Origo på langtur

[Vestkystseiler]

Er du sikker på at det ikke er ACUen som har tatt kvelden ?  Det kan jo tenkes at det hat skjedd noe med den som får den til å ta livet av drivenheter i rask rekkefølge. Jeg ville ihvertfall ikke ha koblet en ny drivenhet til denne ACUen før dette er sjekket.

[Euklid]

Takk for tipset! Sikker er jeg ikke, men det er ikke ukjent at drivenheter sliter etter mye styring i stor medsjø. Bør her legge til at erstatningsenheten ikke var ny, men allerede hadde styrt over 4000 nm. Skulle gjerne sjekket ACUen før jeg kobler til noe nytt, men vi er ganske mange hundre mil med seiling unna noe sted der slikt kan gjøres. På strekket til Tahiti blir vi to ombord, og jeg har ikke særlig lyst til å skulle håndstyre 550 mil i slengen.

[Euklid]

Klarte ved et under å laste opp noen bilder i kveld. Et utvalg her, flere på flickr – alle bildene linker dit.

 

Blue-footed boobie, en av de snodigere kreaturene som lusker rundt på Galapagos. Her fra San Cristobal.

 

Et litt mer velkjent dyr, denne gangen fra Isabela, Galapagos.

 

En bildesekvens fra Galapagos er neppe komplett uten bilde av en iguana?

 

Dette seiloppsettet fulgte oss en god stund over Stillehavet.

 

Solnedgang på sjøen. Klisjé? Joda. Men det er jo ganske så ålreit likevel. Dette er rett ut av kamera, for øvrig – ikke noe Photoshop-lurifakseri her.

 

Sola går ned over Fatu Hiva.

 

Land i sikte!

 

Ankomst Atuona, Hiva Oa. Det ruller en del i havna her, så seilbåtene ligger med anker i baug og hekk. Det var også vår plan, og jeg var rimelig fornøyd med hvordan vi elegant slapp ut hekkankeret, putret frem, slapp hovedankeret, og så bakket bak mens vi slapp ut kjetting og strammet inn hekklina. Alt gikk nærmest sjokkerende elegant – inntil hele lina festet til hekkankeret noen minutter senere glapp. Usikker på hva det er som løsnet, men ankeret ligger uansett begravet på tre meters dyp i et område med noen få centimeters sikt, og etter å ha tilbragt et par timer under vann på leting etter det har jeg notert et par nye reserveankre opp på innkjøpslista.

[Bjørn Løvjomås]

Fantastiske flotte bilder. Enda en gang : det er utrolig gøy å følge deg både her og på bloggen. Så takk for at du deler med oss.

[VannTro]

Fantastiske bilder Euklid !

Fortsetter å følge dere og håper det løser seg med problemene som har oppstått.

Følg drømmen og kos dere videre 

[Euklid]

Litt teknisk motgang er bare å forvente. Har seilt med en båt som måtte hoste opp en helt ublu sum for å få en ny startmotor tilsendt Hiva Oa i ekspressfart, en annen har to akterstag som er bortimot avrevne, og har planer om å halte som best de kan mot Tahiti.

 

Før vi dro fra Hiva Oa tok jeg en tur opp i masta, og oppdaget at vår «halyard lead» som holder rett vinkel mellom toppen av rulleforstaget og fallet var slitt tvers av. Dette har vært en gjenganger, og ble sist skiftet på Trinidad. Var oppe i masta før vi dro fra Panama, og slitasjen da var svært begrenset. Kom meg aldri helt til toppen i Galapagos fordi det rullet så infernalsk der vi lå ankret.

 

Burde absolutt hatt noen av disse på lager, men så langt kom jeg aldri. Forhåpentligvis klarer jeg å få noen i samme forsendelse som delene til autopiloten, ellers blir det å klare seg med storseil og gennaker til Tahiti. Går helt greit, det også. Det som irriterer meg mest er at jeg kjøpte et nytt taufall for å erstatte wirefallet jeg nå har, og dette ville fjernet hele problemet med delen som slites av. Men fallet jeg hadde kjøpt for å være ekstra solid var for tykt til åpningen i masta, så vi har fartet videre med wire.

 

(For å gjøre tilværelsen litt artigere har påhengeren også bestemt seg for å ikke starte. Men det er ikke voldsomt overraskende etter at den ikke har vært i bruk på et par måneder; rens av forgasser og litt annet småpjus, så tenker jeg den kommer igang igjen.)

 

Har nå flyttet oss til Nuku Hiva, etter en kort seilas gjennom natt til i går. Er nødt til å i løpet av et par timer bestemme meg for om vi satser på å bare kjøpe en ny drivenhet til den gamle autopiloten for nå, eller om jeg går all in og kjøper en svær autopilot med lineær drivenhet. Kjøper jeg dette kommer jeg til å blåse $5000 på én bestilling herfra. Ikke helt ideelt for en halvslunken reisekasse, men en god autopilot er verdt mye.

[Euklid]

Landskapet på Hiva Oa er noe av det mer spesielle en kan komme over.

 

Ankret opp nordvest på Hiva Oa før vi dro over til Nuku Hiva. Fjellene rundt bukta minnet mest på Gran Canyon, men innenfor var det en strand med sort sand – og innenfor der igjen en mengde palmetrær. En liten elv renner ned gjennom dalen, og vi har nå vanntanken full.

[Framtia]

takk for motiverende reisebrev!

[Euklid]

Et spørsmål til de seil- og riggkyndige: når halyard leaden ble slitt av dreies forstaget av og til rundt når en rever genoaen. Det tok litt tid før jeg skjønte hva som skjedde, så jeg har sikkert vridd litt på forstaget rundt 10 ganger. Har aldri brukt noe særlig med makt på det, men det kan umulig være sunt for forstagswiren å bli vridd på. Bør jeg være alvorlig bekymret for integriteten til forstaget? Har rigget opp et 12mm Dyneema-fall for å sikre ting i tilfelle noe går til helvete, og seiler forsiktig med kun storseil inntil vi får gjort en skikkelig inspeksjon av riggen.

[Sun Flyer]

Det kan ha gått bra. Ta en inspeksjon. Hvis alle kordelene ser greie ut er det sikkert ok. Da ville jeg heist seilet på gamlemåten inntill ny leder er på plass. Du bør finne årsaken til at den ryker hele tiden. Kanskje den står for langt nede.

[Euklid]

I serien av absurde sammenbrudd forsvant en av årene til jolla i natt – har antageligvis ligget og banket mot skroget, og klart å skru seg ut av festet sitt. Som nevnt tidligere har påhengeren vår også tatt kvelden. Så nå sitter en av oss i baugen, padlende med én åre.

 

Noen bilder fra Hiva Oa:

 

 

[Euklid]

Den norske matrosen Henry Lie ble sendt i land på Hiva Oa for å hente ferskvann i 1909. Skipperen var en fyllik og behandlingen av mannskapet begredelig, så han fant en hule å gjemme seg i, og ble der til han var helt sikker på at skipperen hadde gitt opp søket etter ham. Senere giftet han seg, startet butikk og ble en respektert innbygger i det lille samfunnet.

 

 

Kona arvet en stor dal nord på øya, og her startet Henry kopraplantasje. Plantasjen står fremdeles der, men arvingene har gitt opp å drive den – barnebarnet som nå eier eiendommen er pensjonert bagasjestuer for Air Tahiti, og bor hos sin svigersønn i landsbyen Atuona.

 

Mange nordmenn har stukket av på paradisjakt i Sydhavet gjennom årene, men sjelden er sporene så tydelige som i Henry Lies dal. Palmetrærne står der stadig, frukttrærne flommer over av mangoer og grapefrukt som forlengst skulle vært plukket – og foran porten står et skilt: «Propriété privée – defense d'entrer».

[Euklid]

Påhengeren lever! En grundig rens av forgasseren og medhørende herligheter var alt som skulle til. Etter å ha flakket rundt med én padleåre som en stupfull humle gjennom helgen skal det bli en sann glede å farte mellom båt og land med 2.5 livlige hestekrefter på hekken.

[VannTro]

     Alt ordner seg for snille gutter og jenter 

[Euklid]

Fra overfarten fra Hiva Oa til Nuku Hiva:

 

Det er verdt å ta med et par bilder fra ankerplassen her.De fleste båtene som seiler her er av nokså moderat størrelse. Tipper snittet er rundt førti fot – det er ikke helt uvanlig med noen litt over 50, men heller ikke noe unikum med båter i samme størrelsesorden som min.

 

Noen båter stiller i en ganske annen klasse, og litt sikling kan vi vel koste på oss?

[Euklid]

Daniel's Bay ligger noen få nm vest av Taihoae Bay, og er en av de flotteste ankerplassene jeg har kommet over til nå. To timers gange herfra ligger Vaipo-fossen, med et fall på 350 meter. Vi fikk også fylt opp båten med frukt her, og er nå i besittelse av to fulle trillebårer med grapefrukt, papaya, lime, bananer og andre herligheter.

 

 

Kan varmt anbefale å ikke få deler sendt til Fransk Polynesia. Vi venter på ny drivenhet til autopiloten og diverse annet småtteri. Delene kostet til sammen rundt $1200, og vi kommer til å betale minst $900 i frakt, administrasjonsgebyrer, avgift til agent og annet skrammel.

Redigert 3.Juli.2015 av Euklid (see edit history)

[Euklid]

Sommer betyr Heiva-festival i Fransk Polynesia, en herlig kombinasjon av polynesisk sang og dans, hurtigskrelling av kokosnøtter og diverse andre aktiviteter.

 

 

 

 

Fra Taiohae Bay, Nuku Hiva:

[Bjørn Løvjomås]

Flotte bilder som vanlig Euklid. . :) like gøy å følge deg her som på bloggen. . :)

[Mizar]

Ser du har med stjernehimmelen på det siste flotte bildet.

-Hvis du tar et nattlig bilde av himmelen med horisonten nederst, kan du "bevise" at du er syd for ekvator for oss alle. da stjernebilder som vi kjenner igjen (synlige også herfra - i hvertfall på en annen årstid), vil stå opp-ned. -Fordi du egentlig er "opp-ned" nå!

Ett eksempel ville være stjernebildet Orion, men det kommer kanskje for lavt i horisonten for deg på denne årstiden.

Redigert 6.Juli.2015 av Propell1 (see edit history)

[Euklid]

Stemmer, Propell1! Karlsvogna var opp ned første stjerneklare natt på vei fra Galapagos.

[Mizar]

Stemmer, Propell1! Karlsvogna var opp ned første stjerneklare natt på vei fra Galapagos.

 

Nå virker jeg kanskje litt pirkete, men det er ikke helt det samme - for hos oss i Norge er Karlsvogna over horisonten hele året, mener jeg. Så den ser vi vel på hodet her hjemme også.  Men stjernebildene vi kjenner fra Astrologi-kulturen for å kalle det det (samme himmelområde som astronomien kaller ekliptikken), ligger i ca samme høyde som solas himmelbane.  Løven, Tvillingene, osv. - og de står alltid samme vei sett herfra, - og dermed på hodet der du er...  Men dette er ikke veldig viktig heller, så vi fokuserer videre på turen din og dine fantastiske bilder, sammen med en litt Hemingway-lignende skrivestil, kan man kanskje si (er litt på gyngende grunn der). Og i motsetning til Hemingway, har jeg ikke hatt behov for å hoppe over ett eneste avsnitt av det du skriver! 

Redigert 8.Juli.2015 av Propell1 (see edit history)

[Euklid]

Takk for korreksjonen! Stjernebilder er mildt sagt ikke min sterke side, skjønt det er artig å ha StarWalk på iPaden på nattevakt.

 

Vi vente stadig på deler. Den ansatte hos DHL på Tahiti som skal unnagjøre papirarbeidet vårt er visstnok sykemeldt, og derfor har drivenhet til autopilot og annen moro latt vente på seg. De lover bot og bedring, så jeg håper vi kan få flyttet litt på oss igjen snart; begynner å gro litt fast her, og det er farlig. De fleste fjerne havner har en andel langturseilere som aldri helt kom seg videre. Men det finnes lang verre steder å vente!

[Euklid]

I dag er det ett år siden vi la ut fra Tananger. Ankom Rangiroa i Tuamotos i formiddag, etter seks trege døgn fra Nuku Hiva (580 nm på seks døgn ...).

 

Har oppdaget litt slark i roret, kan bevege det en millimeter eller så sideveis. Usikker på hvor ille situasjonen er, men jeg håper jeg kan få tak i noen kyndige til å hjelpe meg med å inspisere og ordne opp i dette på Tahiti.

[Hakkannen]

Gratulerer med årsjubileum Kjekk tråd til inspirasjon for mange du har!

[Euklid]

Noen tanker for andre som vurderer å legge ut på langtur:

1. Det er ikke så forbannet nøye hva slags båt man seiler rundt i. Underveis møter vi alt fra knøttsmå enskrogsbåter til enorme katamaraner. Det er greit å legge litt innsats i å finne en båt med gode boløsninger og som går godt i sjøen, men de fleste kurante båter duger helt fint om utstyr og stand er rett. De som utsetter turplaner i evigheten fordi en ikke klarer å lande båtvalget gjør tilværelsen unødvendig komplisert.

2. Å reise i liten båt gjør kostnadene overkommelige. Havneavgifter gjør et voldsomt hopp når en går opp i størrelse, men vedlikehold og reparasjoner er også langt dyrere på større båter – ikke minst er det plass til å stue alskens ræl i en stor båt, som både skal kjøpes og fikses.

3. Kald øl er sikkert fint, men eventyr er viktigere. Jeg har etter hvert støtt på ganske mange europeiske båter som i utgangspunktet tenkte seg jorda rundt, men ender opp med en kortere tur fordi kostnaden ved å bli borte i flere år ble for høy. Det er mange grunner til at pengene forsvinner, noe av det er det vanskelig å gjøre noe med (tekniske sammenbrudd vonde tenner etc.), andre ting er det nokså enkelt å kutte på uten å lide noen stor nød. De fleste som seiler langtur får jevnlig kontopåfyll fra diverse pensjonskasser. De av oss som legger avgårde noen tiår tidligere er nødt til å akseptere at dette ikke er vår realitet. Det er fullt mulig å ha det bra på tur uten å delta i alle kostnadseskalerende tiltak (vi nevner i fleng: hummermiddag i Tobago Cays, baguetter til 40kr pr stk samme sted, bruk av agent i Panama-kanalen, vestlig frukt og grønt i Polynesia når det flommer over av billige lokale alternativer, barer og restauranter i ethvert haveområde). Jeg prøver ikke å hevde at lavbudsjettlangfart er det eneste rette, men har man et budsjett får man velge mellom å forholde seg til det og avbryte turen tidlig. Dette er ikke vanskelige greier, men det er lett å falle inn i samme vaner som alle andre. Er man typen til det får man budsjettere deretter.

4. Et godt ankeropplegg er kanskje det viktigste innkjøpet en gjør før avreise. Mitt tips: Rocna og en drøss tung kjetting.

5. Mye kan ordnes etter avreise fra Norge, men på en typisk langtur ville jeg sørget for å ha mest mulig i god stand før en setter over Atlanteren. Det blir fort dyrt eller kronglete å få ordnet ting senere, med mindre en aktivt oppsøker områder det er kurant å få ting gjort. Selv i Trinidad synes jeg mye varer og tjenester var dyrt, i tillegg til at mye var vanskelig å skaffe. (Men drivstoffet var tøvete billig. Det skal de ha.)

6. For alle mine tanker om budsjett: der gjelder å vite hva som er viktig for en, og å ha vett og evne til å prioritere disse områdene. Jeg har tildels svindyr elektronikk ombord (foto, laptop osv.), har splitter nytt dykkerutstyr til to og vi tok oss råd til å dra innom Galapagos tross ublu kostnader. En er på tur for å oppleve ting.

7. Få beslutninger er viktigere enn å sette en avreisedato. Langt nok frem i tid til å være overkommelig, nær nok til at en gidder å planlegge og ofre noe for å få dette til.

8. Barnefamilier, enslige pensjonister, unge par, middelaldrende, vennegjenger og alle mulige andre konstellasjoner kommer seg avgårde. En kan komme opp med mange grunner til å ikke skulle dra, men det er ikke så fryktelig vanskelig å få det til om man går inn for det.

9. Det er vanvittig fint å være på tur, og det er verdt det økonomiske tapet og banningen over tungrodd byråkrati, tomme batterier og meningsløst store bølger. Jeg har reist mye og langt med andre transportmidler tidligere, men opplevelsen av å være på langtur i seilbåt er en helt annen; det er langt mer utfordrende når det røyner på, men også mer givende når vi etter ruskete føre og trøblete utstyr lar ankeret gå i en ny bukt.