Prosjekt: Colin Archer Bastard

[godthaab-]

BØstrøm skrev for 4 timer siden:

Nå er det vel ikke bare jeg som har lest Bojer, og den siste viking.Når Kristaver ligger på den kullseilte båten, som har kostet menneskeliv før, innser han at masten er feilplassert. 

 

Jeg tror dette er mye overtro. 

 

Jeg hørte denne på lydbok for noen år siden når jeg dreiv å pendla. Jeg må innrømme at den episoden der festet seg litt ekstra godt, stort sett det eneste jeg husker fra boka. Der  en omkring 10 cm feilplassert mast utgjorde forskjellen mellom suksess og katastrofe. Klart slikt setter litt skrekk i en hobbybåtbygger.

 

 

 

Hulda skrev for 3 timer siden:

Det er en youtuber som kaller seg 'How to sail oceans' som dere skøytegutta kan ta en titt på. Andre også forresten. Han bor om bord i en gaffelrigget seiler uten motor. Nå har han nettopp flyktet fra vinteren i USA syd til Karibien. Mener også han har seilt verden rundt med denne båten. Han forklarer en hel del om hvordan seile en gaffelrigger, samt vedlikeholdt etc. Vel verd å titte på innimellom studier og barnepass.

 

Takk for tips! Skal ha det i bakhuet ved døtid.

[pero]

Lurer på om ikke riggen til en Gibsea 28 ligger i Graffstranda i Røyken fortsatt. Båten var en av de mange som ble ødelagt der for en 10-15 år siden. De vil nok være glad for å få den vekk. Bare som et tips. Mulig den er for liten, og husker ikke om løpende rigg var med der. Alumast var det.

[Utnøring]

Hulda skrev On 19.1.2019 at 19.05:

Murkjellerne til Godtaab og Utnøring seiler som kuer i hengemyr :-) Nå har jeg fornærma dem skikkelig. Men jeg har sett hobbyriggere der rorkulten må omtrent på tvers av båten når det blåser laber bris. Tipper man kan hente gode råd blant annet på Isegran i Fredrikstad. Der ligger det en del seilskøyter. Dessuten er det slett ikke dumt å ta kontakt med Sjøfartsmuseet på Bygdø. Der sitter det en gjeng med kompetanse og regnestaver som har problemer med å få dagene til å gå. Slik var det i hvert fall før i tiden. Jobbet en del sammen med de som satte i stand Gjøa. En gjeng fra Tørvikbygd i Hardanger. De kunne sakene sine. Mange av dem har tatt kvelden for godt, det er en del kompetanse som er på vei ut.

Takk for fornærmelsen @Hulda. Det er godt å se at god gammel forum-kultur er godt ivaretatt.

 

Når det kommer til rigging av båten, skal ingenting være "hobbyrigget". Det kan jeg love deg :). Gjengen du sikter til fra Tørvikbygd er kanskje Djupevåg-familien? Båtbyggeriet deres var lenge et av Norges ledende, men er desverre ikke i drift lenger. De har derimot fremdeles fasilitetene og kompetansen i hold, så der skal vi få profesjonell hjelp. Det er også morsomt å snakke med proffe båtbyggere om Ferrosement for de er betraktelig mye mer positiv til det enn folk generelt er her på internett. Så det sier jo litt om kunnskap kontra fordommer. Det er vel som har blitt sagt utallige ganger før, er det gjort skikkelig er et fenomenalt, hvis ikke... Vi er heldigvis sikker på at vi har et fenomenalt skrog :). MEN, dette er ikke Utnøring sin tråd, så nå skal jeg holde kjeft.

 

@godthaab- Jeg innser at min kommentar omkring ambisiøs tidsplan kan fremstå noe arrogant, det var ikke meningen. Jeg kan ikke si hvor mange ganger jeg må ta av hatten for det arbeidet du utfører og kan ikke sette meg selv i samme klasse som deg. Vi har også fått en båt som ser ut til at den har kommet mye lengre i prosessen. For min del nå handler det mye om å bare få tatt båten i bruk, og for å unngå "ventebåt" må vi bare sette alle kluter til. Som ung familiefar har jeg også en del utfordringer og har derfor bestemt å åpne opp for flere parter i skøyten så jeg ikke blir sittende med alt ansvar selv. Jeg får se om jeg klarer å ha overskudd til å etablere en prosjekttråd utover våren. Jeg er utrolig spent på å se arbeidet ditt fremover!

[Hulda]

@Utnøring. Nå har ikke jeg aversjon mot ferrosement. Det ble bygget en rekke yrkesfartøyer i materialet rundt første verdenskrig, som det var vanskelig å få destruert 60 år senere. Vi hadde rester av en lekter liggende på Killingen. Vet ikke om den ligger der enda. Materialet har sine fordeler og ulemper som alle andre materialer.

 

Kristian Djupevåg & Co, Augestad, og noen andre, stemmer det. Jobbet en del sammen med Augestad etter at prosjekt Gjøa var avsluttet. Lærte mye av han.

[godthaab-]

pero skrev On 20.1.2019 at 18.40:

Lurer på om ikke riggen til en Gibsea 28 ligger i Graffstranda i Røyken fortsatt. Båten var en av de mange som ble ødelagt der for en 10-15 år siden. De vil nok være glad for å få den vekk. Bare som et tips. Mulig den er for liten, og husker ikke om løpende rigg var med der. Alumast var det.

 

Takker så mye for tips! Men riggen til den båten blir nok dessverre noen hakk for liten.

 

Utnøring skrev On 21.1.2019 at 11.36:

@godthaab- Jeg innser at min kommentar omkring ambisiøs tidsplan kan fremstå noe arrogant, det var ikke meningen

 

Tolket det ikke slik. Få inn flere parter kan være en en praktisk løsning for å gjøre et slikt prosjekt mer overkommelig, så lenge sameiet fungerer.  Sikkert lurt å ha klare kjøreregler, nærmest som et foretak. Men det har dere sikkert god kontroll på.

 

Ellers helt enig med deg i dine betraktninger rundt folks syn på ferrosement. Det gjentar seg hver gang noen spør om ferrosement så står kritikerne i kø. Jeg tror flesteparten har til felles at de aldri har eid en slik båt eller egentlig har noe kjennskap til de. Det er litt synd for de som skal selge ferrosementbåter. Det er nok ikke usannsynlig at mange potensielle kjøpere tar skrekken av alle dommedagsprofetiene som popper opp på diverse forum når de googler ferrosement, baatplassen.no er intet unntak. Det har nok blitt støpt mange dårlige skrog, men jeg tror nok flesteparten av disse har eliminert seg selv idag. 

[Snusmumrikken]

Utrolig bra håndverk og finish!

Ble utrolig bra lesing utpå nattevakta. Ser fram til fortsettelsen!?

[Gullfisk]

Kom over denne tråden i dag, og ble sittende og lese gjennom. Mye fantastisk flott håndverk og spennende lesing. En stund siden siste oppdatering, men håper prosjektet fortsatt er under arbeid.

[godthaab-]

Hei og hå! Nå er det nokså nøyaktig to år siden sist jeg har skrevet noe her, så kanskje er det på tide å holde litt liv i tråden med en aldri så liten update.

 

Livet har siden sist dreid seg om alt annet enn båt, der oppussing av hus, studier etterfulgt av ny jobbtilværelse og familieliv har opptatt mesteparten av tiden. Noe ettersyn og småprosjekter har det likevel blitt tid til, og som nevnt i et av de siste innlegga var neste delmål å få skuta klargjort som hytte på sjøen.

 

Da koronapandemien seilte innover landet våren 2020 og norgesferie ble tingen, brakte dette også med seg en gyllen anledning til å realisere det etterlengtede øyeblikket der prosjektet skulle skli over i en bruksfase. Båten hadde ligget lenge uten særlig mer enn nødvendig ettersyn, hovedsakelig gjennom webkamera. Noen stor vårpuss var det likevel ikke tid til, og prioriteringene ble først og fremst av mer nødvendig karakter. Motor, fremdrift og litt elektrisk ble gjennomgått, og en runde med innvendig overflatebehandling for å øke trivselfaktoren litt.

 

 

 

En optimistisk dato for avreise ble satt. Og når det settes en dato så må den også holdes, selv om det medførte at siste kveldsøkta strakk seg helt til klokka 13 neste dag. Da var det hjem å pakke litt, hente jolla og spise middag med resten av familien. De skulle ikke være med på selve transportetappen ut i skjæra, men komme etter dagen derpå og hentes i jolla. I stedet ble en kamerat med på den første skikkelige jomfruturen, og kl.19.00 var vi vel innlosjert og klar for avreise. For første gang ble kursen satt sydover i elveløpet, og gradvis ble brakkvannet under oss til saltvann.

 

Alt fungerte plettfritt, været spilte på lag og stemningen var på topp. Et scenario jeg har forestilt meg sikkert tusen ganger fant sted, bare nå på ordentlig. I vakker kveldssol utenfor Kisteholmen innhentet en annen kamerat oss og slo følge til kveldens destinasjon. Det å plutselig være på sjøen med båten etter så mange år føltes meget spesielt, utsikten fra vinduene, lydene, luktene, og atmosfæren, alt om bord ble på et vis opplevd på nytt. Litt som sjøsetting etter et halvt år på land x 10. Det var en perfekt sommernatt, med gode venner, bading og godt med drikke. En jomfrutur verdig. Jeg kommer nok aldri til å glemme den kvelden, eller hvor godt det var å køye etter 32 timer i våken tilstand.

 

 

Dagen etter ble mannskapet byttet ut med et nytt. Familien ble hentet i Helgeroa med jolla, og den første ferien i denne båten var et faktum. Slangene i trykkvannssystemet lakk litt, enkelte løsninger bar preg av å være spartanske og provisoriske, utvendig var det litt flyvende hollender stil. Det levde vi derimot fint med, og alle var enige om at her kunne vi lett bodd. Vi nøt dagene og ingen ville hjem før vi var absolutt nødt. Skolen til barna startet opp igjen og jeg skulle begynne som fast ansatt etter 10 år for meg selv. Et lite skår i gleden var utfordringer med en dårlig patent på akslingen. Det medførte at akslingen etter hvert begynte å slure, og på vei hjem måtte vi til slutt få slep. Heldigvis hadde vi alliert oss med vår gode båtnabo som etter alt hell var i samme område og skulle hjem samtidig. Selv om det ikke var helt den avslutningen på turen jeg hadde sett for meg så valgte jeg å glede meg over alt som faktisk funket.

 

Ny aksling ble bestilt, og båten måtte på land for å få byttet denne, men høsten kom fort, og rett etter kom vinteren. Med den kom nye nedstengninger i samfunnet og krav om hjemmekontor. Hjemmekontor og barn på hjemmeskole er en herlig kombinasjon jeg ikke unner noen. Heldigvis tok fruen rollen som frøken, og av mangel på et ledig rom til kontor her hjemme rigget jeg meg likeså greit til i båten.

 

 

Her var det ro og fred, og det var fint å bryte opp dagene med et skille mellom jobb og hjemme. Det fungerte veldig greit, til tross for kollegaer som nok syntes det virket stusselig å sitte slik i en båt midtvinters.

 

Omsider kom våren og jeg hang meg på en annen i havna som skulle opp på slippen.

 

Med ett var vi på tilbake på slippen igjen, nok engang for slep...

 

 

Utskiftning av akslingen gikk uten større begivenheter. Samtidig var det greit å se at alt fremdeles så fint ut under, og undervannsskroget fikk et nytt lag med bunnstoff. Det meste av utvendig lakk var etter flere år i vær og vind klar for en omgang med skrape og pensel. Det er noe i det jeg mener å huske Hulda engang skrev, eller var det Knude, «i tillegg til at båten skal bygges, må den nå også vedlikeholdes». 

 

 

 

Litt nødvendig vedlikehold av utvendig lakk var derfor ikke til å komme utenom, samtidig som diverse løsninger og teknisk anlegg fikk seg en liten overhaling. Første feriedag flytta meg og ungene om bord og brukte båten som base i påvente av at fruen også ble klar til å være med. Da benyttet jeg anledningen til å legge et strøk lakk før de våknet, og etter at de la seg.

 

 

 

En dag var båten mer eller mindre klar, og turen gikk ned igjen gjennom slusa og til hjemmehavn.

 

 

Der mønstret også fruen på, og første natta tilbrakte vi som turister i egen by.

 

 

Neste dag satte vi igjen stø kurs mot syd og late dager med bading, fisking, jolleekspedisjoner og slaraffenliv.

 

 

 

 

 

 

 

Vi ble faktisk så bortskjemte på alt finværet, at vi også ønsket oss litt gråvær slik at vi kunne fyre i peisen, spille brettspill og kose oss mens vind og regn regjerte ute, og jammen fikk vi det også.

 

 

 

 

Kort oppsummert så ble det en alle tiders ferie, og denne gangen kom vi oss til og med hjem for egen maskin. Det er stadig mye som gjenstår, men det hjelper litt at den nå er bruksklar. Samtidig har mye endret seg siden prosjektet ble påbegynt. Der tid og overskuddskapasitet engang virket uendelig er dagene nå stort sett fylt med plikter og gjøremål fra morgen til kveld. Etter hvert som barna vokser vil det endres noe, men jeg skal være så ærlig å si at det av og til frister med noe som er helt ferdig. Vi har i løpet av de siste åra vært og kikket på noen båter, men følelsen har aldri vært helt riktig, dessuten har vi kanskje blitt litt kravstore. Vi får se. Gleden over alle småting som ferdigstilles og plutselig fungerer er også stor. Det samme er trivselen vi føler når vi er ombord, det frister lissom aldri å reise derfra. Det blir nok til at vi bygger og bruker videre, men dukker drømmebåten opp får vi ta en ny vurdering.

 

 

Det er litt i seineste laget, men jeg drister meg likevel til å ønske alle som ennå henger med et godt nytt år! 😊

 

[Kanalkapteinen]

Wow! 
Kjekt å se en oppdatering her :) 

Moro at båten fungerer og familien er på lag 👍

[Knude]

Se her ja. Endelig en oppdatering fra han med alt det fine arbeidet å detaljene. Ser jo absolutt ut som båten er bruks klar. 

Bygging å vedlikehold får en glidende overgang men sånn er det bare. Med så mye innsats i en båt får man jo også et helt annet forhold til skuta. 

Lykke til videre.

[Hulda]

Flott med en oppdatering. Glad du ikke gikk for den jernbåten. Murkjeller'n har virkelig blitt en praktbåt som vil vare til evig tid. Mekking og ting som ryker underveis er uansett ikke til å komme unna. En skikkelig året-rundt-båt har det blitt! Ser frem til noe hyppigere oppdateringer.

[Fortego]

Endelig en oppdatering! Har jevnlig lurt på hvordan det har gått med dette prosjektet da nivået på arbeidet som har blitt gjort har vært av absolutt ypperste klasse! 

 

Og ut i fra det jeg kan se på bildene er interiøret et av de beste hjemmebygde jeg har sett. Fantastisk arbeid! 

 

Og flott å se at dere har begynt å få glede av båten. Så nå er det ikke så farlig hvor mye tid resten tar. Aldri gjør mer enn at du kan bruke båten hver sommer, og båten vil gi deg glede livet ut. 

[godthaab-]

Takker for fine ord fra alle sammen 😊

 

Det var nok bra vi slo fra oss den jernbåten ja, mye takket være deg det Hulda 😊👍 Det hadde nok ikke blitt så mye mindre jobb ut av den.

 

Neste skritt nå er rigg, og alt det drar med seg. Den ligger foreløpig i Fredrikstad i påvente av vår og hentetur. Blir artig det og 😊