Trebåttråden

[Snemann]

Hei trebåt folk ! Jeg synes at trebåter er eller kan være noen av de vakreste båter som finnes. Men jeg har selv ingen erfaring med trebåt, har selv hatt plast/ glassfiber båt, rib og nå sist en skjærgårdsjeep i aluminium.

De siste årene har jeg vært så heldig å få delta som mannskap på flere seilbåter og har selv også chartret seilbåt flere ganger og har hatt mange fantasiske seileopplevelser.

Jeg har nå lyst å kjøpe meg egen båt og har den siste tiden sett litt på trebåter på finn. Jeg ser de flotteste båter, med de nydeligste linjer, det være seg drake, knarr, 12,5 og lignende. Det som da slår meg er prisen. Er det mulig at disse klassiske seilbåtene i tre skal være så billige ? Eller er det bare ræl som har ligget ute den siste tiden ?

Flere av disse båtene er jo noen år gamle og jeg skjønner jo at noe vedlikehold er påkrevd, men tiden som brukes til slikt, vil jo bare øke stoltheten ved å eie en slik flott båt !

Som dere skjønner, anser jeg meg som normalt nevenyttig og vil fint klare normalt vedlikehold, men har ikke kunnskap eller kapasitet til å ta på meg et renoveringsprosjekt. Derfor mine, sikkert dumme spørsmål.

Håper noen kan ta seg tid til å synse litt generelt om pris og tilstand på seilbåter av tre.

[Nautilus222]

Fin båt Nautilus . Bensinmotor ?

Marna 1-syl bensinmotor fra 1959. Går som en klokke:) ikke veldig fort, men skikkelig kos:)

[MariusM]

Hei, jeg vil selge en båt, men jeg trenger litt hjelp. Hvilken båt tror dere det er ( merke,modell, produksjon osv.)? Og hva tror dere er verdien av båten?

 

Båten er 685cm i lengde og er 210cm i bredden. Båten har en FM motor, 2 sylinder (bensin). Toppfart er på 7 knop.

 

 

https://baatplassen.no/bildearkiv/55/55323/1402424090.jpg

https://baatplassen.no/bildearkiv/55/55323/dsc04322.jpg

 

 

 

Takk for hjelp.

[egilwh]

Flere av disse båtene er jo noen år gamle og jeg skjønner jo at noe vedlikehold er påkrevd, men tiden som brukes til slikt, vil jo bare øke stoltheten ved å eie en slik flott båt !

Som dere skjønner, anser jeg meg som normalt nevenyttig og vil fint klare normalt vedlikehold, men har ikke kunnskap eller kapasitet til å ta på meg et renoveringsprosjekt. Derfor mine, sikkert dumme spørsmål.

Håper noen kan ta seg tid til å synse litt generelt om pris og tilstand på seilbåter av tre.

Tror nok du kan forvente både masse synsing og masse hjelp her inne. Kjør på med spørsmål! Gjerne link til annonser og/eller bilder.

[georgbn]

Hei!

 

Jeg har en gammel tresnekke (furu på eik) på ca 22 fot, den har vært oppe til en større restaurering nå i snart 2 år (jeg har bytta 4 bord og bygd ny inredning osv.), jeg holder nå på med noen sprekker jeg har under vannlinja. Min plan er å luse de verste sprekkene men jeg er litt usikker på hva som er beste metode for å få ett bra reslutat. Burde jeg frese med overfres eller burde jeg kjøre med sirkelsag? Skal jeg lime med epoxy eller skal jeg bruke noe tec-7 lignende? Skal jeg bruke nysaga furu eller eller tørr furu? osv.

 

Hvis det er noen som har erfaring så hadde det vært hyggelig med svar:-)

 

Link til litt bilder av båten og hva jeg har gjort med den: georgbn.blogspot.se

 

Mvh Georg

[marius53]

Hei georgbn.Det er ein fin plan og luse sprekkene dine.Bruk tørr furu som du har strimla på forhånd.Eg personleg brukar stikksag til dette,og sagar til endes av sprekkane.

Held du på med trebåtar så bør du kjøpe deg west system sin tokomponent lim.Få med den brune filleren,hugsar ikkje tallkoden på den i farta.Fyll godt oppi med lim og press trestrimla nedi.Når det har herda så stryk du berre av med eit hoggjern på utsida og innsida,og pussar fint til slutt.

 

MVH

marius

[georgbn]

Ok, da er det det jeg skal gjøre, tusen takk for svar!

[Nautilus222]

Hei, jeg jobber med en restaurering av en plattgatter (type kopi av riva etc).

 

I overgangen mellom sideskrog og bunn ligger en kraftig trelist som var forsterket med et vinkeljern/list i metall. Denne ble fjernet pga lakking og maling og skal nå erstattes. Det ser ut som det har vært en messinglist av noe slag.

 

Hva anbefaler dere å bruke? Listen må være bøyelig/myk pga linjene (mye buer) og tåle sjømann bedre enn den forrige. Den forrige var limt og skrudd på.

 

Takker for svar

 

Vinkeljern synes på dette bildet (bunn av båten)

[egilwh]

Syrefast er optimalt....

[Nautilus222]

Takk Egil:)

 

Jeg tror det blir for "stivt", men om man kan få tak i en tynn list funker det kanskje. Tror den som stod der var aluminium, den var helt "spist opp". Vet du hvor jeg kan få tak i noe sånt?

[egilwh]

Et annet alternativ er messing, men tror nok syrefast også vil være bøyelig nok. Dette er en vinkellist i hele lengden av sprutlista? Skrudd i skroget og opp i sprutlista?

 

Ruukki, men de er vel grossist... Gjersing på Minnesund eller annet mekanisk verksted burde kunne knekke en slik til deg... eller en blikkenslager.

[Nautilus222]

Ja, hele sprutlinjen, hele lengden. Sjekker ned et verksted:) takk

[Vosso63]

I høst la jeg båten på land for å få tatt en grundig nedstripping av alt dårlig materiale. Mye måtte vekk. Tidligere eier og restauratør (eller hva det nå heter) hadde gjort en stor og grundig jobb med gode tilpasninger, men dessverre med feil og dårlig egna virke. Mye grønt impregnert treverk lå innimellom, ulimt, ikkeisolert, og saug til seg vann. Dette hadde ført til omfattende sopp og råteskader i hele kabinen. Ettersom båten, Dorry, er bygget mjuk, med skrogborda festa til bånd fra stevn til stevn, men med spant ca halvannen meter innover og en solid ripe, måtte jeg være forsiktig så den ikke mista formen og seig utover. Det ble et møysommelig arbeide. Det ligger utrulig mye info her på båtplassen, men fryktelig vanskelig å manøvrere seg fram i. Mesteparten av kunnskapen jeg trengte måtte jeg altså plukke hist og her, eller tenke meg fram til. Problemet er at mye av det som måtte stå igjen var råttent/ soppbefengt/ innkapsla. Den viktigste læringa var vel å pøse på med "antiparasitt"/ impregneringsmiddel/ "mito", på alt nytt innsatt trevirke. Ettersom jeg ikke kan la båten ligge uendelig lenge på land da jeg frykter tørke mer enn noe annet, har jeg konsentrert meg om skroget og kabinen. Altså slikt som ville bli umulig å få gjort med båten på sjøen. I perioder måtte også båten stå så ribba at den kunne ha sigi ut eller mista formen. Jeg beholdt derfor den smule slagside som hadde oppstått da båten ble satt på land. Den ligger vagt mot babord side, som er den sterkeste. På styrbord side har jeg derfor klart å skifte hele ripa inni kabinen (ca 4m) og deler av to spant (fra vannlinja og opp). Brukte West-System sin epoxy og laminerte entoms bord inntil hverandre for å unngå å få for mye endringa av bua i skroget (nevnte bånda og mangelen på savstivende spant). Først uti mai våga jeg å ta av taket. Nå har båten stått ei stund ribba for alt fuktig og dårlig virke (den siste klossen fant jeg i forigår under framdekket, stadig våt (etter særldeles tørke og nordavind her på Vestlandet) Jeg har skifta ut deler av ribbesystemet til kabinen. Jeg har vært i Hardanger (Steinar Gravdal) og fått førsteklasses al-rikt virke. I stedet for finer bruker jeg kirsebær-heltre uttapå furustykkene. Det blir altså mye mer vinduer, og en helt anna "look". Det får stå til. Aldri mer "mahognyfiner"!

Da jeg hadde slipt ned skroget så mye jeg hadde tid til (båten må på sjøen att i 2014) klarte jeg ikke å få det trehvitt. Båten har alltid vært malt, så det går rett og slett ikke. Etter noen strøk rå linolje, la jeg derfor på et skikt mahognybeis (linoljebeis) og fikk smitta farge over på malte detaljer. Trur jeg gjør det samme med ribbeverket til kabinen innvendig. Inni er båten skjemma av ymse stoffer. Noe har oljefinish som antyder at den har vært "trehvit", men mye blåmann og maling, blackfernis oppover, osv, gjør at jeg må male alt hvitt. Er litt i stuss på hvordan jeg skal passifisere underlaget. Noe er svettende (linolje, tjære) noe er bart, noe er malt, osv. Har skrubba med salmiakk for å ta mest mulig svertesopp. Kommer til å pøse på med Jotun-impregnering. Har kjøpt Internasjonal hvitmaling på Faanessen.

Har begynt på taket. Legger 41mm smalt faspanel, spesialbestilt fra Gravdal, oppned (fas inn). Taket skal sauses inn med epoxy (Westsystem) og må tørke før jeg limer bjørkefineren oppå. De smale borda danner en nesten glatt runda flate (60 bords bredde). Fryktelig grisete med epoxygreiene, det går med en uhorvelig mengde vinylhansker og ymse utstrykningsremedier. Bruker sein herding for å unngå hjerteflimmer og -stans... Trur det er mye å hente på Youtube, men blir helt forvirra av at det er så mye info, men egentlig lite om gamle trebåter som bare skal ha litt forsterking. Jeg legger ved en del bilder fra utviklinga. Ikke akkurat systematisk, men i det minste kronologisk.

https://baatplassen.no/bildearkiv/36/36567/akter_babord.jpg

https://baatplassen.no/bildearkiv/36/36567/1396513912.jpg

https://baatplassen.no/bildearkiv/36/36567/overbygg.jpg

https://baatplassen.no/bildearkiv/36/36567/2.jpg

https://baatplassen.no/bildearkiv/36/36567/ripa_4.jpg

https://baatplassen.no/bildearkiv/36/36567/1403592596.jpg

https://baatplassen.no/bildearkiv/36/36567/s8.jpg

https://baatplassen.no/bildearkiv/36/36567/1403596231.jpg

 

Klarer ikke å legge bildene inni teksten, så da får jeg vel heller ikke noen råd! Det store spørsmålet nå, er jo hvordan jeg skal lime sammen undertaket (faspanelet), bjørkefineren og epoxyduken, og være bombesikker på at alt er forsegla. Inni båten vil jo nødvendigvis panelet puste. Bruker vel ikke epoxy der?

Redigert 24.Juni.2014 av Erik AN (see edit history)

[egilwh]

Bruk bildeknappen (ikon med et lite tre), og lim inn bildeadresse i vinduet som kommer opp, så går det...

[Vosso63]

Oi! Hjertlig takk egilwh!

Men nå forsvant redigeringsknappen, så da, når det blir natt, får jeg starte på nytt att. Det er en del delikate problemstillinger der. Slike som dukker opp for oss som ikke akkurat har Furuholmen-snekke eller Listaskøyte, men noe mer hybrid eller bastardaktig. (også i trebåtklassen: i plastgruppa kryr det av rariteter)

Redigert 24.Juni.2014 av Erik AN (see edit history)

[egilwh]

Det ser ut som om du gjør en ordentlig jobb! Ha forresten hatt en tilsvarende båt selv, der var hyttetaket seilduk og linoljemaling. På nåværende båt er det glassfiber + epoxy på kryssfiner. Jeg ville også skrudd fineren i bjelkene. Når du har lagt ferdig fineren, så legger du på fortynnet epoxy som trekker inn. Før det går for lang tid, så legger du flere lag duk som valses ned i epoxy, det blir sittende.

 

Jeg ser du skal ha luke helt i forkant av hytta, har en syrefast lukekarm liggende etter gamlebåten som du kan få...

 

 

[Vosso63]

Fantastisk! Vi får talast om det. Er bare innom en snutt mellom siste panelbord i taket og litt sliping før nattedoggen. Legger innerpanelet først og skal til med epoxy og finer etterpå. Fiks ide jeg har fått. Må ha treverket innerst mot sjela. Gjømmer liksom jukse-epoxyen inni et sted. Nydelig dorry!

[Vosso63]

Da var det innerste taket på plass. 41mm bred (12mm tjukk) nydelig enkelt faspanel. Spikra oppned på ribbenettet. Nå skal det snarest mettes med epoxy, og deretter limer jeg bjørkefiner, 6mm, oppå. Avslutter med epoxy/duk, til hvitmaling. Luka har jeg ikke begynt med men tenker hengsla og festa i et 10cm bredt bord i bakkant. Skal forsegle luklehølet med epoxy og duk.

Redigert 24.Juni.2014 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Når det gjelder framluka, som egilwh har vært så elskverdig å tilby meg "innfatning" til, så har jeg ikke anna enn løse planer. Hadde tenkt å forsegle hølet ved å behandle det med epoxy, altså kle det videre fra taket og ned. Tenkte jeg skulle skru/lime fast en firkantlist på anslagsvis 30-40mm tykkelse vertikalt og horisontalt i hullet. Tenkte å ha luka hengsla, med tjukt polykarbonat-glass i to rammer av samme firkantlist. Kanskje skru vinduet oppå lista og bare ei tynn pyntelist oppå. Det må jo være en kant nederst mot det ganske semre framdekket. Problemet er at jeg skal legge nytt framdekk (bakke) ved ei seinere anledning. Kan ikke ta alt i år. Derfor må jeg ha mulighet til å ta av dette igjen, altså ikke sementere det med epoxy. Bruker nok sikaflex eller noe slikt. Den kunstige beine sperra i bakkant av hullet skal bære et bord med hengsler på. Skal ikke bruke noe slags stag til å holde luka i delvis åpen posisjon. Den får være vidåpen ved landgang eller når vi ligger til kai, ellers bolta og lukka. Det er sjelden så stor sjø at det slår inn over framdekket, men den bør kunne forsegles skikkelig, så det bør nok være en karm som går over kanten av taket.

Framstykkene, i kirsebærtre, mangler også foreløpig. De er ferdig spikka, men så er det dette med det stusslige dekket. Veit det finnes forslag til å bruke epoxy på dekket også, og kunne kanskje gjort det. Men resten av båten er jo "levende" så er redd det kan slå seg på mange underlige måter. En anna ting er jo at båten durer litt i ymse forføyninger de første ukene etter sjøsetting, til den har svella og satt seg. Aner ikke hva som skjer om jeg gjør toppen av baugen helt stiv. Skroget er innsausa med rå linolje til litt under vannlinja. Håper å få anledning til å ta alt under så langt inn at jeg kan ta en ny runde blackfernis der. Må satse på "farm" i alle suer.

Hele kabinen, over skandekket, og inkludert skandekket (nytt mahognybord) på styrbord side, skal limes dønn sammen med epoxy. Slik at det blir stivt og uavhengig av båten. Er jeg riktig uheldig kan det bli som ei resonansekasse når sabben dunker i vei...

Bortsett fra luka, er det neste utviklingstrinnet å få sammenføyd styrehuset og kabinen. Styrehuset ble nybygd for tre år sida, med nye furumaterialer og plexiglass (foran) og polykarbonat (på sida). Det står oppå bakkanten av det gamle kabintaket, slik at det altså er igjen en del av det. Veggen mellom kabinen og styrehuset (som er helt åpent akterover) må skiftes. Det er to dører i den. Kan stive av dem med gode vertikale bjelker og så panele resten av veggene. Det går en solid sperre på tvers av båten foran motorkassa 60 cm bak styrehusveggen. Trur det holder som avstivning på tvers. Får heller felle inn to spantliknende bord inn i sidene av veggen, mot skroget, men ellers la det være litt fleksibelt. Det er klart at det hadde vært lettere å rivi alt, men er usikker på forma til skroget. Har sett på båter som har en liten ytre kant mellom styrehus og kabin, og vurderer å lage en slags s-bue der. Kan hende det ser ut som det skal være slik? Har ikke lyst til å sammenføye siste bordet i kabinen rett mot styrehuset. De er vesensforskjellige i materialer og utforming, så det trur jeg vil se teit ut. Bedre å la det framgå at det er to forskjellige konstruksjoner.

Alt akter for styrehuset er rimelig bra. Altså ikke fryktelig pent, men i det minste råtefritt og funksjonelt. Maskina skal overhales av en motorvant pensjonist med sabben innebygd i sjela si. Jeg er ingen stor maskinist og overlater det til ham. Dørken akterut består av eikelemmer som ligger på sperrer. Skal skifte ut systemet med noe anna ved neste korsvei. Får funke inntil videre, sjøl om det er tungvint å løfte de tungelemmene for å komme til tauverk, dregg, aksling, smørenipler og alt slik.

Tenker å få noen profesjonelle til å lage en hensiktsmessig kallesje. Må kanskje lage disse aluminium/stål bøylene sjøl. Har ikke kommi så langt. Det finnes ingen standard for det.

Taket i styrehuset er glassfiber lagt på tretak. Tenkte jeg kunne forsterke det, tette det, med epoxy. Lar det seg gjøre?

Båten i sjøen juni 2012

 

 

Båten ved kai etter siste forsøk på å utsette landsetting, oktober 2013, etter ei uke i slipp. Tok mye av malinga med høytrykkspyler... Omfattende råte innvendig og merkbare endringer også i borda i skroget.

[Vosso63]

Jeg tenkte jeg skulle male båten, skroget mellom kirsebær/mahogny-borda og vannlinja innvendig, med hvitmaling. Brukte april til å trekke rå linolje inn utenfra, og det har forhåpentligvis kommi langt inn. Spørsmålet er derfor om hvitmalinga kommer til å sitte. Må vel kunne prøve å prime, men er litt usikker på dette. Særlig inni baugen ser det uggent ut. Ettersom dekket foran skal repareres og ikke skiftes, skal jeg legge smale bord under natene og legge i nytt "gummistoff" har fått tak i noe gildt, men husker ikke hva det heter. De gamle stavene ligger på sperrene, men er bare festa i hverandre, med gjennomgående spikre, ikke på sperrene. De er tørka helt ut så natene spriker veldig. To bord har jeg fresa opp og pjåta nedi epoxy med fyllstoff. Har to muligheter slik jeg ser det. Enten å behandle det som om det var kurant, altså nate og så olje med linolje/owatrol/benar/ eller noe slikt klassisk. Eller forsegle hele dekket, innkl. skanbordet med epoxy.

"Inni baugen i dag"

 

 

 

Ved stripping av interiøret vandra jeg så langt framover jeg orka. Den ytterste bjelka ble fjerna og den neste ble forsterka med flere lag entoms furu.

Det var godt med luft mellom innerpanelet og skroget, så inni der var det faktisk mye bedre enn inni kabinen. Heldigvis!

 

[Vosso63]

Det er 16 år sida forrige prosjekt. Snekka, bygd i Grimstad eller Risør i 1937, var ikke skrapa nevneverdig siste ti år, men stadig lakka og olja, så det var utrulig lite vakkert uttapå, og nesten umulig å få av. Inni var båten grønnmalt... Finner ikke før-bilder. (Dette er før den digitale revolusjon)

Redigert 25.Juni.2014 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Nå har jeg fått tak i 4mm bjørkefiner. Men ser det er meldt regn lørdag, og nå er jo alt knusktørt. Planen var å mette paneltaket med tynn epoxyblanding (resin + herder) og la det det herde helt ferdig. Så, etter tre-fire dager, eller når jeg får sniki meg unna familiegreiene, legge på tjukk epoxy og fineren oppå der. Og så, ved nok en unnasniking få lagt på tynn epoxy og duk. Taket er bua, max 242 bredt (en lengde finer), 3,30 lengste lengde. Har mulighet for å gå av taket på ene sida av båten og ned på en tilhenger, på den andre sida bare gardintrapp på utsida av skanbordet. Jeg kommer til å skjære til fineren så den ligger kant i kant oppå, men håper jeg kan slipe til avslutningene ut mot sidene etter tørking.

Nå må det nødvendigvis skje hurtigere, med mindre jeg utsetter til over helga. Sjøl om jeg dekker til, blir det alltid fuktig.

1: Skal jeg gjennomfukte innertaket og la det tørke helt, og så vaske det før jeg hiver på fineren? Da kan jeg la herdinga skje i løpet av helga. Fineren når det er helt tørt igjen.

Eller

2: Skal jeg legge fineren på klebrig innertak? (Kan den klebe seg fast på skeiva? Er det vanskelig å manøvrere platene på slikt underlag? Hvor skal jeg stå?)

Håper det er noen som har prøvd!

[Vosso63]

Tilpasninga av finerplatene til et tak som buer i "alle" retninger var så krevende og trælsomt (sammen med den uventa stilla og tusen knott), at det er ikke tale om å legge noe som helst vått i vått. Her må nok hver finerplate limes på hver for seg. Brukte en hærskare gipsskruer for å tvinge så mye som mulig av plata på, og skar av den trekanten som gjensto etter hvert. Den, på sin side, passa perfekt akkurat der den var skåret av... To 122x244 plater på hver side, og så småstykker på sidene av styrhuset og foran på sidene av luka. Trur jeg skal bruke ei list rett under innertaket, 8-10mm, og skjære, høvle, slipe inntil den. Ei lys ei hadde vært fint, så godt mulig jeg prøver med ettelleranna lauvtre.

[Vosso63]

Mulig jeg skulle lagt meg til en blogg - som ingen ser på, fordi det er flust med amatørblogger om alt mellom himmel og jord - men jeg fortsetter her. Å legge på finerplatene gikk på et vis. Klarte ikke å få en hel plate på (to hele, en på hver side av midtlinja), men klemte i vei på tørt tak med hundre gipsskruer (som vist i forrige innlegg). De eter seg kjapt gjennom finer, epoxylag og undertak. Forsøket med lekter som nedklemmingsremedier funka ikke sammen med epoxyen. Satt oppå finerplata, 80kg, og skrudde meg bortover. Det gikk med to og en halv plate. Tilsammen 8 finerflak, hvorav to store. Lot en god del av dem være overskytende (takskjegg på 3-5cm), også over det overskytende undertaket. Hadde kjøpt inn nye og muligens permanente syrefaste skruer til monteringa, men gikk galant tilbake til gipsskruene i løpet av prosessen. Mye flyging opp og ned etter uforutsette ting som måtte ordnes. Bytte av sparkel, bytte av hansker, bytte av batteri, osv. Umulig å planlegge hva som skal med. Og så er det de store mengdene epoxy, som en må helle ut i flate kar, men allikevel lage blandinger flere ganger. Må kjappe meg, så jeg bruker hurtigherder.

Ettersom høvlinga skal gjøres før fullherdinga, brukte jeg gårsdagen til å justere finertaket, sparkle alle gipsskruehøla (veldig lett å få skruene ut igjen) sprekkene mellom platene og sprekken mot styrhuset. Brukte "colloidal silica" fortykningsmiddel for å kunne bruke blandinga rundt omkring andre steder (transparent, ufarga). Klissete og ufyselig. Akk! (En av remediene under sjølve påføringa av fineren var en mjuk deigskrape med godt håndtak som jeg fant på lokalbutikken, ikke dumt! Stadig datt plastsparkelen nedi suppa, og så var det at den måtte snus: Påføring med kortsida og utsmøring med langsida. Gikk over til oppvaskhansker etter ei stund, og ga blaffen i klissklasset alle steder.) Ikke så klissete altså i går, men ille nok. Har ikke stillas, og må altså prøve å komme meg forut til lukehølet uten å overse noe. Noe jeg ikke klarte og måtte åle meg på skanbordet tilbake. Etterpå limte jeg fast ymse med overskuddet av epoxyblanding. Utforminga av taket, sidene, er nå mer og mer påvirka av pene sjekter, kryssere, snekker, og andre "ordentlige" båter. Går for minst mulig takskjegg og så rundt og glatt som mulig. Skal preppe hele taket etter sliping og sletting, med duk i epoxyen og male med tokomponent helhvitt. Så blir det luka, et bord midt oppå til masta, og så de andre høla jeg må ha til lufting.

Redigert 1.Juli.2014 av Erik AN (see edit history)

[bare lek(k)er]

Hei, jeg brukte en sånn tapet sletter til den samme jobben du gjør. Større flate så du får tatt mere av gangen, og litt stivere gjorde det lett å få det jevnt.

 

Trygve