Prosjekt. Fornying av doryen Vosso

[Jakob T]

Prøv med Captein trolly.Tynt stoff tiltetting av vinduer

[Vosso63]

Duverden! Kjapt levert Jakob T! Setter pris på gode råd.

"Captein Tolley" har de her inne på Maritim-Frydenbø. Nå får vi tre på att presenninga og håpe på litt tørk.

[Vosso63]

Da har jeg hatt en god natts søvn, med hjernen opptatt med Captain Tolleys vidunderkur. De spørsmålene som sitter igjen er 1: Hvordan få bort fuktighet/væte/vann før jeg legger inn mirakelstoffet? 2: Kan jeg legge på en tynn, liten, sika-fuge ytterst (hulkil i sprekken mellom glass og ramme) etterpå om det allikevel ikke blir tett? I så fall ville det vært svært gunstig med noe som er ufarga - altså blank, gjennomsiktig. Er det produkter av "sika", "Tec7", "Simson" eller lignende som er gjennomsiktige? Eller for å si det på en annen måte: Har disse produktene farge, er de gjennomskinnelige væsker, egentlig? (Slik som epoksy er før du hiver noe i) Om den gulner, spiller det mindre rolle, men å legge på noe med farge (eller hvit eller svart), kommer ikke på tale. Min evne til å gjøre pirkearbeid er svært begrensa - der ligger jeg på imbesil-nivå (hakket over komplett idiot).

Jeg ser på de ulike trådene her på forumet at flere av de mest erfarne har brukt stoffet med stort hell, dyktighet eller presisjon. Det skal altså kunne gå.

[Nero II]

Tec 7 finnes som fargeløs.

[Sjøvind]

Hvis du skal lage pene fuger, anbefaler jeg dette settet: https://megaflis.no/fugemestersett.html

 

Funker meget bra til silikon i hvert fall!

[Vosso63]

Da ble det en full arbeidsdag med tetting! Takket være hurtig respons og gode råd fra venner her på plassen, kasta jeg meg rundt og kjøpte både Captain Tolleys Creeping Crack Cure og Bostic Maxi Crystal. Fint ska det verra når en har et slikt klenodium. Litt Ville Vesten og omstreifende kremmere, Krutrøyk og Festus, og sannsynligvis mye sunn fornuft. Mens CTCCC krøyp ned i sprekkene spikka jeg til ymse treforsterkinger som jeg skrudde på plass over andre sammenføyninger og klemte ut tynne glassaktige strenger jeg kunne bruke standardmetode på. Jeg kan en metode. Høyre pekefinger. Etter at jeg hadde rota bort plastboksen med såpevann flere ganger, og tilslutt velta den, bare gnei jeg av overskuddet på buksa. Fruen er ikke fornøyd med at halvparten av kleskolleksjonen transformeres til arbeidstøy, men når mer enn halvparten av det våkne livet består av slike sysler, syns jeg det går opp i opp. At jeg velta malingsboksen inne i kabinen, og ikke oppdaga det før jeg så fotspora mine lyse hvitt på eikedørken, fikk dermed ikke pulsen til å stige katastrofalt. En har da T-skjorter, kortbukser og anna rundt omkring i hulen sin.

Ja, altså. Jeg lagde en rekke underlige patenter i furu, eik og anna tilgjengelig virke, og fikk lagt over. Deretter krystalblank hulkil. Og litt hist og pist.

 

(Over)Babord side hadde størst sprekker. Her hadde jeg en bjelke i presenningsteltet, samtidig som det er konsoll og sikringsskap, kjøkkenbenk og anna udelikat rett innafor. Da må en finne på noe utvendig. For å få det tett. Det får ikke hjelpe om det blir sært. Dette er min båt, min Vosso. Det er en motordory, ingen krysser eller patentert Furuholmen.

 

(Under) Styrbord side er penere. Her ser den blanke hulkilfugen proff ut og listverket nedafor er innafor det normale. Vinduet, derimot (mot dass) ble langtfra tett, så her er det helt på noen runder av Capt.Tolleys vidunderkur. 

Siste, metta, påføring av CTCCC. Dollbordet har blitt slipt oppatt og er dermed langt lysere enn først planlagt. Det får så være.

Detalj av babord sides aktre vindu. Om jeg gidder å slipe vekk overflødig lim, gjenstår å se. At dette er tett er jeg rimelig sikker på!

 

Malingsboksen sto litt sånn halvåpen fordi jeg egentlig var kommet til innvendig maling av styrhus. I går, altså. Det var da jeg oppdaga lekkasjen og ble satt noen plasser tilbake på brettet. Innvendig i styrhuset bruker jeg Drygolin dør- og vindusmaling. To grunner til det: 1. Den er svært tiksotrop, altså tjukk, slik at den hefter svært godt på vertikale flater og i himling. 2. Den har høy tetthet av pigmenter, slik at det holder med ett strøk (det er hvitmalt fra før). Styrhustaket skal skiftes til neste år. Bruker da samme teknikk som på kabintaket, ettersom jeg har det i fingra og epoksy er dobbelt så lett å arbeide med som glassfiber - og gir dobbelt så pen yte.

Den andre hvitmalingsboksen, som jeg ikke velta, er med Emaljelakk - hvit. Den er en-komponent og brukes på kabintaket og fenderlista. Jeg har lagt på litt flekkvis på noen avskrapa steder, og malt trelista ytterst på taket (Jeg orker ikke slipe den og sette den inn med olje. Den er 21mm bred og har epoksytak innafor og kirsebærtre nedafor. Som kunngjort tidligere ligger dette uttafor (eller innafor) min mikrokompetanse, den ligger på tommemål, ikke millimeter). Jeg har også malt meg litt opp på styrhusfronten, slik at jeg kan se om det er sprekker der.

Under overgangen mellom det nye og det gamle taket, som altså er der styrhusfronten er festa i det gamle kabintaket (som sitter att inni styrhuset), må jeg legge på bord på tvers for å få det tett. Det er der kabinen har størst takhøyde, men også der dørene er. En halvmeter med tjukkere himling får en leve med.  

Det skal høljregne i natt, så da skal det bli artig å se i morra formiddag!

 

Drygolinen, en halv liter tjukk, hvit, knalldyr, maling, ble spadd oppi boksen att med en sparkel jeg fant i en fart. Dørken må slipes opp, men det har jeg allerede gjort to-tre ekstra ganger, så det var jeg forberedt på! 

Redigert 3.Juni.2017 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Det gjenstår stadig litt tetting, men det er knytta til styrhustaket. Må nok ta ei runde med epoksy oppå der. Utsetter det til oppholdsvær og konsentrerer meg om styrekonsoll og elektrisk.

En og en ledning dras fram koples til pluss eller minus og sikringsbrett om det trengs. Størrelsen på sikringene får jeg ta seinere. Har foreløpig bare kopla opp nye komponenter, men trur vel jeg finner ut av de gamle skjemaene og det som Dinamo lagde for meg. Synd det er så lite tid til å kose seg, for dette var kjekt arbeide!

 

 

 

[Vosso63]

Humminbird. Jeg har en enkel Hummminbird som bare fungerer som ekkolodd, altså en gammal ukomplisert. Den kabelen som går til giveren er intakt med kontakt i begge ender. På den andre kabelen (1,5m), som sørger for strømforsyning (?), er det en svart ledning som ser ok ut, men en liten rød ledning som ser helt naken og dysfunksjonell ut. Jeg antar at dette er "+", og at den må få "+"- strøm fra ett eller anna sted. Den er syltynn, slik som en finner i data-verdenen. Kan jeg avisolere den og kople den rett i "+" skinna, eller skal strømmen transformeres først? Er det noe som mangler. 

Redigert 8.Juni.2017 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Da har jeg sjekka motoren. Den starta omsider, etter at jeg hadde tetta en mindre lekkasje i toppskruen på lokket til fødepumpa, og lufta dieselen hele veien fram til dysene. 12.juni: Start på motoren! Den gikk som ei klokke. Virkelig nydelig gange! Tar ikke sjansen på flere slike eksperimenter, men er nå sikker på at jeg får enkel og lite ristende start på den når båten er trutna og jeg skal gå hjem - eller de to hundre metrene bort til slippen.

Oppstarten kan sees i "Sabb-motorens venner", for de som er på Facebook: https://www.facebook.com/groups/916532258364171/

Jeg har laga til styrekonsollen med alle målere, bortsett fra turteller, som jeg ennå ikke har fått tak i. (Har ikke tenkt på det). Har giver til turtall på svinghjul, giver til oljetrykk på veivhusvegg, giver til temperatur på kjøler/manifoil. Temperatur er tilkopla. Har amperemeter og voltmeter. Tankmåler (men ennå ingen giver, den må oppi tanken, så der er jeg sterkt i tvil om det blir noe før jeg evt får spesialtank tilpassa akterstevn (2018-19).

Har kjøpt inn litt belysning hist og pist (Biltema), mest for å få lagt ferdig noen kretser og få orden på kursene.

Er nå i gang med å få på litt ekstra lakk og olje de få gløtta det er av oppholdsvær. Det har regna hver eneste dag i juni (siste to uker), så det er vanskelig å få rutiner i arbeidet. Har lagt et dekkelag på flekken i kabintaket (med kost), malt den trehvite lista på kanten av taket, og rulla på et lag hvit blank emaljelakk (Biltema) for å dekke alt en gang til. Har også malt meg litt opp på trelista til styrehusvinduene, etter at jeg la en hulkil med lim-/natemasse mellom.

Det lekker stadig hist og pist fra ett eller anna sted styrehus/kabintak. Det er også noe med vinduene jeg ikke helt finner ut av. Hadde det vært langvarig oppholdsvær kunne jeg lagt et lag med epoksy oppå styrhustaket, men nå ser det vel ut til at jeg må vente minst ei uke med det (og da må båten ut, før jeg skal på ferie). Et massivt problem. Har brukt Bostik Maxi Crystal på nesten alle vinduene, da jeg ikke ser hvor det lekker. Det lekker da også mer enn det ville ha gjort i sjøen, fordi båten ikke ruller og dermed ikke kaster av seg vann som ligger i "innovervendte plan" (svakhet i vinduskonstruksjon at listene ikke er skrå nok).

Nå har jeg starta på innspurten "baki der". Begge konsollene er klare, grovt sett. Babord er styrekonsoll med alt det elektriske inni - med åpning inn i kabinen. Plenty plass og godt med lys. Interiøret rundt konsollene forsøker jeg å finne eik til, men det blir sjølsagt mye furu der jeg ikke finner noe egna.

Skal ha en mulighet til å åpne opp med skruer, uten dør, akterover. Vil ha dør(-er) til el-skap inn i kabinen, pentri. Skal ha lysstoffrør i taket over der. Må gjøre noe med taket over, mulig jeg bygger inn spot.  

Styrbord konsoll, over forlengelsen av dassrommet, skal ha kartbord. Jeg hadde planer om å legge halvparten av kursene hit, altså skille strømmen i to hovedkretser, men det blir for ambisiøst. Klarer sikkert å finne på noe gøy. Er i tvil om jeg skal bruke de gamle, tjukke ledningene til lanterner, eler om jeg legger enkle ledere. Det haster egentlig ikke. Skal ikke ut på nattlig raid på ei stund.

Har ikke tid til å gjøre det ferdig før sjøsetting, men gjør det tett og oljer nå på land. Hvordan jeg skal ha ferskvannstank har jeg ennå ikke funni ut, men har påfyllingshull i framdekket, så det er mulig jeg tar det der, med slange under dørken og opp i dassrommet. Kan ha tank inne i konsollen også. Det er nivåforskjell nok til å fylle den med påfylling i baug.

Ellers gjenstår det alt av stoler/benker/køyer/bord. Vi får sjå!

Redigert 15.Juni.2017 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

I dag har jeg, ved sida av å løpe rundt med oljekost og hivi på her og der, og planlagt ymse kurser og kretser, laga til motorkassa. Motorkassa er alltid i veien. Den var alltid i veien. Derfor krympa jeg den og skrådde den slik at det skal gå smoothere å komme forbi. Det gjorde jeg vel i fjor, trur jeg.

Hvis jeg hadde bruk for å ordne noe med motoren, ledningene, styringskablene, måtte jeg løfte av hele kassa og så sette den ettelleranna sted der den sto og vippa hit og dit i sjøgangen. Det er ikke bra. Det hender en må gjøre noe midtfjords og da er slike halve kubikkmetre enorme å ha flygende rundt.

 

Nå har jeg laga til ramma den står på. Sideborda (eik 1'') er lause, men låses slik at de ikke kan flytte på seg. Bordet framom kassa (lerk 1 1/4'') er skrudd fast i fast dørk. Bordet akter for kassa (lerk) er skrudd fast i kassa. Kassa er hengsla i framkant, slik at når den vippes helt opp, åpnes hele rommet. Sveiva sitter akter på motor, det er også et moment. Lokket på kassa er, og skal forbli, laust. Foreløpig har jeg ikke isolert noenting. Skal vente til etter sjøsetting. Det er en rest inni kassa, slik at jeg ser hvor evt. ny kant blir.

 

Motorkassa gikk opprinnelig ut til de langsgående bjelkene. Nå er den krympa 5 cm på hver side, og skrådd, slik at det blir lettere å gå forbi.  

Det er god klaring framom kassa. I tillegg er hjørnene avrunda. Karmen på lokket er tatt fra den nedre kanten som altså er kutta. Plata er i mahogni kryssfiner, mens kassa er i massiv mahogni.

Her er lokket tatt av. En ser at det er plenty plass til å foreta seg det meste oppå motoren.

Bordet akter for motoren er skrudd fast i kassa. Metallhjørnene skal males med antirust/ hammerite.

Kassa er vippa framover. Jeg skal lage til ei kastekrok eller lignende for å forankre den i noe fast.

Eikeborda på sida er lause, men kan muligens hengsles. Får se om jeg gjør det etter hvert.

Kassa vippa opp og motoren fri på alle kanter. Under dørken med åpning mot kabinen er batteriene. Det er tett skott akter for batteriene. Lemmen over skal tettes med fuge/natemasse.

 

 

 

Jeg har også laga luke framom motorkassa til hovedlensepumpe. Den blir altså ikke på laveste punkt, helt nede ved enden av akslinga. Det er kronglete nedi der, og vanskelig å holde reint. Skal ha ei lita pumpe med vippebryter (flottør) lengst akter, og skal pusse opp en slik original sabbpumpe jeg skal ha på drivreim. Hovedpumpa skal stå på auto når båten forlates.

Rommet framom kassa er dekka med lerk. Bordet som kassa er forankra i er skrudd fast, likeledes de to på hver side. Midt i er det et laust lokk med lerkebord skrudd fast i forskalingsplate.

Lokket er tatt av. Rundt hele motoren er det en underdørk på høyde med motorkassa. Denne er laga av mange små forskalingsplater (ikke filmdrasjerte).

Under underdørken er hovedlensepumpa, Rule 4000, med kapasitet på ca 13 000 liter/time ved 1m heving av vannet. Ledningene går inn i batterirommet der de får strøm utenom hovedbryter. Det er sikring i bryter på dashbordet. (Som det framgår av bildet er ikke slangen kjøpt inn. Jeg går og lurer på om jeg skal lage utførselshullet mindre enn de halvannen tommene (50mm) slangen har. Syns det blir et digert høl i skroget, men kan sjølsagt plassere det på nest øverste bord i skroget, evt på akterstevn motsatt av eksoshølet ...)

 

 

 

 

 

 

 

Redigert 16.Juni.2017 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Det å gjøre finishen med oljer er så herlig når en altså har kommi så langt at en kan gjøre det. Ettersom jeg bor litt uttafor det store utvalget av oljer, lakk og andre tilsvarende produkter, har jeg begynt å surfe litt. Et par bompengepasseringer og tilhørende rushtrafikk gjør at det blir besøk hos ymse langere lenger ute. Den siste produsenten jeg har prøvd meg på er "Flügger". Der har de mye lekkert! Ettersom jeg ikke var helt sikker på om jeg skulle ta sjansen, kjøpte jeg ikke et båtprodukt, men "Natural Wood Edeltreolje Classic". Den har jeg lagt oppå tidligere olja overflater i furu (behandla med Owatrol D1), eik (behandla med kinesisk treolje og ferdiglakkede lister) og mahogny (behandla med Gjøco G1 . Mange av disse edeltreoljene har kinesisk treolje i seg, og gir alltid en god gylden tone. Så langt har det gått bra. Edeltreolja gir en seig blank overflate som bringer fram dybden i treet. Den minner litt om benarolje, men er ikke fullt så tjukk. Jeg syns også den lukter godt - altså at den inneholder noe som jeg gjenkjenner som høy kvalitet. Det er anbefalt tre topplag, ohg jeg har lagt to, så det skal blir artig å se. Jeg har også brukt Respect sitt 2-olje-prinsipp (minner om Owatrol og Gjøco). Har lyst til å legge på et lag tørkende olje på skroget til slutt og vurderer nå om jeg kanskje skal bruke denne Respect toppolja ytterst (estetisk). Den blir i alle fall lagt på dollbord og dekk, sjøl om det er både D1, G1 og G2 under. De er nok rimelig like i oppbygning. Det eneste jeg er litt usikker på er sjølve veggen i kabinen (kirsebær/eik). Har lyst til å forsøke denne edeltreolja, da den gir et skikt som muligens kan forsegle mange av de små sprekkene som vanskelig trutner - både fordi det ikke blir så vått, og fordi eika og kirsebæra tilsynelatende ikke sveller så mye.

[Svaap]

Er virkelig klar for en oppdatering!

Leser innleggene dine med interesse :-)

 

Stå på - så har du plutselig vann under kjølen!

 

Mvh

Ole

[Vosso63]

Hei Ole! Koslig at du følger med! Det har vært en slik sommer som en både ønsker å glømme og ikke klarer å dytte vekk fra minnet. I slutten av juni fant jeg ut at det ble å drive egosentrismen for langt, å holde på med dette de dagene det faktisk var sommer. Dermed brukte jeg noen dager på å rydde rundt, oppi, under og ved båten. Alt av godt virke, vesentlige redskaper og reservedeler er pakka ned og stæsja overalt hjemme, der jeg fant plass. Når familiens felles ferietid er gjennomlevd, returnerer jeg til Vosso. Det hadde vært artig å hatt henne på sjøen, men all den tid det stadig regner, stadig er kjølig, og som i dag, blåser, er jeg glad jeg ikke har lekkasjer å tenke på også! Det gjenstår alt av det morsomste, sjølve tilpasninga av båten til mitt bruk. Altså innredning til livsopphold på sjøen, fasiliteter til allmenn hygiene og generell kos, sikkerhet, og sjølsagt; til fiske. Vi er kommi hjem etter Nordnorgeferie per dieselbil og skal vel ha oss noen familiedager med fokus på å få sol på kroppen utenom armer og ansikt, grasklipping og anna domestisk syssel.

Båten ligger fint, med skroget eksponert for både regn, blæst og tørke. Det ser ut til at jeg må legge hulkil med Farm under absolutt alle borda (sprekkene under klinken). Jeg har ikke satt på zinkanoder heller, men trur det får bli enkelt - altså bare litt hist og pist tilknytta det lille som er av metall under. Et par nye sprekker har dukka opp etter at jeg retta opp båten (la henne i 1 grad mot styrbord mot 5 grader babord slik hun lå i tre år) Mulig også at jeg legger på et lag med ny hvit maling innvendig i skroget over dørken.

Så skal hun ut. Kanskje 1.august? Da pleier det å være fint vær nesten samme hva slags sommer det er. Det er bursdagen min, så det veit jeg med sikkerhet. Et år, for snart tjue år sida, gikk vi i åpen skjermsnekke over Hjeltefjorden, inn et smalt sund og rakt ut i havet, iført kortbukse og nothing else (og den tilsvarende feminine utrustninga). En kan alltid håpe på noen fenomenale hundedager! Deretter kommer resten av august, september og en halv oktober, før høststormene er der igjen. Mye tid igjen til sommer og sol.   

 

Sommerferiemodus 28.6.17 Rydda og kosta. Klart til siste innspurt i slutten av juli.

Redigert 16.Juli.2017 av Erik AN (see edit history)

[Jangul]

Blir veldig bra gøy å følge tråden 

[Vosso63]

Jeg må si, etter en måneds opphold, at det ikke er helt lett å vende tilbake til båtoppussertilværelsen. Det hadde vært godt med et skifte snart! På den annen side er det ganske mye vesentligheter som bør gjøres på land. Den må være så tett som mulig under både den vannlinja som båten skal ha (når den er ferdig innreda) og den den får når den legges på sjøen og gradvis synker ned i den. Hvor høyt jeg skal tette er jeg ikke sikker på, men jeg vil helst ikke at vannet spruter inn akterut når jeg skal gå hjem med den. De er gjerne slike disse gamle trebåtene at der de har vært omgitt av vann i årtier er det brukbart innsausa, men over er det mer trevirke som altså tørker og danner sprekker og spriker. 

Jeg kom altså i gang igjen mandag 24.juli, men brukte dagen på å få tak i tettestoff. Endte opp med 4 stk 310ml "patroner" med Roof7 (Tec7 sin asfaltklebemasse) og en patron av Casco sin tilsvarende. Husker ikke i farta navnet på dette, men kjøpte det på "Montér". En ny boks Farm80 har jeg også anskaffa, men ennå ikke brukt. Da jeg tok strandebarmaren var jeg innom ett eller annet sted og fikk der bare tak i Farm80 i patronform. Det var egentlig feil, men ga gode vilkår for å legge hulkil. 

Etter å ha liggi under båten og lagt hulkil under de fleste av borda har jeg kunnet høste litt erfaring med akkurat denne typen. 

Jeg kjøpte en ny fugepistol med forsterka håndtak, absolutt manuell, men mulig å bruke vesentlig mindre trykk, og også å løsne på trykket, slik at det ikke tøyt ut enorme mengder i pausene (da jeg skulle flytte mitt unge legeme horisontalt nede i grusen).

Roof7 er svært tyntflytende i arbeidstemperatur +20. Det kleber ikke fullstendig, slik at en ikke kan legge ei lang strime på et hvilket som helst grunnlag. På den annen side, ettersom min teknikk er sterkt prega av rein manuell behandling, er den veldig lett å klemme inn/stryke ut/ manipulere, med fingrene! Det var jo det som ble gjort... Å ligge slik på ryggen under båten, bare med en barkduk som underlag, og stryke ut strimer med asfaltklebestoff, er ingen spøk. Mange steder går bakenden på fugepistolen, særlig når stempelet står langt ute, nedi bakken. Det er ikke gjort i en håndvending å vri seg sjøl rundt, skifte hånd eller liggeskulder. Det ble altså reint håndverk. Jeg grisa i vei om lag 2 meter om gangen og vaska henda i diesel. Roof7 var altså mye lettere/ tynnere/ og ikke så klebrig som Casco sitt produkt. Avvaskinga bar også preg av at dette er laget av noe reinere enn Casco. Jeg brukte en patron av Casco også, og det minna mye mer om vanlig fugemasse. En kunne bruke større høl i patronen og strima hefta seg mye bedre til underlaget (som er variert: primet, tjæra, blackfernis, tidligere Farm-behandla). Men altså ga produktet et mye svartere avtrykk på henda, noe som minner om slik olja i motoren er ved oljeskifte. Jeg er ingen ekspert, men antar at det er mer "slagg" i Casco enn i Roof7. Hva det betyr for tettinga vil jeg aldri få vite, for det gikk aldeles i surr med hvor jeg brukte det ene, og det andre. Totalt gikk det med 4 patroner under båten, hvorav en god del havna hist og pist, ble klint av på krybba, litt på arbeidsdressen, ørlite i ansiktet og en dæsj i håret/øret/ skjegget, oppdaget av min frue lenge etter at det kunne fjernes skånsomt.

Det som gjenstår er en del sprekker av overflatisk og diffus karakter som jeg skal ta med Farm80 og sparkel/kittkniv etter at jeg har lagt på litt hvit bunnsmørning her og der. (Kjøpte en liter hvit bunnsmørning på billigsalg på Maritime - Frydenbø). 

 

I går, under trussel av kommende regnvær, la jeg lakk på hele båten utvendig der det er "trehvitt". Alt trehvitt er behandla med ymse oljer. Noe er gammalt, noe er nytt. Noe har en grunning i tjære, noe i rå linolje, kinesisk tungolje, owatrol, Gjøco og mye anna.

Jeg trur det er mye synsing og sedvane på dette feltet. I juni var jeg innom "Flügger" i Drotningsvik og fikk med meg en klar trelakk mellom anna basert på kinesisk treolje (tung). Den prøvde jeg ut innvendig på mange forskjellige yter uten å få noen avvisning eller mangel på herding. Alle overflater ble veldig blanke og fine. Derfor kjøpte jeg tre liter av dette produktet (Classic), men tok den gylne i stedet. Litt dumt på mitt nye framdekk, men veldig lurt på alt det andre. Både lerk, eik, kirsebær og furu med og uten svertesopp og blåmann, får fin farge med denne gylne tonen. Den er litt mer rød enn jeg har sett hos andre produsenter. 

 

Jeg veit ikke om jeg rakk å behandle alle horisontale flater tidsnok til at de var støvtørre før regnet kom. 

 

Det vil jo vise seg. Men alt er altså tidligere behandla og vanntett, slik at det egentlig bare er snakk om en viss matting. Får sjå.

 

Det som gjenstår over vannlinja av overflatebehandling, er styrehustaket. Det er fælt. Glassfiber jeg sjøl har lagt - uten veiledning og uten å skjønne helt hva jeg dreiv på med - i sjøen med fast brygge (tidevann, strøm, vind). Dette må jeg ha en sesong til, og skal kline på epoksy (?!) oppå. Trur jeg lager ei ramme i tre ytterst, slik at epoksyen holder seg der. Ramma kan slipes ned etterpå.

 

Jeg trur ikke vinduene er pottetette ennå. Det har ikke vært lurt å feste dem så permanent som jeg gjorde. Skulle ha brukt slike tynne gummitape-lister som de selger hos glassmestrene. Det får vente.

 

Så skal masta på, og ventiler skal tres nedi.

 

Det er en del. Ja. 

 

Jeg har slipt vekk takoverhenget foran på kabinen. Sjøl om kabinen har brattere tak nå enn på sjøen, hang vannet under overhenget. Jeg håper at vannet blir fortere borte om det ikke så mye kriker og kroker. Sannsynligvis blir kanten helt hvit, men nå er den lakka. 

Akterenden er egentlig penest. Jeg har slipt ned mye mer baki der en på resten av skroget. På litt avstand ser det fint ut... Under ser en farm80 (brede felter under borda). Det er lagt på Roof7 også her.  

Akterstevnen er ganske høy, også over vannlinja, og gir akterdekket (bakken) helling framover. Hvordan jeg skal få til kalesjen veit jeg ikke ennå. 

Alt er lakka. Jeg skal prøve å sette opp en serie med vertikale bord under bordgangen slik at jeg kan ta bort "krybbene" når jeg bunnsmører. 

Det er denne siden jeg er mest spent på. Her er det skader i skroget, og det er satt inn et nytt spant midtskips. Om det blir tett, og hvordan skroget oppfører seg, strekker seg, beveger seg i sjøen, det veit jeg ikke ennå. Det er også lekkasjer i styrhuset. Men det ser pent ut!

[Vosso63]

Det regna et par timer for tidlig. 90% av de horisontale flatene må slipes og tas på nytt. På den annen side klarte lakken å forsegle det som var att av småsprekker rundt vinduene, i overgangen dollbord-kabin, og slike plasser. Med et lag til oppå kan det kanskje bli ganske tett?

 

Nå blir det mye regn framover, så finishen oppå får vente. Kommer nok til å legge på et lag bunnsmørning, hvit eller lysegrå, for å få dobbelsjekka evt lekkasjer. Skal la vannet komme inn i rommet bak det åpne styrhuset, slik at jeg ser hvor det lekker.

 

Frambakken (dekket forut) ble lakka seint, så her ser det ille ut:

 

Akterbakken starta jeg med, og endte på dollbordet framfor på styrbord side. Det er altså bare snakk om et par timers forskjell, og hadde jeg bare starta litt før, eller regnet hadde venta littegrann....

 

 

Redigert 28.Juli.2017 av Erik AN (see edit history)

[index]

Ikke noe problem. Det fikser du lett etter sjøsetting!

[Vosso63]

Ettersom det er ei stund til sjøsetting, og til båten er klargjort under vannlinja og det grøvste av gjennomføringer, ventiler og slikt inni, har jeg starta med bånnsmørning. Kanskje blir det sammenhengende tørrvær innafor de neste 14 dagene?

 

I dag har jeg skrudd fast det "nye" spantet midtskips bb med åtte gjennomgående 8mm x 100mm syrefaste vognbolter og dermed avstiva skroget der det var dårligst. Båten hviler nå svakt mot sb for å la spantet treffe korrekt på borda. 

 

Kjøpte 2 bokser grålig bunnsmørning (kobberstoff) på Biltema til 70kr per boks (0,75 liter). God å smøre ut! Har lagt det på de to nederste borda og det jeg rakk i stevnene. Kjøper glatt to slike billigbokser til og påfører det på alt unntatt ekkolodd-dingsen og kjølerøret. Dette har mange grunner og effekter:

A. gjøre det mulig å se hvor jeg ikke har lagt hulkil. (Jeg bruker akkurat så lang tid det tar, og maler bare noen bord per økt, slik at både nakke, skuldre og tålmodigheten holder ut)

B. se hvor det allikevel er sprekker og spriker

C. se hvor det faktisk renner inn. Skal helle vann i alle suer innenfra, samt la båten stå åpen akter slik at det renner inn jamnt og trutt.

D. gjøre flata ensarta (viser hvor det er rugler og buster etter skraping og tetting med ymse remedier)

E. gjøre det mulig å justere vannlinja litt mer estetisk (har en boks hvit bunnsmørning som skal brukes de øverste 10 cm og la 3-4 cm av denne danne vannlinja. 

 

Jeg har to små hull i nederste bord helt forut. De måtte jeg lage ganske tidlig fordi båten ligger flatt, slik at den faktisk luter framover. Hølet bak (bunnproppen) har ikke hatt noen funksjon på lenge. De små forut skal jeg tette midlertidig, permanent etter testinga og all behandling. Det bak skal tettes helt så snart som mulig. 

 

 

Bildet nederst er skeivt for å vise hvordan båten blir liggende i sjøen. Vannlinja kommer til å gå et stykke under den jeg har laga, men dette var så langt jeg orka å ta bort gammal smørning. Høyden på styrhuset over ripa er ikke langt større enn høyden fra vannflata og opp til ripa. Jeg skal ta hensyn til dette når jeg lager kalesjen. Om det blir som jeg vil, skal estetikken gå foran behovet for enda mer plass. (Det er plenty)

Redigert 28.Juli.2017 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Akk ja! Nå har jeg lagt kabal og rusla rundt huset for å gjøre meg opp ei meining om hvor mye som må gjøres her hjemme. Forholdet mellom husstell og båtstell ligger i et så grelt leie at om det ble angitt i tall, og en, fordi en ikke fikk gjort noe særlig anna, og/eller fornuftig, måtte regne det om til desimaltall, måtte en ha trykka på "plasser etter komma"-knotten.

 

Det gror att. Malinga flasser. Takrennene er fulle. I uthus og -rom ligger båtgreier konsekvent oppå hage- og hus-greiene, i hopetall, slik at lysta svinner enda mer av det.

 

I tillegg har en nærstående slektning tatt sjansen på å bruke påhengsen med ikkeapprobert drivstoff. Dermed må lovgivende, utøvende, men altså verken dømmende, kjeftende eller aggressivt teende, myndighet ned og dra faenskapet av jolla, få den på land, kjøre den i trillebår opp, skru opp det som kan skrus opp, låne vedkommende synders hårtørker (kanskje slippe en dråpe drivstoff i gitteret foran), og sånn. Fordi en annen av utøvendes nærstående slektninger skal fiske lyr, eller makrell, eller torsk, eller hva vi nå får, med pappa.

 

Foreløpig drikkes det kaffe, mens jeg undrer meg på om jeg skal slutte å prate om meg sjøl og båten min, eller bli fornærma sammen med noen andre gamle gubber og slenge inn en sjuk melding på vannscootertråden eller noe om sjøvett, knop eller promillegrenser.

 

Nei. Jeg trur jeg skal klare å dra fram gressklippern, om ikke anna.

 

Eller en hagestol. De stoffløse har stått ute hele sommern.

 

Eller noe slikt.

 

Jaja. 

 

Båten?

 

Joda, den ligger der den. Nypåtrekte presenninger dekker sånn passe det som skal lakkes oppatt. 

Jeg har ikke fri i dag. Fruen er i helsevesenet. Der jobber de på ugunstige tidspunkter til ugunstig lønn i en ugunstig stillingsprosent.

Sånn ja! Litt surt oppgulp slik på slutten gjorde seg!

 

Hvor gjorde jeg av hekksaksa?

 

 

Redigert 30.Juli.2017 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Det regner. Stadig. Altså med så korte mellomrom at en må ha flaks for å få gjort noe. I dag fikk jeg lagt på resten av den grå bunnsmørninga, og fikk flytta krybbestøttene på babord side og tetta med Roof7 der. I tillegg tok jeg en spansk en, eller islandsk eller noe slikt, og alternerte mellom bunnsmørning og asfaltpåklining. Ettersom denne grå substansen er en slags utglattingslag for den egentlige bunnsmørninga, ble kosten brukt til å dytte asfalt+smørning oppi suene. Om denne særlige massen noensinne tørker vil vise seg. 

Jeg har to bokser hvit bunnsmørning også. Den fineste, hvit sjølpolerende fra International (kjøpt til 50%) skal legges på fra vannlinja og et stykke nedover. Den andre skal jeg legge på hist og pist om jeg trenger det.  Ideen er så at den blå smørninga skal legges nedafor slik at det blir ei fin brei stripe hvitt øverst. Når båten går på sjøen er den minimalt innreda, og tørr, så da kommer mye til å synes av dette. Ikke før benker, bord, dass, vask, pluss pluss kommer i - og det har regna jamt og trutt utover høsten -, kommer vannlinja til å ligge i nærheten av vannflata.

Jeg rakk bare å legge den øverste delen av vannlinja. Så sprakk himmelen og slapp laus kreftene sine. I morra er det fint vær, sjølsagt, ettersom jeg ikke får gjort noe båtarbeid. Så skal det vel regne att etterpå?

[Dinamo]

Hei

eg har vore borte ei tid, og oppdaterte meg i tråden din i går. Og først: Grattis med go'lyd i motoren. 

Eit par ting eg vil bemerkja, då, det eine er at eg syns du bør spandera eit USB-uttak i/ved instrumentpanelet, berre for å gi telefonen nok strøm, når du har skjermen full av kart.

Det neste,

eg klarer ikkje heilt å sjå kva slag sikringer det er i den boksen midt på bildet, men hvis det er dei gamle bilsikringane, 20 mm lang og 6 mm dia - ikkje bruk dei. Dei irrer sopass at dei rett og slett er upålitelige. Dei nyare flatstiftsikringane er veldig mykje bedre. Og so ein ting: eg syns eg såg ordet lysstoffrør, i det som eg las i går, vær då klar over at lysstoffrør med sitt innhold av kvikksølv, er eit miljøproblem. Eg vil sei det slik at der fins mykje fint og lekkert i LED, og ingen har enno sagt om LED at det er noka fare for miljøet.

Ellers, få lys i landternene til kjølen blir våt, og ta deg tid med resten av det elektriske.

 

Magne

[Vosso63]

Hei Magne: Fint med litt respons i lavtrykksfeltet! Usb-uttak skal monteres, fint at du meldte fra om det. Nei, sikringene er av samme type som i bilen, altså med slike flate kontakter inn i ei klype. Kjøpte dem på Biltema, og har nok for alle de kursene jeg skulle kunne finne på. Ja, jeg har gitt opp å fullføre noe som helst inni, og bruker de få tidene det ikke høljer til å tette skroget. Har kjøpt tre lyskilder å starte med, en til kartbordet (her går det i gammaldagse sjøkart) og et par her og der som det må være lys. Lysstoffrør blir ikke brukt. Mulig jeg kommer til å bruke gamle lys også, med tjukke ledninger og vanlige pærer. Har noen slike som liksom hører til i ei slik lørje. 

 

Jeg må ha opp masta, dvs i det miste lage festet til den og vippe den opp etter sjøsetting. På den sitter topplanterna. De tre andre har sitti på båten siden vi havna på land.

 

Etter masse positivitet fra deg og andre ble både det elektriske og motorgreiene etter hvert både greit og morosamt. Jeg er slik at jeg helst må få til alt mulig, sjøl om jeg altså bier lenge med å egentlig tru på det. 

http://www.biltema.no/no/Bil---MC/Bil-tilbehor/Bilelektrisk/Sikring/Sikringsholder-2000031352/

 

I dag klarte jeg å få på blå bånnsmørning også der jeg ikke kom til i går. Hele skroget er dermed dekka to ganger med smørning. Jeg skal, om det kommer en dag med opphold, legge på ei brei stripe hvit sjølpolerende, og dagen deretter male resten av det blå på nedafor. 

 

I går plugga jeg de to 10mm-drenshøla forut og løsna presenninga over rommet akter. I dag sto vannet ti cm opp i baugen og tilbake til motoren. Det kom ørsmå dråper ut her og der langs med kjølen, men ingen sildring eller drypping. Nå er det egentlig bare å tømme båten for pø og få testa alle suene innafra med vannekanne. Trur egentlig det er tett nok. 

 

Kabinen lekker fremdeles ved vinduene, men jeg finner ikke ut hvor. Mulig det gir seg når båten kommer på sjøen og ikke ligger slik og samler vann (listene rundt vinduene bikker i prinsippet innover...)

 

[Vosso63]

Så lakker og lir det mot kveld denne enestående soldagen i august. Akk! For å være garantert at det ikke ennå en gang skulle falle dråper eller gå fukt i lakkoverflata var jeg oppe halv seks, der ute i sjutida, og hadde båten passe tørr i åttetida. Med kontinuerlig, høyintensiv, jobbing med grovsliping per båndsliper, var jeg klar til lakking og oljing i tolvtida. Alle vertikale flater var ferdige klokka fjorten, så da, med 12 timers sikkerhetsmargin, skal dette laget være sikra i totida i natt. Det burde gå.

Akterdekket, bakken, var den ensete plassen der det hadde tørka sånn noenlunde før regnet kom sist. Uforvarende og altfor dårlig varsla.

 

 

Det er ikke fryktelig pent, men det driter jeg oppi akkurat nå. Om noen skulle studere på hvorfor og hvordan henviser jeg dem til Geofysisk institutt og værvarslinga på Vestlandet.

 

Ettersom den blå bånnsmørninga ikke var tørr nok til overmaling av hvit smørning (vannlinje) - etter 5 tørkedøgn i regnvær -, måtte jeg male blått videre opp. Kjapt! På frihånd. Det ser enda mer hemelaga ut, så nå veit jeg ikke hvordan jeg skal vurdere dette. Må vel satse på en omfattende vårpuss uti en knallfin juni i 2018?

 

Det skal regne att i morra, i overimorra, overioverimorra, og slik innover i høstmørket, i hvertfall de neste ti dagene.

 

Ettersom vi har fått 90,6 % av augustnedbøren på de første 9 dagene, ligger vi godt an til å fylle dobbelt også i august (som i juni). Slik sett var visst juli blant de minst ille i år.

 

Det er sikkert ingen som kommer til å gidde å høre forklaringa mi om to fryktelige somre og hva det gjør i forhold til arbeid med trebåt, men ærlig talt orker jeg ikke bry meg med det. Når jeg kommer utpå skal jeg ikke menge meg så mye med menneskeheten. Det er fjorden som lokker. Fjorden, sundet, viker, bukter, våger, hoper, øyer, holmer, skjær. Og havet sjølsagt. Storhavet langt der ute.

[Vosso63]

Denne dagen regner det. Tett yr. Jeg må være hjemme med barnet og får ikke gjort noe der ute. Ikke at jeg hadde giddi å gjort mye allikevel. 

 

Har vært der ute.

 

Lakken sitter blank og fin nedi treverket. Sjøl om det er vått oppå, og vanskelig å få sett i alle kriker og kroker, ser det altså ut til å ha gått bra!

 

Hipp, hipp, hurra!

 

Da gjenstår det egentlig bare å rydde godt ut inni. Jeg har stor lensepumpe på plass og to mindre jeg burde klare å få skrudd fast og kopla på slange på en ettermiddag. At masta og topplanternen ikke er på plass, eller viftene, eller dassen, får heller være.

 

Nå skal jeg skrape og pusse, polere, kjølerøret og sette på offeranoder.

 

Sistnevnte tør jeg nesten ikke spørre om - det blir så himla mange kompliserte svar.

 

Men her er problemet:

1. Båten er opprinnelig klinka med jernsøm (antagelig galvanisert).

2. Skroget er skrudd opp med syrefaste vognbolter opp til noe over vannlinja. Det sitter nok allikevel jernsøm igjen her og der, samt definitivt i kjølgangen.

3. Akterut sitter følgende metalliske komponenter:

Et ror med "rorstang" og fester til rorbladet i syrefast stål. Stanga går i et messingrør med messingmutter som også går ned i sjøen. Nedre del av roret går ned i en kopp på et flatjern som er festa i stilken og går et stykke innover utenpå kjølen. Propellen er i messing og stevnflensen i (støpe-)jern.

4. Forut, på stevnen er det rester av et kjøljern som har gått et stykke under båten, men som nå ikke går fryktelig langt pga tæring. Jeg har festa det med en stor blybot, sjøl om bly kanskje oksiderer jernet. 

5. Kjølesløyfa er i kobber og strekker seg over to-tre meter på styrbord side. 

6. Ellers finnes noen skroggjennomføringer i messing, fundamentmutrene (4stk), blybøter og en ekkoloddsensor. 

 

Illustrasjon til metalliske elementer under båten. Lysegrønt: Defintivt jern. Rødt og Orange: Syrefast stål, messing og kobber.

 

Jeg har beholdt en ledning som er festa til stevnflensen. Til den må jeg ha en offeranode. Ellers veit jeg ikke om noe anna som skal sikres spesielt. Jeg antar at jernkjølen forut, jernmutrene til fundamentet, og alt det forholdsvis edle akterut vil sette opp en formidabel strøm.

 

Egentlig har jeg vel ikke anna valg enn å sette på en tre-fire anoder hist og her, langs kjølen? Blir det mange anoder blir det vel enda mer fare for andre uhumskheter?

 

Noen som kan komme med kvalifisert synsing på dette temaet?

 

[index]

For å unngå problemer med lutråte ville jeg ha holdt antall anoder på båten på et absolutt minimumsnivå. F.eks en halvkilos anode på hver side av flyndra, med jordledning til hylse og via ror til rorhylse. Resten bør få klare seg selv etter mitt syn.