Origo på langtur

[Hulda]

Om riggen skal være 'stiv eller slakk'.

Det bør ikke være delte meninger om dette. Wirene skal strammes slik at de ligger i sitt elastiske område. En herre ved navn Dedekam har gitt ut informasjon om hvordan man skal stramme slik at man havner innen det elastiske intervallet. Hvis dette ikke blir gjort, havner man fort innenfor det intervallet som jeg beskriver i #348 (Story). Den historien ble ikke fortalt uten at det lå en liten baktanke der :-)

 

På Hulda er wirene så 'overdimensjonerte' at jeg har problemer med å stramme hardt nok. Men uansett om vi går uten seil gjennom bråttsjøer, så er det ingen steder noe slakker seg. Heller ikke om vi seiler i hardt vær for bare forseil. Le side er alltid stram, samme med akter-, for- og kutterstag. Sistnevnte kan hos meg være et problem i og med at feste for kutterstaget er ganske langt nede på masten slik at jeg er avhengig av lensestakkel for å få strammet det opp uten å bøye masten for mye.

 

Du kan tenke deg: Formelen for energien kan uttrykkes som E=mgh- 1/2mv², der v er farten i annen potens (mgh kan vi se bort fra). Så da kan du tenke deg om masten, eller et stag, ligger og pendler en vei, bråstopper for så å pendle i en annen retning. Og hvilket bøy og strekk terminalene blir utsatt for, og hvilken bøying og kompresjon masten blir utsatt for.

[Euklid]

Det er nettopp tanker om disse kreftene jeg har gjort meg, Hulda – spesielt når været røyner på, land er langt unna og jeg kanskje ikke har hatt alt for mye søvn de siste nettene. Ikke noe hyggelig å føle at man ikke kan stole helt og holdent på at riggen kommer til å fortsette å stå der den er. Dedekam befinner seg ombord i to eksemplarer, og det hele skal være justert i tråd med instruksene der.

 

Plukket opp en del leketøy hos Seatronic i dag. Får tro dette blir bra.

 

Rett nok er det voldsomme mengder emballasje på dette greiene, men det skal likevel bli artig å pakke koffert – og i tillegg kommer radaren.

[Hulda]

Har sikkert en bærepose med kabler og dubeditter til overs etter at vi installerte Garmin radar og to kartplottere samt AIS og ekkolodd. Hver eneste enhet hadde komplett kabelsett til alt tilbehør. Sønnen min, elektronikker, fant ut at signalkabelen som Garmin leverer til radar var for kort, dessuten krevde den et høl inn i båten av gigantiske dimensjoner. Umulig å få tredd kabelen fra targabøylen og inn i båten. Han stakk bort til en databutikk og kjøpte en vanlig nettkabel for PC-systemer og monterte denne. Fungerer helt topp. Kanskje greit å tenke gjennom slikt før du pakker for siste gang og drar ned til båten.

[Bjørn Løvjomås]

Når drar du nedover Euklid

[Euklid]

Drar nedover i begynnelsen av mai. Før den tid skal jeg gå skikkelig gjennom kablene og tenke ut hva som trengs – ved første øyekast ser det ikke ut som om det som følger med er helt på bærtur.

 

Hvor jeg skal få plass til å montere alt dette greiene vet jeg ikke riktig. Mulig jeg ofrer et skap i akterkabinen og gjør det om til sone for langt fremskreden elektronikkhamstring.

 

Har allerede utvidet med et ekstra bryterpanel, men kommer til å måtte gjøre et ytterligere fremstøt også på den fronten. Har ikke plass til noen store bryterpaneler (like greit, for de koster langt mer enn jeg liker), men finner sikkert ut av noe.

[Bjørn Løvjomås]

Gleder meg til du reiser igjen. :)

[pacuare]

Om riggen skal være 'stiv eller slakk'.

Det bør ikke være delte meninger om dette. Wirene skal strammes slik at de ligger i sitt elastiske område.

Er veldig enig i det du skriver, men de fleste plastikkbaljer er ikke så stiv som båten din. Skroget er så mykt at det ikke er praktisk mulig å komme innenfor sitt elastiske område. På en båt strammet vi så mye vi mente strekkfisken tålte, så jekket vi opp masta 5 cm og satte kiler under. I havn var det ikke mulig å kjenne slakk i det hele tatt. Når vi seilte var le vant slakt. Verre med lensetakler. Kommer inn i havn og har glemt å slakke lensetakkel, Hekken synker 5-10 cm når en slipper. Elastisiteten i båten er større enn elastisiteten i wire. På turbåt seiler jeg med relativt stramt satt rigg. Skal ikke henge og dingle alt for mye i le, samtidig ønsker jeg ikke å strekke skroget for mye. Har trimmet inn en del båter levert nye og satt opp av rigger i Norge, de har stort sett blitt levert "riktig", ganske sikker på at de er innenfor sitt elastiske område. (de gangene jeg har valgt å justere riggtrim har det vært feil mastebøy i forhold til forlikskurve i storseil eller feil seilsenter eller flytte masta frem eller tilbake for å få riktig rorpress).

[pacuare]

Plukket opp en del leketøy hos Seatronic i dag. Får tro dette blir bra.

Gøy med nytt leketøy. Men usikker på hvor mye praktisk nytte. Stort sett seiler jeg bare på følelser, det jeg ser og hører. Brukte radar utenfor nederland (mer hektisk en den engelske kanal), ellers stort sett bare i tåke, og det er mer plagsomt i Nordsjøen. Kolisjonsvarsleren med to sveip hvert 5 minutt uten strøm på skjerm har jeg tro på, men har det ikke på egen radar, og kun nyttig hvis en vil sove om nettene. Ungdommene som går nattevakt alene kompenserer for manglende erfaring med å bruke radar, så litt blir den brukt.

 

Ser at du er mer konservativ med seilføring. Har hatt noen hektiske stunder med å få ned spinnaker i squalls på nettene, endte selvfølgelig med filler for en spinnaker. Har sjelden mindre enn riktig seilføring, men pusher ikke på nettene, selv om vi har hatt over 8 knop i snittfart på natta. Har dog aldri seilt i stillehavet. Hadde min adel squalls i passaten.

 

Får fortsette å drømme ved å lese om andres turer.

[Hulda]

Joda, har en kompis som seiler en slik lefse der vantene slakker seg på le side. Men det er uansett ikke bra, som du er enig i :-)

[Euklid]

Gøy med nytt leketøy. Men usikker på hvor mye praktisk nytte.

Helt enig. Jeg har tross alt seilt halve jorda rundt uten, og det har gått helt fint. Som jeg skrev i et tidligere innlegg er jeg opptatt av å legge vekt på at det ikke er nødvendig å ha alt dette ombord før man legger avgårde på tur; det er lett å la utstyrshysteriet ta av, og for enkelte går dette så langt at de aldri kommer seg på tur.

 

Moroa jeg har kjøpt og forventninger jeg har til det, kort oppsummert:

• Autopiloten kommer jeg til å ha stor glede av. Vindror er fint og alt det der, men av og til må en ha autopilot, og jeg har brukt mye tid og penger på den gamle skiten som stadig ble utslitt og styrte som en fyllik. Å få en som både er sterk nok til oppgaven og klarer å styre rett kommer til å være gull verdt – hvis den holder det den lover.
• AIS-transponder: i ålreit vær blir lanternene sett, og vi dukker stort sett greit opp på radar. Men om været blir dårlig kan en liten seilbåt skille seg svært lite ut blant all støyen på radarbildet. Også kjekt i trafikkerte farvann, men der bruker vi ikke mye tid.
• Radar: for å se squalls, samt for å ha en alarm hvis vi er uoppmerksomme, sluntrer unna på vakt, glemmer oss, er syke, etc. Generelt blir det langt enklere å seile båten over lange distanser om en av oss blir syke (vi er stort sett to).
• Fremoversøkende sonar: kun fordi det er kult. Kommer sikkert til å komme anledninger der det er kjekt, men dette er med god margin inne i kategorien for leketøy.
• Moderne plotter er litt greit fordi vi slipper at alarmen på den gamle uler til stadighet, men det er også greit å kunne sjekke ståa på vind, radarbilde og annet fra køya. Jeg ligger litt for ofte halvvåken og lurer på hvordan det står til ute, blir veldig kjekt å kunne få opp vindstyrke, kurs og slikt rett på iPaden jeg har liggende i køya.

In other news har jeg nettopp fått rapport fra rigger i New Zealand som har inspisert. Priser og slikt kommer om noen dager, men jeg har i det minste fått bekreftet at båten ligger der den skal og har det greit. Liker ikke egentlig å forlate båten i vannet, men det var så vanvittig mye billigere enn å ha den på land at jeg ikke klarte å forsvare noe annet – og det er jo også ingen grunn til at det ikke skal gå bra; strengt tatt bedre om den synker ved kai mens jeg ikke er der enn på havet mens vi er ombord!

[Euklid]

Har fått tilbakemelding fra riggeren nå. Han skal ha omtrent 30000 for det hele. Delene koster rundt 7000 kroner, resten av prisen er arbeidskraft og kranleie – nedrigging, produksjon av alle stag og vant, service på Furlex, opprigging og trimming. Med de timeratene de opererer med tilsier det rundt 45 timers arbeide for utskiftning av hele riggen, ekskludert Furlex-servicen. Høres dette omtrent riktig ut? Jeg stusser litt over at det tilsynelatende skal ta en rigger en drøy dag for å få ned min rigg og litt mer for å få den opp, men det kan være et element av kranleie der som er større enn jeg har lagt til grunn. Gjør jeg det meste av jobben selv kan jeg komme unna med rundt halve prisen, men jeg tror kanskje det er å sette for stor lit til egne evner.

 

Furlexen min er av steinalderårgang, installert rundt OL på Lillehammer. Seldén har sluttet å produsere deler til denne. Riggeren har en del reservedeler på lager, men tør ikke garantere at de har det som eventuelt måtte trenges. På en del utgaver er problemet er visstnok at to muttere i rustfritt gnager på aluminium-huset; om denne prosessen har gått for langt er det ikke så mye å gjøre. Uansett, bare service på denne enheten er estimert til 4500 kroner – det er å kaste gode penger etter dårlige. Får bestemme meg for om jeg gjør et forsøk på å gå over den selv, eller om jeg bare bytter til ny. Tanker om hva man bør gjøre her? Den gamle har hengt seg opp ved et par anledninger – uvisst hvorfor – så er ikke nødvendigvis  negativ til å bare bytte ut hele skiten. Har sett at Furlex ikke nødvendigvis er det billigste systemet, men det er kanskje en grunn til at de fleste båter er oppsatt med slikt.

 

(Mon tro om det etter hvert hadde vært billigere å bare kjøpe en annen båt?)

 

Alternativene jeg har på blokka, kort oppsummert:

• Bytte ut forstag, kjøpe et ekstra vant i reserve med en løsning jeg stoler på for montering. Her snakker vi ikke mer enn 4000 kroner eller så.
• Som over, men med ny Furlex. 25000?
• Bytte ut alle vant og stag, gå over Furlex selv. Også rundt 25000.
• La masta stå, bytt resten. Rundt 50000 innen alt er unnagjort?

[Euklid]

Et par måneder på etterskudd, men har omsider hakket ned noen få ord om veien fra Tonga til NZ. Befinner seg her, på fremmedlandsk: http://sailingorigo.net/?p=220

 

Hva riggen angår tipper jeg at jeg går for å gjøre deler av jobben selv for å få ned prisen, og tar en skikkelig inspeksjon av Furlexen for å finne ut om den bør byttes. Håper jeg slipper, men bedre å gjøre det i New Zealand om det uansett må gjøres.

[Hulda]

Furlexen kan vel ikke bli dårligere enn at du kan seile videre uten rullemekanismen? Altså om du skal spare penger. Hulda er den første båten vi har med rulle på forseilet. Og hos oss er det enten helt ute eller helt inne. Har til nå ikke seilt med rev i genoaen.

 

Men er det egentlig noen feil/svakheter som riggeren tar fatt i, eller byttes alt på mistanke?

 

Det tar nok ikke en hel dag å rigge ned/opp på en 32-foter. Men han får vel ikke gjort så mye annet den dagen heller. Han har nok lagt inn noen timer slakk. Jeg rigger Hulda ned/opp på under en dag.

[Euklid]

Det er selvsagt ikke nødvendig med rulleforstag, skjønt det er litt kjedelig å ikke ha seil mellom genoaen (140%) og stormfokk. Men det er ingen ingen krise om den kollapser fullstendig. Hvis Furlexen ser grei ut lar jeg den bare stå.

 

Ingen feil funnet ved riggen, annet enn at den har stått siden jeg-vet-ikke-når, har mange mil bak seg, og vi har formodentlig rundt 23000 nautiske mil som skal unnagjøres i løpet av et drøyt år, mange av de langt fra folk og FedEx.

[Hulda]

Nå hører det med til min erfaringsbakgrunn med Hulda at vi har en hårdvindsgenoa som er høyt skåret og ikke er mer enn ca. 110 %. Når det blåser 15 m/s er det ene seilet absolutt nok på kryss for å drive Hulda frem i gode 8 knop. Så jeg ser dilemmaet ditt. Dessuten er det pes å fylle båten med seil når man er på langtur. Så i stedet for å kjøpe inn et ekstra forseil, så er det vel like greit å få et nytt rullesystem. Skal du ha nytt system, så er det vel like greit å kjøpe hele pakka, inkludert skinner. Og da kan du vel like gjerne velge for eksempel Harken (som vi har) eller Nemo (som vi vurderte som alternativ 2). Den gangen, for 15 år siden, ble Furlex vurdert til å ha for lav kvalitet. Mye har sikkert endret seg siden den gangen. Nå har vi også fordelen at vi har kutterstag med selvslående fokk. Og så har vi ikke planer om å seile jorden rundt :-)

 

Better safe than sorry, forslitt uttrykk, men sant.

[Euklid]

En hardvindsfokk på et indre forstag vil nok havne høyt oppe på lista i en eventuell neste runde, men det gidder jeg ikke styre med nå – kommer fort borti en rekke komplikasjoner med forsterkning av dekk, lensetakler for å støtte opp riggen, og mye annet jeg ikke er nevneverdig interessert i å bruke tid eller penger på.

 

Skal lese meg opp på Harken et al; når en først går for et av de ordentlige merkene er det ikke større kostnadsforskjeller mellom dem enn at det er greit å velge det en har lyst på. Det finnes billigere rulleløsninger fra mindre kjente fabrikanter, men det gidder jeg ikke gå for. Hovedgrunnen til å gjøre alt dette vedlikeholdet underveis er naturligvis at det skal gå greit å komme seg rundt, men det er heller ingen ulempe at jeg ender opp med en ålreit båt på slutten av turen. Når jeg en gang bytter ut seilene er det ikke mye utstyr som står igjen fra da jeg kjøpte båten for noen år siden. Båten fyller 30 i år, men kan gjøre en god jobb i mange år ennå.

[Hulda]

Det var ikke min mening å foreslå strukturelle endringer på båten. Bare fortalte hvordan vi har det.

 

Når det gjelder produkter, jeg er nøye med å flagge at mye kan ha endret seg i løpet av 15 år. Men velg for all del noe som er overdimensjonert. En bekjent fikk en sjø i en nesten innrullet genoa, og stagprofilen så ut som en korketrekker etterpå. Seilet ble naturligvis filler og vrak. Og de var en uke vest for Asorene.

 

Båten din gjør sikkert jobben i 50 år til.

 

Men nå har jeg akkurat installert Linux på en snart 10 år gammel laptop som skal brukes som navigasjonsPC. Og nå tikket OpenCPN inn. Nesten som å sitte å programmere slik vi gjorde på begynnelsen av 90-tallet. En del banning før jeg greide å spole tilbake til gammel-modus. Så er det å fikse kart, dermed skal vi være oppe og gå når com-port programmet og GPS blir linket inn. Det var ikke så mye igjen etter at Win XP og alt det andre forsvant.

Redigert 10.Februar.2016 av Hulda (see edit history)

[Euklid]

Det var ikke min mening å foreslå strukturelle endringer på båten. Bare fortalte hvordan vi har det.

Tok det på ingen måte slik, men dette er en tanke jeg har gått med selv en stund. Det er slett ikke nødvendig med to forstag for å seile langtur, men det hadde i mange tilfeller vært kjekt. En ikke veldig stor kryssfokk på et indre forstag og to spribommer hadde gjort seg. Men det er lett å gå seg bort i så mange oppgraderinger at en aldri kommer seg avgårde, så dette var et av områdene som ikke nådde opp før avreise.

 

Andre prosjekter jeg spekulerer i om dagen er om jeg klarer å finne plass til et ekstra solcellepanel eller to. Har nå ett 100W panel som bidrar godt, men de koster ikke allverden (2000kr) og veier lite, så hadde vært fint med mer. Det panelet vi har i dag klarer såvidt å holde spenningen oppe over tid om vi ligger for anker med kjøleskapet på i greit vær, og underveis hvis vi baserer oss på vindror. Med autopilot, utstrakt bruk av laptoper eller annet må det mer strøm til. Har ingen mangel på andre strømkilder, men det er jo greit med disse panelene som bare står der.

[Euklid]

Litt småpusling mens jeg venter på å få kommet i gang med jobbing på båten må til – det er litt frustrerende å ha båten liggende så langt unna at det er helt umulig å få gjort noe som helst med den. Strømopplegget i båten kvalifiserer ikke til full spaghetti, men det er heller ikke så god orden som jeg gjerne skulle ha hatt. Jeg har måttet utvide med et ekstra bryterpanel fordi jeg har stappet inn for mye greier til at det opprinnelige hadde nok å ta av, men med alt rasket jeg skal trekke ombord begynner det å skorte på ledige plasser også der. Tenker derfor å rive ut begge paneler og sette inn noe litt mer ordentlig.

 

Mange har flotte custom-paneler; jeg har hverken plass eller lyst til å bruke penger på slikt, så får mekke meg en billigere variant. Tenkte å bruke to av Biltemas paneler, type 258815, sammen med en ny, felles hovedsikring og batterivelger. Tror jeg kan få dette til noenlunde elegant om jeg røsker ut den enorme batterivelgeren som i dag befinner seg ombord og setter inn en mer moderne variant som ikke tar allverden av plass. Kommer også til å sette på en ny hovedsikring når jeg først er i gang. Separat per batteribank, eller etter batterivelgeren? Vet ikke.

 

Et lite problem er at jeg har prestert å knekke nåla på amperemeteret. Jeg kunne egentlig godt tenke meg å bare sette inn en tilsvarende enkel sak på nytt for å spare meg for tid og penger, men jeg har ikke klart å finne noe tilsvarende (rektangulær, med noenlunde finfordelt skala). Så da er det kanskje på tide å sette inn noe litt mer moderne; greieste jeg har sett til en overkommelig pris er BM1 eller noe tilsvarende fra Nasa.

 

En grovskisse av hvordan jeg har tenkt meg dette:

 

Alt dette greiene her er igjen i kategorien for ting som ikke strengt tatt er nødvendig å få gjennomført, men det hadde vært greit å få ryddet opp litt. Det opprinnelige panelet som sitter i båten bruker glassikringer av den runde typen, og sitter plasset halvveis bak en svær batterilader som gjør det omtrent umulig å skru ut noen av disse sikringene.

 

Mon tro om jeg heller burde hatt en hovedsikring per batteribank? Lurer også på om dette hadde vært en grei anledning til å gå helt bort fra å ha to forskjellige batteribanker, men de befinner seg på to litt forskjellige steder, og jeg burde nok byttet ut alle batteriene før jeg eventuelt gyver løs på noe slikt.

 

... og igjen, for å ha sagt det, alt dette rælet er helt unødvendig for å komme seg på tur.

[Euklid]

Om motivasjon og slikt ...

Når tanken først har satt seg er det ingen vei tilbake. Alt som holdt meg igjen krymper og forsvinner, det som lokker ut vokser seg større og rykker nærmere. Budsjettet er kanskje ikke helt som en skulle ønske, men det finnes alltids utgifter som kan kuttes og oppgraderinger som kan utsettes. Det gjelder å finne en grunn til å dra, et mentalt bilde som er sterkere enn impulskjøp og kvadratmetersykens snusfornuft.

 

Mange vil anbefale å reise så sakte som mulig. Det kan ta 10-12 år eller mer å komme seg rundt jorda, mange bruker årevis bare på å farte frem og tilbake innenfor et lite område. Det går skytteltrafikk inn og ut av de orkanutsatte områdene i Karibien. Jeg har sans for ideen om å ta seg tid til å bli kjent med områdene og folkene en reiser blant, men vi har et budsjett begrenset både av tid og kroner – og om det ikke lå en rastløshet i meg som trakk meg videre ville vi neppe drevet med dette i utgangspunktet.

 

Død påhenger, en åre i manko, kollapset autopilot, genoa ute av spill og et anker tapt i dypet – noe skal en ha å stri med ...

 

Jeg synes det er morsomt å møte både de som seiler fort og de som knapt beveger seg, og ser mye godt ved begge filosofier. Noen finner en frihet i å alltid være underveis, andre finner det samme gjennom å utforske hvert eneste skjell de kommer over i et tempo som får selv en geolog til å lure på om ikke noe burde skje snart. Vi havner et sted på midten.

 

Selv om jeg ser mye godt i alle varianter og synes folk bør dra på den turen de selv ønsker seg er det én variant det er verdt å vokte seg for: det å vegre seg for å seile. Alle går fra tid til annen lei av en båt som har det med å alltid bryte sammen, og få av de som har seilt langt lengter aldri etter land. Men om seilingen blir noe herk og en grubler seg selv inn i en offerrolle bør alarmklokkene ringe. Beskriver man 3000 mil med silkeføre fra Galapagos til Marquesas som en lidelse tror jeg det er bedre å ta seg til med noe annet. Et amerikansk par vi har blitt godt kjent med mislikte hver eneste nautiske mil helt fra de forlot sin hjemmehavn i California, men det hadde tatt så mye tid og energi å bygge om båten at de ikke visste annen råd enn å holde det gående. Heldigvis tok de etter hvert til vettet, og har nå bosatt seg på Amerikansk Samoa for en periode. Andre turer videre – fordi de har holdt på så lenge at de ikke kjenner noe annet liv, fordi de har solgt huset hjemme, fordi de har fortalt omgivelsene at det er dette som er drømmen, fordi de ikke ønsker å skuffe seg selv.

 

Forståelig at mange vil ha med seg hjem staute historier om sine bragder til sjøs, men å skrive seg inn i offerprotokollene blir å trekke det hele en smule langt.

 

For de som primært er ute etter eksotiske destinasjoner er dette båtgreiene en dyr og slitsom omvei. For det må været havet som lokker for den som vil på langtur med seil. Har du først latt deg lokke blir ingen hindre for store; lengter en til land fra første stund blir havet bedrøvelig svært, og båten et kummerlig fengsel.

[Mizar]

- Jeg håper du skriver en bok snart, jeg! -Når (hvis) det føles riktig, selvsagt. Du har talentet.

[Bjørn Løvjomås]

Helt enig. Utrolig bra skrevet som vanlig Euklid. Jeg ville nok være en av de første til å kjøpe boka. Men skriv den på norsk. Engelsk er så vanskelig. :)

[Framtia]

Slapp av Bjørn, International best sellers kommer jo etterhvert i norsk utganve...:-)

Redigert 26.Februar.2016 av Framtia (see edit history)

[Euklid]

Takk for hyggelige kommentarer!

 

Delte noen sekunder fra dette klippet tidligere; hastigheten på internett er en del hakk kjappere nå, så kan øke både lengde og kvalitet en del. Dette er på vei tilbake fra snorkling på Huahini, muligens den av Selskapsøyene som står igjen som min favoritt.

[Herman]

En hardvindsfokk på et indre forstag vil nok havne høyt oppe på lista i en eventuell neste runde, men det gidder jeg ikke styre med nå – kommer fort borti en rekke komplikasjoner med forsterkning av dekk, lensetakler for å støtte opp riggen

Jeg spurte riggleverandøren hvor nærme mastetoppen jeg måtte være for å unngå lensetakler. Jeg husker ikke akkurat hva det ble, men jeg vil tippe innfestingen sitter 30-40 cm fra toppen. Det er selvfølgelig viktig å unngå å komme i konflikt med rulleforstaget. I dekk går det ned i akterkant av ankerbrønnen. Der har jeg fått laget et syrefast røstjern boltet godt fast i skottet mellom ankerbrønn og forpigg. Vanligvis er staget løselig festet til rekka. Med staget montert blir det trangt å få seilet rundt i slagene. Når det monteres er det en voksen pelikankrok og en "akterstagstrammer" i enden på staget. 

 

Det morsomme med kutterstaget er at man kan seile med to forseil. Mye mas når man bare har en 1 vinsj på hver side, men i lite vind funker det greit.

 

EDIT: Trykkleif

Redigert 29.Februar.2016 av Herman (see edit history)