Ombygging av dynamo Hitachi 80 A

[Joerg Becker]

Ja, Nemo, da er vi helt enig i.

Overspenning er et heavy problem hvis det ikke finnes sikkerhetstiltak, ikke bare for dynamoet.

 

Frederiko.

Valeo er ingen kunst.

Pluss, minus, D+, ferdig.

Kullbørstene finner man enkelt og greit også, fordi hele regulatoren inkl. kullbørstene kan tas ut bakfra.

 

Ang. både Ladac og mulige tilkoblinger som du lurer om finnes det alt her på BP.

Dessuten har Ingar lagt dette ut for nedlasting fra arkivet, snill som han er.

Klikk her og så på side 2 under knappen "Ladac".

 

Med det skulle du komme videre.

 

Lykke til

Jørg

[dante]

Det høres jo greit ut det...men :) hvem av de to 16 kvadrat ledningene skal gi masse strøm... sliter med merkinga, er det den som er merket + eller 1 på regulator?

[Joerg Becker]

Det hadde jeg glemt.

 

Valeo har også dette berømte gule kabel som er sense for W-regulatoren.

Den sitter vanligvis på B+, men kan flyttes på f.eks. batteri-pluss.

Kanskje at dette ene kabel som går fra dynamo rett på batteri-pluss er senskablen som ble forlengret?

 

Jørg

[Joerg Becker]

hvem av de to 16 kvadrat ledningene skal gi masse strøm... sliter med merkinga, er det den som er merket + eller 1 på regulator?

Er "1" kanskje ikke "1" men et minustegn(-) og B- med det ?

 

Dette ville forklare hvorfor at det finnes to like kraftige kabler.

 

Jørg

[dante]

hmm... det er her problemet mitt ligger. For jeg vet ikke hvem av disse som er riktig å putte på skille-releet. På den gamle dioden som sto der var nemlig begge 16mm2 fra dynamo satt på forsyninga til dioden. Fra dioens to utgående gikk det en 16mm2 til hver bank. Jeg vil jo tro det blir galt hvis den ene fra dynamo er ment som sense (jeg ser helt bort fra ladac - den er grei nok hvis jeg finner ut av dette)? Er heller ikke hypp på å sprette dynamoen til kompisen før jeg evt finner ut om ladac virker i det hele tatt. Så problemet er rimlig basic men er litt lost pga merkinga. Klart den lader jo - men vil vite hva de to fra dynamo egentlig er.

[dante]

Er "1" kanskje ikke "1" men et minustegn(-) og B- med det ?

 

Dette ville forklare hvorfor at det finnes to like kraftige kabler.

 

Jørg

 

 

Du rakk å skrive dette imens jeg knottet på den forrige.... jo, det var en god idè. Hvis tilfelle er det vel å "skyte spurv med kanon" å ha 16mm2 på den merket +?

[Joerg Becker]

Hvis begge to kablene satt på inntak av dioden da kan det bare være at begge to også ligger på B+ av dynamoen

Ellers blir det kortslutning.

 

Muligens ville han første eieren bare forsterke kabeldiameteren, men fikk ikke tak i mer enn 16mm².

Kanskje at det da ble brukt 2 kabler med 16mm² for å øke på 32mm²?

Også det ville være logisk.

 

BEP (hvis den bare ha en inn og uttak) kan da bare ligge mellom batteriene, men ikke mellom dynamo og batteriene.

Ellers får ikke dynamoet kontakt til et batteri og da kan dette betyr: "Ha det bra, kjære dynamodioder.".

 

Jørg

[Joerg Becker]

Muligens ville han første eieren bare forsterke kabeldiameteren, men fikk ikke tak i mer enn 16mm².

Kanskje at det da ble brukt 2 kabler med 16mm² for å øke på 32mm²?

Også det ville være logisk.

Glemter jeg noe igjen.

 

Sjekk i så fall at det også finnes et tilsvarende tversnitt på minus,

altså mellom batteri-minus og dynamo.

Ellers hjelper det lite med kraftige tversnitt på pluss.

 

Jørg

[dante]

... må være jordet ved dynamo i såfall, har ingen med det samme strekket. Hvis det er den jeg husker er den max 2,5 mm2 ?? - holder ikke gods?

 

mht bep vil alltid dynamoen få et batteri, dynamo er koblet till "inntaket" på bep som er direkte koblet til pluss på startbatteri og lader dette opp først - for deretter svitsje den over til forbruk.

 

Svever litt med den tykke røde fra "1" eller kanskje "-" som du sa kunne være B- ville vel i den perfekte verden være "jord" - men ikke på en minusregulert kanskje? - ellers er begge B+ kanskje.

 

Jeg kan jo prøve ut teorien din ved å ha to separate batterier med felles minus og ha en ledning på hver sin pluss - måle om begge tar lading?

[Joerg Becker]

Ja, mange dynamoer er enepolet, altså med minus til gods.

Men uansett finnes det jo et stykke kabel på batteriets minus og, ikke sant?

Derfor henvisningen for å sjekke dette også.

 

Hvis det finnes et BEP med to uttak da er det jo greit.

En ledning inn, to ledninger ut, kanskje senskabel og minus, da virker også det.

 

Men vi tyder jo bare i hele tida og det er veldig mye gjetting her.

Det beste er vel hvis du legger ut noen bilde, da klarer vi det kjappere.

 

Jørg

Redigert 7.April.2008 av Joerg Becker (see edit history)

[dante]

takk for hjelpen så langt... skal teste ut litt.. og se om jeg ikke får knipset et par bilder.

 

Mvh

Fredrik

[roaldbj]

Nå skal jeg gå i gang med å modifisere "Broder-dynamoen" (dynamoen på BB motor) etter at "Søster-dynamoen" (dynamoen på SB motor) er modifisert med feltkabel.

Var en tur innom Claes Ohlson og kjøpte noe av utstyret jeg har mye av fra før av. Er dette brukbart? Viser bilde av 100 W loddebolt, 2 mm loddetinn og loddepasta.

 

Loddebolten:

 

 

 

Loddetinnet:

 

 

 

og pastaen: (Hva er funksjonen til loddepastaen?)

 

[Håp]

Vet ikke konkret hva loddefettet gjør roaldbj, men det jeg vet er at det er atskillig lettere å få til en god lodding når du bruker det. Antar det renser loddeflatene (syre?). Kanskje en fordel å bruke rensespray etterpå??

Monterte PDAR og Prosplit selv i påsken, fungerer som bare det! Hadde heldigvis en ISKRAdynamo som er enklere å modifisere, bare å plukke ut regulatoren og lodde på relativt store flater.

Glad jeg slapp å plukke den i biter slik du må gjøre med Hitachidynamoene.

[roaldbj]

Hyggelig tilbakemelding HÅP.

Jørg har fulgt med så godt at jeg er overbevist om at alt går greit.

[Håp]

Det gjør det nok!

Serviceminded kar den gode Jørg! Hadde et par spørsmål i løpet av påsken og han svarte prompte! For meg som ikke vet hva som er hva når det gjelder disse sakene er det like viktig som kvaliteten på sakene.

[Joerg Becker]

Hei igjen, også til Håp.

 

Vel, Roald, jeg vet faktisk ikke hva slags tinn det er som du har kjøpt nå.

Fyllt med harz?!

Du kan bruke helt vanlig radio / elektroniktinn, uten fyllstoffer, det holder siden du har kjøpt flussmiddel.

 

..øøh, da kommer jeg på noe.

Det er vel ikke loddemiddel som rørlegger bruker?

Slik kan du ikke bruke.

 

Fyllstoffer på loddemiddel/-tinn finnes ofte pga. spesifiserte krav.

Så skal tinnet noen ganger være hart, myk, fleksibel, danne en spesielt overflate, m.m.

 

Loddefett, eller også andre flussmiddel har flere grunn.

Det skal gjøre tinnet flyttende på overflaten slik at det trenger inn i loddeevnen og kan "krype".

Samtidig blir tinnets temperaturgrense, det tinnet fortsatt kan flytte, redusert.

I tillegg renser flussmiddelen alle overflater for oxyd og utelokker oxigen.

Etter loddingen finnes det forresten ikke noe igjen av fettet/flussmiddelen, det "forflytter seg.

 

Det finnes sikkert enda flere egenskaper, med disse her ovenfor er allerede den som er viktig for oss.

 

Temperaturer det loddetinn kan brukes for er også viktig.

Noen ganger, men ikke for denne jobben siden ingen av kontaktene vi lodder blir så varme etter hvert.

 

Gjør helst en prøvelodding med materiell som du har kjøpt nå.

Sjekk først om noe virker misstenkelig.

Du ser ja hvordan andre loddinger ser ut, så er det lurt hvis du orienterer deg litt på dette bildet.

 

Lykke til videre og ha fortsatt en fin kveld.

Begge to.

 

jørg

Redigert 12.April.2008 av Joerg Becker (see edit history)

[Håp]

..øøh, da kommer jeg på noe.

Det er vel ikke loddemiddel som rørlegger bruker?

Slik kan du ikke bruke.

 

Svarte ....! Brukte den gulgrønne tuba med loddefett fra rørleggeren jeg!

Kanskje derfor jeg følte jeg burde brukt noe rensespray etterpå?

Hva skjer om man bruker feil loddefett?

[logget av]

Loddesyre benyttes primært for å rense det man skal lodde, men ikke glem at det går an å skrape bort det værste av skitten før man begynner. Søl med loddesyre eller overforbruk av loddepasta er ikke bra.

Loddebolten renses best ved å gni loddespissen på en salmiakk kloss som Wurth klarer å skaffe hvis man maser på dem.

Billige loddebolter har ikke temperatur regulering og er derfor mange ganger litt vrine å bruke. Liten effekt men dog nok effekt til å få loddespissen for varm i standby, gjør at man med fordel kan ha en fuktig svamp for å kjøle den ned litt mellom slagene.

Blir bolten for varm en gang, så kan det være nok til at tinnet ikke henger lenger. Får man "hønseskitt" på loddespissen har den trolig vært for varm.

Redigert 13.April.2008 av Ole Petter (see edit history)

[Joerg Becker]

Kanskje jeg først skulle sende alle innlegg jeg skriver for korrektur til deg, Ole Petter?

Da blir den muligens ikke så langt heller.

 

Hva skjer om man bruker feil loddefett?

Tja, man skulle sikkert holde alt rent og pent.

Å rense etter hvert er heller ikke feil, siden alt øvrig fett/loddemiddel kan krype.

Men jeg går ut i fra at du ikke ha brukt sånne mengder at du nesten ikke fikk remontert regulatoren din?

Ellers er det jo ikke noe stor jobb med å ta den ut en gang til.

 

Feil loddepasta kan føre til dårlig forbindelse.

Det pga. forskjellige stoffer som er lagt inn og forskjellige temperaturområder som flussmiddelen trenger for å operere som den skal.

Men stortsett (bare stortsett) kan man se om tinnet har både flyttet og festet seg skikkelig på loddeevnen.

 

Men her snakker vi jo verken om store mekaniske eller elektroniske krav.

Hvis loddingen ser ut som "ens og forsmeltet med hverandre" da holder det vel.

Men hvis man se at loddingen synes som "ligger bare på både kabel og loddeevnen" da skulle man være meget obs.

 

Les en gang til om hva vi sa om Roalds første loddebildene, slik skal det ikke være.

 

Jørg

 

Har ikke noen noe bilde om både Riktig og Feil som kunne legges ut her?

Eller fantes det ikke en slik tråd her på BP allerede? Jeg har dessverre ikke noe tid for å lete akkurat nå.

[Nemo]

Var en tur innom Claes Ohlson og kjøpte noe av utstyret jeg har mye av fra før av. Er dette brukbart? Viser bilde av 100 W loddebolt, 2 mm loddetinn og loddepasta.

Hei.

Er også usikker på om loddepastaen du har kjøpt er den rette. På CO virker det som den de slger er beregnet på kopper rør. Det loddetinnet du har kjøpt er med harpiks som er et annet navn på loddepasta. Dermed er det vanligvis nok pasta i tinnet. Ligger det mye tinn fra før der du skal lodde er det bedre å ta bort det meste av dette før du lodder på nytt. Til dette kan du bruke en tinnsuger som du får hos CO. Art. nr. 30-7361 er en av de to de selger.

 

Legger ved en link som beskriver en del om lodding: Lodding.

[roaldbj]

For en som aldri har lært noe om lodding på skolebenken var det greit å bli påminnet om noen viktige prinsipper. Jeg har sett at jeg nå har god kontakt mellom feltledningen som er påmontert en av kullbørstene og selve børsten. Da skulle forhåpentligvis noe av modifiseringen virke. Etter noe frem og tilbake har jeg heller ikke overskudd av verken mutre eller mellomstykker. Selve testen får jeg svar på om noen uker når motorene skal startes. Vurderer å starte motorene når båten ligger på land ved å sette ferskvannsslangen ned i vanninntaksfilteret. Det blir litt kjedelig å starte med feilsøking når båten ligger ute.

[Gullfisk]

Tror du bør ha et "bufferkar" hvis du skal starte de motorene på land. Det er ganske mye vann som skal igjennom der.

[roaldbj]

Det gjelder nå kobling av den "gule" ledningen fra PDAR til dynamoen. Jørg har skrevet noe om dette i innlegg # 75 og #78, og Gullfisk har lagt ut en elektrisk koblingsskisse i innlegg #77. På T-koblingen inn på dynamoen har den nedre delen to ledningstilkoblinger, en pulverlakkert og en rød. Den røde går videre til releet som gjør at baugpropellen og ankervinsj kan brukes når tenningen er skrudd på.

På side 5 i denne instruksjonen fra Jørg står det at den gule PDAR ledningen skal inn på samme tilkobling som den "tynne" røde, dvs. D+. Det fremgår av samme side at den brune ledningen fra PDAR også skal inn på D+.

I innlegg #78 skriver Jørg:

"IG" (ignition / tenning) kuttes komplett av dynamoen og forlengres bare på gullfarget kabel av PDAR.

Dette blir både strømforsyning og "av/pa" til PDAR.

Her trenger jeg en oppklaring av hva som er korrekt.

To spørsmål:

1) Jeg antar at den gule PDAR ledningen skal inn på den øvre av de to kontaktene (Horisontal del av T-pluggen), og at tegningen på den omtalte side 5 er litt misvisende.

2) Skal den gule PDAR-ledningen kobles inn på tenningskabelen. I sitatet over kan det virke som "IG" tilkoblingen bare skal inn på PDAR?

 

 

 

 

[Joerg Becker]

Sorry, det ble sent men det blir antakeligvis sommer.

Ser i hvert fall ut som, siden verken telefon eller ringeklokken står stille.

 

To spørsmål:

1) Jeg antar at den gule PDAR ledningen skal inn på den øvre av de to kontaktene (Horisontal del av T-pluggen), og at tegningen på den omtalte side 5 er litt misvisende.

2) Skal den gule PDAR-ledningen kobles inn på tenningskabelen. I sitatet over kan det virke som "IG" tilkoblingen bare skal inn på PDAR?

 

Til 1)

Nei, det er ikke misvisende.

D+ er kontakten som skulle ligge vertikal, altså ikke den øverste men den nederste av begge to.

 

Dette gulfargete kabel som finnes på PDAR er

- bare positivt strømforsyning til PDAR

- og brukes for å slå på/av PDAR.

 

Å bruke D+ for å forsyne PDAR med spenning er bare -en- anbefaling.

 

Derfor -KAN- dette kabel monteres på D+, men det er ikke noe "må".

 

Det eneste som man må huske er:

- at dette kabel må få positivt spenning når tenningen er slått på

- at dette kabel ikke få spenning når tenningen er slått av.

 

Bakgrunn for det er at PDAR skal slås av og på >når motoren< blir slått av og på.

 

Hvis D+ ikke er velegnet for bruk som strømforsyning til PDAR,

da kan man også bruke en hver andre spenningskilde som blir slått av og på tilsammen med tenningen.

 

Dette er allerede alt.

 

--------------------------------------------------------------------------------

 

Til 2)

Ja, det ha kanskje vært forvirrende.

 

Funksjon av HITACHI og mulighetene som man har.

I motsettning til andre dynamoer virker D+ av HITACHI annerledes.

Den egentlige feltstrømmen som Hitachi trenger kommer fra B+ (Batteritilkobling B+ på dynamoet).

Altså: Finnes det ikke batterispenning på B+ = så finnes det ikke noe feltstrøm på induksjonsrotoren.

 

D+ derimot virker som "bryter".

Finnes det "styre-"spenning på D+ da styrer originalregulatoren strøm fra felt (negativ) og begynner å regulere.

Finnes det ikke noe spenning, da "sover" originalregulatoren og tillater ikke noe strømflyting gjennom felt.

Og akkurat pga. det kan Hitachi styres dobbelt, hvis man ønsker.

 

Mulighetene med PDAR: (OBS: Det er de eneste fysiske >inngrep< som blir gjort. Alt annet kobles utepå.)

 

1.)

HITACHIen blir koblet til lading som det er opprinnelig/originalt.

- PDAR blir tilkoblet felt (parallelt)

- Originalt D+ frakobles ikke D+, men splittes slik at gulfarget kabel av PDAR tilkobles D+ og.

 

Resultat:

Originalregulatoren og PDAR jobber parallelt.

PDAR overstyrer standardardregulatoren for å øke på ladeefekten, så lenge beregnet ladeprogrammet virker.

Deretter skifter PDAR på vedlikeholdslading, som helst skulle være noe med lavere enn 14V (ca. 13,8V ville være optimalt)

 

Men så finnes det jo denne standard-W-regulatoren igjen, altså originalregulatoren som jobber parallelt med PDAR.

Den ha nå fastinnstilling på 14,4 Volt og prøver å holde denne spenningen, uansett hva PDAR gjør.

 

Hvis en eier gode kabler og tilkoblinger (som du nå, Roald), da kan det hende at batterispenningen holdes opprett på ca. 14,2 til 14,3 Volt.

Helt unødvendig og slitsom for hele systemet siden 100%-ladingen er gjort allerede.

 

-----

En mulighet ville da være å redusere denne spenningen ved bruk av skillediode.

I så fall finnes det spenningsfall med ca. 0,7V = 13,5V (14,2 minus 0,7) som igjen blir korrigert av PDAR på ca. 13,8 Volt.

-----

 

 

2.) Ønsker man firetrinns-lading perfekt, og er ikke redd for å trekke et kabel til,

da kan originalregulatoren deaktiveres / aktiveres vekselvis med PDAR.

Og derfor finnes det PDAR-kontaktene med betegnelsen "L3" som er ikke mye annet enn et relé.

 

Funksjon: Dette relé er lokket når PDAR er slått av, men åpent når PDAR er slått på.

 

Vi husker:

Hvis kabelen D+ (kabel som kommer fra ladelampen) blir frakoblet D+ -da er dynamoets regulator deaktivert-.

 

Gulfarget kablen av PDAR kobles til D+ kabelen som kommer fra ladelampen. (!)

Kabelen blir skøtet til den ene L3 kontakt.

Nå trekker man et ny kabel fra andre L3-kontaktet av PDAR til dynamoets D+

 

Hva skjer nå:

a) W-regulatoren blir slått av mens PDAR jobber normalt : = L3 er åpent = originalregulator får ikke noe strøm.

Nå jobber PDAR allene og kan regulere gjennom alle trinns, både perfekt og som det skal være.

 

b) PDAR oppdager noe feil på systemt som ikke tillates lading med høy effekt:

I så fall blir PDAR slått av -

(enten bare midlertidig pga. f.eks. høy dynamotemperatur, eller permanent pga. f.eks. grøv feil på ladesystemet som må rettes først)

- og W-regulatoren slås på.

 

Grunn:

Med det har man i så fall minst lite lading ved hjelp av W-regulatoren,

fordi i nødtilsfelle er lite lading bedre enn ingen lading.

 

 

Er det bedre forståelig nå?

 

Og for å svare forut på spørsmålet som sikkert kommer:

Ja, kontroll-/ladelampen virker og viser både fortsatt og som før.

 

 

Jørg

 

ps:

Roald.

Dette "tynne rødfargete" er vel ikke sensledningen av PDAR?

I så fall må dette flyttes på batteri-pluss,

eller hos deg på "sense" av PSR-T.

 

Men det vet du sikkert og jeg ville bare minne litt.

[roaldbj]

Tusen takk Jørg.

Som sedvanlig er du rask, informativ og ordentlig i dine svar.

Dette var svært oppklarende for meg.

Jeg forstår meg ikke på dynamoer, men forstår svaret ditt.

Den "røde" ledningen er ikke fra PDAR, men styrestrøm til rele for innkobling av baugpropell og ankervinsj foran.