Prosjekt. Fornying av doryen Vosso

[Vosso63]

Dinamo skrev for 9 timer siden:

Fantastisk godt arbeid

Eg har ein følelse av at du krysser fingra for eit svar frå meg, her

 

1. Hjertelig takk!

2. Ja, du har rett! Om det ikke er mange som svarer, kanskje fordi jeg skriver så mye sjøl, svarer i hvert fall du! Det er slik denne båtdraumen min lever videre. Nei, turteller er ikke noe must. Jeg ser på den om jeg har den, men ser vel langt oftere på temperatur, mens jeg lytter etter om sabben har det bra. En merker jo om det er misforhold mellom turtall og stigning, eller som i mitt tilfelle; må lære det. Hadde den svakeste av disse (16) og har fått den sterkeste (30), så den skal jo kunne gå på lavere turtall. Båten gikk 7,5 knop for fullt og 5,5 knop ved halv fart. Nå blir det vel 7,5 og 6. Turtelleren i den gamle rauk (firkantvaier) reint fysisk for lenge sida. Hørsel og luktesans er i grunnen like greie sensorer.

Så det hullet ved ferskvannpumpa er hullet til oljetrykksmåleren, altså? Må den kjøpes hos Sabb, eller er det også noe en kan få utenom? Det er kanskje et bra bruktmarked?   

 

I dag har jeg gjort meg ferdig med hardwaren på sabben og har rydda og støvsuga før jeg starter med kabler, styrevaiere, strøm og slikt snacks. Får kombinere det med tetting av dollbord og slikt.

 

Redigert 6.Mai.2017 av Erik AN (see edit history)

[crazymm]

Følger med på denne ja. Er imponert over dere som tør og klarer å gjøre så godt arbeid på gamle båter :)

 

[Vosso63]

Dinamo skrev for 10 timer siden:

...so er vel ogso ein ny dynamo eit alternativ? Tredje muligheten som renn meg i hu er å venta med turteller, hvis det er den som stopper deg frå å komma på sjøen.

Om jeg får tak i en annen gammel dynamo, av rette typen, med børster, så kan jeg altså få en billig turtallsteller ut av det? Undrer meg på om jeg ikke skal snakke med han borte ved Håkonsvern, "Mathopen Start & Dynamo" Kanskje han har noe? Egentlig betaler jeg noen hundrelapper bare for å stikke innom hos ham, det er en vel så stor attraksjon som en billett til Grieghallen...

Redigert 6.Mai.2017 av Erik AN (see edit history)

[MOW]

Erik, turteller er for dem som ikke kan høre på motoren i hvilket omdreiningleie den liker å gå i :-)

 

 

[Vosso63]

MOW skrev 11 minutes ago:

Erik, turteller er for dem som ikke kan høre på motoren i hvilket omdreiningleie den liker å gå i :-)

 

 

Ja. Ja. Ja. Når Båtplassen er stappa full av tekniske forbedringer, og eiernes dill og dall med dillet og dallet de har kopla på, så blir en litt dratt med. Jeg har muligheter for å ha digital turteller (eller tachometer), temperaturmåler (eller termometer) og oljetrykksmåler (manometer). Jeg er i andre enden av skalaen, men skal ha konsoll, med panel og brytere, gjerne i fornikla stål, gjerne med små lys i gult, grønt og rødt. I mørket når doryen glir gjennom nattsvart sjø, skal jeg sitte der, høyt over havflata og mumle trylleformular for meg sjøl: "76 grader, turtall 1200, trykk normalt". Eller noe sånn. Og så, når dere andre har gått i bøyene, eller på land, eller det er is i den lune brakkvannsfylte vika deres, skal jeg skrive lange innlegg på båtplassen om stille turer i januar - med innvikla rapporter om turtall, stigning, trykk og temperatur. Til grenselaus irritasjon for de landsatte med antifuktere kopla til allskens hypersensitive elektrodippedutter og anna dilldall. Jo! Jeg har ekkolodd, for all del, jeg kan se bunnen og ane fiskene i to farger.  

Nei, får vente til bruktmarkedet er på lavnivå og dingsbomsene går for skillinger!

[Vosso63]

Det ble jo, som mer enn antyda i tidligere innlegg, ufyselig mye oljesøl i det nyoppussa rommet baki der. På de fine eikelemmene og på alrik furu av topp kvalitet. Hvordan får jeg det som noenlunde shipshape? Vaske med noe brutalt og sette inn med ny olje? Skure med grønnsåpe? Slipe det oppatt? Kan en egentlig slipe oppå svartoljeinnsatte trestokker uten å sause det enda mer inni? Olja og dieselen er vel bare løsbar i andre hydrokarboner, så whitespirit eller terpentin er kanskje det eneste som nytter? Terpentin lukter best. Hvordan det lukter rundt omkring aner jeg ikke. Den, luktesansen, er lamma for lengst. Kanskje jeg kan legge "Blackfernis" rett på bjelkene og lemmene nedi der? (Brannsikkerheten blir ikke bedre, men det blir sjelden fryktelig varmt nedi der).

Redigert 7.Mai.2017 av Erik AN (see edit history)

[MOW]

Den ser godt ut den motor nå - den tidligere mørkeblå versjonen gjorde ikke det... 

 

PS: Sleipneren i Snekken har 1 ( ett) kabel koblet til den og det er til stoppknappen! Starter også kun med å dreie på lykkehjulet :-) Det er enkelt og greit - alt du trenger er litt muskelkraft :-)

 

Når skal dorryen i vannet? 

[Vosso63]

Dagen starta fint, og endte i det sedvanlige kaoset. Det er fint å komme ut i en nyrydda båt, på land, entre og sette i gang. Ettersom motoren er en brøkdel av hele prosjektet, men det som jeg var grønnest på, er det fint å ha fått gjennomført den delen. Nå var det på tide å få på plass kjøleslanger og styringskabler. Jeg starta med slangen til sjøvannskjøling. Har montert stengekran på den slik at alt som munner ut under vannlinja kan avstenges når båten er i ro. Det gikk fint, sjøl om jeg ikke er helt sikker på om jeg skal ha svanehals på den, i tillegg. Nå brukte jeg minst en halv time på å finne slangeklemmer og den messingdingsen som skal skrus inn i pumpa. Rydding er ikke bra! Slangeklemmene lå sammen med ymse skruer, mens messinggreia lå og bada i diesel sammen med lensepumpa (som jeg har funnet, og skal fikse opp om jeg får tid). Så var det fleksikabel til koplinga. Den fant jeg sjølsagt, ettersom hølet mellom det framtidige badet og uttafor akterut var laga for lengst, og kabelen strukket. Fester, derimot... Nåja, den kom på plass. Stadig formiddag.

Svanehalsen på sjøvannskjøleslangen er strengt talt dobbel sikring, men er lagt inn også for å holde den vekke fra de langt viktigere dieselslangene, fleksikabelen til koplinga (nederste til venstre, og den framtidige "gass-wiren" som skal opp til regulatoren øverst til høyre. Ordnung muss sein!

Hendel til koplinga på konsollen på passasjersida (styrbord).

 

Så var det fettsmøring av ymse knytta til propellaksling og slikt. Det gikk også bra, og alt lå til rette for en tidlig påsetting av "ny" propell. Den passa ikke. Jeg hadde en vag erindring av at det var noe træl å få på plass vinger og klosser og ringer og alt sammen, men at det skulle være så trangt, huska jeg ikke. Med to propellhoder og to sett vinger, lange og korte, ble det til slutt nye lange med det gamle propellhodet. Det gikk så vidt, men da jeg prøvde innafra, var det uhyggelig treigt. Så nå, hjemme, og avskrapa grease - som var kleba fra neglerøtter til hårrøtter, undrer jeg meg på om jeg skal slipe akselklossen. Heller det enn å skifte til den nye? Kan da vel ikke være så farlig? Det er jo verre hvis den nye klossen ikke passer på akslinga! Jeg har den gamle messingakslingen, og tenker at den nye klossen er tilpassa moderne metriske skruinger. Den gamle klossen var av i 2007 da jeg fikk sleng på akslingen, så det kan nok hende jeg får den av, men det skal vel passe sammen etter at jeg har slipt litt med ei fil - eller?

 

Fint å få på propellen, og få sett at den passer, men good god så uhyggelig treigt den vender...

 

Til MOW: Går den ut 1.juni er jeg lykkelig. 7 juni er jeg happy, 14.juni fornøyd. Men blir det Jonsok er jeg sur.

 

Redigert 7.Mai.2017 av Erik AN (see edit history)

[MOW]

Sats på godt vær så går det sikkert å få det flotte skip i sjøen før midtsommer :-)

 

 

Redigert 7.Mai.2017 av MOW (see edit history)

[Vosso63]

Jeg har tilbragt uhyggelig mye av de fine maidagene "innendørs" under presenningstaket akterut. Det er tragisk. I dag så det slik ut da tåka letta i åttetida, morgen:

En mann på min alder, men med langt enklere vårpuss, hadde lagt seg inni vika vår, rett utfor "Vosso" sin bryggeplass. Han kosa seg med fiskestanga i finværet. Lengst ute, mot andre sida, gikk snøggbåten til Sogn for full fart. Kaffen smakte godt på terrassen, og så var det å iføre seg dieseltøyet, stige inn i bilen og fara ut til båten. Men: Bare vent!

Redigert 7.Mai.2017 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Så var jeg endelig i gang, noen desimeter og meter unna motoren. Stadig handler det om framdrift, men det nærmer seg i det minste treverk, impregnering, olje og terpentin. Diesel, smøreolje og støypejern, kopper og aluminium, stål og anna hardt, begynner å komme på plass.

Propellen demonterte jeg igjen - med meisel. Det satt hardt. Jeg hadde brukt for mye grease ved første forsøk slik at det ble voldsomt mye styr å holde delene rett.

Jeg brukte alt for mye fett på delene ved første forsøk. Blanda sammen med forrige gang jeg gjorde det - med en propell der delene faktisk passa sammen. En ser de halve nylonringene innerst i bosset. De andre halvdelene ble satt på plass, og så ble de snurra litt inn i bosset, slik at de sto fast i posisjon da den ytre halvdelen ble klemt på plass. Best å prøve litt uten alt greaset før det monteres permanent!

  

Etter full vask av delene fila jeg klossen flatt på begge sider, og en tanke på skiva til den ene vingen. Det skal ikke store ujevnhetene til før det ikke går saumlaust. Jeg unngikk mye av griseriet og trælet ved å vente med greasen til etter at det første "bosset" (halve propellhodet) var på plass med vingene på. Huska også, etter hvert, at det måtte monteres loddrett, ikke vannrett, liggende. Enda viktigere er det å montere de merkede delene først!

Klossen, med merka side opp. Etter vask. Før filing.

 

De merkede delene (vinge opp).

De umerka delene (vinge ned)

Ferdig montert, klar til fettsmøring - fylling av boss.

De nylonringene som ligger innerst var delt i halvdeler, som så, passe innsmørt, kunne tres på plass i sporet. Deretter kom det siste bosset på. Dette står for øvrig beskrevet i manualen til 2H (http://nettbutikk.sabb.no/Dokumenter/viewfile.aspx?id=70) side 60. - Det står mye i 2H-manualen som ikke står i 2G/J-manualen (517 og 518)

 

Propellen på plass. Presenninga står stadig på akter, slik at det ikke sprekker opp nå som det er brukt asfalttjære (Farm), bomullstråd og andre tettinger i dette spenningsfeltet. (Eik-furu-skruer, bolter, messing, syrefast, propell, ror, osv.

 

Det ble mye justeringer etterpå. Jeg flytta flensen for noen år sida for å få mer vridning akterover. Doryen er tung (har stor masse) og tregheten er derfor avgjørende når en skal gjøre forholdsvis hurtige kursendringer og oppbremsinger ved landgang. Med 30hk kan jeg muligens øke stigningen framover, men det får jeg se på seinere. Et element som kommer inn er også hvorfor det var så enormt mye koks og fastbrent drit på ventilene. Det kan jo skyldes at motoren har gått på for lav fart i forhold til stigning. Det en sparer på drivstoff kommer igjen når en må sende bort toppene til fresing/sliping av seter og dysene til skifte av spisser. Prisen ble hhv 2500 og 3600. Det er en del drivstoff...

Koplinga syns jeg heller ikke er helt fast, så jeg vurderer om jeg skal legge styrevaieren mer rett mot draget fra koplingshendelen. Blir det ikke fast nok, må jeg vurdere mer direkte overføring av kraft. Fleksikabelen gir litt lang og mjuk vei fra inni konsollen og to meter ut i motorrommet.

Jeg får ta resten seinere. Det har vært vidunderlig vær uten at jeg har gjort noe med skrog, tak, dekk og dollbord. Det må jeg ta neste gang vi får ei uke med sol.

Redigert 9.Mai.2017 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Ja, jeg veit det har utvikla seg til den reineste monomanien! I dag har jeg altså brukt tre-fire timer bare på propellvridningsgreiene, omstyringa - som det jo kalles på sabbsk. Hendelen kan beveges i en 90 graders bue, altså en kvart sirkel. Dette er ikke hele den mulige bevegelsen til propellvingene inne i bosset. For dem som ikke er bevandra inni propellhodet, "bosset" (eller bossene?), kan dette forklares slik: Propellvingen sitter fast i et hakk i en kloss som igjen er skrudd fast på akslingen. Festet på propellvingens sirkelforma fot er konsentrisk, slik at når propellhodet sitter fast og akslingen flytter seg, vender propellvingen seg den ene eller andre veien. Uten propell kan akslingen skyves svært langt ut og tilsvarende helt fram til den stopper i festeplata på motoren. De 90 gradene som bevegelsen begrenses av kan sentreres, altså like mye vending akterover som framover. Nå er det slik at en kan ha langt større stigning framover. Det blir som å kjøre i sjette gir etter at bilen har kommi seg opp i fart og krafta fra motoren bare går med til å opprettholde farta. For oppbremsing, altså bakking, av en breibunna farkost som en dory trengs langt mer moment enn motoren klarer å få til om vridningen er stor. Altså består oppbremsinga i liten vridning (stigning) akterover og høyt turtall. Å bakke i stor fart med ei slik lørje er helt håpløst. Altså trenger jeg ikke å bruke 45 grader av hendelbevegelsen til å vende propellvingene akterover, men kanskje 30grader, slik at jeg kan bruke 60grader framover. Jeg veit ikke hvilken del av bevegelsen forrige eier har nytta. Jeg innbiller meg at det kan være sår og riper i det blanke godset akkurat der akslinga har stått når vedkommende gikk i marsjfart. Uansett er ikke dette blanke feltet like glatt og blankt hele veien, men om det er bra for opprettholdelsen av denne delen å fortsette å slite på det samme stedet, eller om jeg skal velge et nytt, se det - det veit jeg ikke. Ikke ennå. Det er det jeg sitter og lurer på mens jeg lirker fram og tilbake og prøver å kjenne, høre, sanse om det spiller noen rolle. Jaja. Det nærmer seg galskap!

 

Jeg tilføyer, for nye følgere, at alt er demonterbart. Også flensen fremst på akslingen. Den kan flyttes, den skal sannsynligvis flyttes.

Dette er maksimal pressing av akselen akterover, altså vending av propellvingene til å gå akterover eller omvendt*. Altså slik flensen er satt i dette tilfelle.

Nærbilde av maks skyving av akslinga bakover. Merk de utprega ringene i det blanke feltet ved det som må ha vært marsjfart hos forrige eier og hans oppsett.

Maks inntrekking av aksling. Den stopper om lag på samme sted som forrige eier har hatt det, men kan altså forskyves enda en cm. 

Nærbilde av maks inntrekking av aksling. Det er litt å gå på. Skal jeg "bruke" det?

 

*)Nå skal det tilføyes at det regna i dag. Når det regner åpner jeg ikke det provisoriske presenningstaket over rommet akter. Altså må jeg gå gjennom kabinen/verkstedet/lageret, ut på framdekket, ned gardintrappa og så de ti metrene til akterstevnen, under presenninga der, for å se på effekten på vingene. Om det er derfor, eller at det bare er sånn, fordi jeg har problemer med høyre-venstre, medsols og motsols, at jeg ikke husker om maks akterover er det samme som at akslinga går maks framover, eller omvendt, vites ikke. Det er noe av det jeg er definitivt dummest i. Jeg ligger helt nede på imbesillnivå i høyre-venstre, mens jeg har nesten Snåsamanninnsikt i himmelretninger (til unnskyldning, årsaksforklaring).

 

PS Ja, jeg veit at jeg har malt over fettnippelen. Måtte bare fram med malekosten når det likevel var så reint. DS 

 

 

 

Redigert 9.Mai.2017 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Nå har jeg virkelig havna i et dilemma. Det finnes ingen grense for hvor langt, og lenge, jeg kan bedrive motorsysling. Nå syns jeg det blanke feltet, lagerhylsa, på motorflensen er i overkant slitt. Den er i langt bedre forfatning den som sitter på den gamle 2G-en. Altså kan jeg skifte. For å skifte må jeg altså skru av den digre mutteren som sitter på enden. Den har sitti der i de tusenvis av timer denne 2J-en har gått, og i de 54 åra den har sitti på 2g-en. En må regne med at de sitter stokk. Nå kan de sjølsagt byttes om på et seinere tidspunkt. Den ute (2G) klarer jeg nok å få av, der er det plass og rom. Inne her i det trange rommet tilsvarende trøblete. Sist jeg dro av noe som satt fast, med hundrevis av Newton eller kilopond, eller hva det nå blir, endte det med blå negl da mutteren slapp taket. Nå risikerer jeg å dra av noe anna. Nei - Hva skal jeg gjøre? Akk & ve! Kanskje kan jeg ta av mer, kanskje kan jeg finne en forbindelse lenger inne i motoren, slik at jeg kan løsne den der, og således amputere akterenden på hva-det-nå-heter i 2J og transplantere tilsvarende fra 2G. Jaja, jaja...

Jeg har fått tak i både oljetrykksensor og turtallsensor fra en vennlig sjel på Stord. Det begynner å gå opp for meg at Sabbvennene er av en annen støpning en mange andre båtfolk. Sabb er kultur!

Redigert 10.Mai.2017 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Nei! Jeg har sjekka flensen og koplingshuset på den gamle 2G-en. Det er så bra, så utrulig bra! Motoren er 54 år gammel og det er altså så fint inni. Alikevel lar jeg det stå slik det står. Det er egentlig ikke noe alternativ. Å demontere propellen, roret; tappe ut att motoroljen, og så bytte om på disse "bakdelene" har jeg ikke kapasitet eller tid til. Jeg veit at jeg kan bytte om ved en seinere anledning. Får ta det ved neste oljeskift, kanskje våren 2018. Dessuten har arbeidet med sabben gitt mersmak. Den gamle 2G-16hk-1963 er snart et kuriosum. Det eksisterer sjølsagt mange av disse originale 2G-ene, men neppe så lite slitt!

 

I dag har vært en dårlig dag. Først måtte jeg bortpå den gamle motoren og hente forskjellige smådeler, m.a. festet til "gassvaieren". Det var da jeg oppdaga hvor deilig og kontant bakstussen på gamlemotoren oppførte seg. Så, fikk jeg med stor suksess montert inn denne vaieren mellom underdørkplatene, både synlig og ute fra resten av vaiere og ledninger. Deretter fauk jeg fram og tilbake og fikk justert hurtigomstyringa (flytta akselflensen) slik at det ga rett stigning framover og akterover (2/3-1/3). Deretter skulle jeg prøve å få retta opp koplingssystemet. Koplinga er ganske treg, så jeg må få krafta rett inn mot veiva når den skal trekkes helt inn. I enden av veiva er det en messingdings med høl i. Den passer akkurat i "gaffelen" på fleksikabelen, men da må messingdingsen være løst skrudd på gjengene. Jeg har fått det til på omstyringa, men på andre sida rauk sjølsagt dingsen rett av. Nå må jeg lage til ettelleranna med klemme, noe fra en sykkel, kanskje, eller, som det oftest blir: Noe provisorisk av gaffatape og ståltråd. Dermed var idyllen brutt og dagens økt nesten over.  

 

Før jeg ga meg skulle jeg bare romstere meg litt rundt, rydde litt, flytte noe. Det var da jeg glømte at underdørkplatene ikke lå på plass. Da jeg tråkka oppi det rommet som er danna foran svinghjulet, glei plata ut av sporet, og jeg, som ikke er 19, 29 eller noe i nærheten av ungdom, raste om kull retning kabinen. Der var det sjølsagt heller ingen dørk, men bare et hull. I hullet sto to gamle bilbatterier for å illudere det som skal komme. Nedi der satte jeg venstre hånd. Den liksom vikla og vakla seg innimellom batteriene på en gummiaktig måte. Sjølve jeg, altså kroppen min med organer og sånn, klarte å lande fint nede i sitt eget høl. Hånda, derimot, minna om en oppvaskhanske etter at du har prøvd å blåse den opp, men har fått epoksy mellom plastfingrene. Ringfingeren pekte på skrå over mot, delvis forbi, lillefingeren, den veien fingre ikke kan bevege seg av seg sjøl. Av reint estetiske grunner dytta jeg den tilbake til plassen sin. Klok av skade visste jeg at jeg hadde en halv time på meg (*) om det hadde skjedd noe alvorlig gæli. Det tar så lang tid før jeg reagerer. Halvt lamma, i en slags sorgblanda panikk (for ikke å få ferdig båten til Jonsok), satt jeg fire minutter og tenkte. Så rydda jeg sammen det verste rotet og dro hjem. Nå sitter jeg her med to fingre tapet sammen. E-konsultasjon med fastlegen er fine greier.

 

Det er ikke så fryktelig vondt. Trur jeg kan ta til med trearbeid. Der er det lettere å bruke mindre kraft. Blir jeg ferdig med Båten (skrog og overbygg) skal jeg alltids kunne klare det essensielle interiørmessig etterpå. Skru fast pumpe (har kjøpt Rule 4000), og kople opp startmotor, dynamo og alt det andre dillet. Motormannen får ta seg noen dager fri.

 

*(For noen år sida fikk jeg det for meg at jeg skulle skrape det øverste bordet med vanlige skraper og varmepistol. Dette foregikk på en flytebrygge, der jeg kunne sitte mens jeg skrapa, og bare flytta båten med et par-tre tau dann og vann. Jeg hadde kvessa opp det jeg fant av skraper, mellom anna tre trekantskraper i forskjellig storleik. Disse lå ved sida av meg mens jeg dro meg, eller båten, hitover og ditover. Innmari trivelig en kveldsstund. Det ble etter hvert skumt, men en trenger ikke se så himla godt om en skal skrape hvitmaling av gammalt mørkt trevirke. Så satte jeg meg på den siste, skarpeste trekantskrapa. Den som skulle brukes til å ta kanten inn mot dollbordet. Den søkk inn i skinka. Godt inn. Til skaftet sentralt i trekanten. Sentrum for trekantens omskrevne og innskrevne sirkel. Jeg kjente ikke anna enn et dunk. En liten lårbiff. Etter ei stund var det som om jeg hadde fått vann i støvlene. Det var en umiskjennelig våt følelse på foten og leggen under overallen. Da hadde det gått noen minutter allerede. Altså hadde jeg ikke en halvtime igjen. Ringte legevakta. Samla sammen redskap. Kveila inn ledningen. La båten fint i fortøyningene. Fant noen tynne båtfendere (type Biltema hvite), la dem i forsetet på bilen, satte meg inn, kjørte opp til legevakta. Omtrent samtidig med at syinga begynte, starta smerten.

Etterpå kjørte jeg hjem via apoteket, etter paralgin forte - som ble tatt etter hjemkomst - med halve rævva vagla opp på skrå med biltemafendere.)    

 

Jaja. Så sånn var asså det.

 

Altfor fint på Vestlandet i mai til å sitte inne i et telt og finpusse på slikt en kan ta ute på fjorden, eller ved ei brygge en morgenstund

Redigert 11.Mai.2017 av Erik AN (see edit history)

[Roger og Olina]

Fantastisk prosjekt dette. Ingenting er flottere å se på sjøen, enn en stolt trebåt---

[Vosso63]

Da er "hardwaren" på motoren på plass. Har også mottatt originalgivere for oljetrykk og turtall fra en donator på Stord. De ligger til modning (avrustning) og skal komme på plass snart. Har også fått tilbud om måler til oljetrykk og mangler da i prinsippet bare turtallsmåleren (til installering i panelet). Hurtigomstyring og kopling, gassvaier og alle slanger er lagt slik at jeg skal kunne komme til i alle slags forhold. Det begynner å likne noe! I dag har jeg også fått en Rule 4000 megapumpe med nivåbrytere. Altså kan jeg starte med det elektriske asap.

Alt installert unntatt turtallsgiver i hullet over svinghjulet og oljetrykksgiver under ferskv.tank.

 

Ferskvannspumpa med slanger og rør ute av veien for hurtigomstyringa

Gassvaier forfra i indre bane.

 

Regulator

Feste til hurtigomstyring

Hurtigomstyring lengst inne

Hurtigomstyring lengst ute

Feste til koplingsvaier

Kopling inne. Sjøvannsslangen blir litt kortere, men skal gå ut fra pumpa godt under koplingsvaieren.

Kopling ute.

 

 

 

[Vosso63]

Ettersom motoren i prinsippet er klar, styringene er klare, pumper og alt på stell, kunne jeg jo starta med det elektriske. Der var det så mye rot, og egentlig så lite igjen av det opprinnelige, at jeg heller legger alt opp på nytt. Etter eget hode, eget forgodtfinnende. Haugevis av farger gjør meg bare forvirra, så nå skal jeg bruke tre farger og svart.

 

Dette måtte jeg tenke på, og sida det ble en ufattelig fin sommerdag gjorde jeg noe jeg har gleda meg til i tre år: Rette opp båten!

 

Da den ble lagt på plass av mobilkrana i oktober 2014 seig den litt over på babord side. Jeg skulle liksom rette den opp, men så kom vinteren, og etter vinteren ble det bare slik. Sommeren 2015 bygde jeg opp ett digert presenningshus over, og båten lå der med slagside. Egentlig er det ikke mye hensikt med water i båt, men jeg likte ikke at den lå slik. Nå er presenningsteltet borte og tau, presenninger, materialer og anna stæsj lagra i hauger rundt omkring. Mye rydding etter så mye utskifting!

Båten har liggi slik, lutende innover mot buskene og fjellet i sørvest. Kanskje like lurt - i orkanbyger fra nord...

 

Jeg har "alltid" hatt den slik skakk. Nå måtte jeg rette den opp for å få vannlinja så rett som mulig.

 

Da jeg hadde laga til støttene på styrbord side sånn passe der de burde være, sparka jeg bort siste støtta og så seig den jammen meg over. All min kompensasjon hadde gitt tilstrekkelig vekt motsatt. Nå er den nesten i water... Jeg har lagt den med svak slagside motsatt i tilfelle hun har lyst til å strekke seg litt.

Oppretta, med svak helning mot styrbord.

 

Vannlinje.

Da jeg fikk båten var den hvitmalt, og vannlinja lå for høyt akter, og heller ikke vannrett. Etter noen vårpusser fikk jeg justert vannlinja ned på et estetisk nivå (den er alltid litt høy, bortsett fra seint på høsten, når alt er søkkvått). Da jeg fikk av malinga fant jeg sjølsagt flere merker etter tidligere bunnsmørning ganske langt oppover. Det er jo slik når en har malt skrog. En kan alltids male over!

 

Når jeg setter linja på nytt nå, er det fordi det ikke er ei entydig linje å finne. Jeg tok derfor ut en del svart-hvit-bilder av tidligere slippinger, og fra landligge under forskjellige forhold, fra forskjellige vinkler. De fikk være referanse.

Så satt jeg to støtter fast mot skroget 1-2 meter fra stevnene. Mellom de støttene kunne jeg strekke ei snor som ikke var limt inntil skroget (da glir den ned), men slik at jeg kunne sikte og se hvordan den la seg i.f.t. tidligere merker etter bunnsmørning (grønt, blått, rødt). Det er rissa noen spor også, men nå er det snakk om hva som er pent, ikke den egentlige linja.

Jeg hadde en viss formening om hvor den burde havne på akterstevnen slik at jeg kunne sette ei treskrue der. I framstevnen hadde jeg loddlinja, og med støtta et stykke ut, fikk jeg sånn noenlunde 90 grader på snora (når jeg satt meg i det skråplanet båten ligger i - den ligger jo flatt, altså lutende framover ift vannlinje).

 

Så tapet jeg linja med malingstape og malte oppunder med hvit shipolin. Om jeg skal ha det så hvitt, eller om jeg velger å ta den svart, eller gul, spiller det mindre rolle. Den må males med flere strøk uansett. Egentlig er det fint med grønt og gult i sammensetning, men det får jeg heller ta seinere (om noen år)

Når jeg får av tapen vil jeg se om det ser bra ut. Om jeg må korrigere en centimeter spiller det mindre rolle, bare den er rett og om lag like langt unna vannflata hele veien.

Samtidig malte jeg fenderlista (40mm galvanisert jern).

I løpet av seansen skjedde det en brå værforandring fra 25 grader, sol og flau vind, til kastevinder og 17 graders overskya vær. Heldigvis tok maskeringstapen slutt, så da ble det bare ei side. Den andre kan jeg jo, heldigvis bare kopiere.

[Vosso63]

På grunn av finværet har jeg utsatt det elektriske og konsentrerer meg om skroget og dollborda. Den nye vannlinja går litt nedafor tidligere forsøk på å ta bånnsmørninga på gefylen. Jeg tenkte først å la det stå, men så ble det rett og slett umulig å se bort fra!

Ettersom jeg har alt av redskaper til alle mulige oppgaver, også malingsavtaking, starta jeg på trinn 1: Varmepistol. Etter ti minutter var jeg på nest øverste nivå: Vinkelsliper (Øverste nivå er kjemisk, hadde det vært kravell kunne jeg ha brukt el-høvel). Jeg har ikke tid til å dille. Det gikk fint å komme seg godt ned i treet, sjøl om tjære, kreosot, bånnsmørning og ymse maling tøyt litt utover.

Etter malingsfjerning til en cm over linja, smurte jeg på linoljebeis farge mørk mahogny, tynna i koktlinolje og whitespirit rett i kluten (T-skjorte). Slik kan en lage skjolder som minner om de skjoldene som kommer naturlig.

Når dette har tørka, og dollborda er tetta mot kabinen med natemasse og eikelist, og ymse anna er flikka på, går jeg over alt med en eller annen tørkende olje eller lakk. Nå har jeg drivi så mye på med dette at jåleriet med hvilket merke/fabrikant som er best er meg totalt likegyldig. Jeg skal ha på noe som gjør båten blank og gylden på jomfruturen!  

[Hokky]

Selv om det ofte går måneder mellom hver gang jeg titter innom forumet så er denne prosjekttråden noe jeg alltid søker opp for å sjekke utviklingen på. Det gleder meg å se at det nærmer seg sjøsetting. Fortsett det gode arbeidet og fortsett og post oppdateringer selv om responsen uteblir. Da har du noe å se tilbake på senere, et slags godt beskrevet fotoalbum.

[Vosso63]

Hokky skrev for 1 time siden:

...Det gleder meg å se at det nærmer seg sjøsetting... Da har du noe å se tilbake på senere, et slags godt beskrevet fotoalbum.

Ja, det er blitt en logg. Og det har blitt ei huskeliste. Jeg går og tenker på båten støtt. Ei tid kan jeg ligge langt framom skjema, som da jeg vurderte ymse elektrisk, og fikk det stilt opp og drøfta med mellom andre Dinamo. Dermed kan jeg gå tilbake og se på det nå - som jeg faktisk arbeider med det. Det har blitt så mye, så mange felter, at jeg er lykkelig over at jeg begynte å skrive om det. Jeg har på min PC over 3000 bilder fra arbeidet, men bare her på Båtplassen ligger dokumentasjonen kronologisk. På Facebook ble jeg, i går, minna på at det er 3 år sida jeg tok av taket på kabinen og begynte å grave vekk lagene som måtte vekk. Denne prosjekttråden er fra juli 2015, da hadde jeg holdt på i over ett år.

Det står beskrevet prosesser her som jeg ikke fant da jeg skulle gjøre det. Kanskje for noviser eller dummies, men definitivt nyttig for meg sjøl eller andre som setter i gang noe slikt.  

Jeg veit at det er en del som er innom og ser. Det er fint! Det er egentlig ikke så mye å diskutere, slik at det blir litt annerledes enn resten av Båtplassen. En avkrok eller reminisens av ei anna og mer manuell tid. Det krever utrulig mye arbeid og holder alle andre tanker langt vekke. Ypperlig for meg. Terapi.  Koslig at du stikker innom, Hokky! Sjøl om den blir satt på sjøen i løpet av sommeren, kommer jeg til å ha arbeid med den - og tanker om den - i årevis ennå!

Redigert 24.Mai.2017 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Jeg har fått et felt på taket der malinga har flassa av. Jeg antar at det er en utfelling i epoksyen, evt et felt der det har vært voks eller olje. Hva skal jeg gjøre med det? Slipe ned, legge på et lag epoksy? Slipe og vaske med et løsemiddel? I tilfelle hvilket? Jeg kan ikke ha det slik. Jeg skal uansett gå over med et avsluttende lag en komponent hvitmaling, muligens med "sand" i.

 

[Vosso63]

Nei, nå begynner jeg å få litt panikk! Det er så mye att, så mange detaljer, så mye som må vøles, tettes, ferdiggjøres. Før jeg begynner på det elektriske må jeg nok ta styrehuset fatt. Ved rivinga av kabintaket gikk det jo med noen råtne bord inn i huset akter for det. Taket i kabinen er "dashbordet". Overgangen er ikke helt tett, og inni er det heller ikke bra. Uff. En skulle ikke hatt andre forpliktelser. Jeg må nok gjøre fryktelig mye til kais hjemme, men naboen, landeieren har drivi høgst i skogen og rasert hele gangveien ned til sjøen, så den skal også ryddes. Det baller på seg.

I dag fikk jeg en kort tur bortom. Har en viss oversikt over det verste. I morra er det nok en fridag som familien kommer til å ta mye av, så da får vi se om det er krefter igjen til kveldsarbeid.

 

Egentlig er det fristende å fravike en del prinsipper og bruke ei kunstplate her, men denne hele eikeplata har jeg funnet, og tatt vare på. Og den er jo formidabel. I ett stykke og gammal som stein under bru. Bak ses de manglende delene av det gamle taket. Her lekker det inn! Mulig jeg må til med epoksy og finer! 

I det gamle panelet mangler jeg turteller. Har sensor på svinghjulet. Håper jeg får noen til å fortelle meg hvilken måler jeg skal bruke. Gidder ikke surfe rundt for å finne det. To andre målere skal felles inn i eika: Tankmåler og voltmeter. Så skal jeg ha bryter til Rule-pumpa her, garmin'en min, og brytere til ymse lys og lanterner. Om det blir mer får jeg plassere det på styrbord side (passasjersida) 

Om jeg skal bruke tilkoplingene slik de er her (den nede til høyre er ny) eller om jeg strekker alle på nytt, veit jeg ennå ikke.

 

Jeg har ellers opplegget fra batteriene og opp sånn noenlunde ferdig i hodet. Bruker sikringsbokser fra Biltema der jeg kan legge inn sikringer etterpå, etter hvor mye strøm hver krets tåler. Tenker å bruke ei minusskinne og ei pluss-skinne nede i skapet, litt avhengig av hvor "kjøkkenbenken" kommer. Ja, faderullan! Den hadde jeg glømt! 

 

Det hadde vært fint å kunne tatt dette over langs, hatt hele sommeren, men nå er det bare stress. Må ha den ut snart, og må være der ei god stund etter at den er satt ut. Plutselig er den lekk... 

 

Feilen i taket ute, avskalla maling, har jeg heller ikke fått noen svar på. Så da får jeg bare finne på noe. Nedsliping er sikkert ikke nok. Det er noe i taket som gjør at det slipper.

Redigert 25.Mai.2017 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Nå tar plutselig alt så lang tid! Det mangler egentlig ingenting, men før jeg kan gjøre det ene, må jeg gjøre det andre, det tredje, osv. Styrhuset, eller overbygninga akter for kabinen, må ordnes ordentlig før jeg legger inn det elektriske. Det medfører at jeg må gjøre ferdig overgangen, og sørge for at det henger sammen. Kabinen er stiv, dollbordet er stivt, men dette gamle er ganske laust, så nå jobber jeg meg ned for ikke å ta snarveier. Det tar tid, og det har jeg egentlig ikke flust av. Sommerferien er bestemt og jeg reiser ikke vekk fra en gammal båt som nettopp er satt ut. Får jeg den ikke ut før Jonsok må jeg vente til slutten av juli.

 

Taket ser ikke ut, men jeg har ikke tid til å skrape oppi der. (Eller har jeg det?). Eikeplata mi må jeg bruke, den er et klenodium fra et hundreår gammalt møbel. Skal felle inn måler og brytere i det.

Styrhusveggen laga jeg i 2011 i god furu. Jeg har felt inn det siste kirsebærbordet i kabinen - sånn passe. Dette vinduet er til dass og er ikke festa i tilfelle jeg trengte å ta noe ut / inn, som jeg ikke får inn døra. Nå må jeg bare forsere det og få utsida tett. Egentlig burde jeg brukt samme list hele veien, men nå blir enda mer hemelaga.

 

I sprekkene skal jeg bruke natemasse, også under bord og lister jeg setter på.

 

[Vosso63]

Nei! Det er ikke tid til å ta de petimetriske detaljene. For å være sikker på stabiliteten av overbygget, altså få fortsatt stivheten i den nye kabinen over i den "gamle" hule styrhusdelen, måtte jeg gjøre en utvendig forsterkning. Klart jeg kunne ha lagt inn noen solide, bua bord innvendig, eller laga en sterkere forbindelse på innsida av dollbordet, men nå har jeg ikke tid til det. Dessuten er det egentlig slik denne båten er; slik den blir. Så langt har jeg klart å holde yttersida glatt, slik at tauverk, fiskesener, fortøyninger, eller klær, kunne henge seg opp i det. Nå måtte jeg klemme på noe utvendig. For å få det sterkt nok, og samtidig glatt, slipte jeg trestykkene avrunda. Skruehullene skal proppes. Det ser sært ut foreløpig, men etter at sola har virka en sesong vil det muligens bare fortone seg som ei linje.

Så har jeg gått over det jeg har funnet av mulige sprekker og pjåta på litt ekstra natemasse.

 

Det siste vinduet er også lista opp og klemt fast vha nevnte natemasse (Simson Deck Caulk). Skjøten mellom det nye og gamle dollbordet på styrbord side hadde stor glipe. Om det er pga tørke eller om det er bevegelse i skroget, er umulig å si. Den ble fylt med natemasse. Rundt omkring spikker jeg til småfliser og stapper inni (og etterfyller natemasse).

 

Innvendig har jeg starta på å kle veggen inn til kabinen med noe gammalt eikepanel jeg hadde liggende. Borda måtte grovslipes med 60 papir da det var nesten svart, så de må behandles med boracol eller antiparasit før jeg oljer.

 

Nå får vi se om sommertørka kommer tilbake eller om jeg må starte på ny tildekking?  

 

 

Redigert 31.Mai.2017 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Det har vært et spennende dag. Det regna. Båten lakk.

 

Først ble jeg fortvila, deppa og skuggredd. Nå, som jeg har kommi meg i hus, har jeg klart å vende det fra problem til utfordring: Javisst var det bra at det regna, og at vindusløsninga viste seg å ha svakheter. Heller nå enn utpå høsten.

 

Det lekker fra vinduene på babord side. Alle sammen. Ingen av de tre vinduene på styrbord side, eller de to forut, eller takluka, lekker. Det vinduet jeg satte inn i går lekker, men det er nok fordi jeg ikke har fått kontinuerlig masse under.

Det er åpenbart at de fleste stedene vannet kommer inn er mellom vindu og nederste list. Ved et av vinduene var det danna en mikrodam på innsida av lista.

 

Ved det framre vinduet, i hjørnet mot fronten, er det lekkasjer både oppe, på sida og nede.

 

Hva har skjedd?

 

Det er helt åpenbart at en stor kraft har virka på den ene sida av båten. De største kreftene som virker på en båt på land er hygroskopiske. Uttørring i mai kan ha trukket i båten, eller i kabinen, slik at vinduene (som sitter fast i kabinen) har løsna fra det nederste bordet - som sitter fast i skroget. Det andre momentet er at båten har liggi med slagside mot babord i tre og et halvt år, og så ble den lagt over, nesten i water, mot styrbord. Dette kan ha trukket så mye i vinduene at det har oppstått sprekker. Vann er uhyggelig tynt.

 

Det kan sjølsagt også ha skjedd under en storm. Åsen på presenningsteltet var festa i styrhustaket, men det var stokker mellom skrog (ripe) og sidene av teltet midtskips.

 

Uansett har altså ikke den tørre kabinen tålt å bli rugga på. Da veit vi det!

 

Hva gjør jeg?

 

Jeg må få lagt noe i den sprekken som er mellom vindu og list. Jeg trur ikke jeg får av listene - de er limt inntil vinduet. Det er lite fristende å legge på en "hulkil" i ett eller anna sikaliknende. Jeg trur jeg må bruke en tjukk lakk/olje og legge malingstape på vinduet. Benar, kokt linolje, noe slikt. Jeg trur sprekkene er veldig smale, så det kunne vel faktisk ha gått med ikketørkende olje, vaselinolje. Problemet er at om det ikke går, får jeg neppe noe annet til å sitte. Hva med silikon, slik som en sprayer nøkkelhull med om vinteren (hadde det i bilen før). Er denne silikon-"olja" for tynn?