Prosjekttråd - reparasjon av "Solveig" i Portugal

[Sjøholken]

@tobixen jepp, saltvann leder bedre enn ferskvann. Men ville ikke he gt meg så mye opp i det. Vått treverk leder uansett salt eller søtt vann

 

På den kaia i Lisboa har de meget gode pimentos de padron, hvis du har litt tid å slå ihjel

[tobixen]

Enkelte mener at fuktig treverk i båt ikke er noe problem, og jeg noterer meg også påstanden om at det er søtvann som forårsaker råte.

 

Jeg antar at man her har stor forskjell mellom en "kaldbakt" båt hvor det er meningen at treverket skal holdes tørt bak et beskyttende lag med epoksy (beskyttet fra begge sider) og en "ekte" trebåt hvor treverket har mindre beskyttelse (men til en viss grad får lov til å tørke opp fra innsiden).  Dersom treverket kontinuerlig får lov til å tørke fra innsiden, så blir det kanskje mettet med salt?  Eller er saltinnholdet i saltvannet høyt nok til at treverket ikke råtner?  Eller bruker man så mye tjære og andre impregneringsmidler at råte i praksis ikke er noe stort problem for gamle trebåter?

[Sjøholken]

@tobixen Ferskvann er den store synderen når det kommer til råte.

Råtesopp er ikke spesielt glad i salt, så derfor er det ikke nødvendigvis så stort problem med saltvann.

Men saltet fører til andre utfordringer som lutråte hvor metall kommer i kontakt med treverk, og følgelig også korrosjon på metall.

Min skute har bare grunning og bunnstoff mellom treverk og sjøvann. Hvis du har glassfiber utenpå treverket, så er jeg usikker på hva som kan skje, men her har mange andre kunnskap om akkurat dette

 

Uansett, hvis det er bart treverk på innsiden av hudplankene, så får i hvert fall fuktigheten mulighet til å komme seg unna. Men husk å sørg for god luftsirkulasjon, slik at den fuktige lufta får kommet seg vekk.

 

På Sølvskjær har jeg ventilasjonsanlegg med luftavfukter som sørger for at den fuktige luften under dørken forsvinner, og med bunnstoff som er sånn passe tett, så har jeg ingen planer om å få en helt tett skute. Men jeg holder passer på at skutebunn ikke samler opp vann og har luftfuktighet på maks 60%. 

 

Tjære og andre midler fungerer fint som gift mot råte, men det avgir også ting som ikke er helt supert for oss mennesker også, så derfor forsøker jeg å unngå å bruke det. Men det skal veldig mye til før salt eller tørt treverk råtner

[tobixen]

10 minutes ago, Sjøholken said:

Hvis du har glassfiber utenpå treverket, så er jeg usikker på hva som kan skje

 

Glassfiber/epoksy slipper i allefall taket på treverk om treverket er fuktig.  Og samme gjelder vel om det blir for mye bevegelse på treverket (pga tørking eller "trutning")

[Hulda]

Mantraen som vi kjørte etter i tidligere tider var at om vi lakket på utsiden av skroget, måtte vi bruke kun olje eller diffusjonsåpen maling på innsiden. En gang i tiden var det et produkt som het Jotun Arcanol som ble mye brukt. I tillegg kokt- eller rå linolje, tjære, ekte terpentin etc. Alt annet ville medføre at treverket råtnet. 

 

Story: Svigers malte stakittgjerdet med hvit 'plastikkmaling' på begge sider på 80-tallet. Gjerdet hadde stått er siden rett etter krigen, eller rett før. Sprossene hadde rundt 40 år på baken. I løpet av fire år pakket inn i plastmaling var sprossene så pil råtne at gjerdet måtte skiftes. 

[tobixen]

Hadde malingen vært god nok, hadde den stått igjen uten behov for skifting, selv om veden på innsiden var pill råtten :-)

[tobixen]

I morgen skal det regne, da blir det rydding av båt og kanskje forsøk på å skrape frem litt av kjølplanken på innsiden.

 

I dag har jeg for det meste sittet ved datamaskinen og jobbet, mens mannskapet mitt har fortsatt jobben med å fjerne bunnstoff.  Så har vi jobbet litt mer med epoksy på roret.

 

Her har vi fått kjøpe noe avkapp av noen skumplater fra en båtnabo, som også har hjulpet til med å lime sammen platene til riktig tykkelse med vakuumpumpe.  Deretter førte jeg noe epoxy-"grunning" på kantene, etterfulgt av epoksy blandet med fyllstoffer.  Her ble vi fortalt å lage en skikkelig tykk blanding.  Jeg trodde det var det jeg gjorde, men det dryppet ganske mye av den, så den ble visst ikke tykk nok.  Siden det forsvant noe epoksy fylte vi opp med litt ekstra i dag der det manglet.  Jeg tror det blir godt nok.  Dessuten er det i første rekke glassfiberen som skal ta opp kreftene og holde ting på plass her.  Og dessuten, neste gang jeg treffer en sten med roret (eller møter på en spekkhogger), anser jeg det som en fordel om vi får en pen bruddflate akkurat der, fremfor større skader.

[tobixen]

Jeg har lest mer på websidene til jefa.dk.  Jeg antar at rullelageret er derfra.

 

Vedlikeholds og monteringsveiledninger på rullelageret er meget spesifikk på at rullelageret ikke skal settes inn med fett.  Det er liksom eneste advarsel som står der med rødt, helt øverst.  Som nevnt, det er noe fett i rullelageret - tror ikke det er bevisst innsatt med fett, tror noen (ikke jeg) har fylt opp på begge sider av lageret med fett, og så har det smittet inn.

 

Rullelageret kan vaskes med vann og såpe så vidt jeg forstår.

 

Kanskje jeg sender en mail til jefa og spør hva de mener om oppsettet mitt og hvordan det kan forbedres/settes sammen.

[index]

tobixen skrev 6 minutter siden:

Kanskje jeg sender en mail til jefa og spør hva de mener om oppsettet mitt og hvordan det kan forbedres/settes sammen.

 

Det høres ut som en god plan!

[index]

Hulda skrev for 19 timer siden:

Mantraen som vi kjørte etter i tidligere tider var at om vi lakket på utsiden av skroget, måtte vi bruke kun olje eller diffusjonsåpen maling på innsiden.

 

Her vestpå ble det gjerne gjort motsatt, særlig på åpne båter. Siden vi har så mye mer regn... Men det viktigste er at minst en side er i stand til å puste. Innestengt trevirke råtner. Fort. 

[tobixen]

2 minutes ago, index said:

Innestengt trevirke råtner. Fort. 

 

Nesten nnestengt trevirke med fukt råtner fort.  Dersom treverket er tørt nok  i utgangspunktet og godt nok innestengt uten fukt, så varer det vel omtrent evig.  Problemet er bare at før eller senere blir omtrent enhver forsegling punktert, enten det er dekket med epoksy eller lakk ... og det er store overflater vi snakker om, så store muligheter for punkteringer.

[index]

Ja, om det er tørt nok og tett nok så varer det nesten evig. Men det klarer du ikke med lakk eller maling. Epoxy og duk kan gjøre det tett nok, men som du sier så skal det lite til før det blir et hakk, sprekk el.l. der vannet kommer inn. Og så er sirkuset i gang...

 

For noen år siden så var jo Coelan veldig populært til bruk på trebåter, men selv dette var ikke fleksibelt nok til å unngå sprekker. De jeg kjenner som har brukt det sier i alle fall "aldri igjen". 

[Hulda]

index skrev for 2 timer siden:

 

Her vestpå ble det gjerne gjort motsatt, særlig på åpne båter. Siden vi har så mye mer regn... Men det viktigste er at minst en side er i stand til å puste. Innestengt trevirke råtner. Fort. 

Åpne sjekter lakket vi med Ravilakk på innsiden og oljet på utside. Rett og slett for at de skulle være lettere å holde rene. Ble en del skjell og gørr når vi fisket.

[tobixen]

Roret tar sakte men sikkert form

 

Roret er ikke orginalt.  Forrige eier informerte meg ved overtagelse at han hadde mistet en del av roret (en større del enn hva jeg mistet).  Det hadde skjedd "helt plutselig" påsto han - han hadde ikke noe bedre forklaring enn at han kanskje hadde dratt på med for mye motorkraft i en havnemanøver.  Vi har sett litt på bilder og kommet frem til at roret vi har nå er noe tykkere enn roret som var orginalt.  Roret vårt er også tykkere enn rorene hos naboene våre.  Hm ...

[tobixen]

Jeg tror ikke jeg kommer til å kjøpe helmaske i denne omgangen - det er ikke så mye som gjenstår nå, snart ferdig med å åpne opp på undersiden.  Så skal vi se om vi kommer oss til og får åpnet litt mer opp ovenfra også. 

 

Regnvær i går og mye å gjøre på jobb denne uka ... men nå blir det penvær i morgen og, deretter helg.  Men oppholdsværet varer nok ikke inn i helga ...

 

Det slår meg at ettersom det er rimelig fuktig rundt kjølen, men ingen synlige råteskader er det sikkert saltvann.  Det behøver allikevel ikke å bety at vannet kommer underfra - vi har jo hatt lekkasjer på kjølevannssløyfen til motoren, og i forfjor hadde vi lekkasjer rundt eksosgjennomføringen, det kom mye vann rett inn i båten da.

Redigert 1.Desember.2022 av tobixen (see edit history)

[alf-inge]

tobixen skrev On 29.11.2022 at 14.37:

Jeg antar at man her har stor forskjell mellom en "kaldbakt" båt hvor det er meningen at treverket skal holdes tørt bak et beskyttende lag med epoksy (beskyttet fra begge sider) og en "ekte" trebåt hvor treverket har mindre beskyttelse (men til en viss grad får lov til å tørke opp fra innsiden).

 

Er Solveig kaldbakt? Jeg trodde kaldbaking var en byggeteknikk der striper av tynn finer legges over en jigg, og nærmest mettes i epoxy. Så legges neste lag finer over i en annen retning, og fortsatt mettes i epoxy. Slik bygge skrogtykkelsen opp av flere tynne lag finer som nærmest er uangripelig av fukt.

 

Slik jeg har fortsått det det ut fra bildene og beskrivelsen, er Solveig bygget i tre, som så er kledd med (fiberarmert?) epoxy på begge sider. Og dermed kan være utsatt for fuktskader slik vi har sett.

 

Det er mulig jeg er helt på bærtur, i så fall håper jeg på korreksjon.

[tobixen]

Den var påstått å være "kaldbakt" da jeg kjøpte den (av en mellommann som kjøpte båten fra konstruktøren, men senere ombestemte seg), og det ble også lovet å være lite problemer med fukt og råte ettersom den var kaldbakt.

 

Det lille jeg har av byggedokumentasjon tilsier at store mengder epoksy ble brukt under konstruksjon - men når jeg undersøker nøyere ser det ut til å være mindre epoksy enn hva jeg hadde forventet.  Det meste er imidlertid forseglet fra begge sider.

 

Mange steder er det merker etter stifter, platene er stiftet sammen under limeprossessen, når epoksyen er herdet har stiftene blitt trukket ut.

 

Så vidt jeg har forstått ble det benyttet epoksy fra West Systems - etter hva jeg forstår er dette en av de dyreste epoksy'ene på markedet - kanskje man var sparsommelig på epoksyen under bygging.

 

Jeg har hatt en god del problemer med fukt og råte.  Jeg var lat med vedlikehold de to første årene etter at jeg kjøpte båten - og allerede da jeg tok over var det vel en del arbeid som ikke var tipp-topp utført.  Fukt og regn trengte inn gjennom hull i lakken men særlig gjennom teakdekket.   Jeg antok at sprekker i naten i teakdekket ikke var så veldig mye å bekymre seg over fordi det uansett var flere lag med ugjennomtrengelig lim og epoksy under ... men der tok jeg veldig feil!  Under vannlinjen har jeg også hatt noe skader med vanninntrenging i baugen, og det har vært vanninntrenging pga skader på skegg/ror også.  De to foregående vinterene har jeg satt bort vedlikeholdsarbeid - bl.a. ble hele baugen rekonstruert pga massivt med råteskader.

 

Jeg har møtt konstruktøren én gang, han var ganske misfornøyd/uenig med mange av endringene andre eier gjorde på båten, og han hadde solgt den fordi vedlikeholdsbyrden var alt for stor - men nå skal det også sies at han er perfeksjonist.

Redigert 3.Desember.2022 av tobixen (see edit history)

[Hulda]

For å dra konstruksjonen litt bakover i tid. Tynt tre ble strukket over en jigg og stiftet på plass. Så kom et lag seilduk mettet med blant annet linolje og/eller blyhvitt. Så kom neste lag tynt tre omlag 30 grader (var det vel) på det første. Og slik 'bakte' man en båt. De jeg har sett har vært førkrigs motiorkryssere. Raske og lette båter. Lurer på om ikke noen av krigens MTB'er var bygget etter dette prinsippet. Skrogene ble meget lette i forhold til styrken. Levetiden kunne vel være ca. 30 år, før råten tok overhånd. 

 

Så kom etter hvert kaldbakte skrog med epoxy. Sterke, lette, pene. Muligens er prosessen for dyr til at det ble den store suksessen. Poenget er at treverket er limt og hermetisert med epoxy. 

 

Ser man på området rundt innevendig rorgjennomføring på Solveig, er her ikke en kaldbakt konstruksjon. Det minner mer om en vanlig oppbordet plattgatter. Og da blir også måten å behandle området annerledes enn om det hadde vært hermetisert i epoxy. Så her virker det som om man har brukt forskjellige teknikker den gangen man bygget båten. 

[Hakkannen]

tobixen skrev On 25.11.2022 at 1.01:

 

Først og fremst; trasig situasjon du har kommet opp i Tobixen, det er aldri kjekt når slike skader skjer. Bra du fremdeles holder motet oppe og står på uten å gi deg

Ut fra disse bildene kan det virke som «Solveig» er bygget i en slags kvasi kombinasjon av stripplanking og kaldbaking. «Kvasi» siden jobben dessverre ikke ser ut til å være utført etter «standard» metode (selv om kombinasjon av stripplanking og kaldbaking også er en byggemetode, men da med duk både utvendig og innvendig).
 

Stripplankede skrog bør/skal i utgangspunktet forsegles både utvendig og innvendig med glassfiberduk og epoksy, for å oppnå størst styrke, stivhet og holdbarhet mot vanninntrengning. Noe det virker som bygger ikke har gjort for «Solveig» sin del, her ser det ikke ut til at lamellene  er satt inn med verken epoksy eller annet på innsiden. Dette gjør at vannintrengning kan skje, noe man egentlig ikke skal trenge bekymre seg for ved stripplankede skrog.
 

Utvendig og innvendig forsegling med duk og epoksy gjelder også for kaldbaking, her er skroget bygget opp av flere lag med finer som veksler retning for hvert lag. Kryssfiner i båtform. Lamineres i oddetall antall lag for størst stabilitet, og ideelt sett er fineren såpass tynn at den så og si mettes med epoksy, for porøse treslag (som mahogni) fullstendig. Dermed vil ikke en skade i skroget føre til videre vanninntrenging i laminatet. 
 

For «Solveig» sin del støtter jeg tørking av skroget før laminering, epoksy biter ikke så godt på fuktig virke. Ellers vil en gradert avfasing og lagvis oppbygging av ny finer være mest hensiktsmessig og gi større styrke enn å lime inn en spuns stu i stu (tre limes best på langved, minimalt på endeved.

[tobixen]

Takker for verdifull og interessant informasjon i de tre siste innleggene fra @alf-inge, @Huldaog @Hakkannen.

 

Jeg undrer meg litt, da jeg åpnet opp i hekken fant jeg definitivt ikke duk, det var maling der, og det er definitivt epoksy under malingen enkelte steder - men jeg er ganske sikker på at det var steder hvor jeg bare fjernet maling og ikke noe epoksy, særlig på kjølplanken.

 

Midtskips har jeg observert oppsprukket maling som jeg har fjernet - da fant jeg duk og epoksy under.

 

Hva jeg gjør videre er også litt av et åpent spørsmål.  Fra undersiden er det klart nok, der er det å vente til fuktmåleren gir gode målinger, for så å peise på med epoksy og fiber.  Dersom treverket blir tørt nok, bør det også (ref Hakkanen) være hermetisk lukket fra oversiden, med rikelig med epoksy og fiber ... men her har jeg tørket for kraftig, slik at det er blitt mye sprekkdannelse på kjølplanken.  Hulda anfører at jeg kan forvente at endestykkene på treverket nært rorgjennomføringen kommer til å trekke vann - og siden treverket har sprukket opp kommer det til å trutne.  Dersom jeg forsøker å fylle det som er av sprekker med epoksy kommer det til å gå alvorlig galt når treverket senere blir fuktig.

 

Tentativ plan nå er:

 

• Skrog på siden av kjølplanken (hvor det ikke er signifikant med sprekkdannelse) pakkes inn med epoksy og glassfiberduk.
• Samme med sideflatene til kjølplanken
• La øversiden av kjølplanken stå åpent i ca ett år, for å se "hva som skjer"
• benytte epoksy og/eller elastisk lim akkurat rundt rorgjennomføringen (hvor det kan komme til å piple opp noe vann under seiling), prøve å lage noen kanter for å lede slikt vann ned fra kjølplanken og i retning av nærmeste lensepumpe
• Overvåke ofte, og prøve å holde lav luftfuktighet i dette rommet

 

Jeg håper på å så smått få begynt med å åpne opp litt fra innsiden lengre inn i båten i dag.  Vi får se.  Om været blir tålelig bra bør vi kanskje prioritere å fortsette å jobbe på roret.

[tobixen]

Her er et nærbilde av biten av skuteside som ble kappet ut.

Det er altså et ytre lag med mahogny, epoksy, tre lag med marin kryssfinér limt med epoksy, deretter hel ved og til slutt et lag maling - uten epoksy.  Dette er over vannlinjen, det er ikke sikkert ting er konstruert på samme måte under vannlinjen.

 

Teoretisk skulle det være umulig å tørke ut alle lagene ettersom epoksyen skal sperre for både vanngjennomgang og fuktgjennomgang.  Teoretisk burde også problemer med fukt og råte begrense seg til ett lag.  Bank i bordet, jeg har ikke funnet noe råte ennå - men det er tidvis mye synlig fukt i ytterste lag.  Kanskje fukten kommer utenfra (sjøvann) og begrenser seg til ytterste lag?

 

Jeg har enda ikke kommet meg til å åpne opp mer innefra, men det er fortsatt noen timer med kveld igjen av dagen.  Fått lappet litt mer på roret.

 

Ellers, butikkene her bugner av masse sjømat ... til og med Lidl har masse delikatesser.  Nesten hver gang jeg er i butikken ender jeg opp med noe sjømat, f.eks. akkar ...

Blekksprut har de også, det har jeg ikke prøvd enda.  Jeg har heller ikke kjøpt noe norsk/islandsk klippfisk eller norsk oppdrettslaks :-)

[Hakkannen]

tobixen skrev 45 minutter siden:

Her er et nærbilde av biten av skuteside som ble kappet ut.

Det er altså et ytre lag med mahogny, epoksy, tre lag med marin kryssfinér limt med epoksy, deretter hel ved og til slutt et lag maling - uten epoksy.  Dette er over vannlinjen, det er ikke sikkert ting er konstruert på samme måte under vannlinjen.

Ser ut som det er en kombinasjon av kaldbaking og stripplanking ja. Slik jeg vil anta båten er bygget har bygger først laget spantemaler, så lagt langsgående lameller/lekter over disse og limt dette sammen med epoksy (stripplanking). Etterpå har vedkommende slipt vekk overskytende epoksy, og jevnslipt overflaten slik at denne har blitt glatt og jevn, klar for kaldbaking med finer over. Akkurat på bildet ser det ut for at det ikke har blitt brukt marin kryssfiner (marin kryssfiner brukes som regel kun der det er plane flater, eventuelt flater som buer kun en retning, kryssfiner kan ikke dobbeltkrummes), men tynne lameller av finer, altså tynne flak av heltre som er laminert sammen. Første laget er høyst sannsynlig laminert på stripplankingen med vedretningen i en annen vinkel, oftest 45 grader på kjølen. Så legges neste lag 90 grader oppå der igjen, i forhold til underlaget. Siste lag legges gjerne på langs, altså noenlunde parallelt med kjøl eller spring, og så legges mahognien på langs med springet som et pyntelag til slutt. Ideelt sett skulle det ha blitt lagt duk både på utsiden og innsiden her, for å stabilisere og øke styrke, kan sammenlignes litt med sandwichkonstruksjonen til enkelte glassfiberbåter, bare at mellomlaget her også innehar styrke i seg selv. Sånn sett en potensielt sterkere konstruksjon enn sandwich i glassfiber, forutsatt duken er sterk nok.

 

I disse hullene du har skjært ut ville jeg ha faset ut kantene mot null hvis jeg var deg. Du oppnår langt høyere styrke og jevnhet i skroget ved å lime mest mulig langved mot langved. Ideelt sett kan fasingen være 1/12, men også mindre avfasing vil fungere bedre enn å lime stu i stu. Alt kan gjøres fra utsiden, der du gjerne tilpasser en litt tykkere innerste spuns som gjør det greit å laminere finer oppå igjen. Da bør vedretningen i innerste spuns gå på langs, slik som stripplankingen. Fordelen ved å bruke epoksy her er at det ved å tilsette egnet tilsetning kan oppnås god styrke i limingen, selv om ikke tilpasningen er 100% nøyaktig. Først smøres på et lag ufortykket epoksy på begge flater (for å «coate»/impregnere disse) før fortykket epoksy legges på og spunsen settes på plass. Fineringens retning utpå har mindre betydning, men ideelt sett lamineres det videre i retningene det er laminert før.
 

Ønsker du få en tilnærmet «ikke-reparert» overflate kan du laminere helt ut med furu og så jevnslipe. Så kan du bruke en liten håndoverfres til å frese ut et rektangulært felt, tilsvarende dypt som det ytre laget med mahogni, der du tilpasser et lag med mahognifiner til å passe rett inn. Da vil overflaten se bra ut og det virker som man bare har brukt et litt kortere bord akkurat der reparasjonen har blitt gjennomført. Dekker skaden over flere «bord» kan du lage flere biter som passer inn slik at inntrykket av at båten er kravellbygd fremdeles er til stede (tok meg den frihet å redigere det ene bildet ditt, tegnet inn en strek for å synliggjøre skillet mellom nedre og øvre bord, her hadde jeg altså brukt to forskjellige finerbiter med mahogni for å skjule reparasjonen best mulig, gjerne frest litt videre også, for å få endene litt forskjøvet i forhold til hverandre (hilsen perfeksjonisten😅)).

 

Dette med hvor dypt fukten eventuelt sitter er vanskelig å si, da det kun skal et mikroskopisk hull til for at fukt kommer til neste laminat. En fordel å være litt raus med epoksyen framfor å spare når man bygger båt. 

Redigert 4.Desember.2022 av Hakkannen (see edit history)

[Hulda]

Går man tilbake til bildet av rorgjennomføringen fra 14. november, er det en langsgående sprekk i et bord. Inn mot rorgjennomføringen grener sprekken av ca. 150 grader. Dette er også noe du bør ta en titt på. Her er det også spørsmål om høna eller egget kom først. Dette med 30-graders-intervallet er noe magiske greier som jeg kunne en gang i verden. Har noe med statikk/vektorer (cos, sin, tan) å gjøre. Gidder ikke å finne ut av det. Men visse påførte krefter gir brudd er etter 30-graders-prinsippet. Altså har roret blitt utsatt for en kraft som har fått bunnkonstruksjonen til å gi etter. Ikke sikkert at det er noe alvorlig, men du må sjekke det ut.

 

Ellers så deler jeg Hakkanens analyse av saken. Når man bygger et dobbeltkrummet skrog, er det innmari vanskelig å brekke til finnérplatene så de følger dobbeltkrummingen. Så derfor er nok kryssfinnéren skåret i strips og lagt i vinkel på stripplankingen. Slik man bygget båter som jeg beskrev over. Ellers så må man bygge båten som en Hulda, med knekkspant. Eller man gjør det etter 'holland-metoden', lager strips og sveiser dem sammen (jadda, men det går ikke an å valse en finnérplate til dobbeltkrum). Da får man en slags dobbeltkrumming, som om man bygger en vanlig trebåt. 

 

Om du gjør det enkelt og billig og bare klasker inn en kloss i skroget, lim inn en labank på innsiden og skru klossen fast. Ellers kommer klossen før eller senere til å ramle ut. Garantert. 

[tobixen]

Jeg er ikke perfeksjonist - og synlige reperasjonsflater beholder jeg som et minne fra Portugal :-)

 

De hullene som er blitt frest ut med håndoverfres, de anser jeg for å være rent kosmetiske.  Selvfølgelig skal det brukes rikelig med epoksy for å få det vanntett, men utover det ... jo mer arbeidsinnsats vi legger ned, jo mindre synlig blir reperasjonen, men disse åpningene er helt insignifikante når det kommer til skrogstyrke.  Eller tar jeg feil?

 

Jeg har allerede skjønt at hullene som er freset ut burde fulgt plankene for å minimere synligheten ... og det er fortsatt ikke for sent å frese ut mer.  Jeg skal diskutere det litt med mannskapet (som har tatt ansvar for å fikse dette), men vil ikke presse for mye, da risikerer jeg å ødelegge motivasjonen hans.  Her er det jo noe "sunken cost" også, ettersom mye tid og innsats er blitt lagt ned i å lage hull med rette kanter.  Vi har tid nok nå mens vi venter på at treverket skal tørke opp, så ... jeg skal ta det opp med ham.

 

Jeg har også tenkt tanken at kantene - i allefall sidekantene, kanskje ikke over- og underkant - bør være vinklet, men jeg tenkte meg mer noe ala 45 grader.  Så vidt jeg forstod er det en begrensning at håndoverfreseren bare lager rette kanter, og eksentersliperen er neppe særlig egnet til denne jobben.  Trenger vi mer verktøy kanskje?

 

Jeg ser ikke noe stort poeng i å legge noe mer enn ett lag med mahogny, med mahognybiter som er litt tykkere enn hullene som er frest ut - så kan vi slipe ned til det blir helt plant.  Eller er jeg på villspor?

 

Så er det det store hullet vi har skjært ut.  Der har det kommet mange forskjellige løsningsforslag.  Jeg antar at hullets størrelse er såpass lite at vi ikke trenger tenke så mye på skrogstyrke - alle løsningsforslagene duger.  Jeg antar at den beste løsningen som ble nevnt er å fjerne en litt større lengde av plankene på innsiden, lage vinklene på det som er igjen enda flatere, snekre inn nye planker på innsiden, og så bygge opp lag på lag med epoksy og finér (kaldbaking altså) i hullet (fra utsiden).

 

Mannskapet har tatt ansvar for denne jobben, og han har allerede en klar idé om å bygge en kloss og plugge inn - så da blir det nok slik.  Så har altså både @Hakkannenog @Huldasagt i fra at epoksyen kanskje ikke vil sitt godt nok på endestykker som "bare" er vinklet 45 grader.  Jeg tenker å legge noen lag med glassfiber på innsiden (og kanskje et tynt lag med glassfiber på utsiden også - dersom det blir gjort skikkelig blir det omtrent usynlig).  Dersom fiberen blir lagt skikkelig, burde den duge bedre enn en "labank og skrue" på innsiden som Hulda foreslår?

 

Angående epoksy og fyllstoff - vi har allerede gjort det slik @Hakkannenbeskriver det på limarbeidet vi har gjort på roret - først penslet på "grunning" med noe tynn epoksy på alle overflatene, deretter fylt på med lamineringsepoksy blandet med noe "thixotroping" "silicic acid", og presset godt sammen.  Jeg har også kjøpt noe "cotton flocks", samt oppkuttet glassfiber, og de har en tredje type fyllstoff i den lokale butikken her.  Men jeg er fortsatt noe i villrede om hva jeg skal bruke når?

[tobixen]

Dette er forhåpentligvis det mest møkkete rommet i båten.  Her har jeg hatt lekkasjer av både det ene og det andre - på det området hvor jeg nå har pusset ned står normalt en liten gråvannstank, det har også hendt at flottøren der har sluttet å fungere slik at gråvannet har rent over.  Så har jeg som sagt hatt massivt med problemer med ferskvannlekkasjer, og det ender som regel opp her.  Så fuktige omgivelser.  Jeg har kjøpt en haug med bl.a. vannlekkasjedetektorer, skal få på plass noe smart overvåkning ... etterhvert.  Men jeg må også tenke på hvordan jeg kan få ventilert området.  Jeg har noe problemer med rust her også - metallet har tilsynelatende opprinnelig vært tildekt med noe maling det også, men nå flasser det av.  Og selv om det ikke vises så godt, prøvde jeg å rengjøre litt før jeg pusset ned ... jeg utsetter venstre side (som venter forut mot masta), det er tross alt leggetid nå.  Malingen oppe til høyre begynte å flasse av, jeg fjernet det som lett lot seg fjerne - men fant at det er både epoksy og glassfiber under, så da slappet jeg av

Kjølplanken her, på styrbord side (øverst på bildet) er treverket noe mørkt ... men målingene var sånn nogenlunde OK på de ytterste bordene, mens de midterste gav full utslag.  Det ser imidlertid tørt ut, og det kan være falske utslag f.eks. pga metall i kjølen.  Malingen satt svært godt ... ser ingen antydninger til blank epoksy, men antar at det er en epoksybasert maling.  Det var heller ikke noe duk på toppen av kjølplanken.

Det er noe kritisk å ha gråvannstanken på plass, slik at vi kan benytte vannsystemene.  Jeg har dyttet en slange inn i utløpshullet på utsiden slik at vi får ledet gråvannet vekk fra båten på en kontrollert måte.