Jump to content

Prosjekttråd - reparasjon av "Solveig" i Portugal


tobixen

Recommended Posts

Hva vil du anslå dette har kostet? Båten har jo ligget på land i et halvt år nå, og nye "skader" virker komme frem i lyset (kjølen). Ville du gjort noe annerledes i dag, når du vet fasit? Tenker på forsikringsoppgjør og de 80k euro som de opprinnelig krevde..

Link to post
Share on other sites

Tja, med medgått egeninnsats, materiale, plassleie, ekstra kostnader til flyreiser (jeg må hjem nå og da, og det er jamt over dyrere fra Lisboa enn f.eks. Mallorca) så er vi nok oppe i samme tierpotens, jeg putter fingeren i været og anslår 20kEUR - men det er vanskelig å sammenligne direkte.   Jeg vet jo ikke hva eksakt som egentlig inngår i de 80 kEUR, men trolig ville de gjort ting ganske anderledes enn hva vi gjør det - deres målsetning ville jo i utgangspunktet ha vært å sette båten i samme stand som den var før uhellet.  Trolig ville de lagt mer energi i de kosmetiske skadene enn hva vi gjør, men vi har lagt ned mye mer arbeid med skrog og skegg enn hva jeg kunne ha forventet at de ville gjort, og jeg har jobbet på mange andre ting som ikke var inkludert i tilbudet vi fikk.  Jeg er godt fornøyd med jobben vi har gjort, under vannlinja mener jeg at ting er i langt bedre stand nå enn før vi begynte arbeidet (bortsett fra at roret enda ikke er på plass) og vi har lært mye underveis.

 

Jeg har altså hatt problemer med skegg og ror i flere år og hatt det "reparert" i flere omganger, men rotårsaken (fukt i skroget) ble ikke hándtert.  Da båten kom opp nå og jeg begynte å se på ting så fant jeg altså pælemark i skegg.  De har riktignok hatt god tid til å studere båtens tilstand, men jeg tar det ikke for gitt at vi ikke ville trengt mer reperasjoner på skegg i 2024 dersom vi hadde fått profesjonell hjelp med å fikse ting.  Med alt arbeidet vi har gjort føler jeg meg relativt overbevist om at det er dekader til neste gang ror eller skegg trenger noe "allminnelig vedlikehold".

Link to post
Share on other sites

I går puttet vi roret på plass, griset med lim, men roret ville ikke gå skikkelig rundt - så da ble det masse griseri med å fjerne lim, og vi tok til slutt roret helt ned igjen.  Det positive er at vi i alelfall har fått øvd inn teknikken på å ta roret opp og ned, nå er det en overkommelig oppgave, de første gangene var det omtrent umulig.

 

Dette bildet er fra bunn av skegg.  Her har mannskapet lagt på bunnstoff, det er  jeg ganske misfornøyd med, men jeg tror ikke jeg gidder gjøre noe med det (beklager at autofokus fokuserer på helt andre ting). IMG_20230524_072958.jpg.31e8ab8af2d99b7df072273b653b4cf9.jpg

 

Denne plata skal festes under skegget.  Det er to deler som skal skrus sammen.

IMG_20230524_073036.jpg.329959c80aa3b846be0b4be5e7ebb967.jpg

Roret må lirkes halvveis opp før platen installeres.  (Mannskapet innsisterer på å ha en klut der, etter at bunnstofflaget hans ved ett tilfelle ble skrapet opp under løft av roret).  Vi bruker planker og vektstangprinsipp for å løfte roret på plass.

IMG_20230524_113757.jpg.2fa42812924b639bdf91923ed1dc3309.jpg

Denne løsningen er noe dårlig optimalisert for å montere/demontere roret, ved første forsøk var det helt umulig å få boltene på plass i platen.  Vi oppdaget at platen var opp-ned.  Det har vært mye problem tidligere og - men ved siste forsøk nå gikk det helt glatt.

IMG_20230524_134654.jpg.03d7272fe0565a7fc56dea7be5de5d1a.jpg

Vi fant tre feil da roret ble tatt opp nå, en av dem var å ikke rengjøre og pusse godt nok i slot'en hvor platen er festet til selve roret.  Der skal det jo gå rundt, så det må være minimalt med friksjon.  Jeg har sprayet med litt teflonspray også,  Nå går det glatt rundt.  Det var også fysisk kontakt mellom ror og skegg på ca 30 graders rorutslag - og maks rorutslag er på ca 35 grader, så der måtte det pusses litt ned.  Alt i alt fant vi ut at det enkleste var å ta ned hele roret for å fikse alt av detaljer.

 

Vi pøste på med lim på plata før den ble tightet skikkelig med skruene.  Det gjør det selvfølgelig enda vanskeligere å demontere roret.

IMG_20230524_135827.jpg.4a8e18d3582537e8b5a1cd1bee46bbd6.jpg

 

 

 

 

Link to post
Share on other sites

Roret er montert, det går frem og tilbake som det skal, og platen er festet med A4-muttere.  Jeg har troen på at dette kan fungere vedlikeholdsfritt i noen år, om ikke dekader - men det får vi vel se på etterhvert.

 

Områdene rundt "parkeringsplassen" her, og også deler av vårt område, skal benyttes ifbm noe stor festival snart.  De begynte å rigge til ting allerede i april.  En mobiltelefonileverandør er etter hva jeg har hørt inne med sponsormidler.  To master er rigget opp inne på området med mange antennehoder, de fleste av dem rettet mot det jeg antar blir konsertområdet - nok til å servere noen tusen mennesker med 5G, tipper jeg.IMG_20230522_172920.jpg.42c6297a7016fee62a3c5d017a49ddbd.jpgIMG_20230522_172938.jpg.4232ae4bc94f6344cd11aada688a20a5.jpgIMG_20230524_112732.jpg.d6d62710bec38b33fb739b126936ccb0.jpg

De er også i gang med å rydde området båten vår står på, samt slenge ut noen brakker.  Hvis båten vår ikke kan sjøsettes 31. mai som planlagt, så må vi flyttes til et annet sted på tomta.

 

 

Link to post
Share on other sites

Jeg har fått bestilt og betalt for inspeksjon.  Skikkelig gammeldags byråkratisk mølle, med masse papirer som skulle fylles ut og signeres, i tillegg brukte hun svært lang tid på å taste ting inn på datamaskinen, og ikke mindre enn fire personer var involvert i behandlingen av saken.  Han som skal inspisere skulle ringe meg, han kunne ikke gi noen garanti for at han rakk det før fristen.  Hm.

Link to post
Share on other sites

11 hours ago, Førstefender said:

Ville du gjort noe annerledes i dag, når du vet fasit?

 

Jeg svarte ikke eksplisitt på dette.  Selvfølgelig, det er alltid noe man kunne gjort anderledes - men jeg kommer bare på detaljer, f.eks. kunne vi en gang rive vekk store flak med nylagt glassfiber, da hadde vi åpenbart ikke gjort godt nok grunnarbeid ... eller som i går, da vi løftet opp roret og griset med masse lim, for deretter å oppdage at det var nødvendig å ta roret ned igjen.  Eller den siste biten med rorgjennomføring - det har vært utrolig mye frem og tilbake der, den løsningen vi til slutt fikk til er halvgod.

 

Opp gjennom årene har jeg både prøvd å gjøre ting selv og prøvd å sette bort arbeid, både til profesjonelle, påstått profesjonelle og helt uprofesjonelle, samt prøvd å gjøre ting sammen med medhjelpere med ymse evner.  Det er alltid noe som blir galt, men denne gangen er jeg enn så lenge godt over gjennomsnitts fornøyd med hva vi har fått til.  Generelt sett tror jeg det er best å være involvert i arbeidene, bl.a. fordi:

  • Man blir man bedre kjent med båten
  • Man lærer seg å ta vare på den, og hvordan den skal repareres - det kan være veldig viktig å ha fullstendig oversikt over alt som er blitt gjort, hvilke typer kjemikalier som er anvendt etc neste gang man trenger å gjøre noe arbeid.
  • Tross alt, det er min båt, så jeg bør jo være den som er mest motivert til å få ting gjort mest mulig riktig - mens en profesjonell arbeider med mange oppdrag i kø vil være motivert til å bli ferdig på kortest mulig tid.  Jeg tror nok at en del av de som har jobbet på båten har tatt en del snarveier.
  • Mens man gjør større vedlikeholdsarbeid på båt (og særlig på trebåt), så er det nesten helt sikkert at man underveis i arbeidet oppdager mer som burde vært gjort.  Da er det en fordel at man er godt involvert og kan ta best mulig avgjørelser.  Når man akkurat har skrapet sammen nok penger til å få gjort arbeid profesjonelt, så er det veldig kjipt med en telefon fra verftet av typen "hei, vi oppdaget XXX, og det bør virkelig fikses nå mens vi allikevel jobber på YYY, men det vil koste 300kNOK ekstra å fikse det".  Jeg har fortsatt noe lån som ikke er helt nedbetalt etter siste runde med profesjonelt arbeid.

Så er det ulempene, som f.eks.:

  • Man mangler kanskje den teoretiske kompetansen, og vet ikke hva man skal gjøre - og det man gjør blir kanskje helt galt - men man kommer seg ofte et godt stykked dersom man undersøker ting på forhånd og spør folk etter gode råd.  Det er heller ikke alltid gitt at en profesjonell person alltid tar de mest rasjonelle avgjørelsene.  (og vi har etterhvert hørt flere fortelle at kvaliteten på arbeidet som blir gjort profesjonelt her ligger under pari).
  • Jeg mangler den praktiske kompetansen, selv om jeg på forhånd vet eksakt hvrodan ting skal gjøres greier jeg å kløne det til - jeg er en klossmajor og en klønemaker, rett og slett.  Heldigvis har jeg hatt mannskap denne gangen som har håndtverkerevner - men det er ikke alle avgjørelsene han har tatt som jeg har vært like fornøyd med.
  • Når man har barn og full jobb, er tidsklemma svært ofte svært så klemmende.  (jeg burde ikke kaste bort tid på å skrive dette her og nå ...)
  • Et profesjonelt verksted har som hovedregel tilgang på profesjonelt utstyr, beskyttelsesutstyr og materialer, og vet hvor man får tak i slikt samt hvordan det brukes.  Jeg har selvfølgelig en god del verktøy på båten og en god del forskjellige deler, men naturlig nok har jeg ikke kapasitet og for det aller meste ikke behov til å være like velutrustet som et verksted - og når jeg mangler noe kan det ta lang tid med å finne ut hvor jeg kan få tak i ting, eventuelt bestillingstid, etc.

En ting som har vært kjempebra denne gangen er at jeg stort sett ikke har hatt noen harde tidsfrister å forholde meg til. Hvis man underveis i arbeid B oppdager en ny arbeidsoppgave A som bør gjøres før B ferdigstilles, så har det bare vært å sette i gang.  Noen måneder til eller fra, ja hva gjør det egentlig i det store bildet.

Link to post
Share on other sites

Jeg er mektig imponert av at du selv om du ikke er fagmann har gått inn i arbeidet med krum nakke og ikke mistet motet underveis. Det har jo vært nok av utfordringer til å kunne ta piffen fra en og enhver. Fagfolk ser gjerne bedre totalbildet og vet hva som kreves for å komme i mål, men du har, sammen med din medhjelper, sannelig kommet deg greit i mål du også:clap: 

 

Blir bra å få skuta på sjøen igjen, lykke til😀

Link to post
Share on other sites

Hei.

 

Takk for at du deler, og takk for oppsummeringa i ditt førre innlegg.

 

Eg er imponert over arbeidet, og "stå på vilja". Dette prosjektet kunne fått mange i kneståande.

 

Eg meiner ikkje å vera ufin, og dristar meg til eit spørsmål. Når du no har fasiten i hand. Hadde det vore betre å kondemnert båten. Dette sett bort frå affeksjonsverdien for deg.

 

Korleis får ein tak i slikt mannskap?

Link to post
Share on other sites

2 hours ago, Ask said:

Eg meiner ikkje å vera ufin, og dristar meg til eit spørsmål. Når du no har fasiten i hand. Hadde det vore betre å kondemnert båten. Dette sett bort frå affeksjonsverdien for deg.

Absolutt ikke.  Det har gått med mye mer tid enn antatt, men jeg mener fortsatt det samme som jeg mente da jeg begynte - skadeomfanget var ikke så veldig stort.  Skegg, ror, et lite hull på skutesiden pluss kosmetiske skader.

 

En ting jeg angrer på er å ikke ha loggført bedre hva arbeid som har vært gjort.  Det er jo også en fordel med å gjøre ting selv, da kan man konsentrere seg om det man mener er viktig i stedet for å konsentrere seg om en oppdragsbeskrivelse/kontrakt.  Jeg mener at vi har jobbet med en god del mer en bare skegg, ror, et lite hull på skutesiden pluss de kosmetiske skadene.

 

Som jeg har nevnt, det var problemer med skegg uavhengig av skadene som skjedde nå - og det skyldes at tidligere såkalt profesjonelle folk har lappet på systemet uten å ta seg bryet med å tørke ut fuktig treverk.

 

2 hours ago, Ask said:

Korleis får ein tak i slikt mannskap?

 

Ren tilfeldighet og tilhørlighet på et annet nettsted.  Han er flink med hendene og har hatt tid og kapasitet til å hjelpe meg gjennom vinteren - men han hadde i utgangspunktet ingen maritim kompetanse.  Det er helt klart at jeg ikke ville ha kommet i mål uten hans hjelp, men ingen er perfekte, og jeg føler friksjonsnivået er høyt og voksende.

 

Det er også en tysker her som har vært til utrolig mye hjelp - han har ikke hjulpet oss signifikant med arbeid, og hjelpen ble kortvarig - det ble fort noen problemer med kjemien - han trakk seg unna og mannskapet var heller ikke interessert i å holde kontakt med ham.  Allikevel, jeg vet ikke hvor vi ville vært uten det vi fikk av tips, råd og inspirasjon.  Det var han som sparket oss i gang ved å si noe slikt som "this is easy, you can do it yourself".  Det var han som forklarte mannskapet mitt hvordan roret skulle repareres og hjalp til med dette helt i starten.  Da familien min var her tok vi turen bort for å takke og overlevere noen gaver - men endte opp med å forstyrre ham midt i middagen.

Link to post
Share on other sites

De ønsker å inspisere båten både på land og i vannet, så inspeksjon blir samkjørt med utsetting onsdag kl 14 lokal tid.  Krysser fingrene for at dette går bra.

 

Mannskapet ser overhodet ikke noe poeng i å legge fiber på kjølen, jeg ser flere poeng med det men har ikke motivasjon til å krangle om det og ønsker heller ikke å be ham om å gjøre arbeid som han mener er meningsløst.  Jeg rekker ikke over å ta den alene, og det er dessuten nok av ryddearbeid og detaljer på min liste, så kjølen blir værende som det er frem til neste gang båten blir værende på land en stund. 

 

Jeg synes jeg har hatt det fint denne vintersesongen selv om jeg har lengtet etter å være på vannet.  Hvis det skulle være noe behov for det, så er terskelen for å sette båten på land til neste vintersesong også relativt lav.  Jeg har fortsatt et problem med at forsikringen min ikke er gyldig utenfor Norden vinterstid, det er noe avslappende bl.a. å kunne ha verktøy og ting liggende rundt (og til og med under båten) uten å bekymre meg om bølger og slikt, og fruen ønsker å putte barna inn på fysisk skole igjen fra skolestart 1. september, så da er jeg trolig alene med båten uansett.

Link to post
Share on other sites

tobixen skrev for 3 timer siden:

De ønsker å inspisere båten både på land og i vannet, så inspeksjon blir samkjørt med utsetting onsdag kl 14 lokal tid.  Krysser fingrene for at dette går bra.

 

Mannskapet ser overhodet ikke noe poeng i å legge fiber på kjølen, jeg ser flere poeng med det men har ikke motivasjon til å krangle om det og ønsker heller ikke å be ham om å gjøre arbeid som han mener er meningsløst.  Jeg rekker ikke over å ta den alene, og det er dessuten nok av ryddearbeid og detaljer på min liste, så kjølen blir værende som det er frem til neste gang båten blir værende på land en stund. 

 

Jeg synes jeg har hatt det fint denne vintersesongen selv om jeg har lengtet etter å være på vannet.  Hvis det skulle være noe behov for det, så er terskelen for å sette båten på land til neste vintersesong også relativt lav.  Jeg har fortsatt et problem med at forsikringen min ikke er gyldig utenfor Norden vinterstid, det er noe avslappende bl.a. å kunne ha verktøy og ting liggende rundt (og til og med under båten) uten å bekymre meg om bølger og slikt, og fruen ønsker å putte barna inn på fysisk skole igjen fra skolestart 1. september, så da er jeg trolig alene med båten uansett.

Masse lykke til! Blir garantert suksess

Link to post
Share on other sites

I dag har vi stort sett jobbet med å få på plass "kvadranten".  En liten oppgave som har tatt mye av dagen.  Særlig problematisk med wireterminatoren på babord (høyre) side, den ble montert, demontert, montert, demontert og montert igjen, og fortsatt er jeg ikke 100% fornøyd.  Mer om det lengre ned. Den er bare festet med fire bolter, men litt vrient å komme til med muttere, og skruhull som var såpass trange at boltene måtte skrus på plass og ikke bare dyttes på plass.

 

Slik ser det ut uten kvadrant:

 

IMG_20230527_153212.jpg.48252cb99b3f818acbdc28a84e1dc60f.jpg

Merknader:

  • Treverket - selve kjølplanken som bærer båten - er sprukket opp.  Det liker jeg absolutt ikke.  Min første tanke var å fylle på med epoksy, kanskje innblandet med noe fiber - men jeg ble frarådet dette ettersom treverket kan komme til å svelle opp igjen neste gang jeg har noe fuktinntrenging.  Her har jeg vel vært litt for ivrig på å tørke opp - men den svekkelsen som er på materialstyrken skjedde kanskje allerede da treverket ble fuktig, tross alt.  Jeg håper og tror på at det fortsatt er godt med bæreevne i treverket, i tillegg har vi forsterket med en god del karbonfiber på undersiden.  (Ville ting vært anderledes dersom jobben hadde blitt satt bort til verkstedet her?  Sannsynligvis hadde treverket fortsatt vært like fuktig, med alt av følgeproblemer)
  • Ror og skegg, og dermed boltene også, er løftet opp noe i forhold til slik ting var - tror det er snakk om 1 cm.  En av boltene slapp også festet og er ikke i samme posisjon som tidligere.  Vi måtte kappe noen av boltene for at kvadranten skulle kunne gå rundt uten å berøre noen av boltene.  Men her har jeg faktisk hatt problemer før også - dersom kreftene på roret ble for store stoppet det opp før fullt rorutslag var nådd, og det var helt umulig å vri roret mer ... før kreftene plutselig slapp såpass opp at roret kunne fortsette.  Jeg skjønte ingenting av det før - nå skjønner jeg det meget godt, konstruksjonen med skegget har ikke vært godt nok (fundamentert på fuktig treverk, bl.a.), ror og kvadrant har blitt såpass bøyd at boltene har kommet i veien.  Det skjer forhåpentligvis ikke igjen - nå er det nok med marginer, pluss at skegget antageligvis er mer solid enn noensinne.
  • Den hvite ringen på toppen av rorakselen var der fra før av - men det var godt med mellomrom mellom rorakselen og ringen.  Jeg prøvde å legge inn noe gjengetape for å sperre vannet ute.  Om dette har noe for seg, og om det holder i minutter, dager eller år etter at båten er puttet på vannet aner jeg ikke - men jeg er noe optimistisk, dersom gjengetapen har veldig lyst til å forsvinne ... så er det lite med plass den kan forsvinne til.
  • I tillegg har jeg lagt på en ekstra gummiring på toppen av den hvite ringen.  Den burde også bidra til å hindre vannet fra å trenge inn.
  • Jeg har i tillegg mulighet til å fjerne kvadranten igjen, fjerne gummiringen, og prøve å lage noe bedre ordning her - mens båten ligger i vannet og uten å ta av roret.  (men dersom selve rullelageret lekker vann, slik at det trenger inn i treverket, så sliter jeg).
  • Jeg bestemte meg for å løfte opp kvadranten med 5mm.  Det har jeg gjort ved å legge inn en sponplate mellom metallstykket på babord side og treplaten denne blir holdt fast med.  Mannskapet var først skeptisk til om det ville bli nok styrke.  Ja, hvis vi legger litt epoksy i systemet, så vil den sponplata ha insignifikant innvirkning.  Mannskapet mente derimot at det ikke var noe som helst vits i å ha epoksy der.  Etter midt skjønn ville det blitt mer solid med epoksy, men dersom jeg senere ønsker å justere på ting er det selvfølgelig en fordel at ting bare er skrudd fast.  Jeg kranglet ikke mer på det.  Dette er ikke like kritisk som de delene av konstruksjonen som er under vannlinjen, ting som er limt, eller til og med gjemt under mange lag med karbonfiber.  Dersom det blir dødgange på rattet så er det bare å undersøke om det er bevegelse her, og eventuelt skru opp og sause inn ting med epoxy.  Å legge epoksy er ganske irreversibelt, å ikke legge epoksy er reversibelt.
  • Treverket er sauset inn med terrasseolje.  Dette for at det ikke skal suge fukt og vannsøl som en svamp - men at det samtidig ikke skal sperre fuktighet inne dersom det skulle bli mer fuktproblemer i treverket her.  Min datter insisterte på å ta over jobben ... så får det heller bare være at oljen er litt ujevnt fordelt.
  • De svarte greiene er karbon.  Nei, det ser ikke pent ut - så har jeg da heller ikke optimalisert for at det skal se bra ut.  Tanken her er at hvis det skulle piple (eller strømme - mannskapet er ganske pessimistisk på dette punktet) opp vann langs rorakselen, så skal det ledes ned i en vanntett kanal på styrbord (venstre) side ned mot nærmeste lensepumpe.  Dessverre vil jo ikke vannet gå helt som det skal dersom båten krenger feil vei - dersom krengingen er kortvarig (eller insignifikant ifht bølger) vil vannet samle seg opp like ved roraksen for så å renne did det skal når båten retter seg opp.  Dersom krengingen er langvarig vil vannet samles opp i en lomme under metallskinnen på babord (høyre) side.  Der må det eventuelt moppes opp med en klut.
  • Jeg har også lagt noe karbon på innsiden for å styrke selve konstruksjonen.  Trekonstruksjonen som metallskinnen er festet i er limt inn - og den løsnet helt ifbm sammenstøtet nå.  Jeg har lagt en del karbonfiber langs kantene for å øke festeflaten.  Det er også et skott som ikke er synlig på bildet, det har jeg også festet godt til skroget med karbonfiber.
  • Hvorfor det er en trepropp på styrbord side, ved siden av metallskinnen som støtter opp skegget, det vet jeg ikke - den må ha vært der da jeg tok over båten allerede, enten det eller det må ha vært noen av de såkalt "profesjonelle" folkene vi har hatt til å reparere båt som har tabbet seg ut og reparert skaden med en trepropp.  Vi burde egentlig ha kappet den av - men ... gadd ikke.  Nå er det såpass mange lag med karbon på utsiden at det uansett er potte tett.

IMG_20230527_191358.jpg.57435c5ce584bbf90a88b0a08bf416d2.jpg

Her har vi endelig fått festet kvadranten såpass godt at vi er godt nok fornøyd med innsatsen.  Hvis man ser nøye på bildene vil man kunne se at metallskinnen er flyttet siden forrige bilde.  Første forsøk på å montere skinnen mente jeg at ville bli for lav, så da demonterte vi den og la inn sponplata.  Så viste det seg at hullene som allerede var i konstruksjonen medførte at skinna var helt feil posisjonert.  Som sagt, konstruksjonen ble revet løs under sammenstøtet, antageligvis har vi ikke greid å få den på plass på akkurat samme posisjon som den var.

 

Det er imidlertid ett problem.  Jeg definerer det til å være et insignifikant problem og gidder ikke styre mer med det nå.  Det vises neppe særlig godt på disse bildene:

IMG_20230527_191418.jpg.4d1b84b7f4a9b4f0f8ad1ab726d3f1a8.jpgIMG_20230527_191428.jpg.3052ab2dc82dc810ab13774e642a27d4.jpg

 

... men kanskje med litt digital zooming ...

 

foo.jpg.125fc6736b4c49232b557bd0fcdec561.jpg

 

Legg merke til to ting:

  • Det er berøring mellom kvadranten og skinnen - kvadranten burde altså vært senket med en halv millimeter eller mer.
  • Det er allerede et spor i metallet fordi det har vært berøring her tidligere.  Det igjen fordi skegget har tillatt mye vandring, slik at det har vært friksjon både oppe og nede

Sammenlign med dette bildet:

foo.jpg.a0dd0820c5290999e361bd54bd87bfe4.jpg

Ved motsatt rorutslag er det altså godt med marginer.  Med andre ord er det litt skjevheter her.  Om det er rorakselen eller kvadranten eller selve roret som ikke er helt i vater vet jeg ikke.  Skjevheten er uansett lite signifikant.  Det er berøring ved fullt rorutslag, gjør det noe?  Det er jo ikke ofte at roret legges helt over.  Autopiloten vandrer vel til 20 grader før den stopper.  Berøringen gir minimalt med friksjon sammenlignet med hva det var under seiling under røffe forhold før.  Altså, så lenge rorkvadranten står akkurat slik, så spiller det ingen rolle i mitt hode.  Men hvis skegg, ror og kvadrant bøyes bittelitt, så kan det bli ille.  Noe bevegelse blir det nok, selv om jeg forventer mye mindre enn hva det var tidligere.  Når jeg tenkte over det i sted, så vurderte jeg det dithen at bevegelsen ved fullt rorutslag mot styrbord skulle føre til at avstanden økte, når jeg tenker over det en gang til blir det mer press og mer friksjon.  Så antageligvis må kvadranten justeres noen millimeter ned.

 

Uansett.  Dette er ikke krise.  Blir det signifikant med friksjon her under røffe forhold vet jeg eksakt hva jeg skal gjøre - det er å ankre opp, løfte vekk senga, slakke wirene fra rattet, løsne litt på fire skruer med en sekskantet nøkkel (fra settet med imperialistiske enheter) og forsiktig lirke ned denne greia med en millimeter eller så.  Litt jobb, og jeg burde kanskje gjort det med det samme i stedet for å utsette det ... men det er jo litt interessant, dette er jo også en måte å måle hvor mye fleksing det blir på konstruksjonen nå med "ny" skeggkonstruksjon.

Link to post
Share on other sites

Rorvajere montert - av mannskapet.  "Enkel sak", tenkte jeg, men det gikk med ganske mye tid.

 

Begynt å rydde og sortere.  Kvittet meg med noen epoksyrester - slengt opp en matpakkebokshylle i overskap på kjøkkenet (like irriterende hver gang man trenger en stor skål og det er masse skrot liggende oppi skålene), prøvd å lappe noen hullete/oppsprekkede plastkasser med epoksy (lurer på om epoksyen vil sitte på plasten eller om det flasser av under bruk), montert en slingrekant på en hylle under vask på bad (hylla er såpass mye mindre enn skapet, at nesten uansett hva jeg plasserer der ramler det av hylla ved første bølge) og ymse småarbeid.  Fått min datter til å sortere skruer (men endte opp med å gjøre mye av arbeidet selv).

 

Mannskapet har også montert navneskiltet.  Det har han brukt utrolig mye tid på.  Det var en plate med naturtre hvor vi freset ut båtnavn og "Oslo" pluss litt dekorasjon med laser (kanskje jeg rekker å ta et bilde i morgen).  Da vi hadde profesjonelt utført arbeid på båten forrige vintersesong gav jeg folka navneskiltet før de satte i gang med lakking, og håpet på at de ville lakke navneskiltet også.  Men neida, det ble bare klistret oppå lakken med noe elastisk lim.  Jeg prøvde å lakke selv, men fukten trengte seg inn overalt - da jeg tok det ned levde det insekter på baksiden av skiltet, som dessuten var skikkelig vindskjevt.  Mannskapet har sauset inn skiltet med epoksy, masse runder med lakk, lagt karbonfiber på baksiden, og la ned mye innsats i å få baksiden av navneskiltet skikkelig plant.  Bare for å oppdage at akterspeilet mitt ikke er så plant som det ser ut som.  Og så spilte det ikke så stor rolle in the end - på tross av at navneskiltet er hermetisk lukket, har det greid å vri seg mer.

 

Gjenstående arbeid inkluderer montering av autopilot - det er vel det eneste store - pluss masse opprydding.  Ja, også er det akterspeilet, som sprekker opp hele tiden.  Det skyldes nok at sola står på store deler av dagen, pluss at det har vært noe fukt i treverket.  Så sprekker det opp, og når det en sjelden gang regner, kommer det mer vann inn i treverket slik at det kan sprekke enda mer opp.  Mulig jeg skal legge et tynt lag med duk over hele akterspeilet før jeg avslutter med noen lag med lakk.

 

Det er selvfølgelig alltid ting som bør gjøres på en båt.  Teakdekket som ble byttet ut profesjonelt forrige vinter trenger allerede å få byttet noen nater på badeplattformen (mye utsatt, med regnvann, sjøvann og solskinn).  Det hadde kanskje vært greit å gjøre det mens den står på land og kan tørkes godt ut uten risiko for å bli våt - men det kan godt gjøres på en skjermet ankerplass også.  Og limet under teakdekket ser ut til å holde stand.

 

(Bildene er tatt etter en regnskur)

 

 

IMG_20230524_112229.jpg

IMG_20230524_112227.jpg

Link to post
Share on other sites

Inspeksjon og sjøsetting i dag, så i det siste har det vært fullt fokus på divserse småting pluss opprydding, opprydding og enda mer opprydding, og fortsatt er jeg ikke i mål.  Litt rart å ha brukt nesten et halvt år på båtvedlikehold og fortsatt oppdage så mange ting ... "oj, denne duppedingsten skulle vært reparert, denne skulle vært installert ..."

 

Jeg stresser videre.  Blir vel noen bilder av båtløft og sjøsetting etterhvert.  Håper jeg.  Hvis ikke inspektøren mener noe helt annet.

Link to post
Share on other sites

Vi er i vannet!

 

Skikkelig mye stress de siste dagene, og fortsatt noen punkter som jeg hadde håpet å rekke som jeg ikke rakk.  Veldig mye pikk-pakk som skulle på plass.  Mange av stuerommene er stappfulle - skal man ha tak i noe innerst, så innebærer det mye jobb!  Båten er fortsatt ikke "ship shape", ligger fortsatt noe stuff på dekk som jeg ikke har stuet unna enda.

 

Gassflasker er et problem, som diskutert i andre tråder er det visstnok fortsatt mulig å fylle flasker, men da må man vite hvor - normalen er å bytte flasker, men da må man ha riktig modell, og det er store forskjeller på flasketyper i de forskjellige landene.  Vi etterlot noen tomme flasker på land, i tillegg har jeg en tom flaske ombord som jeg er usikker på om jeg greier å finne plass til.

Link to post
Share on other sites

Jeg lovde litt tidligere å poste noen bilder av navneskiltet.  Det råtnet selvfølgelig fort opp mellom barken og treverket da jeg prøvde å bare dekke til med lakk - og bare på den ene siden (på den andre siden var det noe elastisk lim - men ikke mye av det).  Nå har vi tørket ut og konservert godt med mye epoksy på baksiden og mange lag med lakk på forsiden, og til og med karbonfiber (jeg undres litt på hvorfor - kanskje mannskapet mitt ikke er inneforstått med hvor mye karbonduken koster.  Og det hadde jeg også glemt av, helt til jeg så igjennom bestillingen her om dagen - jeg må innrømme at jeg selv også har brukt karbon på mye "tøys" i de siste månedene, ting hvor glassfiber hadde vært tilstrekkelig).IMG_20230529_113149.jpg.b4c23e7446d71d368c3acfb66314d5de.jpg

Mannskapet har brukt ekstremt mye tid på å lakke og finjustere på ting.  Går man nært nok, så er jeg ikke helt fornøyd med sluttresultatet.  Jeg har en stor boks med gammel lakk som har begynt å koagulere, han mener at lakken er finfin å bruke så lenge man filtrerer den gjennom en nylonsokk.  Jeg er noe skeptisk.  Uansett, resultatet er godt nok.

IMG_20230529_113202.jpg.0cbd819e27c7313f74ccad5cf5d01024.jpg

Litt dekorasjon må det være - jeg fant en kompassrose.  På nært hold kan man lese kompasskurser i grader, på avstand ser det mer ut som en krussedull enn en kompassrose.  Men det var også intensjonen min.

IMG_20230529_113205.jpg.471783d1be079484b32d859b80d2927b.jpg

Skiltet burde kanskje vært større, for på avstand er det vanskelig å lese båtnavnet

IMG_20230529_113237.jpg.ad4c451e4163e1a3b9959d9dbe118b93.jpg

 

Link to post
Share on other sites

Inspektøren kom en halvtime forsinket, så mannskapet som skulle sjøsette båten måtte vente.  Det var en ingeniør i uniform og med hjelm som skulle sjekke om arbeidet vi hadde utført var godt nok.  Hva kan man se etter at bunnstoffet er lagt egentlig - svært lite.  Han fikk se bilder vi hadde av skadene, båtdokumenter (han var litt indignert over at vi ikke hadde dokumentasjon som fortalte motorstørrelse og merke, han banket litt på skroget, og etter sjøsetting sjekket han at det ikke kom vann inn gjennom propellaksel (der kommer det vann, men bare når vi går langt for motor) eller roraksel (så langt - ikke en dråpe).

IMG_20230531_143801.jpg.cd9ab3ce690f4167da022271639c877d.jpg

Inspektøren som tar bilde til høyre.  Han tok mange av dem.  Han sa at teknisk sett var alt OK, men jeg må tilbake til kontoret for å få et offisielt dokument på at båten er inspisert.

IMG_20230531_144500.jpg.c26d9f8db98feae94b122d29decdde95.jpg

Link to post
Share on other sites

Lakket akterspeilet i går kveld, jobber med å lakke øvre side av babord skuteside nå, med avbrudd for å jobbe litt samt sykle for å få fikset dokumenter.  Så planlegger jeg en rolig seilas inn mot Lisboa og retur, kanskje sove for anker to netter i området før jeg setter kursen sydover.

 

Sensor for rorutslag fungerer tilsynelatende ikke.  Kanhende det er kabelbrudd noe sted, kanhende sensoren rett og slett har fått litt for mye juling mens vi har jobbet her.  Skjør og veldig dyr del.  Autopiloten fungerer svært dårlig uten den tingen.  Hm.

 

Så har jeg litt elektrisk arbeid også som bør fikses snarlig, har en 12V->USB-C-greie som må installeres noe sted, og en 1kW konverter for å hente 12V fra Li-Ion-batteribanken.  "Boat assistant" (Home Assistant) har kjørt fra en laptop de siste ukene etter at min raspberry pi 4 sluttet å fungere.  Jeg har et par eldre rasberries, bør sette det opp slik at jeg slipper å ha laptop'en kjørende hele tiden.  Så har jeg GPS-trackeren min, der kjørte jeg noe servergreier i Oslo for å ta i mot GPS-koordinater fra båten, det rigget jeg midlertidig ned, bør jeg få opp på plass igjen og få det satt opp litt mer ryddig enn hva det var.  Så er det spenningstapet på den pluggen jeg har som ved høy nok spenning kan gi strøm til laptop'en.  Der ser jeg spenningstap fra 13.1V til under 12.0V, selv om den sikkert spiser en del strøm er det litt mye, kablene var ment å være dimensjonert til denne lasten, så det bør undersøkes.

Link to post
Share on other sites

tobixen skrev On 31.5.2023 at 16.46:

Gassflasker er et problem, som diskutert i andre tråder er det visstnok fortsatt mulig å fylle flasker, men da må man vite hvor - normalen er å bytte flasker, men da må man ha riktig modell, og det er store forskjeller på flasketyper i de forskjellige landene. 

Portugal har samme kobling som Norge på 5 kg kompositt. Ikke veldig dyr og kan leveres tilbake når dere seiler hjem. Spania veldig vanskelig. Men las palmas var mulig å fylle så kan være andre steder. 
 

takk for at du deler! Bra du er på vannet igjen. 

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...