Prosjekt: Colin Archer Bastard

[godthaab-]

Takk for det Hulda! Jeg ordla meg litt feil, jeg syntes det var fint, men jeg tenker litt på at det kanskje vil bli litt vel varmt i solsteika. Vet ikke om det lettere sprekker opp eller får skader? Ubehageligheten ved å tråkke barbeint på det kan jeg alltids leve med de få dagene i året det blir et problem. Samt at det fine spillet i treverket forsvant litt når det ble så mørkt. Vi får se, jeg lar inntrykket sette seg litt. I morra ender jeg enten opp med å slipe ned igjen og venter en stund før jeg oljer på nytt når det har bleknet litt. Ellers gyver jeg løs og oljer resten. Det ligger og vipper litt :)

[Nero II]

Når du først lager deg en så dritfin båt - og det gjør du - så hadde jeg tenkt funksjonelt mer enn estetisk i oveflatebhandinga: Legger du på D2 så får du en kjempeoverlate, som holder i mange år. Sliper du ned  slik at du bare har D1 så får du valører i treverket etc, men til gjengjeld har du en overflate som blir vaska ut hver vinter, D1 er 85-90 5 amerikansk terpentin.  

[godthaab-]

Takker for svar Nero :) På bildet er det bare et teststrøk med olje, d1. Jeg kommer uansett utfall også til å legge d2 på det ferdige resultatet. D2 Lakken vil kanskje hente tilbake litt spill og glød som forsvant med bare olje. Jeg har et nytt fag å lære her:)

[godthaab-]

Yo peepz! Nå kommer noe så sjeldent som en oppdatering herfra. Sist oppdatering kom da jeg hadde tatt et teststrøk på kåpa til forpiggen og lurte på om det ble for mørkt. Dagen derpå så jeg at skumringen hadde lurt meg litt, for når sola stod på var det slettes ikke så mørkt. Det hele så lysere ut, og jeg satt igang vaskejobben med rødspritfilla mi. 

 

 

Jada, det hender jeg er litt sløv med å tappe presenninga for vann, men min filosofi er at da blåsern ihvertfall ikke av.

 

 

 

 

 

 

 

 

Straks klart for olje! Cockpiten skal ikke ha to forskjellige farger, men endelig farge er ennå ikke helt bestemt.

 

Vi malte først båten i fargen "havgrå", men opplevde at vi nesten blei snøblinde når sola stod på. Det var før hyttetaket ble kledd med kebony, men valget var uansett tatt, vi skulle prøve grå. Denne gråfargen trenger heller ikke føle seg helt trygg. Den var et skudd i blinde, og vi lurer på om det er litt vel mye blått i den. Men det er umulig å si før presenninga går av og gjenskinnet forsvinner. Det skal uansett et strøk til.

 

 

Men før presenninga kan gå, er det litt luker som må bli ferdige. Det blir isolerglass i lukene også, men siden takluka buer måtte jeg sette sammen glassa selv. 4mm herda innerst, og 8mm ytterst, som på resten. Denne gangen bestilte jeg dessverre fra en lokal bedrift, og ikke Ertec. Etter å ha ventet,  ventet, ringt og mast, og ventet noen måneder til kom endelig glassene som var bestilt. 

 

 

Men til tross for at de hadde fått maler å skjære etter var de selvfølgelig helt feil. De ble levert tilbake. Jeg var nå utålmodig, og istedet kjøpte jeg, et annet sted, plexiglass, og skjærte til selv 

 

 

 

Jeg ville helst hatt herdet glass, men plexi har jo sine fordeler. Spesielt på horisontale flater. 

 

 

Tilpassing av beskyttelse.

 

 

16mm syrefast rundbolt.

 

 

 

Ferdig olja, klar til lakk!

 

 

Dette er dropluka til nedgangen. Også klar til lakk.

 

 

 

Og dette er nedgangsluka. Her står sollyset inn i rommet.

 

 

Mer av samme. Er godt fornøyd med fargen.

 

 

Som tidligere nevnt var den opprinnelige planen å olje alt med d1, for å så behandle alt med d2. Etter å ha hørt litt rundt, så ble jeg mer og mer skeptisk og usikker på d2. Flere mener den er litt vel myk og har dårligere holdbarhet. Jeg ble også mer og mer i tvil om jeg ville lakke alt. Og etter noen runder i tankekverna, så endret planene seg underveis, som så mange ganger før. Jeg har derfor endt opp med å bare lakke lukene, og dollbord, nedgang, og enkelte detaljer. Det er flere grunner til at jeg landa på den avgjørelsen, men sklisikring, forutsigbart vedlikehold, og lettere mulighet for å la det gråne er noen stikkord. Jeg er på strøk 3 med lakk og allerede lei.

 

 

 

Jeg "tok til fornuft" som de sier i havna her, og valgte ravilakk som forsegler. Her er det 1 strøk med lakk, og olje i midten. Var mye støv i lufta, og selvfølgelig klaffa det maks med en fluesverm som klekket og møtte sitt tragiske endelikt denne kvelden.

 

 

 

 

 

 

Det er seint på året, og jeg har blanda tanker rundt å dra ned presenninga kun for en kort periode nå. Men den trenger litt oppgradering, både stativ og presenning. En annen, og ikke minst like viktig grunn er at teltet er invadert av edderkopper. Tidligere har jeg trodd det var fugledritt. Men nå som jeg har begynt å olje og lakke har dette blitt et kjempeproblem. Til tross for mine nådeløse raid så kommer de alltid tilbake! Og hva nå det enn er de slipper fra seg så etser det seg inn i olje og lakk! Det er helt håpløst. 

 

 

 

Men så er det jo også neste prosjekt som jeg håper på å komme godt igang med i år, som taler for at presenninga må ned en tur. Så får vi se, hvor mye klokka har blitt når jeg omsider er klar til å kle av. :)

[Knude]

Dette er imponerende !  Det blir knallfint.  Båtbygger og fin snekker langt over gjennomsnittet. 

Lykke til med neste prosjekt...... skal det bli rekkestøtter ?

 

Knude

[volfro]

Hadde ikke fått med meg denne tråden nei, nå blei det sein leggetid.

Meget pent arbeid og godt gjort å holde koken over så lang tid.

Er jo flere galninger på dette forumet enn jeg var klar over 

[godthaab-]

Takk for fine ord fra begge to :) Det er mange gærninger her inne, så jeg er i godt selskap.

 

Knude: Helt riktig. Det er emner til rekkestøtter. Jeg tar utgangspunkt i innfestningsmetoden vist i skissen jeg la ut tidligere. Men dropper sannsynligvis "ørene" til fordel for den mer tradisjonelle løsningen ved å sveise fast en gjenget bolt i senter av plata som er vinklet tilsvarende rekkestøtta. Rekkestøttene er limt sammen, og hule inni. Så isteden for å måtte borre gjennom de, må jeg fylle de igjen med flis og epoxy. Jeg innbiller meg at det vil forenkle monteringen litt, selv om det går med litt lim.

 

Dette er et delmål jeg virkelig gleder meg tll å gå

Igang med. Rekka utgjør en stor del av båtens design, så det blir gøy å se den på ! Jeg håper bare vi snart har brukt opp regnkvoten vår for en stund. Forrige helg stod vannstanden halvannen meter over hva vi vanligvis kaller høyvann her i elva.

 

[godthaab-]

Noen som våger tippe hva som skal skje nå ?

 

 

 

 

Om 10 minutter skal første fenderbordet ut av steamen. Ikke helt fritt for at det kribler litt i magen på båtbyggern nå!

[Hakkannen]

Gleder oss til resultatet Steaming er kjekk jobb, lykke til!

[godthaab-]

Javisst, det var artig å prøve dette fenomenet. Litt damp gjorde underverker, fikk lurt på plass både første og siste fenderbord på babord side idag. Borda imellom tvinger vi på plass tørre.

 

Skal legge ut noen bilder senere, men dette bildet beskriver dagen godt. Noen nødimproviseringer, og småhektiske situasjoner. Neste gang går det på skinner :)

 

[-morten-]

For en kjempejobb du gjør!! jeg har bestandig drømt om et sånt prosjekt, men tolmodigheten min er nok ikke helt der! Dette blir en knallbra båt!

Ang edderkoppdritt er jeg plaga av det samme i Naustet. sortte prikker på gelcoaten som må omtrent poleres bort!! irriterende. Vi har i de siste åra tatt av kalesjen og kjøpt et trekk som går ned til fenderlista slik at de ikke kommer inn.. Blir kansje vanskelig når man jobber ombord, men forstår din frustrasjon!

[Fishermidas]

Wow, fantastisk pent arbeid

[godthaab-]

Takk for det begge to! Nå tror jeg vinteren, selv om den foreløpig har vært mild har tatt knekken på edderkoppbestanden. Og godt er det.

 

 

Forrige forsøk på fenderbord endte som sagt i en eksplosjon av flis, da prøvde vi å tvinge den på tørr. Det er 2 år siden. Jeg hadde egentlig kke flere emner til å lage nye fenderbord av, så bordet ble limt. Så kom Hulda med tipset om å forme de over tid, våte. Det trikset så ut til å fungere svært bra. Jeg hadde spent opp to bord i hver sin jigg som var tilpasset  sin endelige destinasjonen. Hver dag var jeg innom og strammet jekkestroppene litt og vannet laken og tepper som lå over de og skulle holde de fuktige. Sakte men sikkert ble de myke og fine og inntok formen sin. Etter en drøy uke tok jeg av tepper og laken og lot de tørke ut, fremdeles stående spent fast i jiggen. En natt våknet jeg av et brak, trodde jeg hadde drømt, og sov videre. Neste dag var "tragedien" et faktum, bordet som var limt hadde knekt på nytt. Hadde den hatt et jevnt nedpress, så hadde det nok gått bra, men den sto jo i spenn, kun på et punkt i hver ende. 

 

Jeg ofret så et bord som egentlig var øremerket dollbord, og bestemte meg for å prøve å steame de.

 

 

Det blir artig sagflis av denne virket.

 

 

Fenderborda er skjært ut etter mal, og følger springet på båten, samtidig som de smalner inn mot hver stevn. ca 15cm i hver ende og nærmere 22 på midten. Etter planen skal det også på en dråpeformet fenderlist utapå dette igjen når dekket er på plass. Her har det gått gjennom høvelen og det eneste som mangler nå er å banke sammen en vakker steamkasse.

 

 

 

 

Prosjektets store velgjører fikk kapret seg et svært flott spirorør fra et nedlagt gartneri. 50cm i diameter- Perfekt!

 

 

 

Krabbekokern blei innkjørt

 

 

 

Etter litt bjarnemekk så det slik ut

 

 

 

 

 

 

Og så var vi igang!

 

 

 

 

 

 

Siden forrige fenderbordforsøk, har forstevnen fått ny profil. Vi fikk målt opp bordet på nytt og kappet til, ikke hver dag jeg har med meg fotograf!

 

 

 

Når det var gjort var gjort var det til til en kaffe mens vi ventet på steamen!

 

 

 

Vi var ikke så avanserte at vi hadde utstyrt kassa med noen temperaturmåler, men tolket denne dampen som et klarsignal.

 

 

 

Bordet gikk inn, og vi fortsatte med litt kaffe og diskuterte videre vår slagplan.

 

 

Vi forhalte båten så den lå skrått ut, med baugen klint inn i brygga. Forbedelsene var mange, og 20 minutter før bordet skulle ut fant vi ut at den lange tvingen vi hadde montert på dekk måtte bygges om litt så den fikk større anlegg. Fram med kempi'n

 

 

 

 

 

Her er den, og 5 patroner med lim på plass. Casco Marin&Teknik, som ihvertfall påstår at den herder mot vått, ja til og med under vann. Dette bilder er egentlig av styrbord side som ble tatt sist. Av praktiske årsaker, (stress) ble det tatt lite bilder på dette tidspunktet på babord.

 

 

Men på et småkaotisk vis falt den på plass, og stemningen var på topp!

 

 

 

Traumatisert av forrige forsøk der bruddet så ut til å ha sin opprinnelse fra et forsenket bolthull, hadde jeg bestemt meg for å utsette forsenkning av boltene. Jeg lar de stå på til våren, og forsenker inn en etter en når de har fått slått seg til ro.

 

 

 

 

 

Inni steamkassa lå fenderborda på noen klosser av mdf for å sentrere de litt i røret og holde de unna skarpe skruer som sto rett opp inni der. Det var fascinerende å se hvor mye vann de hadde trukket. 

 

 

 

Dagens mål var å få på fenderborda forut og akterut, da de imellom ville kunne monteres uten steam. Rett etter mørkets frembrudd var bakerste bord på plass. Her er kurvingen værst. Og det var en stor lettelse å få det på. Til tross for at vi steamet det 20 minutter lenger var det en beinhard kamp å få det på. En palle påmontert en saksejekk var satt opp for anledningen og hjalp til med å presse på plass.

 

 

 

Et par mindre økter etterpå med flere gode hjelpere var resten av babord komplett.

 

 

Skuta blei på nytt forhalt, så styrbord side skulle få sin del av morroa.

 

 

 

Nå er frokosten klar, så for å ta kortversjonen, her er de på.

 

 

 

Nå gleder jeg meg til våren, da skal skroget pusses og males, og overbygget likeså. 

 

 

Det har skjedd et par andre ting også, fortsettelse følger.. :)

[Hulda]

Leit at 'Hulda-metoden' ikke fungerte. Går bra på nordiske tresorter, de er vel ofte seigere i konsistensen enn afrikanske sorter. Men steamanlegget er da virkelig profesjonelt nok. Mener å huske at for furu og eik regnet vi 45 minutter på tommen materialtykkelse. Naturligvis etter at steamanlegget hadde fått full temperatur.

[Wallas Service]

De som bygger Bankskøyta her i Ålesund, regner 1 time pr tomme tykkelse

[godthaab-]

Vel, "Hulda metoden" fungerte forsåvidt ypperlig! Men det siste bruddet var veldig tett opp mot limfugen, så jeg tror ikke den skjøten var like sterk som jeg antok. Og når jeg først skjærte et nytt bord og ikke lenger hadde noen hensyn å ta i forhold til varmen i steamkassa var valget lett. Kunne helt sikkert klart å få på fenderborda med den nevnte metoden, men jeg var så nysgjerrig på steaming-  det måtte prøves. Dessuten kommer den steamkassa til nytte på andre prosjekter senere. Vi steamet første bordet ca timen, resten litt lenger. Det er forresten ikke afrikanske tresorter.  Stavene i dekk er utviklet fra Lønn, og fenderborda er av Radiata. Etter hva jeg har forstått en amerikansk type furu. Jeg har forska litt på hvordan de tåler frost. Har ved gjentatte ganger fryst ned noen eksemplarer kliss våte, tint de og gjentatt prosessen uten at de har endret seg av det. Vet ikke om det er tilstrekkelig for å kunne konkludere noe som helst, men det lover jo bra.

 

Ellers så er lukene så og si ferdig og på plass! Deilig å kunne låse båten på en sivilisert måte, det har vært mange spartanske provisoriske løsninger gjennom prosjektet. Merker også at båten er mye lunere og lettere og fyre opp de gangene jeg har gjort det. Her er takluka nesten ferdig innvendig, og klar til montering. 

 

 

 

Denne luka blei tung, såpass tung at jeg faktisk aldri gadd dra den ombord for å prøvemontere den. Etter x antall strøk lakk var det derfor en god følelse da den smatt på plass og gled pent avsted på skinnene sine. 

 

 

 

 

 

Noen dager senere kom denne forsendelsen, 16mm syrefast rundbolt som fikk smake vinkelsliperns vrede.

 

 

 

Noen jafs senere var de banket på plass. Skyveluka til nedgangen har også funnet sitt hjem.

 

 

 

 

 

Det er mye jobb med sånne luker, og er det en estimert timeberegning som jeg virkelig har bomma stygt på så var det her. Skulle jeg regna en anstendig timepris på disse lukene kunne jeg sikkert likegreit bestilt et par spesialtilpassede luker fra ertec og kommet unna med det samme. Best å ikke regne på sånt...

 

Her har jeg i tillegg begynt å rote med detaljer som enhver proff båtbygger sikkert vil grøsse av. For å kunne åpne luka helt, har jeg hengsla håndtaket for å gjøre det mulig og åpne takluka helt.

 

 

 

Ved å løsne vingemutterne kan takluka åpnes helt, og også låses i åpen posisjon for å hindre at den ikke kommer som ei kule hvis båten skulle rulle. Et flott hårreisende eksempel på hva en stakkars selvbygger som vil seg selv vondt klarer å rote seg borti. Og da har jeg med vilje skånet meg selv ved å unnlate å poste bilde av den hjemmelagde orkansikre låsen. Da hadde nok menn med hvite frakker stått og venta på brygga neste gang jeg kom ned.

 

 

 

 

 

Ellers har jeg rota litt videre med cockpiten. Den har blitt ferdig sparklet og blitt malt opp i en farge som etter siste vedtekt kan kalles grunning.

Lukene har fått hengsler, og hull er tatt ut til gasskontroll og utvendig kontrollpanel.

 

 

 

Etter mye grubling og usikkerhet falt valget på plassering av kontrollboks, her.

 

 

 

Og kontrollpanelet havnet her. Og kalle det kontrollpanel er litt framtidsrettet, foreløpig er det bare tenningsnøkkel og en stopphendel som kan forsvare den tittelen.

 

 

 

Ny runde med olje etter litt malingsgris

 

 

 

 

Jeg annonserte jo tidligere at jeg skulle igang med rekkestøtter.

 

 

Det har ikke skjedd...

 

 

Av to forskjellige årsaker.

 

 

En av de var at fenderbord prosjektet dro ut. Det var seint på året, jeg var avhengig av 3 faktorer for å få de på, oppholdsvær, +5 celsius, og medhjelper. Dette dro derfor litt ut, og selv om det har vært gode temperaturer i etterkant, så er det for fuktig. Presseninga samler is, som tiner i mildvær, så det er konstant drypping uansett hvor fint været er. Det får vente til våren.

 

I mellomtiden, mens jeg har ventet på gode hjelpere, varmegrader og opphold har jeg rota litt inne. Jeg nevnte tidligere, da jeg bygde om trappenedgangen til akterlugaren at det var et par ting i innredningen jeg ikke var fornøyd med, som jeg ville bygge om. Hele ideen med å begynne å rive og bygge om en uferdig båt er litt å be om å aldri bli ferdig. Men det er liten vits i å bygge noe jeg ikke er fornøyd med heller. 

 

Så når jeg i tillegg fant et par gode grunner til å fremskynde et av disse prosjektene var løpet kjørt. Offeret for ombygging, og nummer 2 av 3 forbedringer var kartbordet ombord. Dette kartbordet vokste opp uten særlig mål og mening, og har i senere tid vist seg helt ubrukelig til alt jeg ønsker av et kartbord. Den gang den ble konstruert var tanken å ha hydraulisk styring, og innvendig styreposisjon. Det kommer jeg til å droppe. Jeg kjører ren rorkult løsning, men håper på å finne en kraftig nok "tillerpilot" engang, og muligheten for å kunne gi denne kurskorrigeringer fra kartbordet. Jeg har stadig økende antall tegnejobber hvert år, og mulighetene for en skikkelig arbeidsplass ombord bidrar i utforming av nytt kartbord. Både for å kunne strekke ferie litt i fremtiden, og sitte et trivelig sted å jobbe. Kartbordet skal derfor bli stort nok til å få arbeidsplass nok til å kunne tegne for hånd, og en integrert pc som også skal fungere som kartmaskin. Dette er de tyngste ønskene rundt utformingen av nytt kartbord.

 

Slik så det gamle ut

 

 

 

 

Jeg hadde egentlig spart denne jobben til en kald februar, men jeg finner sikkert på noe da også.

 

En dag, rett før fenderborda på styrbord side kom på. Sto jeg der, og skuet ned på'n. Overbeviste meg selv med allslags gode grunner til å skjære den bort med engang. Tenk så enkel tilgang når du skal på med mutterne til fenderborda, slippe krabbe ned luka og over dieseltanken. Så kan du begynne å trekke litt kabler og sånn i vinter også, det blir jo hjerte av båten.... Og sånn fortsatte det til jeg plutselig stod der med bajonetten på bånn gass gjennom kassa-

 

blir jeg noen gang ferdig med den her båten....

 

 

 

 

 

fortsettelse kommer plutselig...

[Hulda]

Kom over denne linken: http://www.wood-database.com/lumber-identification/softwoods/radiata-pine/

[Knude]

Du er jammen flink ! Dette blir fint. Jeg kjenner også på at man må være litt kreativ i forhold til vær og temperatur når man bygger båt om vinteren  

Leste meg opp litt på tidligere sider fra bygging av innredningen. Er det vedovn den du har montert ?  

[godthaab-]

Takk for nyttig link Hulda, jeg har sendt mail til Kebony med forespørsel om tilsvarende data etter behandling. Det hadde vært interessant å sammenlignet før og etter.

 

Takk for det Knude. Det er foreløpig bare en vedovn ombord, den er virkelig effektiv. Men en vedovn har jo sine åpenbare svakheter, under byggeperioden funker den knall og jeg blir kvitt kapp. Men på sikt kommer en eller annen dieselbrenner til å supplere vedovnen eller ta over helt. Vi får se, det er satt av plass til f.eks en Refleks ved siden. Arbeid vinterstid er egentlig kurant, man må bare som du er inne på være litt kreativ. Men når det kommer til rekkestøttene er de spredt utover så store områder, og det er så vått der. Hadde jeg ønsket det sterkt, hadde det gått. Men jeg tror rett og slett ikke jeg gidder ta all ekstra riggingen. Jeg tror jeg finner på andre ting imens, men jeg har jo ombestemt meg før.

 

Liten oppdatering, mens Fantorangen gir litt avlastning.

 

Mine tanker og ønsker for nytt kartbord har jeg jo allerede pøst ut, så jeg slenger bare på noen bilder for å illustrere tankene i praksis.

 

 

Jeg tok et bilde etter riving, når alt bare var et svært hull. Men det ser det ut som jeg har klart å slette. Ellers er jeg som vanlig elendig på å ta bilder underveis, mobilen står i boomblastern og det er tiltak og hente den, dessuten blir det så stille. Men her er det i ferd med å reise seg igjen. For å slippe litt arbeid, prøvde jeg i det lengste å utnytte det gamle kartbordet uten å gå på kompromiss med det nye ønsker. 

 

 

 

 

 

Her har den tilhørende stolen også begynt å materialisere seg med plass til to små søte romper, og kontrollboksen er allerede prøvemontert.

 

 

 

Her er eikestavene som blir overflaten på kartbordet lagt i epoxy. Siden jeg har blitt litt lat gadd jeg ikke proppe og skru. Og for å slippe at nedpressgjenstandene skulle rive med seg halve kartbordet etter herding la jeg no plast imellom. Jeg pleier å bruke "gladpack", men som til tross for iherdig leiting var sporløst forsvunnet. Isteden gjorde en kiwi pose samma nytten. Finnes sikkert mange fine "slipp" midler man kan smøre på for å unngå heft, men det har jeg aldri prøvd.

 

 

 

Grovslipt, kontrollboksen har finni veien tilbake, og fått med seg et par koppholdere.

 

 

 

 

Her har noen propper blitt banket inn, ryggen er under liming, og bryterpanelet har fått selskap av en skjerm.

 

 

 

 

Her har en Simrad VHF fått sin egen lille hylle

 

 

 

Inspirert av en annen skøyte hang jeg opp disse til å ha kart på. Funker også fint til gripehåndtak i nøden. Karta er noe rufsete etter mang en våt tilværelse i cockpit, og fuktige vinteropplag i den gule ventebåten. I vinter tenkte jeg de heller ville ligge her, tørt og fint. 

 

 

 

 

Kort oppsummert, veldig fornøyd med den nye layouten. Jeg syntes den hevet romfølelsen oppe i dekksalongen betraktelig. Og føler også at den knytter øvre og nedre nivå av båten sammen på en mer sammenhengende måte enn den forrige utgaven. 

 

Nå er det bare leideren igjen, så skal jeg slutte å rive ting. Håper jeg.

Øvrige planer gjennom vinteren er å få på siste rest av lister og pusse ned all eik, klart til olje og lakk!

 

Passer bra dette, nå er barne-tv ferdig for denne gang! 

 

[Framtia]

lekkert, og flott håndverk!

Redigert 16.Desember.2015 av Framtia (see edit history)

[Fishermidas]

Fantastisk finish!

[Svaap]

Veldig bra!!

 

Superflott arbeid og smart lay-out!

Dette kan du :-)

[Hakkannen]

Kjekk løsning og fint arbeid

[godthaab-]

Jeg takker så mye for de flotte tilbakemeldingene, det er veldig hyggelig.

 

Vil også ønske alle en riktig god jul! Var nedom båten en tur idag og ordnet siste gaven til jul. Der ble det stakkars knekte fenderbordet ofret og transformert om til 2stk sushi-tallerkener og spisepinner - til de som har alt fra før. Her ferdig oljet, ikke med owatrol denne gangen. I bakgrunnen står vår flotte plastgran fra biltema art.88600 med sine 240stk led lys og stråler opp stua - er så naturtro at den til og med drøsser.

 

vel vel, igjen

 

God Jul! Og godt nytt år! :)

 

 

 

 

 

[godthaab-]

Hold dere fast! Nå kommer noe så sjeldent som en oppdatering fra denne kanten! Snart et år siden sist ser jeg, det er ganske ille, selv til meg å være. Nå har det dessverre ikke skjedd noen revolusjon på denne tiden, så det store behovet har vel uansett ikke vært der. Men for å holde et snev av liv i denne tråden er vel likevel på høy tid og skrape sammen noen ord og bilder.

 

Året ble innviet med å gjøre alvor av den siste av tre planlagte ombygninger i innredningen. Nemlig nedgangen, trappa, eller leideren som det gjerne kalles i båt. En liten glipp ved tegnebrettet førte til at noe så viktig som et tørkeskap til våte klær ble glemt bort. I den lille venteseileren på 24 fot har vi av mer naturlige årsaker heller ikke det, men jeg savner det ofte. Derfor har jeg stadig gått og fundert på hvor vi kunne få trykt inn et slikt skap, helst så nært nedgangen fra cockpiten som mulig. Jeg hadde egentlig belaget meg på å ofre litt plass i akterkabinen. Men i forbindelse med planlegging av den nye leideren fikk jeg en ide om at det kunne være mulig å kombinere dette.

 

Etter litt måling og testing av vinkler og stigning med den gamle leideren som utgangspunkt  dannet det  seg et bilde i hodet om hvordan det kunne la seg gjøre. Tanken var at denne også skal kunne samle opp regn som kommer inn når luka står åpen. Det nederste trinnet har en kum med drenering hvor alt vannet skal samle seg, i hvert fall i teorien. Ofte synes jeg man med slike kombiløsninger ender opp med en dårlig ditt og en dårlig datt i stedet for bare en god ditt eller datt. Men båt handler om kompromiss, og skal man få plass til alt må man nøye seg med f.eks en leider jeg kanskje ikke er like begeistret for når jeg blir pensjonist. Men foreløpig funker den fint, og i tillegg kan man henge fra seg seildressen inni den.

Ideer ble til en skisse, som igjen ble til en konkret plan. 

 

 

 

 

Det var ikke all verdens ombygging som måtte til, men jeg måtte korte ned luka over styrbord dieseltank, og åpne dørken under skapet for å få god høyde i skapet (1.90) så seildressen kan henge fritt.

 

 

 

 

Konstruksjonen blir kledd med de tidligere omtalte plastimo platene, som jeg har funnet ut kan brukes til så mangt. 

 

 

 

 

 

”Vangene” ble smykket med hver sin eikebit som ble buet rundt. Dimensjonene på disse er ikke all verdens, men viste seg likevel umulige å bøye til sånn uten videre.  I forbindelse med bøying av fenderborda, presenterte ”Hulda” en rekke metoder for å bøye trevirke. En av dem var å legge vekt på emnet mens det ble varmet opp. Og denne metoden dukket opp i minnet da jeg tidsnok innså at jeg måtte endre angrepsvinkel, der jeg stod og presset den stakkars eika til bristepunktet uten å være i nærheten av mål. Det eneste jeg hadde i umiddelbar nærhet som kunne generere litt varme var en varmluftspistol fra biltema.  Etter et par minutter med den startet emnet gradvis å mykne, og etter fem måtte den overgi seg til sin skjebne. 

 

 

 

 

Her har den fått noen midlertidige trinn av kryssfiner. Senere kommer trinn av eik, beslått med 0,7mm syrefast plate med anti-skli belegg på de typiske tråkk stedene. Med tid og stunder skal jeg ha en støtte fra gulvet foran trappa opp i taket, som vist på tegningen. Men med to forgreininger bort til høyre side av utgangen, som et rekkverk. Det er et stykke å falle ned, og er man ordentlig uheldig lander man i bunn av akterkabinen. 

 

 

En videre plan var å gjøre innredningen såpass ferdig at den kunne oljes og lakkes. Resten av vinteren gikk med til innvendige detaljer, listverk osv. Eikelageret er i ferd med å tømmes. Jeg fikk med store mengder med når jeg kjøpte båten, og 70 % av eiken i innredningen kommer herifra. Det er fremdeles mye igjen, men det er langt mellom godbitene. Mye kvist og vridd virke gjør prosessen med å luke ut det brukelige til en jobb i seg. Eika er gammal og skitten og støvete (men i hvert fall knusk tørr), så det er vanskelig å bedømme den før den har tatt en runde i høvelen. At jeg har lagra det på en gård 6 mil unna er heller ikke med på å gjøre det til noe mindre tiltak. Så hver gang jeg er der tenker jeg, dette er siste gangen. Med dette kommer jeg i mål. I akterkabinen bruker jeg furu fra byggesjappa, osv.

 

Dette var fangsten fra min ”siste” tur i eikebingen. 

 

 

 

 

 

Og dette var svinnet etter utvinningen.

 

 

 

 

 

Olje og lakk til innredningen har surret rundt i bakhodet et par år. I stedet gikk jeg plutselig en dag til verks med hardvoks olje fra Osmo. Denne har jeg erfaring med fra diverse produkter til hus, og falt også for den lettvinte påføringsmetoden som passer meg utmerket. Gi den 2 strøk, og pass på så du ikke sliper for fint før påføring, 120korning er bra, den liker å ha et grovt underlag, instruerte importøren, og med det var jeg solgt.

 

Etter å ha testet alle fargene de hadde på diverse eikeklosser jeg hadde i bilen, og tålmodigheten til ekspeditøren, endte jeg opp med fargeløs naturell silkematt. Her er det klint utover litt eik i båten, blant annet en av plankene som står oppetter veggen på et av de forrige bildene, den har fått nytt liv og skal videre tjene sine glade dager som håndrekke.

 

 

 

 

Så følger noen bilder dere har sett før, men nå med voks.

 

 

 

 

Her er trappa igjen, et steg videre. Nå med eik.

 

 

 

 

 

 

 

Det er jo som sagt nesten et år siden forrige oppdatering, så jeg forventer ikke at noen skal legge merke til det. Men jeg vil likevel påpeke at noe er uvanlig på bildene.

 

 

 

Nei, du la sikkert ikke merke til noe. Men presenningen er borte vekk, og jeg føler meg like letta som båten. Det er ikke få ganger jeg har vært nede i drittvær og redda både stativ og presenning, som oftest midt på natta. Det er ikke lett å forankre et slikt stativ på et glatt dekk som ikke engang har pullere. Det er godt å ha den av, og også nødvendig for neste delprosjekt, ja i hvert fall behagelig.

 

 

 

Rekka har stått for tur lenge, helt siden i fjor faktisk. Men da ble det ikke tid. Her ligger de og venter tålmodig på tur.

 

 

 

 

Det er selvsagt ikke bare å banke de på plass, og jeg har klekket ut en fin tungvint måte å montere dem på. Jeg har som tidligere nevnt en versjon av fremgangsmåten som er tenkt, men for å oppsummere er planen så her:

 

Dekket er glassfiberbelagt kryssfiner som igjen skal bedekkes med Kebony. Man kan si så mangt om kryssfiner. Er det lagt slurvete er det en katastrofe, men gjort skikkelig er det solid, lett og dønn safe. Men visse forhåndsregler er nødvendig for et langt liv. På dette dekket vil det ikke stå en eneste skrue gjennom glassfiberen. Og alle gjennomføringer går gjennom støpte gjennomgående hylser. Slik er det også med rekkestøttene.

 

Boltene til rekkestøttene er 12mm, hylsene til disse har en ytre diameter på 16mm. Jeg borrer opp, metter med epoxy, og banker ned hylsa.

 

 

 

 

Det neste bildet har jeg tatt kun for dere, for å illustrere til alle de som uansett ikke gidder lese teksten. Legg merke til hvor naturtro sving det er på hammeren, jeg kunne bare holdt hammeren stille i posisjon, men for korrekt illustrasjon tok det meg i stedet 3 forsøk å treffe utløseren i rette øyeblikk. 

 

 

 

 

Og slik ser de altså ut. Ferdig støpt hylse. Denne er til en rekkestøtte.

 

 

 

 

Men samme prinsipp på alle andre gjennomføringer. Her til pullert.

 

 

 

 

Videre er fremgangsmåten på rekkestøttene slik:

 

Kline på dobbelt så mye guffe som nødvendig (casco marin & teknik)

 

 

 

 

 

 

På med stor skive liten skive gjengestang og mutter.

 

 

 

 

Og så er det bare å snitte de litt i bånn med vinkelsliper, bende de til de står 86,5grad, sveise de sammen, og la sveisen trekke de den siste halve graden til de heller 4grader innover mot senterlinjen. Trimmet båten med å flytte på litt ballast så den lå rett, og brukte denne saken her koblet på et vater, med den gikk justeringen som en lek.

 

 

Hadde de stått 90grader ville det sett ut som de spriket utover. Slik de gjør her, på styrbord side.

 

 

 

 

 

Dette begynner bli et langt innlegg, og tidligere erfaringer sier meg at det kan være lurt å dele det opp litt. Kommer litt til straks!