Byggingen av Hulda, på oppfordring

[Svaap]

For en fantastisk bra tråd!

 

Allsidig og kunnskapsrik du Hulda!!

Følger med i spenning

 

 

/Ole

[Hulda]

Du er vel ikke helt bortreist selv, Ole :-)

 

Da kan jeg gå ut i kjelleren og hente meg en Carlsberg (0,33 liter). Mens dere venter, her er et lite oversiktsbilde:

Nede på dekk står yngste sønn og venter på at farsarven skal materialisere seg.

 

Septiktanken kommer fra:

Det var reklamen. Grunnen til bildet er at tanken er trykktestet og undertegnet av vedkommende som har foretatt kontrollen. Dette er slikt som varmer et gammelt ingeniørhjerte. Det gir i hvert fall et inntrykk av at bedriften har en fundert prosess og et kontrollregime.

 

Så var det å få plassert tanken. Den skulle inn gjennom motorrommet.

 

Både 1,9 meter sønn og tank samtidig, det gikk ikke bra. Sønnen måtte ut. Men det gikk ikke uten at tanken kom ut først. Altså helt umulig. På tross at en maskiningeniør hadde målt og kontrollert. Han som ligger nedi der kan vi ikke regne med, han er elektronikk m/data :-)

 

På utsiden av båten så det slik ut da vi holdt på:

Nokså frossent i februar 2010, til motsetning fra nå.

 

Plan B var å ta tanken inn fra BB lugar. Det ble et ekstra stor hull i skottet i og med at drensrøret måtte gjennom. Men det er slikt vi fikser opp i senere. Og senere blir i år eller neste år.

 

Så der åka tanken inn på toppen av vv-berederen:

Nå ligger tanken kittet opp under BB sidedekk, hvilende på tverrskottet. Forklaring på rørene: Rett ut øverst til venstre i bildet er lufting. Det skrå røret går en bit opp i tanken og er septik fra toalettet. Dette er konstruert slik at det ikke er mulig å overfylle tanken, vi vil få tilbakeslag i toalettet. Vil heller det, enn at vi skal tømme septik ut av luftingen. Røret i bunnen av tanken er tømming, laveste punktet. Tanken ligger og tilter litt ned i denne enden.

 

Med slanger og isolasjon:

Tanken er støyisolert i og med at den stikker inn i lugaren på andre siden av veggen. Regner med at det gjærer godt i tanken når det er 45 grader i motorrommet. Og det skal sies, vi har aldri hatt så mye som en ørliten sniff av septik i båten.

 

Her har vi tømmingen:

Ventilen til venstre som nå står oppe, tømmer tanken. Og når den blir vridd opp, så kommer det som en dundrende foss ut. Slangen som går vertikalt fra t-stykket går opp til dekksgjennomføringen som er i hht. korrekt ISO. Den sorte slangen er luftingen på tanken, som går ut gjennom skroget 10 cm over vannlinjen. Det betyr at om vi ligger og seiler, så vil luftingen gå under, men det gir ikke noe problem. Heller det enn at vi skal risikere lukt inn i cockpit. Etter husken så er denne skroggjennomføringen det trangeste punktet i hele systemet med dia 28 mm.

 

Lufteslangen er en eksosslange. Like tett som en septikslange. Hadde den på lager, like god og billigere. Noe å tenke på for dem som skal ha metervis med septikslange.

 

Tanken er på sett og vis 'lite effektiv', i og med at den har nokså mye luft i seg selv om den er full. Men så kan båten også krenge en hel del før septik kommer inn i luftingen og over tid tetter denne. Selv om det skal noe til å tette en 5/4 inch slange. Gjennomføringen er i AISI 316 (syrefast stål).

 

Tanken har vel et effektivt volum på ca. 100 liter, totalt 120 liter. Noe slikt. Det holder vel for oss en ukes tid eller så.

Redigert 19.Februar.2015 av Hulda (see edit history)

[godthaab-]

Når du er up to date med strengen din, skal jeg printe den ut og ha den som oppslagsverk i båten. Skal ikke se bort ifra at jeg låner noen "Hulda specs". Takk for deling, virkelig artig lesning. Du bygger et drømmeskip.

[Hulda]

Bare å kopiere det dere mener å kunne ha bruk for. Her hevdes ingen form for opphavsrett :-)

 

 

 

Har vært en lite tur nede på Hulda. Bare for å klappe på henne. Sammen med kone og 1 barnebarn. Det regnet til dels, surt og kaldt. Bedre vær i Son i dag.

 

Tok noen bilder. Kan forklare bedre det jeg ikke har hatt bilder for tidligere. Ferskvann: Her har jeg filter og akkumulator rett under vannkranen:

Slik ser det ut der. Fungerer etter hensikten. Jeg har trukket kopperrør gjennom hele båten. Men feiger og bruker plastslanger der jeg finner det hensiktsmessig.

 

Så har jeg skrevet litt om dekksdrenering. På Hulda er det hel 'sparkelist'/rekke rundt hele vegen. Det er for at jeg ikke liker å miste sjakler og skiftenøkler over bord. Midtskips, på hver side (her rett akter for ferskvannsfyllingen) går det ned et rør. Egentlig er det to rør. Den ene er delt langsetter og sveiset inn i dekket og lager en renne. Det andre går 90 grader fra denne via en fleksibel slange til et rør som munner ut i vannlinjen. Altså samme på hver side:

Artig sak. De fleksible slangene kommer egentlig fra Frigg (Elf Aquitaine). Jeg var der ute som Safety Maintenance Officer (fint skal det være, les mekaniker/rørlegger) en gang på tidlig 90-tall. Slukkeanlegget som inneholdt Freon skulle plukkes ned. I og med at KFK-gass ble forbudt. På disse flaskebatteriene satt slike slanger mellom batteriene og det faste røropplegget. Å få disse stumpene med på land måtte godkjennes av Field Manager. En franskmann vil kalte for 'Solkongen', helt sprø på nøtta, men han godkjente. En gang hadde cateringen glemt å fylle opp kjøleskapet på kontoret hans med 'Perrièr'. Det var så alvorlig for mannen at han ville ha vedkommende bortvist fra feltet på livstid. Intet mindre. Da var det like før det ble full streik og nedstenging av produksjonen. Solkongen måtte bakke av fra kravet. Kunne skrevet humoristisk bok om alt det jeg har opplevd offshore, og alle de underlige skruene jeg har møtt. "Du skjønner det H, jeg har pappir på at jeg er norrmal jeg, det ha'kke du!" En av de andre sjefene jeg har hatt.

 

Så har vi den lille lensningen, 13 mm slange i enden av et dia. innv. 10 mm rør. Dette er sveiset inn i et større rør. Det lille røret stikker opp i det store. På den måten blir det en liten kum, slik at ikke skitt skal blokkere. Fungerer i teorien, mer begrenset suksess i praksis:

 

 

 

 

 

 

 

Så har jeg foredratt litt om ror/styring og drivlinjen. Blant annet støttene for akselrøret utvendig. Her ligger det innvendige doblinger. Tok bilde av dem i dag:

 

For å danne seg et bilde av størrelsen, så vil jeg anta at eikestykket midt i bildet er omtrent 13 cm. I overkant av eika skimtes toppen av et T-jern. Dette jernet (ett av tre ved siden av hverandre, skimtes ett helt til høyre i bildet) er B=80 mm. Doblingen er i 10 mm plate. I toppen av bildet skimtes en tverrgående bjelke og en BEP bryter. Her ligger i dag forbruksbatteriene rett over propellen. Som del i Huldas slankeprosess, så skal disse batteriene flyttes forover på SB side av motoren. Det kommer vi til. Må redigere litt bilder.

 

Kom heller ikke klart frem dette med peiling av diesel, sjekk av kjølevann og fylling av motorolje. Blir en sekkepost dette postingen her.

 

Tilgang peilerør, samme rør for dieselprøver. Rør med beskyttelseshette (fra en sprayboks):

 

Gardenaen som ligger på tvers er luftingen til dieseltanken. Skal erstattes med kopperrør. Og routes ikke akkurat der.

 

Uten støvhette:

Og her ser man også rett ned på varmeveksleren for motor kjølevann. Den skal man ikke åpne. Hulda er avansert. Borte på BB skuteside henger det en innretning i en skrue og en taustump. Et av disse varige provisoriene:

Et av de få objektene som er igjen etter 1,8 tonn Jeep Grand Cherokee, etter at smukka ble levert til Ragn Sells på Solgård Skog for et par år siden. Dette er av høy kvalitet med mikrobryter som varsler for lavt nivå, om det en gang blir koblet opp. Men jeg har som intensjon å feste den med mer enn en karosseriskruet. Overløpet går ned til lensebrønnen (motorbrønnen, der er her alt vann vil samle seg).

 

Mens vi har lekkasjer i kikkerten. Jeg nevnte at vv-berederen også har en lekkasje nå og da, av naturlig art. Den kommer fra overløps-/sikkerhetsventilen under oppkjøring av temperaturen:

Merk at det på varmesiden ikke finnes plastslanger, men gummislanger som tåler motorvanntemperatur. Slangen går ut fra 90 grader bendet og havner i plastflasken her:

Noe vi vel også kan kalle et nokså varig provisorium. Det er greit å holde rede på hvor mye vann som kommer. Men det kan bli mer raffinert. Den blå kassen til venstre er MASE 8000 aggregat. Kommer til dette senere.

 

Og så er Hulda utstyrt med 'sentrale utløp'. Her er utløpet på BB side av båten:

Den gangen Hulda var slankere, så kuttet jeg toppen av dette røret og skjøtet inn en slange. Da lå vannet og duppet rett nedi der. Nå kan jeg tenke meg at det står et stykke opp på toalettskålen. Altså, slanking må til. Jeg skal også ha inn masse innredning som kommer til å veie flere hunder kilo.

 

Neste gang får vi ta en titt på noe annet. Jeg skal i gang med å bytte lokasjon for batteriene. Og jeg har heller ikke belyst MASE 8000. Det fantastiske aggregat, der kjølesystemet har levd 10 år på vann og kanel. Følg med, følg med.

Redigert 21.Februar.2015 av Hulda (see edit history)

[puddingen]

Da var Lørdagskvelden komplett !

[Dinamo]

 

Bare å kopiere det dere mener å kunne ha bruk for. Her hevdes ingen form for opphavsrett :-)

Hulda, dette trur eg ikkje er lurt.

Etter at eg har vore part i ein større diskusjon der det var eindel verdier innblandet, so trur eg at det er lurt å hevda sopass opphavsrett at fritt bruk av andre kun blir til privat bruk, og at informasjonen ikkje kan seljast av andre uten samtykke.

 

Magne

Redigert 22.Februar.2015 av Dinamo (see edit history)

[Hulda]

Altså, fremtidige inntekter fra kommersielt bruk hevdes i hht. Lov om Åndsverk. Privat nedlasting for eget bruk er greit.

[Hulda]

Kan ta en liten en i dag også. Sjøvann inn. På Hulda er det også her sentraliserte inntak. Har sett så mange båter med 7- til 8, og enda langt fler hull i undervannskroget for vann inn/ut.

 

Fra starten av monterte jeg ett inntak. På en jernbåt laget av en sveiser, bruker man ikke skrudde gjennomføringer. Man sveiser inn et rør (se hvit pil). Hos meg er det et rør som passer for 1,5 inch ventiler. Som nevnt noen ganger tidligere er hovedventilene noe jeg kjøpte hos en skraphandler. Ventilene hadde sitt første liv i prosessanlegget til Borregaard. Story: Hadde med noen engelskmenn til Borregaard i begynnelsen på 80-tallet. Vi skulle selge et eller annet. Å få en engelskmann til å uttale 'Borregaard' var komplett umulig. Det hørtes mer ut som en mer eller mindre tilsiktet fornærmelse. Fikk ikke solgt noe som helst.

 

Ventilene, tre stykker, ble skrudd sammen slik at det alltid er to ventiler mellom sjø og forbruker:

'Double Block' kaller vi det offshore. Slik skal det være. Av prinsipp bruker jeg ikke 90 grader bend. Slik det er nå, så kan jeg kjøre et kosteskaft ned gjennom ventilene om det skulle komme et eller annet i innløpet. I dag ser ikke systemet akkurat slik ut, men prinsippet er det samme. Sjøvann sirkulasjonspumpe spesifiserer at det ikke skal være noen obstruksjoner mellom sjø og pumpe. Med andre ord, all den dritten som kan komme inn gjennom inntaket, skal gjennom pumpen før det går i straineren. Slikt har jeg problemer med. Merk også at det fra inntaksrøret er sveiset ut støtter horisontalt. Bunnen av båten er bare 5 mm plater, og det er ikke nok til å holde en slik stabel med ventiler.

 

Kommer det vann inn, så må det også være et opplegg på utsiden av båten, og det ser slik ut:

Hvis jeg skulle ha sil, rist, etc. under der, så ville jeg ikke kunne kitte et kosteskaft særlig langt, altså begrenset suksess. Man må kompromisse. Og mitt kompromiss grunner i erfaring med plastflak og annen skitt som har festet seg under båten og stengt tilførselen. Et annet meget probat middel for å renske opp er steam eller trykkluft. Jeg har ingen av delene. Steam blir det naturligvis om motoren går uten kjøling, men da er skade allerede skjedd. Hadde vært besnærende og hatt en liten kompressor. Men nå er ikke Hulda veldig stor. Og damen er, som utdypet tidligere, på slanker'n.

 

Videre bruker jeg som skrevet hele tiden T-stykker når jeg bygger den slags anlegg:

På dette bildet vises byggingen ganske tydelig. Ut fra midten av ventiltreet går det en manifold der det sitter et par små ventiler med rødt håndtak. Den hitterste er vann inn til toalettet. Den borteste er kjølevann til aggregatet. Oppe på skottet sitter straineren (blå i bunnen) for sjøvann inn til aggregatet. Denne straineren sitter også på sugesiden. Strainerene må renses flere ganger i løpet av sesongen, eller heller BØR renses flere ganger i sesongen.

 

Da vi var på land i 2010 ble startet utvidelsen av systemet. Vann inn er såpass viktig at vi ville ha '100 % redundancy', eller to komplette, tilnærmet uavhengige systemer. Derfor måtte også ventiltreet modifiseres:

Det skal en vann til inn nedstrøms straineren. Derfor ble manifolden til toalett og aggregat offer for vinkelsliperen. Manifolden satt så innmari på gjengen at jeg ikke fikk skrudd den av med hele manifolden stikkende ut. Ble for mye uheldig bend. Båten lå i sjøen. Selv uten manifold, hel umulig. Derfor måtte hovedstengeventil ut til manifold skrus av og inn på verkstedet. I den største skrustikken med en meter rørtang måtte rørstussen gi tapt. Den var klemt omtrent flat i enden innen den slapp.

 

Ventiltreet har en cap på toppen. I denne er det boret et hull, en skrue, og i andre enden sitter det en anode. Grunnen til anoden er at vi nå har en del forskjellige materialer i strainer/overganger/slangestusser. En liten startbeskyttelse skader ikke.

Slangen som snor seg ut av straineren går ned til sugesiden på sjøvannspumpen. Det sitter en reduserer fra ventil 1,5 inch til strainer 5/4 inch.

 

Alt sammen tilbake på plass igjen:

 

Og nå har det kommet en ny slange inn. Et T-stykke er sveiset inn i manifolden og en 5/4 inch slangestuss er skrudd inn. En ny slange er montert. Samme dimensjon slange som går fra straineren og ned til motoren. Den nye slangen er den som ligger på venstre side av plastflasken.

 

Og slangen som passerer plastflasken har sin endestasjon rett aktenfor motorrommet:

 

Litt tåkete bilde. Har tatt et nytt og meget finere, men finner det ikke igjen. Mulig at det har blitt slettet. Her er systemet gjennomført 5/4 inch. Alt sammen i AISI 316, kjøpt nå nylig. Med nylig menes 2010. På toppen går slangen som holder fast den nå så mye omtalte plastflasken (som er lekkasjevann fra vv-berederen). Den underste ventilen går til aggregatets vannutskiller. Og den observante leser vil nå si: "Hahhh, der glemte'n Double Block". Helt korrekt, men jeg glemte det ikke. Nok en av disse kompromissene. Jeg vil ha T-stykker med cap i enden for å kunne renske opp. Om jeg skulle stable enda et T-stykke i høyden, så ville jeg komme i konflikt med en dørk som ikke vises på bildet. Men man kan ane kanten på den rett over eksosrøret. Så om jeg må fikse på ventilen til aggregatvannet, så må båten på land. Men det er for så vidt greit, aggregatet kan uansett kjøre, men da vil eksosvannet komme ut akter på Hulda og lage bråk. Ikke for oss, men for sensible ører som ligger et par hundre meter unna. Joda, vi har opplevd det.

 

Alle skrudde rørforbindelser tettet med Loctite 577 (?).

Redigert 22.Februar.2015 av Hulda (see edit history)

[navid]

Bare et lite spørsmål fra meg Hulda....

Med kun ett sjøvann-inntak til denne manifolden med alle ventilene, med videre fordeling til toalettet og aggregatet, vil du ikke da under kjøring suge luft i sjøvannet til hovedmotoren via slangen til toalettet eller aggregatet når respektive ventiler står åpen?

[Hulda]

Nei, hele systemet er alltid under vannlinjen. D.v.s., selve motorsjøvannspumpe er under vannlinjen. Slik at hevertvirkningen blir ivaretatt, det er mer korrekt å si det slik. Og systemet er så romslig dimensjonert at det oppstår ikke noe sug/undertrykk når motoren går. Den store straineren server kun motoren. Så om det skulle danne seg undertrykk her på grunn av skitt, så påvirker ikke det trykket i ventiltreet. Men ellers så er det du kommer med en absolutt vettug antakelse. Undertrykk ville oppstått om det hadde vært for liten rørdimensjon.

 

Det er heller slik at nivået i toalettet kan begynne å stige om det seiles i hård vær. Men vi har ikke vært plaget av det så langt.

Redigert 22.Februar.2015 av Hulda (see edit history)

[Figaro]

Jeg sier bare: Stakkar han som evt. engang i fremtiden skal overta denne skuta Alt dette som du har tenkt ut/funnet opp, blir det ikke lett for andre å finne ut av Men man har jo heldigvis en utmerket instruksjon med bilder her i denne tråden.

[Hulda]

Hmm, ja puddingen, man føler jo et visst ansvar for underholdningen her på baatplassen.no :-)

 

Figaro: Problematikken er levende for kone og arvinger. For meg spiller det ikke så stor rolle. Men jeg må nok sette meg ned å lage en 'bruksanvisning' som skal inneholde alt fra måleresultater, VA med tegninger til elektro med tegninger. Vet ikke om jeg noen gang kommer i mål. Det verste er at jeg til tider går meg bort i mitt eget virr-varr. Men som en kompis sa: "Enten får du tegne, eller så får du bygge. Du rekker ikke begge deler". Men med tanke på CE-krav, så skal det foreligge en bruksanvisning.

[Mulligan]

Men man har jo heldigvis en utmerket instruksjon med bilder her i denne tråden.

Jeg tror at Aslak Sira Myhre nå må på banen.

I sin rolle som Nasjonalbibliotekar.

[REM]

"Enten får du tegne, eller så får du bygge. Du rekker ikke begge deler".

Ha ha, minner meg om tiden hvor jeg jobbet som konstruktør og produktutvikler på Elektresk Bureau i Asker. Vi benyttet et modellbyrå for å ta fram prøver og prototyper for oss. Mange av disse modellbyggerne var svært dyktige og kreative og jeg ønsket derfor å involvere en av dem i konstruksjonen ved å diskutere mulige løsninger. Etter å ha lakt fram problemstillingene for Ahmed som han het, ble det stille en lang stund før han repliserte: "Høra her. Du tegna høl, jeg borra - for faen." Ingenting å diskutere med andre ord.

 

Ellers drar jeg kjensel på ventiltreet ditt, i prinsippet ihvertfall. Jobber p.t. i et herværende oljeserviceselskap eiet av en ikke ukjent sildefisker fra Vestlandet. Vi bygger også slike trær, om men i en litt annen målestokk. Våre trær eller Juletrær som de heter i bransjen, er typisk høye som bolighus og veie opp mot 100 tonn. Desse plasseres over borehull på havbunnen og styrer produksjon av olje vha. et mangfold av ventiler oa. og som opereres vha. ROVer. Intet nytt under solen mao.

 

Håper du kan ha meg tilgitt at jeg avsporer tråden din. Det som slår meg med din bruk av ventiltre er om du ikke legger alle eggene i en kurv her? En lekkasje/brudd i en slange eller ventil vil vel fort slå ut alle systemene dine? Det er vel en grunn til at ingen båtprodusenter, ihvertfall av de jeg kjenner til, benytter dette prinsippet tiltross for at dette antagelig er rimeligere å bygge enn vha. individuelle ventiler?

[Hulda]

Etter at jeg startet i offshore 1979, så har jeg vel plukket opp en del unoter. Kan nok være det. Men prinsippet jeg anvender er det som brukes offshore. Merk at jeg har to systemer som opptrer uavhengig. Detter det ene ut, kobler jeg inn det andre. Eller jeg kan kjøre begge parallelt. Det er hva som er hensikten. Suger jeg en plastsekk inn i det ene, vrir jeg om ventilen på det andre systemet. Ramler det ene ventiltreet ut av skroget, banker jeg inn en plugg og kjører det andre treet. Altså, her er eggene fordelt på flere kurver. Den eneste ulempen jeg kan se er at vannet må gå gjennom en strainer. Det betinger at man holder et visst øye med sakene. Da vi var i Limfjorden sist høst, fikk vi inn mengder med ålegress. Dette førte til at vi renset strainersilen en gang ekstra. Slik straineren er plassert, gjør jeg jobben på en halvtimes tid.

 

Og om alt skal gå til h)((&&%/&%/, så har vi vindmotoren.

 

For meg ville den billigste og enkleste måten vært å boret noen hull og klasket inn noen gjennomføringer. Ikke ballet med sveising, gjenging og 'double block'. Men da detter Hulda en klasse.

 

Ellers så kjenner jeg kun til en svensk jordomseiler i en Långedrag 39 som kjører tilsvarende design. Men i følge meg selv, ikke så godt, og ikke dobbelt.

 

Ellers så liker jeg utfordringer med at tråden til en viss grad blir avsporet, skjerper tankene. Får meg til å vurdere alternativer. Ellers så er Ahmed en perle!

Redigert 23.Februar.2015 av Hulda (see edit history)

[puddingen]

Hmmm.... Plausibel tanke REM !

[puddingen]

Hulda kom meg i forkjøpet.... Godt tenkt !

[Hulda]

Du er tatt inn i varmen igjen, puddingen :-)

 

Nå har jeg jobbet en del år innenfor prosess/sikkerhetssystemer. Noen ganger har jeg vært involvert som teknisk 'et-eller-annet' i et undersøkelsesteam. De fleste gangene, hvis ikke alle gangene, saker har havarert, kan det spores tilbake til mangelfullt vedlikehold, manglende kompetanse innen vedlikehold, manglende operasjonell forståelse osv. Svært ofte har det vært slik. Mye av det som til tider har reddet situasjonen er at grunnelggende spec. har vært høy. Derfor blir jeg noe svett når våre politikere til tider fremmer ideer om at norsk offshore er for dyr, og derfor må man senke kravet til spesifikasjoner på utstyr. Og derfor holder jeg et øye med sakene om bord i Hulda. Nå skal vi ikke rippe opp i den saken med at dieselfilteret gikk ca. 8 år uten å bli skiftet. Og var potte tett. Og motoren stoppet i kølamørke rett utenfor innseilingen til Klova.

 

Men nå er det jeg som begynner å spore av og ri kjepphester. Burde heller holde meg til Hulda. Nå er det ikke mye igjen å skrive om. Det blir litt innredning og aggregatet. Men så begynner jeg på et par måneders jobb om bord. Bare jeg blir ferdig med kjøkkenet. Siste halvdel av mai seiler Admiralen og jeg sydover i Kattegat. Og kommer hjem igjen i begynnelsen av juli. Så blir det vel kanskje en liten tur til høsten.

[Hulda]

Og så leste jeg i denne fiskebåtstandarden at sjøvann inn skal ha bunnsil. Subsidiært skal det monteres 'filter'- som skal kunne renses uten bruk av verktøy. Hulda følger ikke standardene der heller. Jeg vil heller ha kosteskaftmetoden. Og med bunnsil går ikke det. Altså at jeg kan kjøre et kosteskaft ned gjennom ventiltreet om noe skulle suge seg fast under båten. Og at det er så stort at det dekker begge inntakene. Tross alt er det ikke mer enn tre meter mellom dem. Denne er det jeg referer til:

 

Kan jo ta en liten en om navigasjon før dagsrevyen:

 

Våren 2012 tok vi på oss spanderbuksa og kjøpte navigasjonsgreier og noe annet for ca. NOK 40 000. Eller nokså nær det beløpet. Før i tiden, den gangen barna var små, så gikk vi ofte om natten etter at de hadde sovnet. Gikk mye på fyrene. Nå har vi blitt gamle, og vil heller farte når det passer oss selv. Mørke, tåke eller hva som helst. Han sønnen som ligger klemt under septiktanken lenger opp i tråden har jeg utdannet innen elektronikk. Og han har jobbet med installasjon av navigasjonssystemer på yrkesfartøyer. Nå har han blitt så stor at han velger selv, og har begynt med noe annet som jeg ikke har bruk for. Men slik er det: Man forer dem opp, dytter dem gjennom utdanning, skriver jobbsøknader, knytter på dem slipset og sparker dem ut av redet. Og hva er takken? De gjør som de selv vil!

 

Navigasjon. Før dette innkjøpet hadde vi kompass og en Garmin-greie som ga lengde og bredde (GPS). VHF'en sto og hikket og ville ha posisjon, det fikset ikke Garmin. Ikke var det mulig med kart heller. Så Garmin ble redusert til elektronikkavfall. Vi har også et kompass som på en god dag ikke har misvisning mer enn 15 grader, må gjøre noe med det. Så vi gikk til Seatronic og endte opp med et lass kartonger og kabler. Jeg hater touchscreen, er utstyrt med hva man kaller 'likfingre'. Kan ikke bruke intelligente telefoner heller, bruker Doro med knotter. Så da ble det Garmin 'mulitskjermer', 4012 inne og 4010 ute i cockpit på rattsøylen. Og jeg må si Garmin imponerer, at det går an å lage noe så sirompa og langsomt i 2012 er beundringsverdig. Derfor er Garmin komplettert med en Toshiba Laptop anno 2008 som fullstendig tar råtta på Garmin. For å ha noe å dytte inn på multiskjermene, kjører vi GPS-signalene inn via Trimble. Og Trimble er skikkelige greier. Og så har vi en radar, Garmin HD 18-et-eller-annet. Moderne, der elektronikke ligger oppe i kakeboksen. Er fornøyd med den.

 

Sammen med Garmin fulgte det et hav med mulitkabler. Det er så mye ledninger at vi måtte ty til bruksanvisningen. Og sønnen ble til slutt så forbanna på kablingen til Garmin at han stakk bort i butikken og kjøpte noe vanlig nettverkskabel, kontaktene til Garmin er flere centimeter i diameter og umulig å tre gjennom her og der.

 

Bilde nr. 1:

En ledning i denne ledningsklysa var nok til å få monitoren til å snakke med Trimble. Kartet vi har er heter vel Navionics og vi har kjøpt slik at vi dekker fra Son og ned til Tyskland med Danmark og Bornholm.

 

På siden, under bordet, har vi Trimble og Garmin ekkoloddmodul. Denne modulen er også av vanlig enorm standard.

Modulen fra Trimble har flere utganger. Så en kjører Garmin og en kjører Toshiba. Så her ser vi Trimble som en liten sigarkasse som gjøre en kjempejobb, sammenlignet med skoesken fra Garmin som bare skal prosessere et signal fra ekkoloddgiveren (svingere). Under de hvite stikkontaktene skimtes en kveil med grov ledning. Det er signalkabelen fra Trimble oppe på targaen og til Trimble som vi ser her.

 

Svingeren som fulgte med Garmin er en hekksvinger, ikke mulig å velge den vekk. Man må, når man kjøper Garmin ekkolodd, kjøpe en svinger i tillegg. Denne har jeg montert rett i akterkant av der kjølen starter. Forhåpentligvis slik at stroppen, når båten løftes ut av vannet, ikke tar fatt i den. Innvendig ligger den i en kasse med lokk;

 

Slik:

 

 

Antennene er plassert oppe på targabøylen:

Navigasjon skulle naturligvis vært plassert lavere, men på en seilbåt er det snorer rundt om kring og over alt. Slikt som stikker opp må kunne tåle fullt seilpress fra snorer som surrer seg rundt uten å bli revet av. Altså, høy plassering. Måken er ikke fast montert.

 

Til vanlig ser det slik ut.

Toshiba kjører kart. Fastlimt mus for Toshiba. Garmin tar radar og AIS. Baugpropell og Raymarine nedfelt i bordet. Det nye som kommer nå i år er joystick for å kjøre roret når autopiloten ikke skal kjøre. Fikk kjøpte en joystick for 500 kroner, laget for formålet. Her er vi på vei over fra Klova og til Læsø Østerby. Nå har jeg også som ambisjon å skaffe til veie en vanlig 12 volt skjerm som jeg kan kjøre kartet på. Og så ha selve PC'en montert et annet sted. Det står på tid, tilgjengelighet og penger.

 

Radaren plukker opp det meste. Men den er ikke slik at jeg er sikker på at den plukker opp bøyer som fiskerene slenger fra seg over alt. Vi trodde en gang at vi kunne se dem. Vi kom fra Gilleleje en sen natt om høsten, måtte være i 2012. Gikk mellom land og Väderöarna. Trodde vi hadde full kontroll i bekmørket, stille og fint. Men som å seile i en sort søppelsekk. Langsom fart, for sikkerhets skyld. Og der gled det en stake med sort flagg tett forbi salongvinduene. Kom som et sjokk. Stanset motoren og ventet til grålysningen før vi fortsatte.

 

Oppe i taket over bordet med navigasonssakene sitter AIS og VHF.

Bildet er tatt før tankpanelet kom opp. Det ser et hakk bedre ut nå. VHF'en er riglet sammen med Garmin og viser posisjonen. Altså fungerende DSC. AIS'en til Garmin er type B med splitter. Jeg vet at en stor del av klientellet her får fregner på sjela av slikt. Samtidig har jeg vel større rekkevidde på VHF'en enn de fleste. Og Garminen er slik, i hht. reklamen, at kommunikasjon på VHF har fortrinn over AIS. Og så slipper jeg en kabel til. Når man ser på radarskjermen, så plukker vi også opp signaler fra båter som ligger langt unna. For oss er det en fordel. I og med at vi ferdes i farvann med både store og særdeles raske fartøy vil vi gjerne kunne plukke dem opp så tidlig som mulig.

 

Nå rakk jeg ikke Dagsrevyen like vel. Kan være det samme. Halve revyen handler vel om skismøring. Får heller satse på reprisen som heter Kveldsnytt..

Redigert 25.Februar.2015 av Hulda (see edit history)

[puddingen]

D - konktakter er no dritt på ferdigkabler som skal trekkes.... Flere cm bred for 9 pinner ( 4 par+com ) Men du får dem løse og krympebare med enkle redskaper ! Takk for " varmen " by the way

[Hulda]

Orker mer?

 

Eber. Installasjon av Eberspächer D4. Hos oss heter autopiloten Elmer (av en eller annen grunn), varmeren heter forståelig nok Eber.

 

Ellers så er det en del på planen fremover nå. DC høyamp.-anlegget skal legges om. Kan etter hvert skrive noe om det. Her blir forbruksbatteriene som veier over 100 kg flyttet, nye kabler trekkes, systemet legges om.

 

Videre skal det inn dobbelt dieselsystem. Det blir to parallelle pumper (elektriske, der kun en går av gangen, og to grovfiltre med vannutskillere). Det ene filteret befinner seg nå i Chicago på vei til Son:

Dette filteret ser ut til å bli minst 1000 kroner rimeligere enn hva jeg kan få det for i Norge, eller Tyskland for den saks skyld. I tillegg har dette filteret varsling for vann i vannutskilleren, hvilket det som jeg fikk norsk pris på ikke har.

 

Og så skal det innredes en del før vi starter sommerens seilas 18.05.2015 (teoretisk dato).

 

Eber:

Når man skal inn med slike saker, er det bestandig et par spørsmål:

1) Hvor i himmelens navn skal jeg gjøre av dingsen. Hvor skal jeg plassere dieselpumpen. Hvor skal uttakene for varmluft plasseres.

2) Eksosen må ut av båten, hvor skal den komme ut for at den skal sjenere minst/mest mulig.

3) Hvordan skal jeg få frisk luft inn, uten at alt sammen drukner om jeg får en sjø inn over båten.

4) Hvor skal jeg ta dieselen fra.

5) Hvor skal jeg plassere termostaten.

6) Blir Eber så varm at det kan begynne å ryke noe sted.

7) Den må kunne demonteres for service uten at jeg skal behøve å rive halve båten.

 

Sikkert mange fler, men dette var noen av dem. Det er hva vi kaller på nynorsk en 'maturing process'. Det er bare å kjøpe inn greiene. La det ligge å slenge, inntil Ånden åpenbarer seg og brikkene faller på plass.

 

Så skjedde det, Ånden kom til meg:

Klin opp en 12 mm finnèrplate oppunder dollbordet helt akter. Skru den fast og vent på neste besøk av Ånden.

Høyere opp kommer den ikke. Eksosen går helt oppunder dollbordet. Og den sorte slangen blir også varm. Henger i patentbånd med avstand til treverk og skum.

 

Eksosen skal ut av båten, her måtte jeg grave meg gjennom 10- til 15 cm med skum for å komme inn til jernet. Det er ikke bare å spikke hull. Hekken er av 6 mm jernplate, men her er eksosgjennomføringen montert:

 

Utvendig blir det slik, skjermet av badeplattformen. Eksosutløpet på skrå over plattformen, til høyre:

Her skal den verken komme i konflikt med tauer eller fendere. Dessuten er erfaringen at eksosen er meget lydsvak.

 

Så var det luft inn. Alle disse slangene er plasskrevende. Og som sagt, det må ikke kunne suges inn vann.

Og så går det isolert slange forover i båten. Luften tas inn i et rom under akterdekket, i akterkant av cockpit:

Rommet er under skoene til Ulf. Den sorte greia er bryteren til ankerwinch akter. Her blir det et brottsjøsikkert rom med god ventilasjon slik at Eber ikke får åndenød.

 

Diesel inn var også en del funderinger. Jeg har som prinsipp at alle rør ut av tanken skal gå gjennom mannlokket. Og det hele er arrangert slik at, om tanken går tom, så stopper sakene i følgende rekkefølge:

1: Eber

2: Aggregat

3: Motor

 

Så da var det bare å bore et hull. Støvsuger inntil boret for å begrense jernspon ned på tanken:

Med Eber følger rør som kappes etter behov. Med tank som er 60 cm dyp, så husker jeg ikke om kuttebehovet egentlig ble en realitet. Fra venstre i bildet: Diesel til motor med kulekran, 1/2" og i hht. gjeldende spec. for yrkesfartøy. Ren flaks, det var det røret jeg hadde den gangen jeg monterte det. Deretter kommer tur/retur diesel til aggregatet, hullet til Eber og lufting av tanken. Her er det strengt forbudt med Gardena. Skal legge kopperrør, meget lav prioritet.

 

PTFE-pakningen som skulle ekspandere i hullet var naturligvis hard som hønn. Ikke mulig. Men det hjalp med en kopp the for å få den medgjørlig:

Det skulle ikke mer til, ferdig:

 

Når man har tank som er 60⁺ cm dyp, så begynner man å nærme seg grensen for hva diverse pumper greier å suge. Har ikke bilde av det, men pumpen er montert slik at den ligger om trent i høyde med tanktoppen. Deretter pumpes dieselen fra midten av båten og opp til Eber akter i båten. Slangen mellom tanken og pumpen er merket 'marine fuel hose'. Jeg er nøye med den slags. Slanger skal være beregnet for medium og opptredende temperatur. Viktig.

 

Varmeslangen går gjennom diverse skott helt oppunder dollbordet til den stuper ned inne i pentrybenken:

Den som er skarp vil se at slangen har blitt tykkere, og endret farge. Strømpen her er plast med Glava, beregnet for bygg. Halve prisen og minst like god som 'originalen'.

 

Røret går ned til dørknivå, før det går ut rett over gulvet i salongen:

 

Her Y-er også røret ut og fortsetter inn til forcabinen. Det riflete røret som er festet under varmeslangen er fylt med lavampere ledninger som går mellom midt-/forskip og elektropanelet som er beskrevet tidligere.

 

Så her ender røret opp:

Her kommer bare slangen ut. Det skal bli penere etter hvert. Dette området er satt av til tørkerom. Vi hadde et slikt arrangement i den tidligere båten. Meget effektivt for tørking av tøy og støvler/sko. Det blir glovarmt.

 

Termostaten er anbrakt ved nedgangen fra cockpit, det som vi kan regne som den kjøligste plassen i båten:

 

I tillegg til varmluften, så utvikler selve Eber-dingsen fantastisk med varme. Såpass at vi må passe oss for at ingeting legger seg innpå. Jeg har en del rustfri perforert plate, dessuten en del rustfri netting. Noe av dette skal jeg bruke til å lage et hengslet bur rundt Eber. Og rommet bak her skal brukes til rom for tauverk, fendere og seil. Mye av dette er lagret utvendig når vi seiler, men jeg vil ha det inn i båten når vi ikke er i nærheten.

 

Så, dett var dett, neste gang blir det noe annet. Blant annet har vi installert et aggregat. Og så kommer alt det andre etter hvert. For dem som gidder å følge med.

Redigert 9.Mars.2015 av Hulda (see edit history)

[navid]

Orker mer?....

......... For dem som gidder å følge med.

Kjør på Hulda! Veldig lærerikt og interessant dette her.

[Hakkannen]

Støttes! Kjekk og meget lærerik tråd Hulda

[Antilia]

Rene manualen dette!!!

[Svensk]

Fortsatt imponerande