Ombygging av dynamo Hitachi 80 A

[logget av]

Jeg tror ikke du vil få noe problemer med den installasjonen du har eller får med nye regulatorer.

På bildet under ser du en dynamo på 110 ampere og som er begrenset til 100 ampere.

 

[logget av]

Hei Mix.

Jeg ville forsøkt å snu dynamoen nedover og laget ny strammer. Du får da minre strekk elastisitet i reimen på trekksiden, og da vil sannsynlighvis reimen holde bedre.

[Mix]

Kanskje ikke så dum ide, men jeg tror motorfeste kommer litt i konflikt i bakkant, da kommer dynamo langt utforbi, og med lenger rem.

Dobble reimhjul vil nok være beste løsningen.

 

Hva slags rem er brukt på bildet ditt, ser den er uten tanning.

Redigert 21.Desember.2007 av Mix (see edit history)

[logget av]

Dette er så lenge siden, så hvilken reimtype det er, husker jeg ikke. Vil tro at reimen er original da motoren var omtrent ny.

Yapseting pleier å være bra greier.

Det finnes leverandører av reimer til industri. Jeg har vært borti noen slike fordi de brukes i skip. Det virker som om disse er stivere enn autoreimer. De føles nesten litt gamle og stive ut når du tar i dem, men de griper godt. Prøv en industrileverandør som Alf I Larsen kanskje.

 

Men, på nyere konstruksjoner med flatreim, så monteres en kontravalse på baksiden av reimen på den slakke siden. Dette bør også være mulig på V reim, for det er ikke mye trykk som skal til.

Hvis du setter på en liten rulle som presser ned reimen bare med noen millimeter før reimen går inn på dynamoen, så vil jeg tro dette gir en bra effekt. Det en egentlig gjør med en slik konstruksjon, er å begrense sentrifukalkraften. Du har sikker hørt når reimene hyler på en gammel opel når motoren ruses. Akkurat det samme. Økt belastning på grunn av økt turtall, reimen slakkes og sentrifugalkraften slenger ut reimen.

Redigert 21.Desember.2007 av Ole Petter (see edit history)

[Mix]

Det er Optibelt industrirem jeg bruker, det beste jeg har funnet til nå av industriremmer, og jeg har prøvd mange...

En rulle tror jeg ikke vil fungere på V-rem, armeringen sitter i toppen. Trykk i motsatt retning

er nok ikke remmen beregnet for.

[roaldbj]

Flott bilde du har i innlegg # 175 Mix. Kan du si litt om bakgrunnen for bildene ( er de hentet fra nettet eller privat tatt?), men dette er ikke viktig. Jeg var ikke klar over disse forskjellene før du viste det på bildene. Jeg skjønner hva du sier når du påpeker at anleggsflaten for dynamoen er mindre for 6LY sammenlignet med 4 LH. Det jeg lurer mest på er om bildene er tatt så pass bra at jeg kan bruke disse for å beregne annleggsflatene for remmene. Det jeg bl.a. mener å se er at diameteren på svinghjulet er noe forskjellig for de to motorene. Videre virker det som at diameteren på svinghjulet til vannpumpa er endel større på 6LY sammenlignet med 4 LH. Jeg har glemt turtallsområdene for de to motorene. 6LY har max RPM på ca 3400 og vanlig turtall for meg er ca 2700 på 6LY motorene. Da er kraftmomentet i motoren også bra. Hva er RPM områdene for 4LH?

[Mix]

Samme rpm område på begge motorene. 3300 ifølge boka.

Bildene er tatt fra nettet.

Utvekslingen er nok endel større på 6LY serie, etter mitt begrep.

Remhjul på dynamo ser ut å være det samme.

Jeg gremmes over at Yanmar ikke har utstyrt motorer til over 400.000.- bedre enn dette !

Bedre remstrammer burde også vært standard !

Det er rett og slett for dårlig.

Håper de har sett denne tråden. Her trengs det skjerping !

[Jonas]

En rulle tror jeg ikke vil fungere på V-rem, armeringen sitter i toppen. Trykk i motsatt retning

er nok ikke remmen beregnet for.

Hvis den stramme siden av remmen går over vannpumpen, og dermed er ganske lang, tror også jeg det vil ha god efekt med støttehjul under dynamoen.

Ikke noe særlig trykk, men "støttetrykk" slik at sentrifugalkraften ikke får slenge ut remmen og redusere annlegget på remskiven på dynamoen så mye som den gjør uten støtte.

Tror det blir ganske mange grader forskjell.

Redigert 21.Desember.2007 av Jonas (see edit history)

[roaldbj]

Enig med deg Mix. Jeg seiler relativt lange strekninger på en ukes tid, gjerne 400 nm. Jeg ønsker å ha et ladningssystem ombord som verken "spiser" remmer eller underlader batteribanken.

Har du drøftet dette med Yanmar Norge? Jeg vurderer å ta en ny telefon til Yanmar Norge i romjulen.

[Mix]

Ja jeg har drøftet det flere ganger med Yanmar. Men lite har skjedd til nå.

Drøftet det også med Jørvad som du kjente.

Tror faktisk det et par år siden første gang jeg tok opp problemet.

Han virket det som tok det seriøst. Snakket faktisk om at en flatrem løsning med 150A dynamo var på gang.

Men han har som kjent sluttet nå.

Jeg kjenner flere Yanmar eiere med dette problemet.

Yanmar har en løsning for en ekstra Hitachi 80A dynamo med 1/2" enkelreim.

Da kan en jo få en dobbelt løsning med dobbelt med problemer som Jørg sier.

Og det er lite aktuellt.

Dobbelt remløsning må være den enkleste og beste måten å fikse dette på mener jeg.

Alle andre produsenter har jo dette idag, eller de har flatrem.

Volvo hadde dobble remmer på motorene allerede på 30/40 serien.

[Lotus]

4LH har 3300 o/min som max.

På begge motorene ser dynamoreimhjulet ut til å ha samme diameter. Muligens er dynamoreimhjulet mitt ørlite grann større, kanskje ikke. 4LH har litt midre diameter på veivreimhjulet.

Det betyr at jeg får litt større anleggsflate på dynamoreimhjulet mens Roald får hurtigere turtall, selv med 100 omdreininger mindre på veiva. Det betyr videre at Roald kan bytte til et større reimhjul på dynamoen.

 

Dynamoen er spekket til 83A ved 13,5V.

78A ved 14,5V, 20 grader omgivelsestemp og 5000 o/min.

I utgangspunktet skal regulatoren klare å regulere 14,5V fra 1800 o/min.

Turtallsområde 1000-9000 o/min.

Dynamoen gir 62A ved 2000 o/min.

Med 1:2,5 betyr det bra lading på tomgang.

Jeg har tittet litt nøyere og funnet ut at jeg umulig kan ha 1:2,5 utveksling. Mest sannsynlig er det bare 2:1.

 

 

Jeg får glimrende lading ved 1000 o/min, men ved tomgang har jeg bare ca 40A.

For å få 80A må jeg opp i ca 2300 o/min og stiger ladespenningen til over 14,4V synker antallet ampere.

Har ca 78A ved 14,65V.

 

Jeg kan nok ikke bytte til større dynamoreimhjul, men det kan antagelig Roald gjøre.

Dermed kan Roald enkelt øse hele problemet med å bytte et rimelig dynamoreimhjul med et som er hakket større ( så fremt han ikke tusler rundt på tomgamng mesteparten av tiden).

[Lotus]

Sjekket i servicemanualen. Mitt reimhjul på veiva er 108mm i bunnen av kilesporet. Dynamoreimhjulet er 44mm på samme sted.

 

Det gir 1:2,45. Kan man regne slik? Hvis vi regner på toppen av reima blir det 132 / 68 som gir 1,94. 12mm tykk reim?

 

Hva har jeg da? Gjennomsnittet? av 2,45 og 1,94?

Redigert 21.Desember.2007 av Lotus (see edit history)

[Jens_P]

Bunnen av skiva kan du ikke bruke. En lite slitt rem ligger et stykke opp i "kilen", overkant av remmen litt under kanten av remskiven. Se bildene i #174 og #176.

Ville brukt toppen, da er du rimelig nær sannheten.

[Lotus]

OK, da bruker jeg toppen og kommer ut med utveksling 1:2 - sånn ca.

 

Tror jeg vet hva jeg vil gjøre etter å ha tittet på bildet under:

 

Dobbet reimhjul på veivakselen. Ser ut til å være lett å feste med de 6 boltehullene som finnes i reimhjulet. Sikkert standard mål til et eller annet. Håndboka sier M10 bolt x 88mm diameter til hullene. Hullene er 15mm dype.

 

Innerste hjul: Reim til vannpumpa.

Ytterste hjul: Reim til dynamo. Da går reima 180 grader rundt dynamoen, ikke 120 som i dag.

Det gir 50% mer areal å overføre kraften på. Flytter dynamofestet 2 cm lengre ut så det passer med nytt ytre reimhjul.

 

Noen som har en glup ide om hvordan jeg skal klare å stramme reima mellom vannpumpe og svinghjul med denne løsningen?

Redigert 21.Desember.2007 av Lotus (see edit history)

[Mix]

Du må nok ha dobbelt reimhjul bak balanseskiva på veiv, og dobbelt reimhjul på f-vannspumpe og dynamo.

Og det samme bør Roaldbj og jeg ha.

Noe støttehjul har jeg heller ingen tro på, på en V-rem.

Reimhjulet er skrudd på og løst bak balanseskiva på veiva på 6LY.

Kan ikke se noe teknisk problem med å få lagd dobble reimhjul til hele sulamitten egentlig.

Man trenger kanskje noen litt lengre bolter til monteringen.

Redigert 21.Desember.2007 av Mix (see edit history)

[Lotus]

Balanseskiva?

Dette kan jeg ikke mye om.

På min motor stikker bare akselen ut av blokka. Den er kon på enden og så er en reimflens satt på konen og festet med en stor mellomlagsskive og en M24 bolt (eller mutter) vanskelig å se av tegningen.

 

På min motor kan jeg enkelt skru på et ekstra reimhjul på veiva uten å måtte bytte det originale. Det kan jeg ikke på vannpumpa. På dynamoen kommer ankeret stikkende ut og reimhjulet festes med en mutter. Det stikker ikke mye ut, så et dobbelt reimhjul kan ikke bygge mer enn et par millimeter mer enn et enkelt reimhjul, men sånne finnes sikkert. Poenget er at det sikkert blir dyrt med 3 doble reimhjul og mye knot med tilpasning.

 

Den klomsen på utsiden av vannpumpehjulet, er det en balansedings?

[Mix]

Dette kan jeg ikke mye om.

Ikke jeg heller.

De kaller hjulet nr.12 utenfor remhjulet på veiva for noe sånt som balance damper ?

Reimhjulet nr.10 innenfor er da løst og burde kunne byttes til et dobbel ett, trur eg.

 

Reimhjulet på vannpumpa nr.6 kan også skrues av, her skulle det også være enkelt

å bytte til et dobbelt, trur eg.

 

Men det vil nok koste litt ja.

 

Men å splitte opp til egen rem for f-vannpumpe tror jeg blir veldig vanskelig å få til.

 

Redigert 21.Desember.2007 av Mix (see edit history)

[logget av]

Utfordringen er å skaffe noe til en spiselig pris. Hvis jeg tegner et reimhjul i Autocad selv slik at det kan konverteres til filene som CNC maskinen leser, betaler jeg ca 3500 kr for dette reimhjulet som viser på bildet. Dette er da prisen pr. stk. hvis jeg bestiller 5 stk.

 

Hvis jeg trenger to reimhjul til et sett, både til veiv og vannpumpe, er dette mye arbeid å tegne, for da må det måles veldig nøyaktig. Hvis reimen ikke flykter så blir det jo ikke bra.

Men da koster et sett ca 7000 kr. + det jeg skal ha for å lage designet og tegningene som også blir noen tusenlapper.

 

Jeg tror, ut fra min erfaring, at når Yanmar og de andre ikke ordner dette, så har dette med pris. Noen må ta kostnaden med den første produksjonen og få opp volumet. Slik jeg kjenner markedet og bransjen, så er nok risikoen for å tape penger på en masseproduksjon for stor. Det er for mange modellvariasjoner, individuelle ønsker og ikke minst betalingsvilje.

 

Jeg synes dette er veldig synd, for nå er dere tre som ønsker sterkt en løsning, mens der burde vært 3000.

Teknisk sett, så er det ikke noe problem å ordne dette, men jeg undrer meg fremdeles hva problemet egentlig er.

 

Hvis dere ser på bildet under, så er de to dynamoene nede til høyre omtrent samme størrelse som de dere har, forskjellen er at de på bilde er henholdsvis 20 og 30 ampere større enn de dere har. Begge disse trekkes rundt med samme reimtype. (Også på Yanmar motorer).

Så har vi den nede til venstre, denne er 12 volt 210 ampere, og trekkes av dobbel reim.

De to øverste har vesentlig større rotordiameter, og produserer 12 volt 160 ampere og 12 volt 265 ampere. Det er ikke noen kjempestore eller kraftige reimhjul på disse heller.

 

Nå er testbenken min plukket ned for modifisering, men det ville jo vært interessant å måle hvor effektive disse Yanmar dynamoene egentlig er før man går mer drastisk til verks. Det kan være så enkelt at regulatoren overmagnetiserer rotoren litt, og at en liten justering på feltet er alt som skal til. Man mister ikke noe ladestrøm som merkes på grunn av dette. Kanskje Jørg kan kjøre dem i sin testbenk?

NB! I henhold til tegningen i innlegg 77 er dynamoens stator koblet i stjerne. Alle høyeffekt dynamoer er etter min erfaring koblet i trekant. Det er kanskje værdt et forsøk å koble om statoren til trekant.

 

 

Redigert 22.Desember.2007 av Ole Petter (see edit history)

[Lotus]

Teknisk sett, så er det ikke noe problem å ordne dette, men jeg undrer meg fremdeles hva problemet egentlig er.

 

 

Hvis dere ser på bildet under, så er de to dynamoene nede til høyre omtrent samme størrelse som de dere har, forskjellen er at de på bilde er henholdsvis 20 og 30 ampere større enn de dere har. Begge disse trekkes rundt med samme reimtype.

Det du sier er at vi i utgangspunktet ikke skulle ha noe problem med reimslitasje. Vi kan appå til øke dynamostørrelsen fra 80 til 110A uten å få problem - i teorien.

 

I praksis har vi problemer allerede ved 80A. Hvorfor det hvis dette i teorien skal funke utmerket?

 

Hvis det stemmer at 110A ikke er noe problem med enkel 1/2" kilereim, koker problemet ned til 3 alternativer:

- Feil ved selve kilereimen

- Feil ved et eller flere av reimhjulene.

- En lite effektiv dynamo som genererer mer last for hver ampere den produserer enn det andre dynamoer gjør.

 

Og hvis feilen ikke er noen av disse 3 alternativene, gjenstår 2 mulig feilkilder:

Enten et problem vi ikke er klar over kan finnes eller at enkle kilereimer alltid har problemer med 80A dynamoer.

 

Faktum er at reimene slites unormalt mye: Så hva skyldes det?

Hvis det i teorien skal virke, må det jo være mye lettere å finne ut hvorfor det i praksis ikke virker enn å kjøpe doble reimhjul i fleng.

[roaldbj]

Ett nytt lærerikt innlegg Ole Petter. Mange innlegg i denne tråden har fått meg til å fundere litt - i den utstrekning jeg kan det. Ut fra den forutsetning at jeg regner meg å bruke både motor og dynamoer noen år fremover, er jeg interessert i å ha et ladesystem ombord som ikke stadig må ettersees med justering av drivremma til dynamoen. Innleggene til flere, bl.a. Lotus, Mix og Ole Petter gjør at jeg ser det er flere vurderinger som kan gjøres. Det vil være interessant å foreta en vurdering av de praktiske mulighetene for å få laget to sett med 3 stk reimhjul, slik Ole Petter skisserer i sitt siste innlegg. Jeg forstår at dette vil koste noen kroner, men det får være en annen sak. Jeg vil til våren få to vesentlige forbedringer i ladeopplegget. 1) Den gamle SURE POWER skilledioden som trekker i overkant av 1 volt skal erstattes med Sterling rele fra Jørg. Dette er oppgitt å trekke i underkant av 1/10 volt. Dermed øker ladeeffekten i forhold til batteriene og IC regulatoren på dynamoene i seg selv skulle jeg tro. 2) Montering av PDAR regulatorer gir ifølge Lotus betydelig bedre høyeffektiv battriladning.

En mellomløsning kan kanskje for en mindre periode være at jeg har et system for å sjalte vekk PDAR regulatorene inntil batteriene har blitt ladet til ca 70 % og at jeg deretter kobler inn PDAR regulatorene. Dermed skulle vel slitasjen på reimene bbli noe mindre? Jeg tenker ikke på dette i det daglige, men på lengre turer hvor jeg etter noen døgn i uthavn kanskje forflytter meg i underkant av 100 nm. Jeg forstår det slik at monteringsanvisningen av PDAR er slik at denne regulerer feltspenningen samtidig som den interne IC-regulatoren er intakt. Det skulle vel ikke være noen risiko knyttet til tidvis frakobling av PDAR ?

[Lotus]

En mellomløsning kan kanskje for en mindre periode være at jeg har et system for å sjalte vekk PDAR regulatorene inntil batteriene har blitt ladet til ca 70 % og at jeg deretter kobler inn PDAR regulatorene. Dermed skulle vel slitasjen på reimene bbli noe mindre?

Det er da jeg spør meg hvorfor du egentlig driver og knoter med dette. Finnes det noen som med viten og vilje vil legge ned masse arbeid i å få full effekt av dynamoen og når de så har fått til det, så kobler de vekk hele løsninga i den tiden av ladeforløpet man virkelig trenger masse strøm, slik at dynamoen kan sløve videre på hvilehjemmet sitt som før?

 

I så fall vil jeg heller råde deg til å bytte ut dynamoen med en 50A dynamo, så er du kvitt hele problemet med reimslitasje.

Redigert 22.Desember.2007 av Lotus (see edit history)

[roaldbj]

Jeg "knoter" med så mange ting ombord at en ting fra eller til spiller mindre rolle. Fritidsbåten er hobbien min og jeg gjør mye som jeg i ettertid hverken forstår hvorfor eller hvordan jeg har gjort det. Jeg utelukker ikke at løsningen du skisserer blir den jeg ender opp med. Den omtalte "knotinga" mi har i alle fall ført til at jeg i løpet av eldel år til sjøss og endel timer i diverse fritidsbåter aldri har vært uten strøm ombord, og jeg tror faktisk at jeg aldri har skiftet batterier ombord, med ett unntak: ei automatisk lensepumpe som gikk to vintre på rad som jeg hadde glemt å koble ut ved vinteropplag. Dette "knekket" ett batteri. Den dagen jeg slutter å knote ombord vil nok ektefellen lure på om det har skjedd noe alvorlig med meg. Knotinga er for meg helsebringende. Så får du kose deg med "ikke-knotinga". God jul.

[logget av]

Mens noen tenkte på forskjellen mellom knoting og hobby, så tenkte jeg mer på hvordan det enklest mulig kunne forklares den praktiske betydningen for om statoren er koblet i stjerne eller trekant.

 

På illustrasjonene under ser man de rene koblingsmessige forskjellene mellom viklingene, og de røde strekene illustrerer forskjellen på lengden mellom to identiske punkter i statoren, og hvor da elektronene vandrer mellom når dynamoen produsrer strøm.

 

Jo lenger denne vandringen er, jo mer er motstanden i kretsen elektronene må flytte seg over. Mye strøm og stor motstand fører til trengsel og varme. I trekantkoblingen er viklingen kortere enn i stjernekoblingen, og elektronene flytter seg derfor lettere eller fortere om man vil over til den del av det elektriske anlegget hvor de skal jobbe.

 

Mye strøm, krever kort vei og tykkere viklingstråd. I riktig kraftige dynamoer, ligger det ofte seks viklinger i statoren, og da kalles de dual delta. To og to viklinger koblet i parallell og så i trekant.

Dette er nå ikke det eneste, men det viktigste for å gi en illustrasjon.

PÅ GRUNN AV MISNØYE BLANT NOEN LESERE SOM OPPFATTET INNHOLDET SOM VRANGLÆRE, MÅ JEG BARE PRESISERE AT DETTE KUN ER EN ILLUSTRASJON. HÅPET VAR Å ØKE FORSTÅELSEN FOR AT DRIFTSMOTSTANDEN I DYNAMOENS STATORVIKLING HAR BETYDNING FOR HVOR GODT DYNAMOEN VIL VIRKE UNDER ENKELTE FORHOLD.

 

 

 

 

 

 

Redigert 22.Desember.2007 av Ole Petter (see edit history)

[Lotus]

Dette blir vel litt for enkelt?

Hovedforskjellen er riktignok at stjerne genererer høy spenning og liten strøm, mens delta genererer lav spenning og høy strøm. Likevel har altså Hitachi valgt stjerne i sin konstruksjon. Er de dumme? Nei, slett ikke.

 

Effekten er den samme i de to oppkoblingene. Er det da ikke greit å alltid bruke delta-kobling siden vi er på jakt etter høy strøm? Tja..... om verden hadde vært så enkel.

 

Det har seg slik at selv om deltakoblingen leverer høy strøm, har den samtidig en ulempe som er...... ja selvfølgelig. Lav spenning. Men vi trenger jo ingen høy spenning? Jo absolutt. Vi trenger en spenning som er høyere enn batteriets spenning. Et par volt høyere faktisk. Er dette noe problem da? Nei, ikke hvis man har høyt nok turtall.

 

Deltakoblingen krever høyere tutrall for å produsere høy nok spenning til å lade. Er det viktig for deg å ha bra lading når du tusler rundt på tomgang? Er svaret ja? Bingo. Stjerne er tingen for oss som tøffer rundt i skjærgården.

 

Og til slutt? Ved å bruke færre turn med tykkere kobbertråd i spolene i en stjernekobling, får man likevel bra strøm samtidig som man kan lade batteriene på lavt turtall. Hitachi-ingeniørene er kanskje ikke så dumme likevel.....

[logget av]

Slik jeg ser det Lotus, så har du to valg. Les i lærebøkene eller mål spenningen på statoren din før likeretting. Så kan du slette innlegget og be om en forklaring hvis det går opp for deg.

Ole Petter

Redigert 22.Desember.2007 av Ole Petter (see edit history)