Hallberg Rassy 37, med mange utfordringer ifølge eier

[Verrie]

Kan ikke se at kunden har påberopt seg dette tapet, er første gangen jeg ser denne påstanden. Så det stemmer sikkert at din påstand ikke har rot i virkeligheten..

 

Kan du være vennlig og lese innlegg 384?

 

Kunden selv som skriver dette på svensk forum.

 

Dette tallet er også noe som er fremkommet tidligere i prosessen.

 

MEGET lettlest etter mitt syn.....

[Junke]

Nå tullærufært Ole Petter.

Dette er baatplassen.no.

Ikke LinkedIn.

 

Enig!

[Verrie]

Siden du er ny i tråden kan du ta over for meg.

 

 

Ellers takk. Jeg kunne bare ikke la være å kommentere at fleksibilitet kan gjøres begge veier, for at begge parter kan bli forlikt. Slik saken fremstår, har HR egentlig tilbudt kunden oppgjør bortimot hva man kunne forvente. Gangsynet synes som noe dårlig for enktelt.

 

Et eksempel. Jeg kjøper ny BMW. Kolliderer denne. Repareres. Tar en haug harry-utstyr og monterer. Begynner å bekymre meg for tykkelsen og borrer i vei en haug hull samt mye rart annet. Bilen kjøpt for 1 mill. Jeg krever at forhandler kjøper bilen av meg for 1,5 mill. Du må jo skjønne at en del av beløpet over kjøpspris er godtgjørelse for medsjåfører, for jeg kunne jo da ikke finne på å måtte kjøre bilen til forhandler alene.... Kunne fortsatt her lenge, men regner med du tar poenget

 

Til opplysning så har båteieren oppgitt at han betalte 6-700 kroner for mye for båten. hvor mye mangler du nå for å få det til å gå opp?

 

En hel haug....... Inklusive kostnader til kjøp av halvslitte såler til Ecco sko..... (huff, den var stygg, men kunne ikke dy meg....)

[adeneo]

Vel nå er en tenisle strength det samme som professor olssen gjorde... De fleste som kan litt svensk vet hva tensile strenght er på svesnk

 

draghållfasthet - (mask) tensile strength

 

Poenget var ikke hvem som kunne best svensk, poenget var at testene er forskjellige.

I den tabellen du viser til kommer tallene fra en "tensile strength test" som er angitt av en ASTM standard, som ikke er i nærheten av Olssons test.

ASTM testen tester bruddstyrken i laminatet i lengderetningen, mens Olsson tester styrken mellom laminatsjiktene. Epler og appelsiner.

 

Dette kan som du sier testes på to måter.... og det hersker liten tvil om Professor Olssen kjenner til hvordan dette gjøres og hvilke verdier en kan forvente seg av et godt laminat

 

Var heller ikke poenget. Testene benyttet i tabellen du henviser til er ikke de samme som er brukt av Olsson.

I Afrika er alle barna blå, mens i Kina er de lilla, det er irrelevant fordi de ikke har noe med hverandre å gjøre.

Det spiller i det tilfellet her ingen rolle om Olsson vet hva han driver med eller om han gjør det riktig, de tallene du henviser til har ingen korrelasjon med Olssons tester.

 

... Selv mener jeg at at et godt laminat bør tåle mere enn to-tre pakker rulletokakk pr.mm2 som er 1 MPa, og på tvers av laminatet...

 

Så jeg er nok i liten tviel om at de verdier som er oppgitt av professor Olssen og er i samsvar med de tensilse verdier jeg har referert til....

 

Ja, la oss se nærmere på akkurat det.

 

Hvis vi definerer to-tre pakker rulletobakk til å veie ca. 0.101971621 kilo så er vi enige. La oss runde det av til at 1MPa=100 gram/mm².

 

Laminatet tåler dermed 100 gram drakraft på et areal som dekker 1mm², eller 1x1mm.

 

Dersom arealet øker til 10x10mm, eller 100mm², vil området da tåle en drakraft på 100mm²x100gr = 10 000gr ???

 

Dette vil i såfall bety at laminatet tåler 10kilo per cm².

 

Dersom området er 10x10cm vil regnestykket da bli 100cm² x 10 kilo = 1000kg(1 tonn) på ett område som dekker 10x10 centimeter før laminatet skiller seg ???

 

Testene gjort av Olsson(les Norde's sønn) viser en styrke på ca 1,5MPa. Har vi da kommet frem til at ett område som dekker 10 x 10 centimeter i henhold til testene tåler ca 1,5 tonn før skade oppstår ????

 

 

Legg merke til alle spørsmålstegnene, da mattematikk er noe jeg ikke har spesielt greie på.

 

 

Et eksempel. Jeg kjøper ny BMW. Kolliderer denne. Repareres. Tar en haug harry-utstyr og monterer. Begynner å bekymre meg for tykkelsen og borrer i vei en haug hull samt mye rart annet. Bilen kjøpt for 1 mill. Jeg krever at forhandler kjøper bilen av meg for 1,5 mill. Du må jo skjønne at en del av beløpet over kjøpspris er godtgjørelse for medsjåfører, for jeg kunne jo da ikke finne på å måtte kjøre bilen til forhandler alene.... Kunne fortsatt her lenge, men regner med du tar poenget

 

Legg til da at BMW forhandleren etter alt dette tilbyr deg rundt en mill kroner for bilen. Er det da en urimelig sum for en to år gammel bil du selv har ruinert ved å borre hull i den, og tror du en bilforhandler noen gang hadde tilbudt noe lignende.

Redigert 3.November.2010 av adeneo (see edit history)

[Krimart]

Dette stemmer ikke helt. Styrken vil økes lognormalt(progressivt) med tykkelsen. Les deg opp på Youngs dynamiske moduler og Newtons andre lov.

 

Ja enig i at det er forenklet, men uansett gir ikke elastitestmodulen så stor effekt for GRP, det er jo heller ikke et homogent materiale. Unasett: poenget var å forklare at bruddstyrke (tensile strength)er en materialegenskap som er dimensjonsuavhengig.

[logget av]

I Afrika er alle barna blå, mens i Kina er de lilla, det er irrelevant fordi de ikke har noe med hverandre å gjøre.

Jeg har vært i Afrika mange ganger men har aldri registrert at barna var blå, men det var derimot jeg.

Kanskje du burde rette feilen og skrive i Afrika er alltid Ole Petter blå, for da er ingen i tvil.

 

Hva Sydvesten er i Afrika vet jeg ikke, men jeg antar han er seg selv. Tog du an?

[logget av]

Nå tullærufært Ole Petter.

Dette er baatplassen.no.

Ikke LinkedIn.

Hvis du har noe å bemerke så foretrekker jeg at du bruker uttrykket hestkuk for det kjenner jeg fra kontakt med det motsatte kjønn.

Og så er det i følge en dom tillatt å bruke.

[Mulligan]

Kan noen vennl. oversette for Ole Petter.

 

Pressen begynner å nyansere litt.

[dvil]

Unasett: poenget var å forklare at bruddstyrke (tensile strength)er en materialegenskap som er dimensjonsuavhengig.

Denne tråden er snart et verdensmesterskap i misforståelser. Krimarts innlegg her er ekstra forklaring på tilsvar til mitt innlegg 377, som kun handlet om total styrke i skroget (ikke tensile strength lokalt). Han referer også til et utsagn som ikke er mitt.

[Framtia]

Denne tråden viser BP på både sitt beste og på sitt verste. Veldig engasjerende å lese hvordan det finnes ulike syn på hvordan denne saken står både teknisk og juridisk. Veldig lærerikt på alle måter. Men hvorfor må så mange legge inn kommentarer og betraktninger som går på de andre debattantenes meninger?.

[adeneo]

Jeg kan oversette sånn delvis, men vil vel heller kalle det "pressen begynner å summere litt".

 

Hallberg Rassy dommen vekker følelser.

 

Ekteparet Nordés tap i rettsaken mot båtprodusenten Hallberg Rassy har vekt oppmerksomhet.

 

Bohusläningen har sett nærmere på hva tingretten har lagt vekt på i ekpertuttalelsene i saken.

 

At dommen engasjerer viser de 35 kommentarene på Bohusläningens nettforum.

 

Ett kort tilbakeblikk: I 2007 kjøpte ekteparet Nordé fra Nättraby en Hallberg Rassy 37 for 2,8 millioner kroner. De har senere funnet en rekke feil på båten, og i første rekke delaminering av skroget.

 

De har krevet ny båt eller heving av kjøpet. Hallberg Rassy, HR, har tilbakevist kritikken om delaminering og tilbudt seg å reparere visse feil.

 

Nordés gikk videre til tingretten, tapte, og ble dømt til å betale HR's saksomkostninger på totalt 808 000,-

 

I følge retten har ekteparet bevisbyrden i saken, og selv om deres eksperter er troverdige har de ikke lykkes i å overbevise retten, ettersom HR's eksperter også fremsto som troverdige.

 

Ekteparet Nordé leide blant annet inn ett teknisk konsulent firma, en takstmann, to professorer og en sivilingeniør fra plastindustrien.

 

HR på sin side hyret inn tre ekperter fra svenske båtprodusentfirmaer samt to finske teknikk og forskningsinstitutt.

 

Ekpertene har uttalt seg om skrogets holdbarhet og dets bristende hefting/delaminering mellom laminatsjiktene.

 

En av eierens eksperter har gjennom banking på skroget med hammer påstått å høre hulrom i skroget. To av HR's ekperter har også banket på skroget, uten å høre noe feil.

 

Tingretten kommer til beslutningen at metoden er for upålitelig.

 

En av eierens utborede prøver er undersøkt. Eierens eksperter mener at prøvens yttersjikt der den har delt seg tyder på delaminering.

 

I følge HR ble det utført godkjente tester av to slike prøver når skroget ble produsert, og det er i følge HR heller ikke uvanlig at slike borkjerner kan dele seg, selv ved fullgode skrog.

 

HR har også utført en egen test av to slike borkjerner og en plate som ble tatt ut av skroget i umiddelbar nærhet av der den første borkjernen ble tatt ut, uten at man kunne finne noe feil på disse prøvene.

 

Tingretten kommer til den avgjørelsen at selv om det er en viss støtte for at det kan være delaminering i den borkjernen som er tatt ut av eieren av båten, så viser HR's tester at det ikke foreliggger samme feil rett ved siden av.

Noen sikker bedømmelse kan derfor ikke gjøres ut i fra eierens borkjerne alene.

 

Belastningsprøver har også vært utført, men tingretten synes ikke at resultatet gir noen støtte for en avgjørelse i eierens favør.

 

Eieren har også fått utført en ultralydsundersøkelse. I følge denne undersøkelsen har skroget store feil. Andre av eierens egne ekspert anser uansett att flere tester bør utføres for å finne den underliggende årsaken til utralyds resultatet.

 

HR og deres ekperter sår tvil om ultralydsundersøkelsen er pålitelig, spesielt på håndopplagte skrog.

 

Tingretten kommer til at ultralydsundersøkelsen faktisk gir en god indikasjon på feil i skroget, men at den ikke holder som bevis.

 

Avslutningsvis konstaterer tingretten at ultralydsundersøkelsen ikke har blitt bekreftet av de andre testene som har vært utført. De andre testene gjelder bare små deler av skroget, og anses også å være motstridige.

 

Den endelige konklusjonen er derfor at det ikke er bevist med overvekt at det er feil ved skroget, og at det er heller ikke er bevist at det ikke er feil ved skroget, men bevisbyrden ligger som nevnt på båteieren.

 

 

tullærufært = tuller du veldig med meg

Hæstkuk = en mannlig hests kjønnsorgan

 

Til Ingar: har lagt kilden i link øverst, og fjernet modkommen din, men er flash slått på i IPBoard, da jeg ikke får lagt det inn hverken som media eller html.

Redigert 3.November.2010 av adeneo (see edit history)

[Mulligan]

Jeg mente uttrykket "tullærufært".

[Skipper Worse]

Først og fremst vil jeg si at jeg er skuffet over SW sitt bidrag og måten han representerer sitt kollegium på.

 

Nå ble jeg faktisk veldig skuffet over deg. Jeg har alltid sett deg som saklig og nøktern men jeg ser at det muligens må revurderes.

 

Og jeg står fast på at med den uthugde biten hadde saken blitt vunnet for båteier i Norge (på mangelsspørsmålet i alle fall, de mer eller mindre outrerte kravene fra kjøper og hans advokat er en annen sak men jeg har ikke til hensikt å bidra med noe omkring det).

[X-Streme]

Bare rykte eller?

 

äs följande inlägg från denna link;

http://forums.cruisingworld.com/showthread.php?t=19977

 

This is the rumour, spread by an anonimus person living near the same village where the hulls for HR are laminated.

He claims to have gotten it from a friend working in the laminating business (Note: it is a small village, and many depends om HR for jobs):

 

"In conjunction with the HR372 to be produced, Hallberg Rassy considered changing the polyester supplier. The 372 was appointed to be the guinea pig for the new polyester, and a series of new hulls were laminated the same way they used before. If iI recall correctly, they first spray-laminate the outer layers of the laminate, let it cure, and then they glue the divinycell and spray the inner laminate. In this later phase, the area under the waterline, without th edivinycell, gets its final thickness.

 

The hull halves and the deck was laminated together the usual way, and all seemed fine until they discovered that there were huge delaminations in the hull and I think, also in the deck. The cause was due to the new polyester produced another surface that required grinding to allow bonding to furher lamination. This had not been necessary before, and HR did probably not study the new polyester specifications too closely. The end result was, that HR produced a number of totally deficient hulls, which, I am told by the person who informed me, were all destroyed.

 

But what if some hulls were not destroyed because they were not obviously delaminated directly after production? Times were hard at that time, and HR had to fire about half of their staff! The hulls represented a lot of money, and if HR had not adopted to the new polyester specifications, they could not forward the claims to the polyester supplier.

 

I do not want to believe this about Hallberg Rassy, and other explanations can exist. Maybe some of the new polyester ended up in some hulls by mistake, or something else went wrong. In those later cases it is not a matter of a crisis of conficence, but in the case of the delaminated HR37 hull in the court, HR should certainly have handled the problem differently and more honourable. BUt if they have deliberately taken chances to get away with letting deficient hulls leave production and then delivered them to their customers, then in my eyes it is farewell and goodbye for HR. Lets hope it isn´t."

 

I I have understood the potential problem correctly, a core bored out of the should-be solid bottom part of the hull will show a 10% outer layer with weak or no bonding to the 90% inner layer. In the boundary between, a wax layer is separating the two.

[logget av]

Nå ble jeg faktisk veldig skuffet over deg. Jeg har alltid sett deg som saklig og nøktern men jeg ser at det muligens må revurderes.

Jeg ser på ordet revurdering som et utidig uttrykk i grunnen, og jeg ville bli skuffet om du ikke hadde en kontinuerlig vurdering av både min og andres informasjon.

 

For å si det slik så er jeg mer overbevist nå om at dette skroget ikke er godt nok enn jeg var for en tid tilbake, og det har blant annet du bidratt til.

 

Men jeg har også blitt enda mer sikker på at denne saken hadde løst seg hvis båteieren hadde fulgt forbrukerloven og muligens fått noen bedre juridiske råd.

 

Med hensyn til HR sin håndtering av saken så tror jeg et ordtak kan være passende.

 

Alle kan rå med ei galen kjerring, men bare ikke sin egen.

[Krimart]

Han referer også til et utsagn som ikke er mitt.

 

Beklager, ble tydligvis rot i sitatene, skulle refereretil Adeno's innlegg.

[Sydvesten]

Poenget var ikke hvem som kunne best svensk, poenget var at testene er forskjellige.

I den tabellen du viser til kommer tallene fra en "tensile strength test" som er angitt av en ASTM standard, som ikke er i nærheten av Olssons test.

ASTM testen tester bruddstyrken i laminatet i lengderetningen, mens Olsson tester styrken mellom laminatsjiktene. Epler og appelsiner.

Dette er nok bare tull fra din side, for polyester ligger Transverse Tensile Strength på rundt 40-50MPa og mot 8-900MPa Longitudinal Tensile Strength, ref. Composite Materials Design - 2nd Edition... og ser vi på de militære specene så ligger Longitudinal Tensile Strength på opp mot 4GPa... Dette er blant annet beskrevet ASTM D2443..

 

Så det å forvente at Transverse Tensile Strength på rundt 1MPa som som du om HR mener er godt nok, er nok for de fleste andre alt for dårlig, iallefall de som kan litt om styrkeberegning

Redigert 4.November.2010 av Sydvesten (see edit history)

[NilsPils]

[MiaMaria]

Båtägaren HR 37

 

Gå in på följande länk. Besiktningsprotokoll mm och titta under Reportage.

Kanske debatten i Norge får en annan inriktnng.

Bengt Nordé

[adeneo]

Til Sydvesten:

 

Det du siterer meg på over stemmer jo til minste bokstav, og det du selv skriver stemmer også.

Tabbellen du henviser til er korrekt, og bruddstyrkene du henviser til ser ut til å stemme, uten at jeg har slått opp i boken du nevner.

 

Det er ikke der problemet ligger. Problemet er at Professor Olsson ikke har utført disse testene det henvises til, han har faktisk ikke utført noen tester i det hele tatt, men han har forklart Norde's sønn hvordan dette skal gjøres, for deretter å gå god for resultatet.

Problemet ligger i at de testene som er utført ikke tester bruddstyrken hverken den ene eller andre veien, de tester vedheftet i laminatsjiktene, som tidligere nevnt.

 

Dersom Olsson derimot hadde fulgt ISO eller ASTM standarder i sine testprosedyrer, og hadde kunnet vise til at gjeldende standarder var fulgt i dette arbeidet, og at resultatet fortsatt var underkjent i henhold til disse standardene under rettsaken, hadde saken stilt seg helt annerledes.

 

Mye av grunnen til at Olssons tester ble kategorisk avvist i retten, slik jeg forstår det, er nettop at han bygger hele testen på sine 40 år i bransjen, og resultatet er underkjent i forhold til hans erfaringer, ikke i forhold til gjeldende standarder, som faktisk eksistere for slik testing.

Når man ikke kan støtte seg til annet enn sitt eget ord som sannhetsbevis for testene, er det ikke verre enn at andre som også har lang erfaring i bransjen kan si at dette har vi ikke hørt om, og vi kan ikke se at testene er gjennomført etter riktig prosedyre, så er professorens bevis "game over" juridisk sett, da det blir ord mot ord.

 

Det som er pussig er at denne professoren virker til å ha lang erfaring i bransjen, og det er merkelig at han ikke har støttet seg til gjeldende bransjestandarer, som han burda ha kjent til med sin lange erfaring, istedet for å rett ut skrive i sin testrapporter at det eneste han underbygger resultatet med er sin egen erfaring med lignende tester, samt at det er forunderlig at en mann som Norde som har brukt så mye penger på dette ikke spanderte en reise på professoren, slik at han selv kunne utført testene, dersom professoren selv hadde utført testene, og skrevet en utførlig rapport hvor han hadde vist til at testene var utført etter gjeldende standarder, og fortsatt var langt under den minste grensen som angis i standarene, så hadde saken vært grei.

 

Dersom man samtidig hadde boret ut prøver der hvor ultralydsundersøkelsen viste feil i skroget, og disse faktisk viste at det var feil, så hadde man faktisk også stått sterkere. Hvorfor ble ikke dette gjort, Norde hadde jo full tilgang til båten, og det virker helt molbo å komme i retten med en eneste borprøve, når man vet at motparten har tatt ut to lignende prøver i tilegg til en plate, som de etter all sannsynlighet kommer til å hevde er feilfrie.

 

Jeg har aldri sagt at det ikke kan være feil med båten, problemet er som nevnt over at Norde, som har bevisbyrden i saken, tror han kan vinne frem med såpass lite bevis, og med ett søksmål som er skrevet på slik måte, at det i hvertfall for retten må virker som om båteieren prøver seg på en "spansk en" med alle de filletingene man har kommet med, og når man da møter opp i retten med sakkyndige som baserer seg kun på sin egen erfaring, mens motparten kommer med tester som er utført etter faktiske bransjestandarder av velrenomerte institutter, så har man ikke en sjans i havet, hverken i Norge eller i Sverige etter min mening, uansett hvor mye feil det faktisk det er med båten.

Båten kan jo være full av bendelorm og poteter, men så lenge man ikke klarer å bevise det på en bedre måte enn det som er gjort i denne saken, så går man på en smell.

 

Etter all den informasjonen som har kommet frem å dømme, burde ekteparet Norde nå heller saksøke sin advokat og sin taksmann for å forledet dem til å tro at denne saken var vinnbar med de bevisene og de rapportene som forelå, og for å ikke innstendig omtrent pålegge Norde å ta det tidligere nevnte tilbudet i saken på ett tidligere tidspunkt, ut i fra de bevisene man hadde i saken.

Jeg har større tro på at han vinner den saken enn det jeg hadde vedrørende denne saken.

 

Til MiaMaria: ettersom nicket er navnet på båten det gjelder, regner jeg med at det Norde som står bak, og det skulle være interessant å få vite mer om saken fra en av partene som faktisk var der. Forøvrig kolonderes det med resultatet, da jeg forstår at dette er en tragedie for de det gjelder, men jeg er fortsatt enig med dommen, selv etter å lest hele siden sin!

Lykke til videre!

Redigert 4.November.2010 av adeneo (see edit history)

[NilsPils]

Det finnes selvfølgelig standarder med krav til fasthetsverdier og prøvemetoder for byggematerialer for fritidsbåter. For eksempel EN ISO 12215-1.

 

Her er krav til rene harpikser, dvs. uten fiberforsterkning i EN ISO 12215-1

 

 

Og her er krav til ferdig laminat i EN ISO 12215-1

 

1 MPa = 1N/mm2 = ca10kg/cm2.

For strekkprøver som blir tatt på tvers av laminatet kan det diskuteres hvorvidt en bør se bort fra fiberforsterkningen og heller bruke verdiene i den øverste tabellen. For prøver som gjelder fastheten mellom forskjellige lag der det har vært opphold i støpingen (dvs ikke "vått-i-vått") bør en nok heller ikke på langt nær forvente så høye verdier som i den første tabellen. Det skulle heller ikke være nødvendig, da strekkstyrken i laminatet ikke avhenger av styrke i tverretningen. Når det gjelder bøyefastheten er det imidlertid nødvendig med en viss styrke mellom lagene, men da snakker vi om skjærspenninger som ikke måles på tvers av platetykkelsen. Det er viktigere med god skjærfasthet mot midten av laminatet. Dvs. at det er mindre viktig i lagene nærmere overflaten.

 

Når det måles strekkfastheter på 0-1.5 MP er det å anse som tilnærmet null fasthet. Dvs. at risken for delaminering er stor. Dersom det dreier seg om små partier ville jeg likevel ikke fått panikk. Dersom det gjelder store sammenhengende partier av skroget ville jeg umiddelbart kontaktet båtbyggeren og søkt å komme frem til en løsning på problemet.

 

At en liten borprøve delaminerer kan kanskje ansees som normalt. Ved hulboring vil flaten bli utatt for skjærkrefter som kan forårsake delaminering i det svakeste laget. Skjærspenningen ved hulboring blir større jo mindre diameter en borer ut.

 

Jeg har fulgt denne tråden med interesse. Jeg synes det er en svært uovesiktlig og uklar sak. Mine konklusjoner foreløpig er at:

- det ER feil funnet på skroget, uten at jeg kan slutte meg til alvorlighetsgraden. Kun nærmere undersøkelser kan avdekke om dette er alvorlige feil som gjør båten farlig å bruke.

- kunden ER kunden fra helvete og som skader sin sak blant annet ved å stille fullstendig håpløst urimelige krav. Hans samarbeidvilighet synes også å være ute av proposjoner

Redigert 4.November.2010 av NilsPils (see edit history)

[Sydvesten]

Til Sydvesten:

 

Det du siterer meg på over stemmer jo til minste bokstav, og det du selv skriver stemmer også.

Tabbellen du henviser til er korrekt, og bruddstyrkene du henviser til ser ut til å stemme, uten at jeg har slått opp i boken du nevner.

 

Det er ikke der problemet ligger. Problemet er at Professor Olsson ikke har utført disse testene det henvises til, han har faktisk ikke utført noen tester i det hele tatt, men han har forklart Norde's sønn hvordan dette skal gjøres, for deretter å gå god for resultatet.

Problemet ligger i at de testene som er utført ikke tester bruddstyrken hverken den ene eller andre veien, de tester vedheftet i laminatsjiktene, som tidligere nevnt.

Det er vel ikke noe problem at man delegerer den praktiske utførelsen av en jobb til andre, dette gjør jeg hver eneste dag i min jobb som leder... Selv ser jeg ikke problemet med at Norde's sønn utførte denne trsten på oppdrag av Professor Olsson... Det er ikke "rocket sicnece" å utøfre en brudd test.

 

Du skriver at det ikke er testet brussdtyrken, men vedheftet i laminatsjiktene??... Da må jeg tillate meg å stille spørsmål ved din kunnskap om hva en test av bruddstyrke innebærer om den ikke er vedheften eller styrken i laminatsjiktene som testes for GRP..

[adeneo]

Til Sydvesten:

 

Du blander inn like mye svada i svarene dine som det er i dette søksmålet, jeg har ikke sagt at det er "rocket science", jeg har heller aldri sagt at 1.5MPa er en utmerket styrke, jeg sier at dersom professoren selv hadde foretatt testen og støttet seg til gjeldende bransjestandarder, som forøvrig angis meget fint av Nilspils i tabellene over, hvor det oppgis både bruddstyrker og interlaminære styrker, samt at standardene vanligvis beskriver veldig nøye hvordan slike tester skal utføres osv.

Nå vet ikke jeg hva du jobber med, men det klart det er mulig å delegere oppgaver, derimot når man skal stille som sannhetsvitne i en rettsak bør man som sakkyndig støtte seg til gjeldende standarder og kunne dokumentere at man selv har undersøkt tvisteobjektet, da det gir en større troverdighet enn å skrive en rapport hvor man kun støtter seg til sine egne erfaringer og 40 år i bransjen.

Det er da elementært at en ISO eller ASTM standard, i samband med at professoren selv hadde foretatt alle undersøkelser og tester, ville gitt større troverdighet.

Redigert 4.November.2010 av adeneo (see edit history)

[NilsPils]

Det er vel ikke noe problem at man delegerer den praktiske utførelsen av en jobb til andre, dette gjør jeg hver eneste dag i min jobb som leder... Selv ser jeg ikke problemet med at Norde's sønn utførte denne trsten på oppdrag av Professor Olsson... Det er ikke "rocket sicnece" å utøfre en brudd test.

 

Du skriver at det ikke er testet brussdtyrken, men vedheftet i laminatsjiktene??... Da må jeg tillate meg å stille spørsmål ved din kunnskap om hva en test av bruddstyrke innebærer om den ikke er vedheften eller styrken i laminatsjiktene som testes for GRP..

Jeg synes absolutt at det er et problem dersom du delegerer oppdraget til en som uten tvil er part i en tvistesak.

 

Det er her snakk om vedheft mellom laminatsjikt. Det er ikke uten videre det samme som bruddstyrken i laminatet. Det som er viktigst her er det som kalles "interlaminar shear strength", som hittil ikke er blitt målt så vidt jeg vet. Se tabellen i forige innlegg. Der er det foreskrevet 15Mpa for homogent laminat. Nå er jeg likevel også av den oppfatning at bindestyrken mellom lagene i tykkelsesretningen også er litt viktig, så 0-1.5MPa synes katastrofalt dårlig, men bare dersom det gjelder et større sammenhengende område.

[Mulligan]

At en liten borprøve delaminerer kan kanskje ansees som normalt

 

Bare så det er fastslått.

At en kjerneprøve faller fra hverandre er IKKE normalt.

Selv ikke der hvor lamineringen er avsluttet og fortsatt på et senere tidspunkt.

Når det testes på slike prøver som inneholder skumkjerne så ender det med at kjernen revner under strekk og skjærtestene.