AIS for "småbåter"

[Astor]

I dag ver jeg glad for at AISen var montertog aktiv. Tjukka lå i store deler av fjorden. Vi så stort sett en hvit vegg nesten hele veien ned til Engelsviken. I Larkollsundet dukket en taubåt med et slep opp. Vi så hverandre lenge før radarbildet.

 

Utrolig mange av BP-vennene som fulgte oss på AISen nedover. Hyggelig.

[Lars H.]

Helt enig med deg Astor. I tåke er det flott å se andre båter via AIS. Så du forresten noen andre båter med AIS som tok hensyn til din kurs? Jeg mener nemlig at det er nok for oss fritidsbåtførere å ha AIS-mottaker, så kan vi holde oss unna nyttetrafikken.

Lars H.

[Astor]

Jeg gikk innenfot kostene på Jeløysida. Jeg yar alltid høyde for nyttetrafikken. Men jeg følte det ekstra nyttig at jeg ble tydelig sett.

[Frøken Fryd]

Til de som har fulgt med på en ais klasse b i bevegelse, hvordan oppleves det i forhold til andre båter med klasse A? Jeg klarer ikke helt å bite i meg at en planende båt ikke sender oftere enn hvert 30. sekund.

 

Her er forresten en god grunn til å ha AIS !

Redigert 3.April.2009 av Frøken Fryd (see edit history)

[2nd Trikker'n]

Ute i Kattegat og Skagerak registrerer jeg andre skip med AIS sender ombord i avstand over 60 nm.

 

60 nm . Jeg vet at digital VHF har noe lenger rekke vidde enn analog audio, men dette var imponerende.

 

Vet du om det benyttes repeatere til AIS?

[2nd Trikker'n]

Jeg klarer ikke helt å bite i meg at en planende båt ikke sender oftere enn hvert 30. sekund.

 

La oss si 20 kn. dvs 10 m/s. Altså 300 m mellom hver utsending. Du vil klart se at her kommer det en FF (Rask Djevel) i god tid på AIS'en, selv i bekmørke eller tykk tåke.

Dersom signalene hans blokkeres av land, så er det ikke noe annet som hadde hjulpet likevel.

[Frøken Fryd]

Jeg er med på den Trikkeren, men det er jo en ulempe at det tar 30 sekund før du ser at båten har endret kurs. Sikkert ikke noe stort problem men jeg undres likevel hvorfor man setter slike "strenge" begrensninger.

[2nd Trikker'n]

Jeg tenkte at det kanskje var for å unngå overbelastning av B-Type båter, men så slo det meg at AIS B ikke slipper inn på nettet dersom det er fullt.

 

Men da blir det jo enda verre. 1 minutt eller mer uten oppdatering og info om kursendring

 

Så egentlig er jeg enig med deg.

[Sjøtummel]

Jeg klarer ikke helt å bite i meg at en planende båt ikke sender oftere enn hvert 30. sekund.

Tja, kjører du fort så er det kanskje ikke så lurt å satse på instrumentnavigasjon?

 

Spøk til side, de andre båtene kan identifisere deg. Har de radar kan de bruke siste AIS-posisjon og kursinformasjon til hjelp når de skal finne ekkoet av båten din. Det er antagelig til hjelp, og du skal uansett ikke manøvrere kun etter AISen.

[Astor]

Vår AIS sender ut GPS data hvertsekund eller vært fjerde sekund. Det kan velges. Så noe eksakt navigasjonsinstrument kan det aldri bli. Et ekstra hjelpemiddel fikk vi bevist i går at det var. Også en mottaker vil hjelpe godt.

[Salt]

60 nm . Jeg vet at digital VHF har noe lenger rekke vidde enn analog audio, men dette var imponerende.

Det er 80-90 nautiske mil herfra til de nærmeste danske kyststasjonene. Under (u)gunstige forhold hører vi Lyngby på k16.

Når det gjelder pakkeradio (som AIS og digitalsignaler på VHF er) vs analog audio har man vel ellers akkurat motsatt erfaring:

* Kommer ikke alt gjennom av en datapakke, blir den ikke tolket i det hele tatt. Leselighet er enten 5 eller 0.

* Kommer ikke alt gjennom av analoge signaler, kan du tolke det du hører, og ofte slutte deg til hva resten kan ha vært. Leselighet kan være både 4 og 3 og du skjønner det meste (3: med noe anstrengelse).

Min erfaring er her basert på APRS (Automatisk Pakke-Rapporterings-System; også Automatisk Posisjons-Rapporterings-System), som særlig brukes av radioamatører på VHF.

[2nd Trikker'n]

* Kommer ikke alt gjennom av en datapakke, blir den ikke tolket i det hele tatt. Leselighet er enten 5 eller 0.

* Kommer ikke alt gjennom av analoge signaler, kan du tolke det du hører, og ofte slutte deg til hva resten kan ha vært. Leselighet kan være både 4 og 3 og du skjønner det meste (3: med noe anstrengelse).

 

Mine erfaringer er motsatt.

 

Leslighet 5/0 er en menneskelig greie. Men for å sammenligne vil data da kunne leses ned til, sånn ca. -3. Det betyr at AIS kan lese data "ned i støyen"

 

AIS benytter GMSK modulasjon som er en robust bølgeform, jeg regner med at dere bruker FSK som ikke er så robust.

 

Likevel er leg virkelig imponert over rekkevidden siden AIS bruker en "fire and forget" form for pakkeradio. Altså ingen ARQ. Kanskje jeg skal forandre -3 til -4.

[GeirT]

Selv på travle kanaler funker AIS B bra. De siste dagene har jeg fulgt med en kjenning av meg som har startet en 12.500 nm tur

fra Stavanger til Cook Islands i Stillehavet. Båten er en 29m lang - fraktebåt som er kjøpt fra sjøforsvaret.

 

Den er utstyrt med AIS B. Har kunne følge denne på AIS sider på nettet. Selv i tett trafikk i engelske kanal var han synlig hele tiden.

Middagstider i dag rundet de Brest og startet på Biskaya-bukta.

 

Dersom noen har interesse av å lese bloggen han skriver om turen, så klikk her. Han skriver å engelsk.

 

Geir

[GeirT]

Her ligger hun tålmodig å venter på sin eier.

Snart er det tid for vask, styling og på med hvite nye takstiler.

Gleder meg til sommer og sol på sjøen.

 

Geir

[Framtia]

GeirT; er dette kartutsnittet fra marinetraffic.com?

 

Jeg fikk min transponder klar til påsketuren, men det var skuffende å se at jeg bare ved noen få tilfeldige anledninger fikk opp posisjonen min der. Jeg sjekket også mye med annen trafikk (inkludert to profilerte medlemmer her) og det var ganske store avvik med reelle bevegelser.

[GeirT]

GeirT; er dette kartutsnittet fra marinetraffic.com?

Nei, det er AIS nettstedet til Sjøspeiderne i Sandnes.

Men de har ikke dekning der du er desverre.

 

Geir

[Tommy_H.]

Helt enig med deg Astor. I tåke er det flott å se andre båter via AIS. Så du forresten noen andre båter med AIS som tok hensyn til din kurs? Jeg mener nemlig at det er nok for oss fritidsbåtførere å ha AIS-mottaker, så kan vi holde oss unna nyttetrafikken.

Lars H.

Har en i båtforeningen som skal montere AIS i båten, men også med sender. Denne blir kobblet på hovedbryter, så hvis båten skulle bli stjålet så kan han gå inn på Navcom og finne ut hvor båten befinner seg. Lurt!!

[2nd Trikker'n]

Jeg mener nemlig at det er nok for oss fritidsbåtførere å ha AIS-mottaker, så kan vi holde oss unna nyttetrafikken.

Lars H.

Helt i tråd med sjøveisreglene. Og mye billigere.

[Astor]

Denne linken gir fin oversikt med bilder over båter med AIS-transpondere ombord. Den gir ingen full oversikt, men det er morsomt å bla seg gjennom sidene og samtidg se hvor fartøyene befinner seg/siste tur. Du finner siden HER.

[Mulligan]

Helt i tråd med sjøveisreglene.

 

Jeg spør som så mange ganger før. Hvilken paragraf?

[roaldbj]

Jeg deler spørsmålet ditt Mulligan.

Jeg vil i tillegg nevne at dersom jeg ikke hadde foretatt lange seilaser på større havstrekk som fra Færder til Skagen, Færder til Læsø, Færder til Anholt, Anholt til Øresund, Anholt til Beltene o.a. - så hade jeg aldri installert AIS ombord.

Erfaringen min fra å seile i Oslofjorden og nær kysten på vestre del av Svenskekysten er at AIS her er tilnærmet uten vesentlig betydning.

Men dette er mitt syn.

[Astor]

Er litt uenig med Roaldbj der. Jeg trodde heller ikke nytteverdien skulle bli så stor som den er blitt etter noen ukers bruk. Vinterturene ute i fjorden med få båter rundt oss gjør tryggheten stor for meg og fruen. Vi vet at andre følger med oss. Og for oss er vinterturene av stor verdi når det gjelder båtlivet.

 

Et eksempel nå før påsken:

Fredag før palmesøndag: Vi går ut av Gullholmrenna i dårlig sikt og møter "veggen" ved Stalsberget. (Omtrent der vi møter ferjene Moss - Horten) Radaren er selvsagt på og vi ser på AISen at ferjene har passert og er på vei til sine havner. Vi legger kursen mot Larkollsundet og ser at en taubåt (Bamse) kommer mot oss. Radaren ser ikke dette da taubåten er sjult bak Kollen. Taubåten ser oss komme i møte. Denne har også AIS. Etter hvert ser vi Bamse komme ut av tåka og viser med sin lanternføring at han har et langt slep. I det taubåten er passert kommer slepet til syne et godt stykke bak. Vi er begge glade for at vår AIS virker som den skal også her inne i Oslofjorden. I slike forhold er det kjekt å være to på vakt. En styrer mot kompass og følger instrumentering. Den andre følger visuellt med og ser etter koster og andre kjennemerker. Det skal lite uoppmerksomhet til før man er 10 - 15 grader ute av kurs. (Vi har ikke autopilot som virker pålitlig nok.)

Vi overnatter i Engelsviken som planlagt og legger i vei neste dag for å runde Strømtangen og gå Asmalsundet til Strømstad. Utenfor Hankø kommer en hurtiggående båt opp på siden av oss og spør etter veien til Fredrikstad. Han henger på et stykke til han får landkjenning.

 

Det finnes en av/på-knapp dersom man ønsker å slå av senderen på AISen. Den kan selvsagt benyttes dersom man mener at man ikke har behov for oppmerksomhet fra andre fartøyer/trafikksentralen.

[roaldbj]

Jeg ser et alvorlig spørsmål knyttet til kvaliteten på radaren din ut fra hvorledes du beskriver dette scenariet?

Hva hadde du gjort dersom båtene ikke hadde hatt AIS sender ombord?

Det er jo dette som er det vanligste i Oslofjorden sommerstid.

[Framtia]

Enig med Astor. På langfredag krysset jeg meg sørover Oslofjorden og hadde først kurs fra Horten retning Evjesund, slo der og hadde kurs Slagentangen. Vi var en 3-4 seilbåter som da krysset leden, og plutselig i løpet av 5 minutter var vi i stinn tåke. Tviler på at sikten var mer enn 100 meter. Jeg viste da at jeg var godt synlig for alle større fartøyer, men skulle selvfølgelig gjerne hatt radar i tillegg. Var veldig spennende å speide etter seilbåtene som hadde vært i nærheten, og plutselig kom den ene frem rett foran min baug, men da med kurs mot Åsgårdstrand.

 

Jeg synes AIS-transponderen er en av de mest nyttige investeringene jeg har gjort. Og så er det moro å ha muligheten til å informere venner og familie om hvor jeg befinner meg.

[Astor]

Taubåten hadde jeg på radaren når jeg kunne "se" inn i Larkollsundet. Jeg har ingen modrene radar ombord, men er godt forøyd med hva den viser. Ingen kan de gjennom fjell. Men med AISen kan den se langt bak fjell. Det er det jeg ville fram til i mitt innlegg, Roaldbj.