfasing av fossil-drift til fordel for el vil vi garantert se en endring av fritidsbåter også.

Det er jeg helt enig i, og det er veldig relevant for dette forumet.

 

Når det gjelder gründerne som tråden har utgangspunkt i, tror jeg det er mindre relevant. De sikter seg inn på et proffmarked. De fleste små yrkesbåter tøffer rundt i et havnebasseng eller til og fra en fiskemerde eller noe annet lokalt. Jeg tror at disse godt kan være elektriske, og beholde hastighet og brukervennlighet.

 

Dette gjelder ferger også, i regulær trafikk. Ampere seiler jo mer, enn den ligger til lading i løpet av dagen, og det var jo en første prototype. 

 

Dessuten -  og som er relevant ift. det som Jens_P er inne på: Med dagens dieselpriser, er det jo mange som nesten konsekvent tøffer rundt i 7-8 knop. Da kan man ha en annen type båt, med god bæreevne og plass til batterier, og så forgå den muligheten til å kjøre fort, som man bruker så sjelden allikevel.

 

Jeg ser etter båt for tiden, og skulle gjerne hatt muligheten til å velge deplasementsbåt, med romt og dypt skrog, med mer vekt på plass inne og ute, og mindre på dyr motor. Til samme pris, burde en da få mye mer båt, mot å ofre mulighet for fart.

 

Eller kanskje tanker vi alle hydrogen om 20-30 år, man vet aldri. Hydrogen har jo også den egenskapen, at den kan lages og lagres lokalt. Den skal ikke pumpes opp fra bakken. Hver hus-/båteier sin vindmølle og solcellepanel Dette er fabuleringer, jeg vet.

Redigert 29.September.2018 av Vaagen (see edit history)

[SamH]

Det skjer en masse spennende innenfor hydrogen/hydrogen-dieselhybrid om dagen også, sjekk denne for eksempel
https://www.vox.com/energy-and-environment/2018/2/16/16926950/hydrogen-fuel-technology-economy-hytech-storage.

[Vaagen]

Litt over mitt hode, men forretningsplanen var vel forskriftsmessig trappetrinnsaktig, uten store behov for utvannende emisjoner:-) Der skjer mye spennende. Jeg håper, at disse folkene (og andre som dem) får betalt for det de holder på med. Det er ikke så ofte der oppstår nye, store selskaper, så sannsynligvis vil de ende opp i ett av de som er store allerede - eller mislykkes. 

 

Uten å være tekniker, har jeg spekulert på hvorfor Hydrogen har såvidt lavt fokus, sett i forhold til ren elektrisk drift. Såvidt jeg forstår, er Hydrogen mer fleksibelt, har høyere energitetthet og kan lagres lettere. I Norge er vel det med lagring ikke et stort tema, siden vi har svære, flytende batterier inne i fjellheimen, men med nye vindmølleparker til havs, og Island som lurer på hvordan de skal få eksportert energien sin, og resten av verden som skifter fra kull til fornybar, er jo alt dette relevant. Til båtbruk, er jo hydrogen uansett relevant, spesielt på mindre, hurtiggående fartøyer, som har mindre bæreevne til svære batterier.