Jump to content

Valg av anker


Vestlending

Recommended Posts

Husker at Praktisk Båtliv hadde en test av forskjellige anker for noen år siden, men den gangen var jeg ikke sælig interessert, så den ble ikke lest grundig.

Bruce og CQR plogankre er meget bra. Plogankeret er et *bælverk* å operere for handmakt. Bruker selv et 10 kg Bruce med 3 meterm kjetting og tau på hekken når jeg ligger mot land. På bauen har jeg et 45 lbs CQR med 40 meter 8 mm kjetting, dette er overdimensjonert til båten som er på ca. 5 tonn.

 

Bruce kan ha litt problemer med å trenge gjennom en tett bevokst gressbunn. Ellers er det ingen grunn til å betvile ankerets holde-egenskaper. Spørsmålet er om det er greit nok å håndtere slik du ha tenkt å bruke det. Jeg har dette ankeret festet i en Noa-holder på rekka akter, foruten at jeg har en Noa *ankerdevert* som svenskene kaller den. Det blir nærmest en liten *kran-arm* som kan vippes ut, den holder ankeret og kjettingen fri fra båten.

Link to post
Share on other sites

Har ca 3m kjetting på ett lignende engbo anker jeg, og min båt er 12 Tonn ferieklar, har aldrig hatt problemer med det heller   :wink:

 

Hører vel med å si at jeg også har en paraplydregg som jeg liker å bruke i tillegg dersom det kan være utsatt for vind.

Vekta vet jeg ikke, men jeg hådterer dem med håndemakt  :wink:

 

:seeya:

Link to post
Share on other sites

Husker at Praktisk Båtliv hadde en test av forskjellige anker for noen år siden, men den gangen var jeg ikke sælig interessert, så den ble ikke lest grundig.

Båtmagasinet hadde en test i 1997. Utviklingen har gått videre på disse årene, men det burde gi en god pekepinn.

Lykke er en kombinasjon av god helse og dårlig hukommelse! :smiley:

Link to post
Share on other sites

Jeg ville satset på Bruce kopi. Det er noen teorier om at det kan knekke, og at vektfordelingen ikke er så god som orginal, men jeg har hørt om lite konkret om det....

 

Ønsker du å begrense kjettingen og dermed vekten så bør du bruke dødmann. 6-8 kg (eller hva tror dere ?) hengende på tauet. Jeg brukte den gamle paraplydreggen til dette (skikkelig degradering fra å være 1. anker, til å være dødmann for brucekopien) Fest en karabinkrok ved dødmannen og et tau som er ca 5 meter. Huk dødmannen på ankerlina og fir ned. (ca så mye som dybden på stedet.)

 

Gerhard

Link to post
Share on other sites

Hvordan er Bruce ankeret å få opp igjen for håndmakt i forhold til paraplydreggen? Hvis den graver seg lengre ned så er den vel også verre å få opp igjen? Eller vipper den lett løs igjen når vinkelen endres?

"First they ignore you, then they ridicule you, then they fight you, then you win." - Mahatma Gandhi
Link to post
Share on other sites

.....da winchen sa takk for seg.....

Min Lofrans winch takket for seg i fjor. Aner ikke hvor gammel og mye brukt den er så jeg tenkte nok den var oppbrukt. Åpnet motoren og fant INGEN slitasje på kommutator/børster men den ene børsten så ut til å ha svellet opp noe så den satt fast i holderen. Tok en kniv og skrapte forsiktig av et tynt lag kull på alle sider, akkurat nok til at børsten beveget seg fritt i holderen med LITT klaring. Winchen ble som ny og kostet kun et kvarter arbeid. Kanskje det er problemet med din winch også?

 

Ellers støtter jeg alle positive utsagn om Bruce/kopi (og de negative om paraply.......). Iflg. en test jeg leste for noen år siden (i BM?) så er et Bruce anker med bortimot halve vekten av en paraply egnet for samme båtstørrelse. Har hatt stort sett bare gode erfaringer med Brucekopien min og ganske mange dårlige erfaringer med paraply........

Mine kjøretøy pr i dag: "NittiNitti": -90 Land Rover 90, "Bimbo": -93 BMW R1100RS, "Helmut": -08 Knaus Sunliner 808

Grunnet intensiv sensur og shadowbanning har jeg forlatt Fakebook, Insta og Twitter for godt, dere finner meg på https://mewe.com/i/sveinhauge og Telegram

If we grew our own food, we wouldn't waste a third of it as we do today. If we made our own tables and chairs, we wouldn't throw them out the moment we changed the interior decor. If we had to clean our own drinking water, we probably wouldn't contaminate it. Mark Boyle.

Link to post
Share on other sites

Takker for alle gode råd, det blir 10 kg Bruce, sannsynligvis med 10 m 8 mm kjetting.  Har ikke helt bestemt meg om det blir kopi eller ekte Bruce ennå,  har med interesse lest de metallurgiske betraktningene i div. innlegg, men ser at det er veldig mange som har god erfaring med kopiene, så da gjelder det vel å finne den "beste" kopien?  Får se hvilke priser det er mulig å forhandle fram, ikke slik å forstå at jeg vil gå på akkord med sikkerheten, men det er dette med å finne skjærigspunktet mellom pris- og kvalitetskurven.......

Dessuten har jeg nettopp investert i annet nødvendig utstyr, nemlig baatplassen-vimpel,-  en krone her, en krone der  :smiley:

Link to post
Share on other sites

Ellers støtter jeg alle positive utsagn om Bruce/kopi (og de negative om paraply.......). Iflg. en test jeg leste for noen år siden (i BM?) så er et Bruce anker med bortimot halve vekten av en paraply egnet for samme båtstørrelse. Har hatt stort sett bare gode erfaringer med Brucekopien min og ganske mange dårlige erfaringer med paraply........

En stor og grundig ankertest utført av US Sailing i 1995 http://www.ussailing.org/safety/Anchor/anc...nchor_study.htm viser at Bruce og CQR kommer best ut mht *å grave seg ned igjen* hvis ankeret brekker når vinden kantrer. CQR hadde størst holdekraft med Bruce på en solid annenplass.

 

Her er link til en tråd med ca. 80 innlegg om ankring: http://tinyurl.com/le0r

Det som typisk kommer frem her er at det er viktig hvordan du *setter an* ankeret, at du får *pløyd det ned*.

 

Når jeg skal ankre på ukjent bunn, sonderer jeg området med ekkoloddet. Hvis bunnen er ganske flat, tyder dette på at det er sand/leire/blanding av sand og leire. Er den veldig kuppert, er risikoen for å ankre på steinbunn stor.

 

Jeg har tidligere påpekt at originale Bruce og CQR-ankre holder skikkelig materialkvalitet som holder også om de får ekstreme påkjenninger hvor de blir plastisk deformerte.

 

Et syrefast austenittisk stål anker er dårligere enn originalankrene fordi man kan risikere sprøbrudd ved gjentagne belastninger over materialets flytegrense. Jeg synes det er synd at ikke de som selger *Bruce kopier* kan vise til materialsertifikater som dokumenterer hvordan de er fremstillt. Er de av støpejern? Stål, i tilfelle hvilket? Er det varmebehandlet for å få gode seighetsegenskaper?

 

Til den som spørr om hvilket anker bør man ha på hekken? Hvis et Bruce anker fungerer der, da har du også et godt anker å ligge på svai med! :smiley:

Link to post
Share on other sites

Jeg spurte butikksjefen hos Biltema i Kristiansand, og hun kjente ikke til at de hadde hatt noen reklamasjoner på Bruce-kopiene. De har vel solgt dem i 3 år nå.

Spørr gjerne om hvordan de er fremstillt. Det er jo flott om det kan dokumenteres om det er en god stålkvalitet gitt en varmebehandling slik at seighetsegenskapene er gode.

 

I denne verden er det slik at alle stoffer som brukes i industrien skal være sertifiserte, dvs det skal følge med dokumentasjon som spesifiserer hva dette er og om det er forbundet fare eller risiko ved bruken av dette. Skulle ønske at noe tilsvarende gjaldt for forbruker utstyr. Visse regler gjelder vel for typisk sikkerhetsutstyr, men ankere, som vi fester vår lit, vår båt og vårt liv til - der gjelder det åpenbart ikke! :smiley:

 

Jeg har ligget for anker i full storm en gang på 20 år - utrustningen holdt. Jeg har valgt utstyr hvor kvaliteten er dokumentert, fordi jeg vil ha sikkerhet også i ekstreme tilfelle. Jeg er også forberedt på seilas i hardt vær, hvis nødvendig.

 

Men alt dette er i siste ende en vurdering opp til den enkelte, men skal man vurdere det - da bør man også ha konkrete data om kvaliteten! :seeya:

Link to post
Share on other sites

  • 1 måned senere...

Jeg har spurt Biltemas produktansvarlig, og han svarer følgende:

(Han har godkjent at jeg poster svaret her.)

Hej Ingar

 

Som det nämns i inläggen om dessa ankare så saknas det certifikat för

tillverkning av ankare och det stämmer ju. Eftersom det inte finns några

krav på detta från myndigheter så är det ju som så att tillverkarna inte tar

några extra kostnader om det inte krävs. Om man jämför med våra konkurrenter

på marknaden som marknadsför kopian så kan jag tänka mig att ni får samma

svar där. Det skulle vara intressant att veta om de som tillverkar äkta

Bruce har dessa uppgifter?

Hur som helst så kan jag säga att våra ankare är stålgjutna och sedan

varmgalvaniserade däremot är det möjligt att egenskaperna skiljer från äkta

vara till kopia, men av vår försäljning att döma så verkar alla våra kunder

nöjda med vår produkt både kvalitativt och prismässigt.

 

Mvh

Tommy Nilsson

Biltema Sweden AB

Link to post
Share on other sites

Som det nämns i inläggen om dessa ankare så saknas det certifikat för

tillverkning av ankare och det stämmer ju. Eftersom det inte finns några

krav på detta från myndigheter så är det ju som så att tillverkarna inte tar

några extra kostnader om det inte krävs. Om man jämför med våra konkurrenter

på marknaden som marknadsför kopian så kan jag tänka mig att ni får samma

svar där. Det skulle vara intressant att veta om de som tillverkar äkta

Bruce har dessa uppgifter?

Hur som helst så kan jag säga att våra ankare är stålgjutna och sedan

varmgalvaniserade däremot är det möjligt att egenskaperna skiljer från äkta

vara till kopia, men av vår försäljning att döma så verkar alla våra kunder

nöjda med vår produkt både kvalitativt och prismässigt.

 

Mvh

Tommy Nilsson

Biltema Sweden AB  

 

Takk for svar fra Biltema's produktansvarlig. Det å fremstille et sertifikat behøver ikke medføre nevneverdige ekstrakostnader. Et sertifikat kan gi opplysninger om legering og fremstillingsprosess og typiske egenskaper for selve sluttproduktet. Dette blir en slags garanti, og er en beskjeden engangskostnad. "Stålgjutna och varmgalvaniserade" åpner for et vidt spekter sammensetning og mekaniske egenskaper. Betegnelsen kan for den sakens skyld dekke materialer med de dårligste mekaniske egenskapene til det som er brukbart og rimelig bra. Her er ingen antydning om legering, når det ikke sies noen ting om varmebehandling er det rimelig å tro at det rett og slett er støpt jern-karbon stål, deretter varmgalvanisert.

 

Bruce-ankeret finner man til en viss grad en spesifikasjon for her: http://www.bruceanchor.co.uk/cast.htm

 

Det heter seg: *Heat treated cast steel alloy*.  Når man sier *steel alloy* betyr dette at det etter metallurgiske normer skal være noe mer enn et rent jern-karbon stål og ha bedre egenskaper egnet for sluttproduktet. Heat treated borger for en sikkerhet mot brudd / sprøbrudd.

Link to post
Share on other sites

Hei

 

I denne diskusjonen om hvem som har hvilken materialkvalitet osv hadde det vært interessant å høre om noen noen gang har opplevd å miste dregg...feste fordi materialkvaliteten har vært for dårlig.

Med andre ord opplevd defekter på ankeret - brudd eller liknende? Tenker spesielt på Bruce original/kopi.

 

Mvh

Cato

Link to post
Share on other sites

Bruce-ankeret finner man til en viss grad en spesifikasjon for her:

Ja, jeg har sett på den og gav også linken til Tommy.

 

Må innrømme at jeg synes det er rart at Bruce ikke oppgir mer spesifikt om materiale/produksjon.

 

Men det som vel er det vesentlige her er det Cato er inne på, altså om forskjellen mellom original og kopier oppleves i praksis.

Har spurt om det samme selv tidligere, men så langt jeg har fått med meg er det ingen på forumet som har opplevd brudd hos en Bruce-kopi.

Link to post
Share on other sites

 Må innrømme at jeg synes det er rart at Bruce ikke oppgir mer spesifikt om materiale/produksjon.

 

Men det som vel er det vesentlige her er det Cato er inne på, altså om forskjellen mellom original og kopier oppleves i praksis.

Bruce burde innse at når patentet er gått ut ville de sannsynligvis ha fordel av å oppgi *garanti verdier* på hjemmesiden. Folk flest har ikke metallurgisk kompetanse til å innse at *Heat treated cast steel alloy* betyr at materialet garantert er sterkere og neppe utsatt for sprøbrudd sammenliknet med *Stålgjutna* som kan være et rent jern-karbon stål med de dårligste mekaniske egenskapene til det som er brukbart og rimelig bra.

 

*Det vesentlige her*, synes jeg, er spørsmålet om under hvilke forhold man skal bruke ankeret. Ligger man mot land hvor man kjenner bunnen, - ankeret ut akter -, ankeret vil ikke kile seg og få store bøyepåkjenninger, - da kan man sove godt om natten med en *kopi* fra et firma som tar ansvar for produktene de selger.

 

Derimot, skal du bruke et anker som du før eller siden regner med blir utsatt for store påkjenninger, kjøp da ankere som har topp kvalitet, eksempelvis original Bruce og tilsvarende CQR.

 

Når "alle" ankrer under trygge forhold har "ingen" opplevd materialsvikt. Det heter seg jo også "... I rolig farvann er hver mann los....." :cool:

Link to post
Share on other sites

Slik jeg tolker PanPan, er det mye dette med sikkerhet som han legger til grunn ved valg av anker. Hvis man vet med seg selv at man før eller siden kommer til å ankre opp et sted hvor et brudd på ankeret vil kunne få konsekvenser, så er det vel en billig forsikring å i utgangspunktet kjøpe et best mulig anker? Hvis man ser på alt vi koster på båtene våre, er vel ankeret et bra sted å sørge for best mulig kvalitet?

Link to post
Share on other sites

Jeg har en 15 kg Bruce kopi (Kina?) i akterwinchen.  I sommer skulle jeg dra den opp ved et tilfelle hvor den satt fast i bunnen.  Winchen dro til den ikke greide mere, og hekken på båten dro seg naturlig nok godt ned i vannet (15 cm?).  Der fløt vi da, kjettingen sto som en pianostreng rett ned, og båten lå definitift i ro, med vannet langt over bunnstoffet.

 

En maskin forover (den med propellen rett under winchen), ingenting skjedde.  Maskin to forover, ingenting skjedde.  Jeg var noe i tvil om hvor mye jeg skulle tørr å gi på før ett eller annet røyk, men jeg sjanset på 1000 rpm på begge maskiner.  Dreggen satt fast.  Kreftene som ble utviklet ved denne øvelsen har jeg i ettertid funnet ut måtte være formidable, tatt i betraktning hvor langt ned hekken på båten dro seg ned.  Hvor mye kan jeg bare tippe på, for da jeg gikk tilbake for å se, motorene fortsatt i forover, smalt det skikkelig, og jeg fikk det rimelig travelt med å få stoppet båten, for dreggen hadde åpenbart ikke feste i bunnen lenger. Jeg var sikker på at noe, og kanskje spesiellt dreggen, hadde røket, men allt var ved inspeksjon like helt.  Så jeg har etter dette rimelig god tro på dreggens kvalitet.  

 

1000 rpm gir 10 tonn båt 6,8 knuter. (når dreggen ikke er ute :cool:)

Båthistorikk fra 1959: Tresnekke, 20 fot, Penta 2 sylinder, bensin. Trebåt, klinkbygget, 16 fot, Johnson 5.5 HK. Mørebas 16 fot, Johnson 25 HK. Trifoil 15 fot, Mercury 35 HK. Trifoil 17 fot, Mercury 65 HK. Myra 21, Volvo MD2B. Furuholmen 30, Farrymann 30HK. Skarpnes 30, Volvo MD40B. Broom 37 Ocean, 2x Perkins 6.356 HM. GibSea 522 Master, genoa, 96 kvm, storseil, 54 kvm, Perkins 4.236, 80 HK.

Link to post
Share on other sites

...Så jeg har etter dette rimelig god tro på dreggens kvalitet.

Men ingen vet hvilke brist- eller sprekkdannelser som oppstod i løpet av denne øvelsen... Noe du kanskje finner ut senere?

 

Kan ikke dy meg for å trekke en parallell til de motoriserte syklers verden, hvor jeg har tilbrakt mye av tiden opp igjennom årene. En viktig sikkerhetsdetalj der er hjelm. Får man den minste mistanke til at hjelmen kan ha blitt utsatt for noe som reduserer hjelmens evne til å gjøre det den skal, så er rådet fra alle at den skal byttes ut selv om det ikke er synlige tegn til skader. Nå er oppbyggingen og virkemåten ganske så forskjellig fra en hjelm til et anker, men tanken slo meg at kanskje det er riktig å vurdere utskifting også i båt etter at deler som er kritisk mht sikkerhet har blitt utsatt for belastninger ut over det som er normalt. Noen tanker om det?

Link to post
Share on other sites

Det er grunn til å tro at ved slike belastninger vi snakker om her, er det utrolig dårlig vær.  Om været blir slik, vil jeg sansynligvis være våken om jeg er i båten (i båten er jeg alltid, eller i alle fall rett i nærheten, når dreggen er ute), og også har jeg vært våken lenge.  Sannsynligvis har jeg dratt opp dreggen for lenge siden, startet motorene, og kommet meg inn i smulere farvann, eller at jeg er på vei inn i smulere farvann.  Ligger jeg på spesielt værharde steder forsøker jeg å finne en plass jeg kan ligge trygt alongside, uten å bruke dregg i det hele tatt.

Båthistorikk fra 1959: Tresnekke, 20 fot, Penta 2 sylinder, bensin. Trebåt, klinkbygget, 16 fot, Johnson 5.5 HK. Mørebas 16 fot, Johnson 25 HK. Trifoil 15 fot, Mercury 35 HK. Trifoil 17 fot, Mercury 65 HK. Myra 21, Volvo MD2B. Furuholmen 30, Farrymann 30HK. Skarpnes 30, Volvo MD40B. Broom 37 Ocean, 2x Perkins 6.356 HM. GibSea 522 Master, genoa, 96 kvm, storseil, 54 kvm, Perkins 4.236, 80 HK.

Link to post
Share on other sites

Hej Panpan!

 

Helt enig i vad du skriver ovan,

 

 

vad har du för uppfattning om hållfasthet / material  i de 'rustfria'  Breezekopierna

kontra 'galvade' Bruce orginal?

Det er ikke holdfastheten som er kritisk for de syrefaste Bruce/Breeze ankrene. Syrefast (austenittisk) stål kan bli sprødt om det påkjennes over flytegrensen, materialet får en plastisk deformasjon. Senere belastning kan føre til sprøbrudd. Materialet kan da ryke tvert ved lavere laster enn flytegrensen.

 

For original Bruce kan man legge bruddfastheten til grunn for sammenhengen da materialet ikke blir sprødt ved plastisk deformasjon.

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...