97 meter langt lasteskip på grunn utenfor Fagerstrand

[o.b.lix]

Siden når ligger Horten i Østfold?

Beklager. Oljevern lå i Oslo dengang. Fikk seilingsordre et døgn etter katastrofen, og da måtte den først til Horten for å hente utstyr.

[Hilmar 2]

Det pumpet opp Olje sakte men sikkert.....

Har ligget der i hele dag, Stille vær og masse tilskuere som er nysgjerrige.

Her har vi dagens bilde fra oljetømminga:

[Compromise]

Hei.

 

Jeg var en av tilskuerne som var og tittet i dag. Det var som Hilmar skriver, mange som hadde tatt turen for å se på havaristen i dag.

Jeg har lagt ut en del bilder her

[Hekksjø]

Diverse kriterier. Adkomst, mulighet for lenser, akvakultur o.a.

Liste over Strandsettingsteder.

Jeg lurer på: Har noen sett eller hørt noe som helst i media om strandsettingsstedene og noen som helst kommentar til den proffe manøvreringen los og ansvarshavende på broa gjorde for å få havaristen "pent" på plass i Grisebukta, akkurat slik de skulle?

Hilsen Hekksjø

[Astor]

Hei.

 

Jeg var en av tilskuerne som var og tittet i dag. Det var som Hilmar skriver, mange som hadde tatt turen for å se på havaristen i dag.

Jeg har lagt ut en del bilder her

 

Flotte bilder som ga oss en fin forklaring på hva som pågår i Grisebukta.

 

 

Jeg ser på listen fra Kystverket over Strandsettingssoner, at disse er bukter som gir mulighet for adsperrelse med lenser dersom oljelekkasje kan forekomme. De fastboende/hyttefolket på disse stedene er sikkert ikke like begeistret.

 

Mvh Astor

[2nd Trikker'n]

Jeg lurer på: noen som helst kommentar til den proffe manøvreringen los og ansvarshavende på broa gjorde for å få havaristen "pent" på plass i Grisebukta, akkurat slik de skulle?

 

Jeg synes at alt etter selve grunnstøtingen på/ved Aspond - er god sjømannskap fra fartøyets side.

[Lazyjack]

Det pumpet opp Olje sakte men sikkert.....

Har ligget der i hele dag, Stille vær og masse tilskuere som er nysgjerrige.

Her har vi dagens bilde fra oljetømminga:

 

Jeg var også der i dag og lurer på hvilken båt som tar i mot oljen fra havaristen. Hadde forventet en mindre tankbåt eller lignende, synes ikke noen av de tilstedeværende båtene så ut til å kunne ta i mot noe særlige mengder.

[Hilmar 2]

Det er en liten Tankbåt som Heter "Sagavik" Hører til i Fredrikstad.

[milo]

Fine bilder Skipet 4.

 

Lurer litt på disse oljelensene, hvordan er de bygd opp? Går de dypt under ringen som flyter, og har det ikke vært en fordel med ett "slaks" gjerde/seil over vann i tilfelle bølger

 

og skvulp?

 

Noen som har peiling og kan lage en skisse kansje?

[chagall]

Det pumpet opp Olje sakte men sikkert.....

Her har vi dagens bilde fra oljetømminga:

 

Fint vi får informasjoner `Hilmar 2`. Ser ut som det kan ta tid med oljelepumpingen.....

[RITS]

Lurer litt på disse oljelensene, hvordan er de bygd opp? Går de dypt under ringen som flyter, og har det ikke vært en fordel med ett "slaks" gjerde/seil over vann i tilfelle bølger

og skvulp?

 

 

Enkel skisse av ei typisk oljelense. Lensene som Kystverket har lagt ut i dette tilfellet trur eg er NOFI EP 250 og 350 med fribord hhv. 25 og 35 cm, fribord med faste flytelegemer og skjørt på hhv. 35 og 50 cm. Ballasten er kjetting men kan og vera blytau.

Større lenser har som regel luftfylt fribord, anten delt opp i kammer eller større lengder med sentralfylling.

Operatørselskapa på sokkelen har via NOFO som er deira oljevernberedskapsleverandør sentralfylte lenser med fribord 1,2 m og skjørt på 1,7 - desse er mellom dei største lensene som finst på marknaden.

Utfordringa med alle typar lenser er tauehastigheta, viss denne overstig 0,7-0,9 knop over grunnen sørger hydrodynamikken for at olja går under skjørtet. Problemet med splash-over er mykje mindre, er det olje på sjøen fungerer den som ein effektiv bølgedempar.

[2nd Trikker'n]

Noen bilder, i dag

 

 

 

Det er ikke bare en lense.

 

 

Trist med tanke på forurensning, men det kunne vært mye verre.

 

 

 

Heldigvis gjør lensene en god jobb, selv om litt har kommet seg ned til Digerud.

[RITS]

Heisann, må bare inn å kommentere litt her!

 

Når det gjelder HFO så er egentlig IF380 oljen basisen for de fleste HFO (Heavy Fuel Oil) graderingene. De øvrige graderes videre nedover iht til viskositet.

 

Typisk for IF180 er en pumpbarhet på rundt 30 grader C.

Vanlig oppvarming av lagringstanker er bruk av steam-sløyfer eller thermal-olje sløyfer.

Samme til forvarming før forbruk på hovedmaskineri, hvor en gjerne skal ha 10 cst og ca 125-130 gr. C.

 

Så dette med Oil Recover:

I min tid om bord på et AHTS supply ship på 90 tallet så hadde vi en hendelse nær Runde hvor bulkeren Arisan gikk på grunn og omsider sank.

 

En snedig prototype av en Framo pumpe ble brukt til oppdraget. Bak på hekken hadde vi en svær snelle som innehold en slange på bortimot 2-300 meter.

I denne slangen, ca 4 tommer nominell diameter, var det også innstøpt hydrauliske tur, retur, og lekkolje slanger.

I enden var der monter denne Framo prototype Deep well sentrifugal pumpe som var hydraulisk drevet. Selve pumpe bygde ikke stort mer enn slangens egen ytre diameter. Snella ble tilkoblet vårt hydrauliske aggregat.

 

Oljen vi pumpa vil jeg tippe var 240 cst olje, eller noe i den dur, men husker ikke eksakt når tid på året dette skjedde.

Men i disse dager er det jo vinter over det hele og temperaturen kan nok bli ei nøtt å knekke.

 

Mvh

Mateco

 

Interessant Mateco, går ut i frå at du då var ombord i Active Duke, kan du hugse kva den andre båten heitte?

 

Dette med viskositet er ganske fascinerande for oss spesielt interesserte. IF 380, som ein ofte finn i bunkerstankane, har t.d. ein viskositet på 380 cSt ved 50 grader. For ordens skuld, vatn er 1.

Under forhold som i Oslofjorden no med låg sjøtemperatur vil dette tale endre seg ganske dramatisk, vi snakker sannsynlegvis om viskositet på opp imot 200 000 cSt. Hadde olja vore på overflata over tid, med sterk / kraftig fordamping av lette komponentar i tillegg til bølger som sørga for at olja emulgerer og tar opp vatn, ville vi fort sett viskositet mellom 500 000 og 1 000 000 cSt. Var det nokon som sa "pumpbarhet"?

 

Når det gjeld FRAMO saken som du kallar prototype så var det ein av 14 standard TransRec 350 som NOFO den gongen hadde. Dagens TransRec heiter 150 og er ei vidareutvikling av den gamle 350'en. Namnet er sett saman av TRANSfer og RECovery og spelar på at den kan brukast til både å pumpe / transfere og ta opp olje frå sjøoverflata. I tilfellet Arisan var det ein rein nødlosseoperasjon med ei dykkpumpe i enden av slangen.

 

Slangen er forøvrig ikkje meir enn 96 meter og inneheldt løp for 4" cargo, hydraulikk, alcopol (emulsjonsbrytar) og elektriske signalkablar.

TransRec'en kan leverast med 2 typar skimmerhovud, ein weir (overløp) for opptak av lette til medium viskøse oljer opp til 15 000 cSt og ein HiWax for tyngre oljer opp til om lag 400 000 cSt.

NOFO har i dag 18 TransRec som er plassert på basar rundt om i landet i tillegg til 4 områdeberedskapsfartøy i Nordsjøen og Norskehavet.

[Lazyjack]

Det har vært nevnt at Grisebukta/Fagerstrand er et "Landsettingssted", altså et av mange steder langs kysten som er spesielt utpekt for landsetting av skip ifm. nødsituasjoner. Det jeg lurer på er hvor informasjon om slike steder finnes? Den norske los?

[Aloha II]

Det har vært nevnt at Grisebukta/Fagerstrand er et "Landsettingssted", altså et av mange steder langs kysten som er spesielt utpekt for landsetting av skip ifm. nødsituasjoner. Det jeg lurer på er hvor informasjon om slike steder finnes? Den norske los?

 

F.eks. her:

 

http://www.kystverket.no/arch/_img/9140256.pdf

[Hilmar 2]

Hvis det skulle oppstå en akutt forurensning og olje oppsamling må begynne Bruker noe som heter Current Buster levert fra NOFI. Dette er den mellomstore modellen som trenger 2 slepebåter.

Det er også en mindre "Hardbour buster" tilstede. denne trenger kun en sleper men er vanskeligere å styre.

 

Her har vi katalog på Hva slags Oljeverns utstyr som finnes.

http://www.nofi.com/dokumenter/2006/01/Nofi_pk_191-203.pdf

[RITS]

Skal du vera slepebåt for Busteren viss det blir aktuelt då Hilmar?

 

Buster-teknologien er det einaste konseptet som overvinn den magiske fartsbegrensinga på 0,7 - 0,9 knop, testane i OHMSETT-tanken i New Jersey viser at han heldt på olja opp til 3,5 knop. Framleis ingen planefart men 5 gonger raskare enn eit konvensjonelt system.

 

Problemet med Busteren er å få konfigurasjonen med 2 fartøy til å sitte, viss båtane saksar i forhold til kvarandre får ledelensa ein knekk og olja forsvinn før ho kjem inn i separatortanken.

Løysinga er som du seier å køyre Busteren som einbåtsystem med paravan, ein slags oter. Dette har vist seg å fungere veldig bra til og med på Ocean Busteren, så heile Busterserien kan no køyrast med paravan. Utfordringa har vore at paravanen skal supplere nok løft til å spenne ut ledelensene utan å bli ekstremt stor og tung. Løysinga har blitt å byggje ein paravan med mange vertikale vinger, BoomVane frå svenske ORC.

 

Problemet med å svinge med Harbour Busteren som einbåtsystem: løysinga er å flytte sleparen til paravanen frå baug til hekk, forlenge den andre sleparen og "slakke" heile Busteren lengre akterover. Då greier du å køyre og svinge HB med ein 18 fots Malo med 120 FordSabb utan problem.

[o.b.lix]

Viser til kronikk i VG "Et hav av forskjell", som illustrerer noe av det jeg har vært inne på tidligere om denne båten...

[millisivert]

Viser til kronikk i VG "Et hav av forskjell", som illustrerer noe av det jeg har vært inne på tidligere om denne båten...

 

Med den store forskjellen at med Crete Cement er det ingen tvil om hvem eieren er, hvor den er forsikret og at det finnes penger og vilje hos disse til å tømme/rense/heve skipet.

 

Som nevnt før ligger det også en mengde vrak innen en litt drøy svømmetur fra Fagerstrand, vrak som har ligget der lenge, og som kommer til å bli liggende en goood stund til. Opptil mange av de er på SFTs liste over "problemvrak" også.

[mateco]

Interessant Mateco, går ut i frå at du då var ombord i Active Duke, kan du hugse kva den andre båten heitte?

 

Da var jeg nok ombord i "den andre" båten, AHTS Randfond (sigv.Bergesen, stavanger).

Vi ble innlemmet i dette oppdraget fordi vi hadde DP system og man mente derfor at vi kunne bruke dette systemet til å lgge stille og stabilt like ved havaristen. Desverre viste det seg at loddet på Tautwiren ikke fikk stabilt underlag pga de bratte bunnforholdene og vi var derfor nødt til å manøvrere for hånd. En slitsom affære for styrmann og skipper!!

 

 

Mateco

[Dieselboy]

Hei.

 

Jeg var en av tilskuerne som var og tittet i dag. Det var som Hilmar skriver, mange som hadde tatt turen for å se på havaristen i dag.

Jeg har lagt ut en del bilder her

 

Så av disse bildene at Oljevern 03 er jo en miljøbombe i seg selv....sjekk hva som kommer ut av eksosrøra på fartøyet !!

[RITS]

Desverre viste det seg at loddet på Tautwiren ikke fikk stabilt underlag pga de bratte bunnforholdene og vi var derfor nødt til å manøvrere for hånd. En slitsom affære for styrmann og skipper!!

 

 

Mateco

 

DP med Taut wire, det var tider det! Eg var på DSV Seaway Osprey på slutten av -80 talet og vi hadde 2 stykk, ein i moon pool og den andre i davit utover skutesida. Taut wire operatøren sprang som ein tulling att og fram når vi skulle forhale på DP. Det er litt enklare i dag...

 

Randfonn var ein skikkeleg båt den gongen, meiner at Møkster kjøpte den på byrjinga av -90 talet, gav han namnet Strilborg, malte halve båten blå og selde den vidare med god forteneste før vi fekk sukk for oss. Det var mange som håpa at Møkster skulle satse på skikkeleg tonnasje og ikkje berre dei utrangerte kvalbåtane, men det skulle gå nokre år før det vart tilfelle. Kvalbåtane heng med enno, om enn i mindre antal.

[Frivakten]

 

 

Under Kystverkets tømming av «Crete Cement», ble det behov for ekstra, kvalifisert personell til å manøvrere den vannjetdrevne «Hortensjenta». De frivillige fra Redningsselskapets Sjøredningskorps i Vestfold tok styringen.

 

Nyheter fra Redningsselskapet.

[TrondT]

Viser til kronikk i VG "Et hav av forskjell", som illustrerer noe av det jeg har vært inne på tidligere om denne båten...

Uten på noen som helst måte å mene noe om rekkefølge på heving/fjerning av hverken Crete Cement eller Murmansk, hva med ubåten på Fedje. Burde ikke den også nevnes i en forurensningssammenheng?

 

Forøvrig, dette er jo en løsning

 

TrondT

[hschrde]

Enig - egentlig burde man latt dette nyeste vraket + murmansk ligge til kvikksølvet på Fedje er fjernet for godt... At det ikke skal være teknisk mulig i et land som skryter av kompetanse på undervannsinstallasjoner er jo litt for utrolig.

 

Men sånn er det dessverre ikke siden pengene ikke går i en pott men følger hvert enkelt vrak...