97 meter langt lasteskip på grunn utenfor Fagerstrand

[Douro]

Dette er bare trist, men gir jo en slags forklaring (selv om den ikke er god - det var flere på broen som burde fulgt langt bedre med)

 

Undersøker om losen sov

Tja, hvem som burde ha fulgt mest med, blir jo kanskje en snodig diskusjon. Alle navigatørene på broa har jo et ansvar for å følge med på seilasen. Dessuten så skal det vel være noen som holder utkikk, hvis ikke slikt er gått aldeles av moten.

 

 

Men så er det jo også overordnede instanser som har sin del av ansvaret for at navigatørene ikke sovner.

 

Losens foresatte (losoldermann/Kystverket) og styrmannens foresatte (kaptein/rederi) har vel et ansvar for å ikke pålegge navigatørene arbeid i et slikt omfang at det er stor sannsynlighet for at de sovner?

 

Jeg mener å ha registrert at lovgivningen er endret på dette punkt i de senere år - lovgiverne har nå lagt vekt på at det er noen som har et systemansvar, og at alt ansvar ikke kun ligger på de enkelte navigatører.

[NOR_Gandsfjord]

I dag gikk jeg side om side med kranfartøyet Uglen som skal være med i løfteopperasjonen når havaristen skal heves ved Fagerstrand til uken. En stor koloss av et fartøy.

Uglen ligger ofte i Sandnes, så den er et nokså vanlig syn i Stavanger

Kommer ikke helt opp mot Saipem 7000 som gjerne ligger her i sommerhalvåret:

eller Thialf som er innom når de skal løfte noe stort ( )

[topa]

Siden AIS viser at båten gikk midt på øya så må jo GPS signalene ha vært riktige og da ville en titt på plotter vist at man går på land. Siden det var mørkt så må plotterbildet vært klart og fint og styrmann bør vel se på plotter dersom losen sover.

[Astor]

Leden forbi Fagerstrand og området rundt er MEGET godt merket. Her har noe godt veldig galt.

Mvh Astor

[Sjøtummel]

Siden det var mørkt så må plotterbildet vært klart og fint og styrmann bør vel se på plotter dersom losen sover.

Eller så har styrmannen sett på losen først i stedet for å følge med på lykter og en plotter. Og, har styrmannen forsøkt å vekke losen i stedet for å følge med så skjer alt ganske fort i denne delen av leia.

[Hilmar 2]

den morgenen var det klart og stille vær. når man kommer sørfra så synes Aspon ganske godt...

[pe_ha]

Naar det er snakk om ansvar for navigasjon... Kapteinen har ALTID ansvar for navigasjonen... selv om han ikke er paa vakt og sover... om los er ombord eller ikke, saa er skippern ansvarlig... Det er bare en farled i verden hvor losen tar ansvar for skipet... og det er i Panama kanalen... Ellers... Skippern....

[Frøken Fryd]

...da ville en titt på plotter vist at man går på land.

Nå heter det Ecdis på disse båtene da, men uansett er dette noe man skal være svært forsiktig med. Når man går i trange farvann bruker man først og fremst radaren. Og vinduene da selvsagt

[Mulligan]

Jeg tror vi skal si oss lykkelige for at denne klokkertroen på plotteren stort sett begrenser seg til fritidsflåten.

[Mouche]

Stod på broen på Hurtigrutens Polarlys for noen år siden og da var det faktisk automatikken som styrte skipet gjennom trange sund som Raftesundet fordi som kapteinen sa; den der gjør en mye bedre jobb enn det vi kan gjøre manuelt. Ikke vet jeg, men de som var på broen satt med armene i kors eller med hendene fulle av kaffekopper og annet!

[Capitaine]

Det er godt du tok med ordene "stort sett" i innlegget ditt Mulligan med tanke på overdrevet tro på plotteren i fritdsflåten. Om bord på kommersielle fartøy skjer det også fra tid til annen at man navigerer for ukritisk på elektroniske kartsystemer. Her er et eksempel på en slik situasjon hvor taubåten "Bever" grunnstøtte ved Vealøs i Horten. Det ble benyttet et kartsystem som ikke var typegodkjent, altså ikke ECDIS, og hvor de elektroniske kartene ikke var offisielle, uten at dette trenger å ha betydning i akkurat dette tilfellet, noe rapporten under tar med. Det ble derimot ikke benyttet radar, offisielle papirkart og heller ikke tilgjengelig overett for innseilingen da det ble hevdet at overettmerkene var vanskelige å få øye på grunnet bakgrunnsbelysning på land.

 

Undersøkelsesrapport etter grunnstøting BEVER LLFU 5.11.2007 v/Vealøs, Horten Rapport nr. 2008-01

[Mulligan]

Nå vil jeg tro Polarlys var utstyrt med noe mer enn en Raymarine med intern antenne.

 

Jeg har brukt slike autostyringsystemer fra midt på 80 tallet. Av den gode grunn at konvensjonell autopilot ikke oppnådde den nøyaktighet som trengtes. Det var to stk. HP minmaskiner som styrte, den ene backup og sjekk av den andre.

[Frøken Fryd]

Jeg tror du vil finne en advarsel i manualen på alle disse systemene om at de ikke skal brukes i trange farvann, en autopilot er ikke smartere enn de signalene den får inn. Jeg tviler også på at hurtigruten har noe bedre gps enn det resten av oss har.

På en annen side ser jeg ikke det store problemet med å la skipet styre automatisk ved siden av at radar og vinduer benyttes for å kontrolere seilasen.

[2nd Trikker'n]

Jeg seilte Bergen Trondheim med hurtigruten noen ganger på slutten av 1970 tallet. Foretok prøver med plotting med LoranC. Var stort sett på broa hele tiden jeg var våken. For at jeg skulle klare å følge med, så fant de fram kartene. Selv brukte de dem ikke. De lå ikke fremme en gang. Ved vaktskifte kikket losen (påmønstret) seg rundt en gang eller to - kanskje et blikk på radaren - og siden han visste hvilken dag det var og hva klokka var - så var det alt han trengte - dag som natt.

 

Holdt et kurs i ARPA, i ytre Oslofjord, for losene i Sør Norge ombord i Skule (eller var det Sjøvegan - en i Fredrikstad - den andre i Trondheim) . Ingen brukte kart der heller, ut og inn fra Fredrikstad. Men her lå de fremme.

[Capitaine]

Nå heter det Ecdis på disse båtene...

 

Det heter selvsagt ECDIS om det er det som er montert om bord. Men det vanlige for kommersielle skip er et eller annet elektronisk kartsystem som ikke er godkjent for navigasjon og som benytter elektroniske sjøkart som ikke er offisielle og tilstrekkelig oppdaterte. De elektroniske sjøkartene er da ikke i henhold til "S 57 ENC Product Specification". En vanlig fellesbenevnesle for slike ikke typegodkjente kartsystemer, som atså ikke tilfredsstiller kravene i "IMO Performance Standards for ECDIS", er ECS-Electronic Chart System. Jeg har ikke statistikk tilgjengelig for hvor mange skip i internasjonal og norsk skipsfart som har installert ECDIS, men basert på informasjon fra ulike aktører i skipsfarten som jeg har god kjennskap til, er det fortsatt få.

 

Men ettersom det ble full enighet om å foreslå krav om obligatorisk bruk av ECDIS i komiteen MSC(Maritime Safety Committee) sitt NAV 54-møte i IMO(International Maritime Organisation) i juli 2008, lover det bra. Her er noen utdrag fra møtet:

 

II. OPPSUMMERING

 

Norge er fornøyd med utfallet av møtet.

Obligatorisk krav til ECDIS har vært Norges baby gjennom flere år og SOLAS-endringer ble nå godkjent for oversendelse til MSC 85 for endelig avgjørelse. Tonnasjegrensene slik de var foreslått av Norge ble vedtatt bortsett fra at tonnasjegrensen for nye tankskip ble hevet til 3000 tonn. Norge hadde foreslått 500. Kravet, hvis det blir vedtatt, vil gjelde fra 2013 for nye skip. For eksisterende skip er det fastsatt en innfasingsplan.

 

l) Development of carriage requirements for ECDIS (Agendapunkt 14)

 

Norge har jobbet lenge og intenst for å få gjennomslag for obligatorisk krav til ECDID i SOLAS. Vi har sendt inn flere studier for å vise risikoreduksjon og kost/nytte-effekten av et slik krav. I fjor sendte vi inn en studie i samarbeid med de andre nordiske landene som også viste dekning av elektroniske kart på verdensbasis per dato og antatt dekning i 2012 (tidligste dato for ikrafttredelse). I år sendte Norge inn en oppfølgingsstudie på fjorårets studie som viste at dekningen av elektroniske kart har økt som forutsett og IHO informerte om at dekningen i 2012 vil være tilsvarende dagens dekning med papirkart.

 

Diskusjon:

 

På tross av all dokumentasjon ble det likevel fra noen hold hevdet at det var for tidlig å innføre obligatorisk krav til ECDIS i SOLAS. Flertallet var imidlertid klare for et slikt krav og diskusjonen gikk først og fremst på tonnasjegrenser og implementering.

 

Det var to forslag på bordet. Ett fra de nordiske landene basert på studier og ett fra UK basert på tanker om hvilke fartøy som utgjorde størst trussel for menneskeliv og miljø. Norge var i kontakt med UK, og de var villige til å gå med på våre foreslåtte tonnasjegrenser hvis vi kunne gå med på deres implementeringsplan, noe vi gjorde. UK var imidlertid uklare på dette i plenum, og det ble UKs forslag som dannet grunnlaget for diskusjonen.

 

Når utfallet likevel ble nært opptil det felles nordiske forslaget var det tilfeldigheter og konstruktivt arbeid i draftinggruppen (ledet av Norge) som førte til dette.

 

I den forbindelse påpekte Norge at når det blir forlangt at land skal gjennomføre studier for å rettferdiggjøre forslag, bør det være en forpliktelse også den andre veien. Med mindre det stilles spørsmål ved studiene må resultatene tas hensyn til. Det eneste spørsmålet som ble stilt i forhold til de norske/nordiske studiene, var det som ble påstått å være manglende hensyntagen til pris. Pris er vurdert i studiene, men ikke medtatt i selve kost/nytte beregningene, da vi har fått opplyst at innen krav til ECDIS trer i kraft, vil pris på elektroniske kart og pris på papirkart være omtrent det samme.

 

Utfall:

 

Det ble utarbeidet utkast til endringer i SOLAS regel 19 som følger:

 

Følende skip skal utstyres med ECDIS:

 

Nye passasjerskip fra 500 tonn og oppover innen 1.juli 2012.

Eksisterende passasjerskip fra 500 tonn og oppover innen første besiktelse for sikkerhetssertifikat på eller etter 1.juli 2014.

Nye tankskip over 3000 tonn innen 1.juli 2012.

Eksisterende tankskip fra 3000 tonn og oppover innen første besiktelse for sikkerhetssertifikat på eller etter 1.juli 2015.

Nye lasteskip, andre enn tankskip, over 10000 tonn innen 1.juli 2013.

Nye lasteskip, andre enn tankskip, på 3000 tonn og oppover, men mindre enn 10000 tonn innen første besiktelse for sikkerhetssertifikat på eller etter 1.juli 2014.

For eksisterende lasteskip foreslås en differensiert implementering avhengig av størrelse:

Fra 50000 tonn og oppover, innen første besiktelse for sikkerhetssertifikat på eller etter 1.juli 2016.

Fra 20000 tonn og oppover men mindre enn 50000 tonn, Fra 10000 tonn og oppover, men mindre enn 20000 tonn, innen første besiktelse for sikkerhetssertifikat på eller etter 1.juli 2018.

 

Skip som tas permanent ut av drift innen to år etter at kravet skulle vært implementert, unntas.

 

I tillegg ble det utarbeidet et SN/Circ. som gir retningslinjer for overgang fra papirkart til elektroniske kart.

 

Oppfølging:

 

På generelt grunnlag etterspørre hvilken status FSAer skal ha uten at dette forsinker saksgangen.

 

Forberede innlegg til forsvar for innføring av ECDIS som foreslått til bruk om nødvendig.

 

Her er en link til referat fra hele møtet:

 

Rapport NAV 54

[2nd Trikker'n]

Så er heving i gang.

 

 

[TrondT]

...Ved vaktskifte kikket losen (påmønstret) seg rundt en gang eller to - kanskje et blikk på radaren - og siden han visste hvilken dag det var og hva klokka var - så var det alt han trengte - dag som natt...

Hurtigrutens sleilingsled-bøker, ser ut som en filofax. Der står i detalj alt som trengs for å seile hele rundturen til Hurtigruteskipene.

Kan glatt seiles uten både radar og kartmaskiner bare man har en god klokke tilgjengelig. Er basert på seilas fra før alle flotte hjelpemidler ble tilgjengelig.

 

Forøvrig er trackpiloten og tilhørende ruter på hurtigruteskipene perfeksjonert gjennom mange år med seilas i de samme ledene, derfor den gode nøyaktigheten

 

TrondT

[Fru Jacobsen]

Vraket skal begynne å få bevegelse ca. klokka 1600, da skal det være lenset rundt 1200 tonn... vi får se

[2nd Trikker'n]

ca. 1700. Frihåndsfoto.

 

 

Ingen synlig endring.

[Hilmar 2]

Det kommer til og ta lang tid før balja flyter. siden den er så tung. men den kommer til å flyte opp etterhvert.

[Fru Jacobsen]

Fått ut fire meter av maskinrommet og det begynner åhjelpe i kofferdammene etterhvert, men gud vet når den flyter, men fine bilder 2nd Trikker'n :-)

[Astor]

ca. 1700. Frihåndsfoto.

 

 

Ingen synlig endring.

 

Flott utført bilde!

 

Mvh Astor

[Hilmar 2]

Kingsea: Har du tilfeldigvis noe med hevinga å gjøre?

[Golden Gate 37]

Det har blitt nevnt før - men:

Skal virkelig bli artig å se om denne saken skaper presedens.

 

Noe sier meg at utafor Oslofjorden vil dævelskapen få ligge til Rasmus og rusta fjerner det.

 

Hør bare på fiskeriminister og andre når de uttaler seg om Fedje-ubåten eller krigsskipvraket som vaker i fjæresteina. Det må utredes må vite, og deretter kan vi diskutere, og sette oss ned, og evaluere også videre i det uendelige.

 

For resten av landet er det nesten synd at det ikke var en fullastet oljetanker som grunnstøtte - og grisa ned hele fjorden.

Da hadde det blitt lovpålagt hvordan skipsforlis skulle håndteres vil jeg tro.

 

[Fru Jacobsen]

Kingsea: Har du tilfeldigvis noe med hevinga å gjøre?

Ja indirekte ihvertfall, er der med Belos, Var du på Gyltingen da vi kom i går?