Jump to content

Hallberg Rassy 37, med mange utfordringer ifølge eier


baatsman

Recommended Posts

En industrielt fremstilt båt med stabile, kvalitetsstyrte prosesser gir etter min mening større sannsynlighet for god kvalitet. (Kvalitet= kunden får det han forventer).

Dette er ikke noe nytt, de fleste store bedrifter har jo et kavlitetsikringsystemn som stort sett virker, de har gode rutiner for hvordan alle oppgaver skal gjøres og har orden på prossedyreverket siden de er sertifisert..

 

Det fremkommer ikke på HR sine hjemmesider at de er er ISO sertifisert, så det jeg ikke.... Det lille jeg har sett av deres byggeoppfølging og rutiner har ikke imponert meg på noen måte, men jeg er vant til gode systemer i forbindelse med produskjon...

Tar forbehold om skrivefeil i alle mine innlegg, slik at de som utelukkende er opptatt av mine skrivefeil og meg som person kan kose seg med det de kan.. Mine innlegg er også basert på min mening og oppfatning omkring temaer både her på forumet og i samfunnet ellers, dette gjelder også om det ikke er tatt eksplisitt forbehold om det i selve innlegget.. :smiley:

 

Det er bare de som føler seg underlegne som er beskjedne - de dyktige fryder seg over det de har utført
Johann Wolfgang von Goethe 1749-1832

Link to post
Share on other sites

Et stort problem i denne saken er vel at det ikke finns en standard for hvor sterk en ferdig båt skal være? Kanskje finns det, men ihvertfall har ingen i denne diskusjonen vist til en slik standard. Noen båter er tunge og tåler å gå på et isfjell, mens andre er bygd lette og vil være enkle å slå hull på. Begge kan sikkert godkjennes som sjødyktige.

Om denne HR-kunden hadde boret et sted skroget var lagt opp tynnere enn vanlig, så hadde høyst sannsynlig ingen reagert. For hvem vet hvor tykt det skal være? Og dette omtalte HR-skroget er sannsynligvis sterkere enn en lettbygd nabobåt i havna, tross dårlig heft midt inne i strukturen.

Link to post
Share on other sites

Bemerk at professoren ikke er noen hvem som helst, har har f.eks. en doktergrad. Litt googling av mannen viser at han nok nærmest er MR. vet-mest-om-kompositt i Sverige.

 

Joda.

Sammen med forfatteren av denne boken:

 

manufacturingofpolymercomposites.jpg

 

Internasjonalt referanseverk om disse materialene.

Bør være obligatorisk lesing for de som interesserer seg for slikt.

I vårt naboland er man svært langt fremme når det gjelder kompositter.

Link to post
Share on other sites

. For hvem vet hvor tykt det skal være? Og dette omtalte HR-skroget er sannsynligvis sterkere enn en lettbygd nabobåt i havna, tross dårlig heft midt inne i strukturen.

 

Bruddstyrken målt i MPa (Newton pr mm) er en materialkvalitet som er uavhengig av tykkelse, det sier noe om hvor stor kraft pr. mm. tverrsnittsareal prøven som testes er utsatt for før brudd. Sagt på en annen måte: dersom XX har 50 ganger svakere bruddstyrke (i MPa) i sitt lamitat enn YY må de lage et skrog som er 50 ganger tykkere for å tåle den samme kraften. Eller: Hvis XX har 1 cm tykkelse må YY ha 50 cm .... Jeg tror ikke HR skrogene er halvmetern tykke...

Redigert av Krimart (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Jeg skal ikke påstå at enkelte lyst-båtbyggere (verft/fabrikker/etc) er bedre eller dårligere enn andre, men jeg er forundret over dommen i Tingsrätten. Det kan se ut som om kravet til bevis er veldig høy i en slik sak. Men jeg har nok mistet det noe optimistiske synet jeg hadde på svensk båtbygger-tradisjon:

 

Når et "bevis" fra HR ( uttalt fra Word West) er i denne klassen: "Jag har borret ut tusenvis av hull i skrog og mange av klossene har de-laminert når de blir borret ut"!

 

For meg blir dette virkelig helt håpløst, å gjenta en feil fører ikke til at det tilslutt blir riktig! Vi har hatt besøk av svenske og danske kiruger i Norge som har utført operasjoner "slik som de alltid har gjort", uten godkjente kvalifikasjoner og med manglende kompetanse. For pasientene gikk desverre fra vondt til verre; at operasjonen var utført feil en rekke (alle) ganger tidligere, gjorde ikke paienten ble frisk av den grunn. Enkelte gikk til sak, og legen(e) ble fjernet fra sin jobb, eller fratat ansvarsområde. En feil i helsevesenet blir heller ikke rett selv om den utføres mange nok ganger!

 

At det også tydeligvis ikke finnes gode nok standarder og forskrifter i båtbransjen, gjør ikke saken bedre! Gjentar tidligere kommentar; i denne saken har det til nå vært bare tapere!

Link to post
Share on other sites

Det lille jeg har sett av deres byggeoppfølging og rutiner har ikke imponert meg på noen måte, men jeg er vant til gode systemer i forbindelse med produskjon...

Det hadde vært noe om et stort alu verk hadde hatt printede A4 ark teipet opp på døra til formannen som produksjonsordre :lol:

 

 

Jeg lurer på en sak som er relatert til dette. Hvordan reparerer man en kjerneprøve som er borret ut av et båtskrog? Skroget er jo ganske tykt og hullet er ikke så veldig stort. Må bli et stort område som må slipes ned rundt før det bygges opp?

 

Denne saken synes jeg bare er veldig trist - for begge parter. Jeg håper at de ser en mulighet til å forlikes på en OK måte. Som jeg ser det har HR ingen interesse i å ha en båt på markedet det stilles spørsmål om kvaliteten på - og eieren har bare mer å tape på å fortsette det sporet han har valgt. Utfordringen er kanskje å få partene til å se dette selv. En ting er å ha rett en annen ting er å få rett. Særlig når retten stiller så store krav til bevisbyrde på saksøker

Redigert av Bitteliten (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Bruddstyrken målt i MPa (Newton pr mm) er en materialkvalitet som er uavhengig av tykkelse, det sier noe om hvor stor kraft pr. mm. tverrsnittsareal prøven som testes er utsatt for før brudd. Sagt på en annen måte: dersom XX har 50 ganger svakere bruddstyrke (i MPa) i sitt lamitat enn YY må de lage et skrog som er 50 ganger tykkere for å tåle den samme kraften. Eller: Hvis XX har 1 cm tykkelse må YY ha 50 cm .... Jeg tror ikke HR skrogene er halvmetern tykke...

Jeg skjønner hva du sier, men det er ikke så enkelt. Skroget henger sammen andre steder, og dette ville avlaste de svake områdene. Dvs., jeg antar at dette skroget henger sammen andre steder. HR sine prøver har vel vist det... tror jeg.

Link to post
Share on other sites

Fra svenskt nettsted:

 

Vi har fått vår dom – för mig en osannolikt dom - sannolikt en dödsdom.

 

Vi köpte mkt glada en ny HR 37 och fick den levererad i maj 2008. En båt som skulle bli vårt andra hem, en båt som skulle föra oss ut på vidare färder. En båt som ersatte en Hallberg-Rassy Monsun 31 som levererades ny av varvet 1975.

 

Denna nya HR 37 kunde användas bara delvis 2008. Motor och mkt annat fick bytas efter 4 månader på eget initiativ. 2009 användes båten kustnära då fel i skrov misstänktes och detta angavs HR som skriftligen negligerade detta. Omfattningen av felen visste vi först hösten 2009. 2010 fick båten ej användas alls då den av flera BBR-besiktningsmän klassats som ej sjövärdig. HR brydde sig inte.

 

Efter massor av brev och e-post fick jurist från SXK inkopplas 7 månader efter leverans. Denne skrev till HR att om inte HR åtgärdar båten så har makarna Nordé rätt till självrättelse på HR:s bekostnad enligt konsumentköplagen. HR brydde sig inte. Åtgärder vidtogs själva för att få båten användbar 2009. Först efter 10 månader kom HR och åtgärdade några då resterande småfel.

 

Denne SXK-jurist lurade oss på 37000 kronor och bara försvann från sitt jobb sommaren 2009 då han ”skulle göra något annat i sitt liv”. ARN inkopplades som gav utslag att 30000 kr omgående skulle återbetalas. Denne jurist följde ej ARN:s rekommendation. SXK brydde sig inte. Ny advokat fick överta ärendet.

 

Hallberg-Rassy har fått 26 brev/mail om fel i båten innan de kom första gången. Ni kan få se dem alla.

 

Efter 10 månader hittades misstänkt fel i skrovet.

Till slut hade 7 opartiska professionella specialister utrett skrovfelet och samtliga var samstämmiga = båten har allvarligt fel. Skrovet har sprickor invändigt i skrovet och bevis finns hos tingsrätten att dessa tillkommit vid skrovbyggnationen.

Vad skulle vi gjort mer för undersökningar??

 

Istället för att utreda skrovfelet, besöka båten, tillåta att vi kom till HR-varvet för personlig genomgång, valde HR att istället att anlita en av Sveriges dyraste advokatfirmor, Advokatfirman Vinge, att företräda dem.

 

Tingsrätten underkänner nu all bevisning från samtliga besiktningsmän och ställer större tilltro till Magnus Rassys tyckande. För riktiga undersökningar har HR ej presenterat och det prov HR tagit avser 225 kvadratcentimeter till halva skrovtjockleken och skall ställas mot att våra besiktningsmän undersökt hela skrovet.

Att spricka fanns i av HR uttaget material och som även finns på film direkt vid uttagningen kommenterad av Båtbesiktningsman BBR Erling Kroon bortser tingsrätten från. Se bild tagen där provplattan suttit. Bild tagen direkt efter HR tagit sitt prov:

www.blekingenaturfoto.se/bat/P...

 

Domstolen anger att samtliga besiktningsmän och utredningar som gjorts ej anses utgöra tillräcklig bevisning. Att felen ej kan bedömas som väsentliga.

 

Domstolen anger på sidan 20 i domslutet (angående ultraljudsmätningen) att Båtbesiktningsman William Bekking ”uttryckligen gett uttryck för uppfattningen att ytterligare prover och tester måste ske för att klarlägga orsaken till dessa mätresultat”. De som lyssnat på William Bekkings vittnesmål kan notera att han säger: Det behövs inte göras fler borrprov – jag vet att båten är i dåligt skick. Det tingsrätten skriver i domen är HR:s åsikt.

 

Har båten blivit felfri nu och kan användas??

 

Vi har varit i kontakt med flertalet av våra besiktningsmän idag och deras uppfattningar och utredningar om att båten har allvarligt fel i skrov och ej får användas kvarstår.

Men det kanske inte är väsentligt fel att en båt ej skall kunna användas i havet – man kan ju sitta i den inne i en hall också.

Det är ju också tydligt att det är tillåtet för våra varv att tillverka skrov i enklare och billigare polyester än vad som står i kontrakt.

 

Att om bara varvsägaren förnekar ”småfel” typ motorbyte, värmarbyte, larmbyte och massor annat trots att samtliga fel anmärkts skriftligt massor av gånger och som även finns i tingsrättens material så anser domstolen att HRs muntliga förnekande är godtagbart för avslag även i denna del.

 

Mitt liv började med båt på 1940-talet och jag haft båtar sedan dess, även själv byggt båtform och plastbåtar. Drömbåten, en HR 37, inköptes och blev en mardröm. 6-7 miljoner kronor back om tingsrättens dom står sig.

 

Vår advokat har gått igenom domen och förstår inte hur domstolen på punkt efter punkt maler ned opartiska professionella företag, som t.ex.

Underkänner Ångpanneföreningen provningsingenjörs opartiska mkt kvalificerade undersökning.

1. Underkänner en av världens främste i kompositer, Professor Karl-Axel Olssons undersökningsmetoder och resultat.

2. Underkänner Docent vid Chalmers som har eget företag, Ad Manus Materialteknik AB, som utbildar båtföretag i båtbyggande och kvalitetssäkring.

3. Underkänner civilingenjör med aktiebolag som lagt stort jobb på hållfasthetsberäkning.

4. Underkänner 2 båtbesiktningsmän tillhöriga Båtbesiktningsmännens Riksförbund.

5. Underkänner specialist som endast reparerar trasiga plastbåtar.

6. Underkänner gjorda 2 ultraljudsundersökningar.

 

Domen rekommenderas av vår advokat att överklagas. Möte om detta sker den 1.11.2010. Vår advokat anger domen ”Frapperande”

 

Under tiden kan Ni som vill läsa domen:

www.blekingenaturfoto.se/bat/D....

Vill någon jämföra med de besiktningar som utförts:

www.blekingenaturfoto.se/bat/H...

Hallberg-Rassys enda kvalitetskontroll och ett av bevisen för felfri båt i rätten:

www.blekingenaturfoto.se/bat/H...

 

 

Bengt Nordé

Link to post
Share on other sites

Der finnes det resultater fra tester gjort for sivile maruine kosntruksjoner, siden dette åpenbart er vktig for enkelte siden de tror det er forksjell på dette melolom militaære laminater og sivile laminater... Hvilket det naturligvis ikke er... Det er nok bare ren uvitenhet som medfører at noen tror dette...

 

Her er en tabell over de mekaniskse egenskapene en kan forvente i et laminat, med standard Ortopolyester og DCPD... Som en klart ser så stemmer dette selvsagt med det som Proferssor Olsson kommer med.. Det at slikt ikke er kjent i båtbygger kretser i Sverige gjør meg litt skremt, men ikke særlig overrasket..

 

grp.jpg

 

Dette er en fin tabell, og uten noen form for referanse, eller oppgitte testmetoder, så er den verdiløs.

 

Nå er det slik at jeg har denne forskningsrapporten som tabellen kommer fra, og den kan leses her!

 

Rapporten sier følgende om tabell 1.

 

"Four commercial resins have been studied, supplied by the three main suppliers to the French boatbuilding industry: a standard orthophthalic polyester (SO), a low styrene content DCPD (dicyclopentadiene) orthophthalic polyester (LS), a low styrene emission orthophthalic polyester (LES) and a vinylester (SV). The two low styrene polyesters (LS, and LES) are commonly used in pleasure boat construction. Table 1 indicates their styrene contents given by suppliers and tensile properties measured in a previous study [1]. The failure strains of the low styrene resins are quite low, it should be remembered that glass fibres fail at strains around 2.8%"

 

Her blander du epler og appelsiner Sydvesten, dette har ingenting med den testes som er utført av Karl-axel Olsson på Norde's HR.

 

En testing av tensil styrke testes på en bit av laminatet ved at denne festes i hver ende og dras i lengderetningen til den ryker.

 

Olssons test derimot baserer seg på å påføre last på tvers av laminetet til laminatlagene skiller seg, man kan derfor ikke sammeligne disse testene.

 

Tenk deg at du skal dra i hver ende av en 2x4" planke til den ryker, dette vil kreve forholdsvis mye kraft i forhold til å legge samme planken over kneet og knekke den, eller dersom du har to planker som er limt sammen vil det kreve betydelig mer kraft i lengderetningen før materialet ryker enn dersom testen utføres på den limte flaten i tverrgående retning av fibrene i treverket.

 

Det er nettopp det som er problemet med testen til Olsson, man sammnligner tidligere erfaringer fra bruddstyrken i lengderetningen av laminatet, som også er beskrevet i ISO standarder på en litt annen måte, og da kalles "interlaminar shear test", med styrken på limingen mellom laminatlagene på tvers av laminatet, som kan kalles "peel/bond shear test", og som ikke er i nærheten av å være det samme.

 

Jeg fant på Esprit Marine sine sider følgende:

 

Bonding

Bonding between an Epoxy laminate and the core is four times stronger than with Vinylester : 14 MPa versus only 3.5 MPa for Vinylester resins, and even less for Polyesters. In addition, as Epoxy cures with three times less shrinkage than Vinylester and Polyester, the surface contacts between the laminate and the core are not disturbed during cure, ensuring that the structure will be able to flex and strain without micro-cracking or delaminating.

 

Her er det snakk om polyesters limegenskaper til kjernematerialet, men prinsippet er det samme, og Esprit konkluderer med at bindingen til kjernematerialet for polyester vil ligge endel under 3,5MPa.

Jeg klikket forøvrig på linken til Esprit fordi jeg kjenner til firmaet, og vet at dette er oppegående personer, uten at det betyr noe i denne sammenhengen.

 

Sagt på en annen måte: dersom XX har 50 ganger svakere bruddstyrke (i MPa) i sitt lamitat enn YY må de lage et skrog som er 50 ganger tykkere for å tåle den samme kraften. Eller: Hvis XX har 1 cm tykkelse må YY ha 50 cm .... Jeg tror ikke HR skrogene er halvmetern tykke...

 

Dette stemmer ikke helt. Styrken vil økes lognormalt(progressivt) med tykkelsen. Les deg opp på Youngs dynamiske moduler og Newtons andre lov.

Redigert av adeneo (see edit history)
Link to post
Share on other sites

 

Bonding

Bonding between an Epoxy laminate and the core is four times stronger than with Vinylester : 14 MPa versus only 3.5 MPa for Vinylester resins, and even less for Polyesters. In addition, as Epoxy cures with three times less shrinkage than Vinylester and Polyester, the surface contacts between the laminate and the core are not disturbed during cure, ensuring that the structure will be able to flex and strain without micro-cracking or delaminating.

 

Her er det snakk om polyesters limegenskaper til kjernematerialet, men prinsippet er det samme, og Esprit konkluderer med at bindingen til kjernematerialet for polyester vil ligge endel under 3,5MPa.

Jeg klikket forøvrig på linken til Esprit fordi jeg kjenner til firmaet, og vet at dette er oppegående personer, uten at det betyr noe i denne sammenhengen.

 

Det er vel akkurat det som er problemet, at skroget har lag som kun er limt sammen, og så tåler ikke denne limingen kreftene den er utsatt for og delamineringen er/blir et faktum.

 

Geir

Link to post
Share on other sites

 

Her blander du epler og appelsiner Sydvesten, dette har ingenting med den testes som er utført av Karl-axel Olsson på Norde's HR.

 

En testing av tensil styrke testes på en bit av laminatet ved at denne festes i hver ende og dras i lengderetningen til den ryker.

 

Olssons test derimot baserer seg på å påføre last på tvers av laminetet til laminatlagene skiller seg, man kan derfor ikke sammeligne disse testene.

Vel nå er en tenisle strength det samme som professor olssen gjorde... De fleste som kan litt svensk vet hva tensile strenght er på svesnk

 

draghållfasthet - (mask) tensile strength

 

Dette kan som du sier testes på to måter.... og det hersker liten tvil om Professor Olssen kjenner til hvordan dette gjøres og hvilke verdier en kan forvente seg av et godt laminat... Selv mener jeg at at et godt laminat bør tåle mere enn to-tre pakker rulletokakk pr.mm2 som er 1 MPa, og på tvers av laminatet...

 

Så jeg er nok i liten tviel om at de verdier som er oppgitt av professor Olssen og er i samsvar med de tensilse verdier jeg har referert til....

Redigert av Sydvesten (see edit history)

Tar forbehold om skrivefeil i alle mine innlegg, slik at de som utelukkende er opptatt av mine skrivefeil og meg som person kan kose seg med det de kan.. Mine innlegg er også basert på min mening og oppfatning omkring temaer både her på forumet og i samfunnet ellers, dette gjelder også om det ikke er tatt eksplisitt forbehold om det i selve innlegget.. :smiley:

 

Det er bare de som føler seg underlegne som er beskjedne - de dyktige fryder seg over det de har utført
Johann Wolfgang von Goethe 1749-1832

Link to post
Share on other sites

Jeg oppfatter kunden som flink til å legge frem sin sak, men det jeg savner info om, har kunden kollidert med båten eller ikke? Og hva er omfang av dette/hvor m.v. Sprekker i skrog vil jeg tro kan relateres også til kollisjon, ikke nødvendigvis bare feilstøping.

 

Dernest, hvor mye betalte egentlig kunden for båten? Inklusive saksomkostninger med videre trodde jeg kunden har hatt kostnader stipulert til 4 mill, men han anfører nå at kostnadene er oppe i 6-7 mill. (ref. hva han selv har skrevet på svensk forum).

 

Jeg håper som Bitteliten er inne på, at partene blir godt forlikt etterhvert, men kan hende forlik er nærmere realitet dersom kunden ikke har så store forventninger til enorme erstatninger som krevet. Sverige har enda ikke (heldigvis) rettsystem og erstatningsnivå som USA eksempelvis.

 

Ellers er jeg veldig enig med Skipper Worse, det er mye følelser i debatten her og undres nok litt over agendaen til enkelte.

 

Seilbåtmenneske blir jeg nok neppe, men min tillit til HR som leverandør ville neppe bli redusert som følge av denne saken, for ingen må komme her og fortelle meg at ikke slike hendelser finnes blant andre leverandører også, både når det gjelder feilproduksjon såvel som kundebehandling av negativ art. (vel og merke, kundebehandling av negativ art, dersom man krever mènerstatning for tort og svie på en årslønn eller to, som jeg forstår er skjedd i denne saken).

 

Til slutt vil jeg nevne at jeg overhode ikke har kompetanse til å se hvem av partene som har rett i denne saken, leverandør eller kunde, men en ting er sikkert, jeg sitter med en følelse at den hele og fulle oversikten samt sannheten fra A til Å ikke er vist.

Link to post
Share on other sites

at skroget har lag som kun er limt sammen

 

Jo, men det er kun der lamineringen har blitt avbrutt for å fortsette på et senere tidspunkt. Det vil være der man har lagt det første laget innenpå gelcoat og der man har besluttet å avbryte fordi laminatet blir for tykt med fare for varmgang og skjevherding. Der hvor lag på lag blir lagt vått i vått dannes det bindinger på tvers av lagene og det blir hel ved, forutsatt at det utføres fagmessig.

 

skrogproeve02.jpg

 

Dette bildet, mener jeg, burde avgjort til fordel for båteieren. Sett bort ifra hans ellers merkelige krav.

Her ser vi tydelig fiber i tre retninger. Det er altså ikke det ytterste laget som er sprøytestøpt. Dette er et innenforliggende lag som har delt seg. Det finnes ingen matrise innarbeidet mellom fibrene.

Dette viser at det er heft mot det første laget, mens det innenfor er tørt.

 

Dersom man tror at det er mulig å få ut et sånt stykke uten spor av verktøy på noen flater anbefaler jeg at man gjør et slikt eksperiment slik som jeg nevner i et tidligere innlegg.

Redigert av Mulligan (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Dernest, hvor mye betalte egentlig kunden for båten?

2.404.825 SEK, for selve båten pluss 385.964 SEK i ekstrautstyr fra HR står på side 5 i dommen, hele regnestykket etterpå står på de påfølgende sider... er lettlest..

Redigert av Sydvesten (see edit history)

Tar forbehold om skrivefeil i alle mine innlegg, slik at de som utelukkende er opptatt av mine skrivefeil og meg som person kan kose seg med det de kan.. Mine innlegg er også basert på min mening og oppfatning omkring temaer både her på forumet og i samfunnet ellers, dette gjelder også om det ikke er tatt eksplisitt forbehold om det i selve innlegget.. :smiley:

 

Det er bare de som føler seg underlegne som er beskjedne - de dyktige fryder seg over det de har utført
Johann Wolfgang von Goethe 1749-1832

Link to post
Share on other sites

Hvordan denne kunden da har tapt 6-7 mill i rene penger er fortsatt ikke i nærheten av hva som fremkommer av rettsdokumentene.

 

Dersom du ser i dokumentene som kommer etter selve dommen er det oppgitt akkurat hva det kreves betalt for, og noe av det virker mildt sagt litt søkt.

Det er også en del informasjon i de tileggene dersom man leser alt.

 

2.404.825 SEK, for selve båten pluss 385.964 SEK i ekstrautstyr fra HR...

 

Uten at det kan sies for mange ganger er dette en tragedie for Norde, men jeg vil uansett sitere noe Bengt Norde har skrevet på sailguide rett før dommen falt:

 

Inlegget er langt, og jeg klipper bare ut deler av det, de som ønsker å lese hele innlegget klarer sikkert å finne det.

 

Sista inlägget innan domslut

 

HR:s VD Magnus Rassy intar fortsatt och orubbat attityden att fel ej finns i vårt, av 7 olika samstämmiga opartiska besiktningmän/specialister, utdömda båtskrov pga delaminering inne i skrovet som bevisligen uppkommet vid tillverkningen att vi har fått den hjälp vi bett om när det gäller övriga fel och skall vara nöjda med vårt köp.

 

..Vidare anser HR:s VD Magnus Rassy att utlåtanden från Professor Karl-Axel Olsson och Docent Anders Sjögren är felaktiga, ej har med praktiskt båtbyggande att göra, är för vetenskapliga.

Vidare anser HR:s VD Magnus Rassy att den hållfasthetsberäkning utförd av BS Utveckling AB inte har något värde.

 

Ersättning för värdeminskning en sådan åtgärd skulle medföra när båten säljs avfärdas helt.

 

HR erkänner fortfarande inte, 2010.10.26, att det är något är fel i skrovet och påstår att samtliga övriga fel har hanterats korrekt av HR.

 

Hallberg-Rassys erbjöd sig att köpa tillbaka båten för deras bedömda värde – 2,2 miljoner - enligt bud i rättegången. Ökat till 2,3 miljoner i senare bud. Vi skulle då ta våra kostnader i tvisten.

 

HR:s VD Magnus Rassy anger att vi då skall känna oss nöjda, kunna leva med detta och vill att vi slutar informera forum och andra båtägare.

HR:s VD Magnus Rassy anser att deras erbjudande är generöst.

 

(adeneo's anm: Så vidt jeg har forstått gjaldt dette båten slik den ble levert, slik at alt ekstrautstyr kunne demonteres av Norde før tilbakelevering)

 

Vår kommentar:

En ny båt med samma påkostade långfärdsutrustning enligt HR:s egen prislista av den 20.1.2010 kostar cirka 4,7 miljoner kronor. (adeneo's anm: feil sum iht. HR og dommen)

Därtill har vi haft kostnader för 1,2 miljoner kronor (som inkluderar advokatkostnader, utredningar och besiktningar, vittneskostnader, egna utförda garantireparationer samt stilleståndskostnader 2010). Plus återbetalning 80 000 kronor till Alandia (rättskyddsdelen som skall återbetalas om förlikning ingås).

Någon ersättning för skadestånd, ränta mm är HR ej beredda att betala.

 

HR:s/VD Magnus Rassys ”generösa” erbjudande om återköp för 2,2 miljoner kronor skulle ge cirka 800-900 000 kronor kvar att köpa ny båt för – jfr med cirka 6 000 000 kronor denna båt med tvist kostat oss. En HR 37 av årsmodell 2008 som ej kunnat användas för avsett ändamål sedan köp och nu ligger på land sedan 2009.

 

Utöver detta finns kostnader för personlig utrustning inköpt för långseglats till avsevärt belopp samt en hel liten ”industri” runt båtens skötsel med olika typer av svetsar, verktyg till nästan allt, reservdelar till båt, professionell omfattande båtvårdsutrustning, båt- och byggställningar mm.

 

En situation varje båtköpare hos HR kan hamna i.

En situation som ej borde uppstå vid köp av ett välrenommerat varv tillhörigt Sweboat.

En situation framtida båtköpare kan undvika genom kunskap om olika företags hantering av kunder och skador vid val av båtfabrikat.

 

Som det fremgår har HR tilbudt Norde nære på nypris for båten, uten at dette har blitt akseptert.

Redigert av adeneo (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Dersom du ser i dokumentene som kommer etter selve dommen er det oppgitt akkurat hva det kreves betalt for, og noe av det virker mildt sagt litt søkt.

Det er også en del informasjon i de tileggene dersom man leser alt.

 

Som det fremgår har HR tilbudt Norde nære på nypris for båten, uten at dette har blitt akeptert.

 

Just precis Adeno, kunden påberoper seg tap på 6-7 mill, som ikke har rot i virkeligheten.

Link to post
Share on other sites

....kunden påberoper seg tap på 6-7 mill, som ikke har rot i virkeligheten.

 

Her må man skille mellom barter og snørr, det er klart det er en viss rot i virkeligheten.

 

Norde skriver som følger:

 

"Utöver detta finns kostnader för personlig utrustning inköpt för långseglats till avsevärt belopp samt en hel liten ”industri” runt båtens skötsel med olika typer av svetsar, verktyg till nästan allt, reservdelar till båt, professionell omfattande båtvårdsutrustning, båt- och byggställningar mm."

 

Det er klart man må få dekker utgifter til alt man har kjøpt mens man har hatt denne båten, slik som verktøy, opplagringsutstyr, reservedeler, polish, drammeglass, gardiner osv.

 

I tilegg kreves det 250 kr pr time for en hver time som har gått med til noe som helst båtrelatert, slik som internettsøk, telefoner, være til stede under service, seiling til verksted, seiling til HR(hvor det også kreves timesbetalt for gjestene man hadde med på turen), osv.

 

Så kommer selvfølgelig erstatning for ferien, hvor det bør utbetales 65000,- for ferien som Norde ikke fikk tatt, og 600 000,- i stipulert leie av båt, dersom man hadde dratt på ferie, noe man ikke gjorde, slik at de 600 lappene er dersom atte hvissom man faktisk hadde dratt.

 

Det blir fort 6-7 mill av sånt, når man i tilegg krever tilbakebetalt ikke det man selv ga for båten, men hva tilsvarende ny og ubrukt båt koster i dag, i tilegg til fullpris for alt utstyr man har kjøpt til båten, som man enten har oppgitt å ha betalt svart, eller å ha mistet kvitteringen på, så blir det penger av det serru.

Redigert av adeneo (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Just precis Adeno, kunden påberoper seg tap på 6-7 mill, som ikke har rot i virkeligheten.

Kan ikke se at kunden har påberopt seg dette tapet, er første gangen jeg ser denne påstanden. Så det stemmer sikkert at din påstand ikke har rot i virkeligheten..

Tar forbehold om skrivefeil i alle mine innlegg, slik at de som utelukkende er opptatt av mine skrivefeil og meg som person kan kose seg med det de kan.. Mine innlegg er også basert på min mening og oppfatning omkring temaer både her på forumet og i samfunnet ellers, dette gjelder også om det ikke er tatt eksplisitt forbehold om det i selve innlegget.. :smiley:

 

Det er bare de som føler seg underlegne som er beskjedne - de dyktige fryder seg over det de har utført
Johann Wolfgang von Goethe 1749-1832

Link to post
Share on other sites

Da må du ta av sydvesten og lese dommen på nytt, eller gå en side tilbake og se min post #366!

 

Eller lese her!

 

Göteborgs Posten - Onsdag 3 november 2010

 

Hallberg Rassy vann tvistemål

 

Ett Henåpar krävde ett miljonskadestånd sedan deras båt gått sönder. På fredagen förlorade de i tingsrätten.

Relaterat

 

De båda makar som stämt Hallberg Rassy-varvet i Henån har inte kunnat styrka sina påståenden att den båt de köpte för två år sedan var sämre än som utlovats. Parets krav på nästan 7,5 miljoner för nytt skrov, reparation eller annan ersättning för brister och värdeminskning plus skadestånd och ränta avvisades av Uddevalla tingsrätt. Dessutom måste de betala varvets rättegångskostnader på över 800 000 kronor.

 

Det var när ägarna skulle ta upp ett hål i skrovet som de upptäckte att den utsågade delen, delaminerades, föll i två bitar. De fick expertstöd för sin uppfattning om fabrikationsfel; de fick inte förnya försäkringen då bolaget ansåg båten sjöoduglig.

 

Men parets expertvittnen lyckades inte i tvistemålet hävda sig mot varvets som intygade att båten var precis som den skulle vid leveransen.

Redigert av adeneo (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Først og fremst vil jeg si at jeg er skuffet over SW sitt bidrag og måten han representerer sitt kollegium på. Jeg bruker uttrykket kollegium bevisst og noen vil skjønne årsaken etter hvert. (Jeg har ikke en spesiell yrkesgruppe i tankene. Jeg greier alle under en kam inkludert meg selv).

 

Juridisk bistand koster penger og jeg har ved flere anledninger tatt oppdrag som går gjennom advokater. Oppdragene hvor advokaten fort klager på prisen hvis det nærmer seg 3000 kr. -går stort sett ut på å finne årsaken til hva som gikk galt og finne frem hvilken forskrift som forteller hva i forhold til båtens reelle tekniske standard.

 

I noen tilfeller har jeg dokumentert at advokatens klient er årsaken til skaden selv, og så erfarer jeg at min dokumentasjon ikke blir benyttet. Advokaten fører saken videre og vinner.

I et par tilfeller har jeg også blitt bedt om bistand fra motparten uten at han er klar over at jeg kjenner til saken. Av frykt for å selv bli saksøkt takker jeg nei til oppdraget, men min rettferdighetssans forteller meg at jeg egentlig burde gitt motparten en kopi av rapporten.

Jeg er tilhenger av full åpenhet men erfarer at mange advokater ikke deler mitt syn rundt akkurat dette.

Er det da rart at det blir dyrt og at mange blir overrasket over utfallet i retten. I grunnen ikke mener jeg, for når ingen var interessert i sannheten fra begynnelsen så skjønner de heller ikke hvor det gikk galt. (Det er en vesentlig fare forbundet ved å forholde seg til halvsannheter, for ofte er de ikke troverdige og ofte kan de fort motbevises).

 

Hva er det så jeg er skuffet av. Jo at SW velger å rakke ned på HR ved å ta side i saken og blander inn følelser som han senere advarer andre mot å gjøre. Det ville være en fordel om vi alle i større grad anerkjenner hverandres yrkesegenskaper, tør å snakke mer om de negative egenskapene ved eget kollegium og heller fokuserer på å få til et arbeide for en felles yrkesetikk.

 

Når det da skal rakkes ned på disse båtbyggerne på Orust som er kollegaer (kollegium), så kan en kanskje tenke litt på at vi andre også kjenner lusa igjen på gangen for flere enn en yrkesgruppe. (Jeg nekter å tro på at HR ikke hadde erkjent at det var feil på denne båten hvis ting hadde blitt håndtert riktig fra begynnelsen).

 

Så litt generelt. Jeg har tidligere sagt at spesialister burde bidra med å tilføre bransjestandarden noe positivt. Det er noen som skiller seg ut på det tekniske i denne tråden og til dem vil jeg si. Jeg setter stor pris på dere, og jeg skulle ønske dere hadde mer tid til å forklare oss som trenger teskje.

 

Men hvis dere har en fot innenfor bransjen så eier dere også en del i dette problemet, for så lenge dette viser seg å være et utbredt problem så kan det bare løses ved hjelp fra dere.

 

Slik jobber i alle fall vi i min bransje og jeg håper dere er enige i at om en båt synker eller brenner opp går ut på det samme. Sørge for at det ikke skjer ved å arbeide aktivt med bransjestandarden slik at vi kan få bort de useriøse.

 

Og så til dere Båtplassen medlemmer. Jeg har problemer med å plassere båtplassen i dette bildet, for når jeg viser til forskrifter for maritime installasjoner så får jeg jo kjeft. Hvorfor ble skrog plutselig så viktig?

Er det fordi det er mye arbeid å bygge et skrog så det gjør dere ikke, men elektriske anlegg derimot.

 

Nå ser jeg forøvrig at noen utøver samme taktikk som den ulykksalige båteier. Legger ut deler av dokumentasjon slik at andre må lete opp det som mangler for å få bildet komplett. Vel, det er nevnt å kjenne igjen lusa på gangen.

 

Vel kjære båtkollegaer. Om saken gikk ville veier i Sverige fordi ingen til slutt klarte å forholde seg korrekt til problemet så kan de trøste seg med at vi i Norge ikke er hakket bedre.

 

Med dette tror jeg at jeg har fått sagt det jeg ønsker, og jeg tar heller saken videre opp der den hører hjemme. Jeg setter utrolig stor pris på bidragene så langt for det er aldri så galt at det ikke er godt for noe.

 

Det var bare synd at dette ordtaket ikke stemte for båteieren i dette tilfelle. Jeg tror ambisjonene rett og slett ble litt for høye.

Link to post
Share on other sites

Hvordan denne kunden da har tapt 6-7 mill i rene penger er fortsatt ikke i nærheten av hva som fremkommer av rettsdokumentene.

Siden du er ny i tråden kan du ta over for meg.

Til opplysning så har båteieren oppgitt at han betalte 6-700 kroner for mye for båten. hvor mye mangler du nå for å få det til å gå opp?

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...