Restaurering av Sabb 2G og Sabb 2J

[hengefjes]

Hehe - kjøpte både pasta og sugekopp på Bilextra i Tromsø...

 

Forøvrig var jeg nettopp i garasjen å dro foringene på 2G'en fra -73 bare for å finne at den bakre foringa var slått ned med hammer med den følge at kanten oppå foringa er litt ujevn :headbang: det var absolutt et strek i regninga. Kan hende det går an å bruke den, men pakninga vil jo ikke få optimal flate å ligge mot. Skal studere foringene nærmere i morgen og kommer med bilder da.

 

Fant også ut at boltene som fester eksospotta til manifoilen på -73'en hadde andre gjenger enn de fra -79'en, siden jeg mangler en av disse blir det nok enda en tur bort på verkstedet for å lage en ny. Håper jeg finner rett gjengejern...

[Sleipner93]

Dumt, antar det er mm gjenger på 79- modellen og tommegjenger på 73- modellen?

[arnbr0]

Jeg har med interesse fulgt med på denne tråden og håper Hengefjes fortsetter å skrive om arbeidet med motorene. Jeg har restaurert/overhalt overhalt noen Sabber og den jeg nå arbeider med mangler omstyringsstativet til sveiveomstyringen ( 4 1/2 tørn). Motoren er ellers ferdig og jeg tenkte å benytte anledningen her til å etterlyse om noen kan ha et brukt som de vil selge.

Legger ved foto av den siste motoren jeg satt i stand. Det var en 2G med nr. 70 fra 1964. Den hadde vært i nesten daglig bruk, sommer som vinter, og gikk fint uten ulyd. Oljetrykket var imidlertid på kun 1 kg. Motoren ble tatt opp og alle slitasjemål ble kontrollert. Alt som var i nærheten av slitasjemålene ble skiftet. Foringer veiv og stempler var godt innenfor slitasjemålene, men lagrene var alle slitt utover kravene og mest slitt var aktre rammelager. Det svake oljetrykket hadde også medført at ”oljespylingen”til vippearmslagrene var for svak og lagrene var helt utslitt. På den gamle motoren var det kun ett smørerør med to hull. Et til vært lager. Foringene hadde forresten bare 2 riller for O-ringer . Brukte der nitril mot kjølekappa og viton mot veievhuset . Motoren hadde en gang i tiden vært malt med silikonholdig hammerslagslakk og det var et fryktelig arbeid med å få den rein. Etter syregrunning ble motoren malt med akryllakk for buss/lastebil og denne har holdt seg blank og fin. Oljetrykket etter overhalingen lå på 2,5 kg.

Redigert 26.November.2007 av arnbr0 (see edit history)

[locksmith_500]

Hej Hengefjes

 

Tackar för en mycket trevlig och läs värd tråd, kommer spännt följa dina framsteg med motorerna.

Till alla övriga vill jag tipsa om en kul länk om knopar, ja även till hengefjes.

 

Grog's knop sidor

[kritrov]

Hei Arnbr0

Ser du etterlyser et omstyringsstativ for sveiveomstyring. det er mulig jeg har et liggende, har ihvertfall komplett sveiveomstyring men er ikke helt sikker på om jeg har dette stativet. Kan sjekke opp i dette når jeg har anledning.

[hengefjes]

Kjempehyggelig at noen synes tråden er interessant, - håper dere også kan dele deres erfaringer etterhvert som jeg knoter med mitt... I dag har jeg masse bilder av de foringene jeg dro fra -73 modellen. Jeg har begynt å hone disse - noe jeg aldri har gjort før, så dette prøver jeg å lære meg. Fint om dere kommer med synspunkter her.

 

Her er begge foringene. Den til høyre kaller jeg heretter A, og den til venstre for B.

 

Foring A så ut til å ha blitt banket ned i blokka med hammer eller lignende, på bildet vises noen av merkene

 

Disse merkene gjorde at jeg valgte å bruke denne foringa til å øve meg på honing. Dessuten har foring A en del innvendig korrosjon, - det kan se ut som om stempelet har vært fastrustet og at det har stått vann i sylinderen .Synes nesten jeg kan se konturene av stempelet på noen av bildene

 

Denne foringa målte jeg til 90,06 millimeter før jeg begynte å hone den. Jeg skal etterhvert forsøke å hone denne til jeg/dere synes den ser respektabel ut, for så å måle diameter. Dette for å skaffe meg et slags erfaringsgrunnlag på hvor dype slike korrosjonsskader er. Derfor alle bildene - så kan jo dere også få et slags inntrykk av hvor omfattende skadene var... men det får bli i neste omgang. Her var den kun et øvingsobjekt...

 

Jeg brukte en del tid på å finne ei god arbeidsstilling og en bra teknikk. Boremaskinen jeg har er veldig turtallsvillig og det var ikke så lett å få den til å gå på et passe turtall. Det ideelle hadde vært en maskin som kunne stilles til å gå veldig sakte med bunn pinne på "avtrekkern", slik at man har mulighet til å få de rette kyssen på honinga. Her begynner jeg å bli fortrolig med hvordan jeg måtte gjøre det.

 

Jeg tror ikke jeg hadde den rette oljen for oppgaven. Jeg hadde vanlig motorolje og diesel. Med motoroljen skjønte jeg at det kom til å ta enormt med tid, og med dieselen ble kanskje honinga for grov, men der var jo masse som skulle vekk, så jeg gikk vel i hovedsak for dieseln. Etter å ha trenet litt på foring A gikk jeg over på foring B. Foring B har jeg tenkt å bruke i -79'en som skal i sjarken. Denne har en del langsgående riper, samt noe korrosjon.

 

Etter å ha holdt på ei god stund med denne ga jeg meg for kvelden. Kanskje det var nok? Den har fortsatt antydning til langsgående riper, og jeg kan fortsatt se noen av korrosjonene i bunnen av foringa. Jeg har jo ikke lyst til å ta for mye heller. En annen ting jeg lurer på er om honinga kanskje er for grov - bør jeg kanskje gå over til motoroljen for å gi den en slags sluttfinish/polering?

Redigert 27.November.2007 av hengefjes (see edit history)

[hengefjes]

Hyggelig å se deg her, arnbr0.

 

Sveivomstyringsstativet på 2J'en min mangler en dings - en slags kopp som ligger over gjennomføringa av akselen og inn i girhuset. Har du noen bilder av hvordan dette ser ut?

 

Hva betalte du for lagrene til vippearmene - de er vel standard skf-lager? - eller kjøpte du hos Sabb?

[Walter_S]

......Fant også ut at boltene som fester eksospotta til manifoilen på -73'en hadde andre gjenger enn de fra -79'en...

 

Din -73' har nok pinnebolt 3/8" UNC (x134?) mens din -97' har M10 (mm) x 135 - Sabb skiftet fra tommegjenger til mm-gjenger rundt 1974 / 1975 på alle sine egenproduserte motorer.

 

Eller er jeg bare helt imponert over både kunnskap, pågangsmot og iver når det gjelder hengefjes og Sabb-motorer. Man blir helt målløs (...og får litt dårlig samvittighet siden jeg har en demontert 2G ståendes i kjelleren min som jeg (vi) ikke har gjordt noe særlig med...)

 

Edit: Skriveleif'er...

Redigert 27.November.2007 av Walter_S (see edit history)

[arnbr0]

Jeg gjorde som deg hengefjes, jeg prøvde meg fram og forsøkte å skaffe meg info om emnet på nettet. Jeg er ikke faglært så jeg vill ikke gi råd, men jeg kan fortelle hvordan jeg gjordet det. Jeg kjøpte et honeverktøy med tre bryner til å feste på drillen, med verktøyet var det et sett med medium og et sett med fine bryner. Med verktøyet fulgte en bruksanvisning som anbefalte lav kontrollert hastighet og at verktøyet skulle beveges ut og inn slik at man fikk et krysslagt slipemønster i sylinderveggen. Det ble anbefalt å bruke bremseveske som honeolje. Precitec skriver flg. om honing

 

 

Honing blir brukt for å fjerne bearbeidingskiktet etter boring, samt for å få runde, sylindriske hull. I tillegg ønsker man kontrollert ruhet i motorsylinderne. (Man kan også grovhone i stedet for å bore en motorsylinder). Grunnen til kravet om kontrollert ruhet skyldes: Man ønsker en ruhet stor nok til at de nye stempelringene hurtig skal slipes til, men ikke så stor at de slites for mye. Videre må den ikke være for fin, for da vil sylinderveggen poleres. I begge tilfellene vil motoren begynne å bruke olje. Videre har man funnet at det 'berømte' honemønsteret holder bedre på motoroljen enn andre overflatemønster.

Precitech skriver også at man ved honing kan avvirke 0.05 – 0,5 med mer. Det kan dermed se ut til at du kan hone vekke mindre rustmerker i sylinderveggen ved bruk av grovt bryne til å begynne med, men man kan altså hone helt til slitasjemålet på 90.25 hvis man ikke følger med.

 

Jeg undres om den ødelagte foringen din kan repareres hvis du måler innpressingen i kanten og plansliper foringstoppen med dette målet. Foringen på 2G skal stå 3.3 med mer over blokka, men dette kan du bygge opp igjen med flere kobberringer Cu 0.45 i blokkutdreiningen. For øvrig finnes bruksanvisning og delekatalog på nettet http://www.sabb.no/CDA/ZonePg.aspx?parentzone=4&zone=19. men det er du vel klar over.

[hengefjes]

Takker for tips.

 

Honeverktøyet jeg brukte først var definitivt ikke av den grove sorten. Jeg stod i noe som virket som timesvis og klamret meg til boremaskinen mens den for inn og ut, uten at ripene ble noe mindre. Så kom jeg på at vi hadde en hon på jobb. Denne lånte jeg, og da ble det straks mere fart på sakene. Jeg startet på 90,09 mm med den grovere honen.

 

Når jeg var på 90,16 mm hadde jeg fått bort alle korrosjonene og ripene. Jeg dro over noen ganger med den fine honoen og sa meg fornøyd. Så var det den andre foringa jeg skulle bruker da, - denne stod ennå i -79'en, og måtte ut derfra. - Jeg hadde ikke lyst å hone med foringa montert da jeg antar støvet ville vært heller usundt for lager og slikt i motoren. På'an med avdrageren igjen.

og så det som skrus fast fra innsiden

så er det å begynne å trekke

til den kommer

etterhvert slipper gummiringene, og da er det bare å fjerne avdragerutstyret å dra den ut for hand

 

Her er foringa ute, - det ser kanskje fælt ut, men det er bare litt avleiringer og rust

 

Jeg har visst før påstått at det meste av dritten i kjølekappa ble ristet sammen ved aktre foring, men det ser ikke slik ut her.

Her henta jeg støvsugern og flidde skikkelig.

 

Foringa som jeg tok ut har jeg også honet. Jeg startet på 90,16 mm ved slitekantene tverrskips, og siden det er der foringa er mest slitt regner jeg vel med å havne på 90,16 - 90,17 mm.

[hengefjes]

Begge foringene er nå 90,16 mm, og jeg sier meg fornøyd med honinga. I dag har jeg gjort et foreløpig valg av hvilke dyser jeg skal bruke og rengjort disse, - ser ut til at det blir begge fra -79'en. I morgen skal jeg montere sidedekselet på og sjekke forstøvinga på dem. Ellers har jeg i dag glødet ut kobberpakningene mellom blokka og foringene og de mellom foringene og toppen, samt alle i brenselsystemet. Forhåpentligvis kommer nye stempelringer i posten i morgen, så da skulle det meste være klart for å skru sammen motoren. Det eneste jeg mangler nå er en pinnebolt til lydpotta (helsikes tommegjenger), skal se om jeg får laget meg en i morgen.

[hengefjes]

Bare noen bilder fra gårdagens økt:

 

Dysene ser ikke så hestgal ut, men der er en tendens til drypp/etterheng. Skal teste forstøvinga på disse i dag.

[index]

Går det greit å gløde opp kobberrringene med en vanlig gassbrenner? Eller måtte du til med kraftigere saker?

[hengefjes]

Det gikk helt fint å gløde pakningene med gassbrenneren. Det tok bare et par sekunder før de begynte å gløde orange. Jeg har hørt at det ikke er helt heldig å gløde dem for hardt, så jeg ga meg der, og slapp dem av rista ned i vassbøtta. Sievert-brenneren bruker en blanding av propan og butan, og har overrasket meg flere ganger med hvor effektiv den er. Jeg brukte denne til å få løs pinneskruene for lydpotta fra toppene, og varmet da opp toppen jevnt rundt om for å unngå vridning, - når alt var skikkelig varmt kjølte jeg ned selve bolten med en isklump - og skrudde den ut. Jeg tror det som skjer her er at man krymper bolten i forhold til resten av godset slik at den blir lettere å få løs

[index]

Så de skal sjokkkjøles i vann etter glødingen? Trodde de skulle kjøles langsomt for å ikke herdes jeg. Har noen ringer jeg skulle ha glødet jeg også, men har ikke gjort dette før som du skjønner...

[hengefjes]

Dette har funket for min del før, og etter en samtale jeg hadde med en av mekanikerne på Nordnorsk fartøyvernsenter forstod jeg det slik at dette var riktig fremgangsmåte. Jeg har selv stusset på om ikke det er en form for herding og skal få sjekket ut dette sporenstreks. Kommer tilbake til saken senere - hurtigkjøling - eller ikke...

[Sleipner93]

Kjekt at du tar bilder av dette, jeg må jo til med lignende når jeg skal slipe ventilene på min Sabb! Fortsett å ta bilder!! :flag:

 

Ellers, tok du alle kobberpakningene på likt?

 

Angående rask avkjøling, på Discovery Channel og programmet A bike is born gjorde han akuratt likt med en kobberpakning, varmet den opp så den ble oransj/rødlig og kjølte den fort ned. Da ble den visstnok myk...

[Arejane]

Ja på "fil og mek" lærte jeg for ca 30 år siden at kopper blir mykt ved hurtig avkjøling, mens det er motsatt for stål.

[hengefjes]

Jepp, mekanikerne på NNFA bekreftet det med nedkjøling. De sa noe om null, som jeg tror er når metallet er klemt/montert og teitet. Pakninga er vel "vant" med den formen den har når den er klemt, og ved avkjøling hindrer man den kanskje å sige tilbake til denne tilstanden. Anyone???

Redigert 4.Desember.2007 av hengefjes (see edit history)

[Sleipner93]

Er det ikke slik at når den blir myk så tilpasser den seg igjenn?

[hengefjes]

Jo , skulle tro det

[index]

Flott! Da blir det bøtte og netting for meg også!

[TMe]

Kobber blir myk kun av gløding.

 

Om den bråkjøles eller ikke har ingen betydning. Kobber blir hard kun ved komprimering som resultat av at den eks. klemmes mellom to maskindeler eller bøyes eller bankes på.

 

Det er heller ikke slik at kobberet eser ut ved oppvarming. Er kobberringen utskviset så forblir den utskviset samme hvor mye den glødes, den blir kun myk. Fasongen beholdes.

 

Eneste grunn for å avkjøle etter gløding er at man ikke skal brenne seg på fingrene.

 

En brukt kobberring er en brukt kobberring uansett. At den kan rebrukes ved gløding er egentlig bare en nødløsning som nyttes når man ikke har nye deler for hånden.

 

For feinsmecheren kan det være lurt å gløde nye kobberringer slik at de blir maksimalt myke da disse blir komprimert

en tanke når de stanses ut på fabrikken.

[arnbr0]

Vær forsiktig når dere gløder opp de tynne kobberringene: Jeg brente sund en av mine ved bruk av vanlig butanbrenner. Det tok bare noen sekunder fra fra den glødet til den fikk smelteskader. Jeg hadde ikke hørt om at kobberet skulle bråkjøles så jeg lot de bare kjøle seg i luft, noe som forsåvidt gikk ganske fort. Kobberet ble tydelig mykere etter glødingen og det var fort gjort å deformere ringene hvis man ikke var forsiktig.

 

Forøvrig så har jeg forsøkt å huske hvor jeg fikk tak i vippearmslagrene. Jeg er ikke helt sikker men jeg tror de ble bestillt fra Sabb, men jeg mener at det var ordinaære SKF lagre.

Redigert 4.Desember.2007 av arnbr0 (see edit history)

[hengefjes]

Ellers, tok du alle kobberpakningene på likt?

Ja, det gjorde jeg. Som du ser på bildene satt jeg inne på badet, - det begynner å bli grådig kaldt i garasjen. Ser for meg en del sure miner fra kona utover vinteren, etterhvert som jeg begynner å jobbe med 2J'en - blir nok mye "rot" i kjelleren.

 

Forøvrig så har jeg forsøkt å huske hvor jeg fikk tak i vippearmslagrene. Jeg er ikke helt sikker men jeg tror de ble bestillt fra Sabb, men jeg mener at det var ordinaære SKF lagre.

Lagrene er SKF 6202 og er mye brukt til hjullagre på mopeder og slikt, skal vel koste endel under hundrelappen i sin enkleste utførelse og være rimelig lett å få tak i. Spurte bare fordi det er moro å høre hva Sabb tar for samme lagrene.