Ladetid ved bruk av ekstern Sterling/Ladac regulator?

[roaldbj]

Hvorfor bruker du 6 Exide Maxxima 900 når du kunne klart deg med et eller til nød 2 stk? Plass tar de og mange penger koster de. Litt margin er viktig, men dette begynner å ligne den mest ekstreme startkapasitet som tenkes kan?

 

Lotus

Enkelt svar: Fabrikken leverer dette.

 

Forøvrig enig med deg.

[Joerg Becker]

Takk, takk!!

 

Men du slipper ikke så lett unna Joerg, venter fortsatt på dine gode argumenter for skillediodene.

For det var altså disse mitt lille sleivspark var rettet imot, ikke parallellkjøring av regulatorer.

Ref:

Så, da håper jeg bare at det er forståelig.

Hent kaffee, det ta lengre

 

Hvorfor jeg forsvarer skilledioder mot brytere og relè?

 

Når jeg monterer eller gi råd til noe, så tenker jeg i første rekke om forenkling.

For det må forutsettes at kundene er ikke noen elektrofagmen, men ofte "vanlige" brukere.

Untatt noen få som har skikkkelig lust på manuellt tekknik, så er det stortsett sånt at en

båteiere (som bilister) forventer enkelt bruksmulighet.

Nøkkel inn, snu og kjør.

 

Og med tekknik fra i dag er det mulig.

For min oppfattning behøves det ikke tre manuelle brytere før og tre bak batteriene,

elektromekkaniske relè osv.

 

Brytere kan f.eks. glemmes til å slå på/av.

Så blir batteriene ofte glemmt til å lade opp; dynamodiodene smeller fordi dynamoet har ikke

kontakt til batteriene; batteriene utlader seg mot hverandre.

Videre er mange brytere jeg så av absolut dårlig kvalitet eller feil dimensjon.

Store bryterhus men "ikke noe" inn.

Så selges ofte såkaldte ”batterivelgere” som ikke tåler strømmen som disse skal overføre.

Folk synes at det ser stabilt ut og tenker seg ”så fint, den bruker jeg til å skifte på reservebatteriet

og kan starte når jeg bare vil” mens innelivet av bryteren ofte kun egner seg for overføring

av noen få Ampere.

En titt på baksida viser ofte en angivelse om 200-300Ampere, maksimalt.

Men en vanlig starter for dieselmotorer trekker allerede mellom 200 og 600 Ampere,

mens løsrivningsdreiemomentet (for å få veifakselen til første bevegelse)

kan kreve en mye større belastning.

(Hva er vitsen med det overhodet, fordi en startermotor har jo allerede en bryter ?)

 

Så kommer vi til temaet ”kontakter”, som heller gjelder mht. en relè.

Kontakter sliter over tida.

De ene langsomt og de andre raskere, men noen nesten med en gang.

 

For å forstår disse problematik må forstås hvordan en kontakt virker og hva ”strøm” betyr.

En mekanisk kontakt er en element der to strømledene plater føres sammen til å lede strøm

på hverandre, ellers føres platene fra hverandre til å underbryte strømflytting.

 

Levetiden av en sånt kontakt er stortsett avhengig av brytehastigheten, presisjon av jevnet samføring av kontaktflatene og (hovedsakelig) best mulig forhindring av gnist mellom platene.

Gnisten (som er faktisk en lysbøye) er en stort problem, fordi den forbrenner overflatene av kontaktene.

Til å forstår det igjen, skal man bare minne seg om funksjon av en elektrisk sveiseapparat.

Der bruker man en sån lysbøye til å smelte f.eks. stal.

Samlikningen egner seg meget bra for oss, fordi det er det samme prinsippet:

en sveiseapparat jobber med lav spenning (Volt), men med høy strøm (fra ca. 6 Ampere allerede).

Samfører man sveiseelektroden med sveisemateriell så skjer først bare litt (ofte bare et gnist,

såsant strømstyrken er ikke sterkt nok til å brenne seg en mellomrom mellom elektrodene og sveisemateriell med en gang).

Men senest i øyenblikk der man frafører elektrodene så oppstår en lysbøye.

Og bare den lysbøyen utvikler temperaturen som man trenger til å smelte materiellet,

sånt at man forsmelte (sveise) det.

Så, når kontakten lokker blir det gnist, men heller mens den åpner.

Og: jo mindre en kontaktflate er, jo skapere er lysbøynene.

 

Akkurat dette hendes også med overflatene av en kontakt og dette hver gang når kontaktene åpner og lokker.

 

Untatt elektrisk utsliting så sliter også alle deler som overfører bevegelsen pga. f.eks. temperatur, støv, fugtighet, oksidasjon osv.

Det gjelder f.eks. opphenging og fjærer, som utsliter alene pga. temperatur og vibrasjon og aldren allerede.

 

Så bør en sånt kontakt/bryter/relè være en presisjonsdel av meget bra kvalitet, best med gnistslukking, at den tåler så utrolig mye.

 

Nå kommer vi til kjernpoenget, ladning og strømoverførsel.

Der vi snakker om på båten ha ikke lengre noe å gjøre med ”6” Ampere,

men realistisk med dynamoets gjennomsnittlig 55 til 110 Ampere.

 

Så lenge dynamoet ikke må jobbe som den er betalt før, så er det skjelden en problem,

fordi den leverer jo ofte bare 6 til 25Ampere, men likevel.

Tar man nå bryting mellom batterier i tillegg (som er jo så ofte diskutert om) så ser det allerede dårlig ut.

Når en batteri er tomt og en annen som er fullt slås til, så kommer det til en utjevningsstrøm

mellom disse batterier.

DEN strøm skal heller ikke undervurderes og kan være i mange Ampere.

Bruker man nå en bryter eller relè med kontakter der innimellom, så kan fås effekten som er beskrivet til øverst.

Relèet og brytere kan sveises ukontrollert sammen og dette, kjære venner, hendes ikke skjelden.

Resultatet kan være ukontrollert forbindelse eller ikke noe forbindelse som er like verre.

Det kan ødelegges batteriene, dynamoer og dynamodiodene, men også divers elektrisk utstyr

i det hele tat, kun pga. mekanisk eller menneskelig feil.

 

 

Vel, alt dette som er beskrived her kan ikke hendes med en skillediode,

fordi det finnes ikke noe deler som kan beveges eller utslites.

Det eneste som man må legge merke til er riktig utvalg av en skillediode.

Disse velger man bare stort nok at de ikke kommer i grenseområdet, så holder de

erfaringsmessig ”i hele livet”.

Grenseområdet betyr at man f.eks. ikke velger en 90A-skillediode mens dynamoet allerede leveres 80 Ampere.

I så fall skal tas reserve = f.eks. en 130A skillediode.

Med det er det sikret at skillediodene ikke kan overvarmes, fordi overvarming pga. permanent overlast er det eneste kjennte problem med skilledioder og det er alt.

 

Du vil får vite om min mening til skilledioder?

 

Hovedfordelene er:

skilledioder av kvalitet er troverdige i dag

skilledioder ha ikke noe mekaniske komponenter som utslites

skilledioder innebærer stor komfort

skilledioder unngå menneskelig feil

man kan ikke glemme ombrytingen

ladningsprosessen går helautomatisk

alle batterier får ladning, men

batteriene kan ikke utlade seg mot hverandre og heller ikke tilbake dynamoet.

heller skilledioder kan plasseres for hvert behov og system.

 

 

Avsluttning:

 

Jeg sier ikke at en relè eller brytere ikke virker.

Men ”mekanisk” er ikke lengre ”up-to-date” fordi feilaktig og resultatene om det så jeg ofte nok.

Men alene at det finnes mulighet for alle disse feil, holder for meg.

Jeg tenker ”dumm” når jeg søker om løsninger for kundene mine, og det er hele vitsen

fordi kundene mine må jo hantere alt det etterpå, men ikke jeg.

Når man lager eller forendrer en innstallasjon så skal man tenke om forenkling,

men ikke om tillegg og enda mer tillegg som gjør alt enda vanskeligere.

 

Så ha det hendt ofte at jeg bler tilkallet til å rydde på båter mht. betydning av ”Rydding”.

Og så skedde det av og til at kundene mine fikk etterpå en ”fin” faktura, men samtidig

en sekk med bokstavelig hundremetervis kabel, brytere og annen greie som jeg ikke anser som nødvendig på båten.

Jeg heiler jo gudene ”sideavbiter & radikalkur” , vet du... , for sikkerhetskyld.

Resultatet ha vært fornøyte kunder og båtelektrikk som virker.

Men nytt og bra utstyr som ladere, invertere, DAR12 og PDAR og

heller skilledioder av bra kvalitet ha hjulpet mye for det.

 

Jeg kommer sikkert ikke til å forendre meningen min om skilledioder, like ikke som du gjør om relèstyringer eller andre om manuelle brytere.

Men man kan jo diskutere alt og heller er alt sake om "vilje og smak".

 

...og tenk deg bare når vi alle hadde blitt enige om alt. Baaare kjedelig

 

 

...ømm, Ingar, hvor mange blir det til, nå ?

[Ingar]

Takk Joerg!

 

Når det gjelder manuelle løsninger er vi enige, men ang. relé'er baserer du deg på to forutsetninger:

• Det er en upålitelig komponent.
• Brukt i denne sammenheng utsettes det for en usedvanlig stor belastning.

Det kommer vel ikke som noen stor overraskelse at jeg ikke ubetinget kan slutte meg til disse....

 

Et riktig dimensjonert kvalitets relé er en usedvanlig pålitelig komponent. Hadde ikke så vært tilfelle ville verden sett annerledes ut.

Min årgangsmodell ble kjøpt hos Arngren (ikke akkurat kjent som leverandør av toppkvalitet...) i 1981 og lever enda i beste velgående.

 

Belastning: Som nevnt må dynamo(er) kobles direkte til forbruk. Den eneste strømmen som må flyte gjennom relé'et er det som skal til for å lade opp det man forbruker under start, altså nær null.

Å anbefale gnistslukking er å dra saken fullstendig ut av proposjoner, det er ikke elkraft-teknikk vi snakker om.

At starteren belaster startbatteriet med mange amp er ikke noe moment da relé'et ikke forbinder batteriene før motoren er igang.

 

Selv om dette sikkert for mange kan høres ut som misjonering er det ikke intensjonen, folk må selv vurdere hva som tjener dem best.

Men det er viktig at valget er basert på nøytral, korrekt informasjon slik at man ikke ender opp med unødvendig dyre og kompliserte løsninger.

 

To pilsnere holder foreløpig!!

[Nemo]

Hei Joerg!

 

Det har vert en veldig nyttig informasjon du har gitt om lading av batterier. Fordelen med en regulator som kan få batterispenning og Ah raskt opp igjen etter en nedtapping er ganske innlysende. Etter hvert som flere forbrukere kommer i båten, merker man jo at batteriene går fortere tom.

 

På den annen side kan det bli for stor lading når man går lange turer. Det merkes jo på vannforbruket til batteriene. Her er en elektronisk regulator som går over til vedlikeholdslading også det rette å bruke.

 

Men hva gjør man når man har to batteribanker, en for start som er nesten fulladet og en for forbruk som er "nesten tom"? Løsningen du beskriver med skillediode vil tilføre begge batteribanker mye lading. Føler du på forbruksbatteriet, er det som styrer ladesyklysen og startbatteriet vil få for mye lading.

 

Løsningen til Ingar med et rele reduserer ladetiden på startbatteriet. Derfor virker det som Ingar sin løsning er den beste for batteriene. At releer brenner fort opp er vel ikke noe argument, det har med rett størrelse på releet å gjøre.

[Joerg Becker]

Takk Joerg!

 

Når det gjelder manuelle løsninger er vi enige, men ang. relé'er baserer du deg på to forutsetninger:

• Det er en upålitelig komponent.
• Brukt i denne sammenheng utsettes det for en usedvanlig stor belastning.

Det kommer vel ikke som noen stor overraskelse at jeg ikke ubetinget kan slutte meg til disse....

 

Et riktig dimensjonert kvalitets relé er en usedvanlig pålitelig komponent. Hadde ikke så vært tilfelle ville verden sett annerledes ut.

Min årgangsmodell ble kjøpt hos Arngren (ikke akkurat kjent som leverandør av toppkvalitet...) i 1981 og lever enda i beste velgående.

 

Belastning: Som nevnt må dynamo(er) kobles direkte til forbruk. Den eneste strømmen som må flyte gjennom relé'et er det som skal til for å lade opp det man forbruker under start, altså nær null.

Å anbefale gnistslukking er å dra saken fullstendig ut av proposjoner, det er ikke elkraft-teknikk vi snakker om.

At starteren belaster startbatteriet med mange amp er ikke noe moment da relé'et ikke forbinder batteriene før motoren er igang.

 

Selv om dette sikkert for mange kan høres ut som misjonering er det ikke intensjonen, folk må selv vurdere hva som tjener dem best.

Men det er viktig at valget er basert på nøytral, korrekt informasjon slik at man ikke ender opp med unødvendig dyre og kompliserte løsninger.

 

To pilsnere holder foreløpig!!

Na ja, lit misjonering er det jo vel fra oss begge to

 

Ang. belastning og elkraft kan jeg ikke blir helt med deg.

Det hendes ikke ofte, men utjevningstrømmen som kan går over relèet, bryter, skillediode eller bare kablen mellom batteriene kan være veldig stor.

Dessverre kan jeg ikke vise deg bilde lengre, fordi etter innbruddet med brannlegging i fjor er det alt ødelaggt.

Men jeg skal i mars til Tyskland igjen.

Hvis jeg husker riktig så har jeg noen større BEP som ikke har overlevet "feil moment" fortsatt dit.

Såsant jeg finner disse lager jeg detailjbilde, plasser disse på egen webside og lager en link fra her.

 

Ellers er det som du så.

Alle må finne det som behager mest og mange vei "fører til Rom".

Vi er jo fleksibelt.

 

Ha fortsatt en fin kveld.

 

...øl blir ikke glemt.

[roaldbj]

Men hva gjør man når man har to batteribanker, en for start som er nesten fulladet og en for forbruk som er "nesten tom"? Løsningen du beskriver med skillediode vil tilføre begge batteribanker mye lading. Føler du på forbruksbatteriet, er det som styrer ladesyklysen og startbatteriet vil få for mye lading.

 

Løsningen til Ingar med et rele reduserer ladetiden på startbatteriet. Derfor virker det som Ingar sin løsning er den beste for batteriene. At releer brenner fort opp er vel ikke noe argument, det har med rett størrelse på releet å gjøre.

Jeg har samme oppfatning: når man ligger i uthavner er det forbrukssiden som tappes, mens startsiden sjelden utsettes for særlig belastning.

 

Jeg har fulgt med på amperetimetelleren gjennom årene (Odelco med 200 A shunt både på startsiden og forbrukssiden) og ser at det er forbrukssiden som tar imot mest. Jeg ser at ladningen veldig fort raser fra ca 70 A til typisk 55 A med følgende system:

 

Dette er et system med Hitachi 80 A (modifisert med utkobling av intern regulator iht Ladac spesifikasjon), YA-12 utvendig regulator og skillerele. Ladespenningen er ved ca 20 grader celsius 14.38 volt.

 

Det er uklart for meg om den raske reduksjonen til 55 A ladning skyldes temperaturregulering i YA-12 eller forhold ved selve dynamoen. Jeg kjenner ikke tilhvorledes denne laderegulatoren er konstruert. Jeg kommer nok til å gå over til annen regulator i ny båt, selv om jeg ikke har noen god grunn for dette.

 

Jeg er imidlertid åpen for alternative løsninger.

[Joerg Becker]

Hei Joerg!

 

Det har vert en veldig nyttig informasjon du har gitt om lading av batterier. Fordelen med en regulator som kan få batterispenning og Ah raskt opp igjen etter en nedtapping er ganske innlysende. Etter hvert som flere forbrukere kommer i båten, merker man jo at batteriene går fortere tom.

 

På den annen side kan det bli for stor lading når man går lange turer. Det merkes jo på vannforbruket til batteriene. Her er en elektronisk regulator som går over til vedlikeholdslading også det rette å bruke.

 

Men hva gjør man når man har to batteribanker, en for start som er nesten fulladet og en for forbruk som er "nesten tom"? Løsningen du beskriver med skillediode vil tilføre begge batteribanker mye lading. Føler du på forbruksbatteriet, er det som styrer ladesyklysen og startbatteriet vil få for mye lading.

 

Løsningen til Ingar med et rele reduserer ladetiden på startbatteriet. Derfor virker det som Ingar sin løsning er den beste for batteriene. At releer brenner fort opp er vel ikke noe argument, det har med rett størrelse på releet å gjøre.

Takk !

Misstanken som du har er riktig og feil samtidig.

Først og fremst må man måle hvordan ladningen oppfører seg.

Det må ikke være at startbatteriet får for mye ladning.

Men er forskellen mht. størrelsen av start- og servicekretsen for stort, så er det mulig.

I så fall kan man bruke løsningen fra Ingar (ladning på servicekrets og vidre til startbatteriene) men med skillediodene mellom disse benk.

Med det blir det en spenningstap fra 0,6 Volt på startbatteriet og forholdet stemmer igjen.

 

Ellers husk vennligst at høyeffektregulatorene måler tilstands av batteriene.

Såsant batteriene er ladet fullt, så skifter regulatoren ned til vedlikeholdsladning på 13,6/,8 Volt.

Da kan du faktisk kjøre til "dommedag".

 

Redigering:

Skillediodene mellom batteribenkene må i så fall selfølgelig være stort nok.

Ved innstalasjon ved motoranlegg opp til 100hk holder det med 3x130A.

Redigert 9.Februar.2006 av Joerg Becker (see edit history)

[Nemo]

Det må ikke være at startbatteriet får for mye ladning.

Men er forskellen mht. størrelsen av start- og servicekretsen for stort, så er det mulig.

I så fall kan man bruke løsningen fra Ingar (ladning på servicekrets og vidre til startbatteriene) men med skillediodene mellom disse benk.

Med det blir det en spenningstap fra 0,6 Volt på startbatteriet og forholdet stemmer igjen.

Takk!

Løsningen din på dette er å bruke en skillediode og det vil helt sikkert stemme bra i de fleste tilfeller. Dermed slipper du bruke rele. Hva da med vedlikeholsladingen? Startbatteriet går glipp av den når fobruksbatteriet er fullt og går over på vedlikeholdslading. Alternativet kan jo være å ha en bryter man legger inn over skilledioden og dermed vil begge batteribanker få vedlikeholdslading. Ulempen er jo å glemme denne bryteren.

[Seastar]

Hei alle sammen!

 

Artig å følge/lese denne diskusjonen og argumentene, og det skaper forståelse og kanskje også etterhvert mer innsikt i hvordan hele opplegget hos meg fungerer ihvertfall.

(TROR JEG!)

 

Er det ikke også veldig rart dere, at Lotus greier å holde seg borte fra denne argumenteringen......?he-he

 

Men, Lotus - jeg har en batterivelger/bryter som er så innarbeid i rutinene at jeg skal fortsette å bruke den.

 

Brukes til vanlig kun for å koble til den store forbruksbanken når jeg kommer ombord og til å koble ut all strøm når jeg forlater båten.

Veldig enkelt, - og all lading til denne forbruksbanken hele tiden, p.g.a. at det er her jeg i praksis trenger all den ladingen jeg kan få.

Startbatteriet som er på 170 Ah bare står der i reserve, og det er utrulig hvor mange starter i antall, den kan gi meg på en opplading, langt flere enn det jeg har behov for. Og rutinen er påkobling av strøm/vedlikeholdslading av alle batteribanker så snart jeg er i nærheten av 220v.

 

Min konklusjon:

Det er mange bruksmønster og behov, samt også "mange veier til Rom", - men for meg er det viktigste å få etterfylt forbruksbanken med Ah, mest mulig effektivt og raskt!

Sikkerheten for at jeg alltid har strøm, ligger i et bestandig toppladet 170Ah batteri, som jeg med bryter kan koble inn ved (nød)behov, eller når jeg bestemmer meg for å bruke det som alternativ til forbruksbank en periode.

 

Ja, dette likte vel verken Jørg eller Ingar - men for meg funker det bra, - og snart vil jeg også få enda bedre og raskere lading når den eksterne regulatoren Sterling PDAR er montert!

 

Det skal bli kjekt å få teste ut i praksis, uten å gjøre noen forandringer på opplegget ellers!

Redigert 10.Februar.2006 av Seastar (see edit history)

[Mix]

Helt enig med deg Seastar ! (Holdt på å si tiltredes!)

Har man ikke hue under armen og armen i bind, så er den manuelle varianten å foretrekke.

Den er billigst, mest fleksibelt, minst kompleks, og solid. Og man slipper spenningsfall over skilledioder, prell på relee kontakter osv. Det enkleste er ofte det beste !

Og gode brytere er det mange av på markedet. Både velgere og enkle brytere !

Ekstern regulator har jeg ikke følt behov for ennå Ladingen med 80A Hitachi har fungert utmerket på mine 3x170 Ah Delphi Freedom batterier, de er svært ladevillige.

Skal jeg ha en ny duppeditt så blir det først et Sterling PMP Batteri Management Instrument.

[Nemo]

Hei Seastar.

Mener også din løsning er ypperlig for batteriene. Vedlikeholdslading av batteriene i havn er ganske sikkert et godt bidrag til at batteriene varer lenge. Har man også en elektronisk laderegulator som går over på velikehildslading når batteriene er full, skulle det meste ligge til rette for god batterikapasitet.

 

Håper den nye Sterling svarer til forventningene. Hva med en melding med erfaring om hvordan den virker?

[Ingar]

Ja, dette likte vel verken Jørg eller Ingar

Nei, for all del, så lenge alternativene og deres fordeler og ulemper er kjent, må selvfølgelig enhver gjøre sin egen vurdering av hva de er best tjent med.

[Joerg Becker]

Takk!

Løsningen din på dette er å bruke en skillediode og det vil helt sikkert stemme bra i de fleste tilfeller. Dermed slipper du bruke rele. Hva da med vedlikeholsladingen? Startbatteriet går glipp av den når fobruksbatteriet er fullt og går over på vedlikeholdslading. Alternativet kan jo være å ha en bryter man legger inn over skilledioden og dermed vil begge batteribanker få vedlikeholdslading. Ulempen er jo å glemme denne bryteren.

Du medfølger bra.

Men ekstrabrytere eller forbindelse behøves det egentlig ikke.

Jeg lover ikke vidunder, men praktiske løsninger.

Praktisk betraktet taper en starterbatteri ikke mye ladning og kommer ikke i fare for prosessen av direkt påvirkende sulfatering, eller å blir skadet når den ikke får full ladning om en tid av noen få uker.

Så kan starterbatteriene, praktisk, tas ut av beregningen

Hovedproblemet ligger på servicebatteriene som best ikke skal ha kontakt med starterbatteriene.

Man kan jo tar alt på "gullvekten", men vanligvis kommer en båt inne av noen få uker i forbindelse med landstrøm igjen.

Hvis man eier en bra lader ( f.eks. en CED fra Sterling ) så får starterbatteriet (..ene) fullt og

desulfateringsladning igjen likevel.

 

Men:

når en båt går ut på sjøen, over f.eks. et half år eller lengre, så ville jeg anbefale en annen system av innstallasjon.

F.eks.en dynamo-til-batteri-lader i forbindelse med PDAR.

Men det er litt dyrere og mer avansert enn det vi snakker om her.

Spørr gjerne om det, når det blir aktuellt

 

Redigert 9.Februar.2006 av Joerg Becker (see edit history)

[Joerg Becker]

Nei, for all del, så lenge alternativene og deres fordeler og ulemper er kjent, må selvfølgelig enhver gjøre sin egen vurdering av hva de er best tjent med.

....enig, men vi "må" jo, litt

Redigert 9.Februar.2006 av Joerg Becker (see edit history)

[Lotus]

Når man topper et batteri og ikke bruker strøm fra det, kan det stå veldig lenge uten å trenge vedlikeholdslading. Det kan vel de fleste være enige i?

Ok. Husk dette da, og les videre.

 

Ikke har jeg skillerele. Ikke har jeg skillediode. Likevel trenger jeg ikke å huske på brytere i det hele tatt. Reneste kinderegg med andre ord. 3 gode ting på en gang.

 

Løsningen er enkel. Jeg bare bruker min 345Ah batteribank til alt mulig. Nytt navn har den også fått. Kjært barn har mange navn og jeg kaller den bare hovedbanken.

 

Når jeg går ombord i båten, slår jeg på bryteren til hovedbanken. Den forblir på resten av tiden. Den er på når jeg kjører. Den er på når jeg ligger fortøyd. Den er på hele tiden med andre ord. Intet å huske å slå av fordi den slås ikke av. Når båtturen er ferdig og båten igjen ligger fortøyd i hjemmeghavnen, ja da først slår jeg av bryteren til hovedbanken og går hjem.

 

Kjekt? Veldig kjekt synes nå jeg.

 

Så hva hvis min 345Ah hovedbank en dag viser seg å være dønn flat? Sjansen for det er ikke spesielt stor. Har aldri gått tom ennå, men det kan jo skje. Derfor har jeg en reservebank. Selv den beste kan jo en eller annen gang gå tom, så en reserve må man jo ha.

 

Jeg bruker den ikke. Aldri. Jeg vet at den er der, selv om den til vanlig er nesten glemt. Så hvis jeg en dag går tom for strøm på hovedbanken, slår jeg bare på bryteren til reserven. Reserven står der proppfull med 75Ah. jeg trenger 0,5 Ah til start og så tar dynamoen og fikser resten.

 

Noen vil si at det er teit av meg å ha reserven stående der uten å noensinne bruke den. Jeg sier tvert om. Lurt. Veldig lurt. Nå varer reserven både 6, 8 og 10 år. Det står jo der fulladet hele sommeren og har det så bra som bare det. Ingen batterier varer lengre enn de som er fulle av strøm hele tiden. Et standard 75Ah startbatteri til 400 kroner. 17 kilo. Ikke bruker det vann heller. Det bare står der klar til å hjelpe meg den dagen jeg skulle trenge det. Det klarer seg utmerket hele sommeren uten en eneste topping. 12,6V fremdeles og snart er sesongen slutt? Ja, jeg vet at dette batteriet står klar til å redde meg den dagen jeg virkelig trenger det. Alt det trenger å gjøre er å levere 250A i 5 sekunder. Set klatrer den selv når det har kommet på gamlehjemmet.

 

Og hovedbanken? Den står der klar til å levere 3000 ampere i et minutt eller så. Jeg har intet som trekker 3000 ampere. Det meste jeg har trekker 300 - i noen sekunder av gangen. Ankervinsj, baugpropell,starter, mer ankervinsj, mer baugpropell. Med vanvittig sløsing klarer jeg å brenne av 2 Ah på klønete tilleggeing eller avgang til nytt sted. Hvorfor skal starter, baugpropell og ankervinsj bruke et 75Ah batteri når det kan bruke en 345Ah batteribank med 4-dobbel kapasitet og glimrende høy spenning hele tiden? En halv volt forskjell er som natt og dag for effektslukerene mine.. Reserven er og blir en reserve. Glemt er dioder, glemt er releer, glemt er det å måtte huske på manuelle brytere. Snart tar jeg vel ting for gitt og glemmer hvor fantastisk billig, bra og enkel denne løsningen er.

 

Lotus

[Seastar]

Der var du jo, Lotus!

 

Inntil videre og så lenge dette fungerer 100% i praksis (og det gjør det jo), sier nå jeg også bare:

 

Tiltres!

 

Takker til Ingar og Jørg, - for fagmessig bra orienteringer - om hvordan de forskjellige "systemer" egentlig virker.

 

Bruken er forskjellig, folk er forskjellig og strømmengden/behovet er forskjellig - så utfordringen for den enkelte "skipper" er å finne ut av dette på egen skute - og velge den løsning man tror vil passe best.

Og ble det ikke bra, - ja, så er det vel tid for å prøve en annen løsning da vel!

 

Ship'O'Hoi!

Redigert 10.Februar.2006 av Seastar (see edit history)

[Seastar]

Skal jeg ha en ny duppeditt så blir det først et Sterling PMP Batteri Management Instrument.

Ja, jeg også vurderer dette, men først skal jeg få prøvd ut PDAR regulatoren i praksis.

Har jo også muligheten til å koble til fjernkontroll/display, som er spesiallaget for å kobles sammen med regulatoren.

Men først skal jeg finne ut egnet plassering av den, fordi det er jo en hel del info fra alle LED signallampene på PDAR'en, som jeg tror kan gi "direkte" fortløpende matnyttig info også!

 

 

Svar til Nemo :

 

Du skal nok få høre om det ble noe merkbar forskjell m.h.t. raskere lading, for det var jo det som var mitt uttalte behov først og fremst.

Redigert 10.Februar.2006 av Seastar (see edit history)

[roaldbj]

For de som har Hitachi 35, 50 el. 80 A dynamo og ønsker å koble ut intern regulator har jeg nå fått beskrivelse fra Ladac for bruk av Ladac 1204 regulator.

 

 

HITACHI 35,50,80 Amp.

1. Bryt den ene strømkretsen til batteriet ved å koble av den ene polskoen.

 

2. På generatorens bakside avmonteres de 4 lange boltene og de 5 stk. mutterne. Ta bakstykke/generatorkåpen av.

 

3. Klipp alle forbindelser til den originale innebygde regulatoren å bøy de avklippede loddetappene til side.

 

4. Lodd sammen terminal F og E (se skjema).Klipp av ledningen til den ene børsten å lodd den til terminal R.(se skjema).

 

5. Monter bakstykke/generatorkåpen igjen NB! PASS PÅ BØRSTENE. Skru sammen generatoren.

 

6. Grønn ledning fra Ladac kobles til stikker R på generatoren.

 

7. Orange ledning fra Ladac sammenkobles med blå/sort tynn ledning, å kobles til L på generatoren. Tynn rød/sort ledning som var koblet til R generator, klippes av og isoleres.

 

8. Monter Ladac regulatoren så nærme batteriet som mulig.

 

9. Rød ledning fra Ladac kobles til + batteri. Sort ledning fra Ladac kobles til - batteri.

 

10. Er hovedbryter montert originalt, påse at føler ledningen rød og sort IKKE kommer på batterisiden av hovedbryter.

 

11. VIKTIG Før Ladac`s 4-polede stikkontakt kobles sammen, skal batteriet kobles til. Bruk en ledningstump til rød og grønn ledning på kontakten, som er koblet til generator og batteri. Hvis børsteholder er riktig tilkoblet og montert, skal det komme en gnist.

 

12. Ladac kontaktene kobles sammen å start motoren. Etter 5 minutter kontrolleres ladespenningen med et digitalt voltmeter direkte på batteriet. Spenningen skal da være 14,4 volt ved 20C, hvis batteriet full-ladet.

 

NB! I noen motorinstallasjoner er det montert en ladelampe på 1,2W. Generatoren vil da i noen tilfeller ikke begynne å lade. Monter inn en større ladelampe (min.3W) eller lodd inn en motstand på 20-50 ohm/3-5W , i parallell over ladelampen.

 

[Lotus]

Hvorfor i alle dager skal man ta seg bryderiet med så mange greier, når man enkelt kan benytte en Ladac 1205 eller en annen negativt regulert regulator og lodde på en eneste ledning på det negative børstepunkt og ellers beholde alt slik som det er originalt? Man må jo ikke herpe opp hele dynamoen, så hvorfor da gjøre det?

 

Ladac lager 1205 negativt regulerte regulatorer. Hvorfor gjør de det? For å benyttes på positivt regulerte dynamoer? Neppe! For å benyttes på negativt regulerte dynamoer? Bingo!

 

Og hitachi-dynamoene? Negativt regulerte alle som en.

 

Lotus

Redigert 10.Februar.2006 av Lotus (see edit history)

[roaldbj]

Enig - jeg ba om skjema for 1205 - så får vi se hvordan det går.

 

http://www.ladac.no/dbLadac/boatsPrint.asp?key=1205

 

Jeg vet ikke hvorfor Ladac har sendt skjema for positive regulering - kanskje for å sjekke konsentrasjonsevnen?

[Slagskibet]

Det eneste jeg skjønner er at nå har jeg et nytt spørsmål til Joerg

[Joerg Becker]

Det eneste jeg skjønner er at nå har jeg et nytt spørsmål til Joerg

..gleder meg allerede

 

[Slagskibet]

En dåre kan spørre mere enn 10 elektrikere kan svare

Redigert 11.Februar.2006 av thor (see edit history)

[Joerg Becker]

En dåre kan spørre mere enn 10 elektrikere kan svare

En smart hode så en gang noe som det:

"et svare ha ikke vært bra nok, så lenge ikke barn kan forstår det".

 

Så er er teoretisk hver spørsmål hjelpsomt, fordi det viser dem som ble spurt

hvor mye det fortsatt mangler på egne forklaringer.

 

Så: så lenge det er konstukrivt og hjelpsomt så investerer heller jeg gjerne disse tid.

Men "hjelpsomt" betyr også at jeg ikke svarer på spørsmål som jeg synes forutsetter faglig/dyper utdanning,

sånt at ikke noen prøver seg på områder som kan være farlig, eller skadelig, pga. svaret.

 

 

Takk for spørsmålene Deres

[Lotus]

Det eneste jeg skjønner er at nå har jeg et nytt spørsmål til Joerg

En dåre kan spørre mere enn 10 elektrikere kan svare

Har du et spørsmål, så synes jeg du skal stille det.

 

Lotus