Jump to content

Prosjekt. Fornying av doryen Vosso


Vosso63

Recommended Posts

Svart (redigert)

Ja, jeg er enig med begge dere,  @index og @enslagsgjest. Owatrol D2 er i overmåte rasjonell og kjedelig. Det er sjølsagt praktisk med et slikt ganske hardt lag, der en skal gå, men Benar - med fargetilsetningen i uvr (solbrilleeffekten) - gjør at fargene, sjatteringene og årene i treet kommer bedre fram. En fyr på Facebook, ja, kanskje han er her også (Paul Lund EL Pablo Laveaux), anbefalte Benar framfor dette eksklusive "XtreemCoat". Han hadde blanda Ravilakk i Benaren i dekksolja for å unngå denne mjuke, smittende overflata. Jeg har prøvd det meste, men ser ingen grunn til ikke å benytte gode råd fra stødige båtfolk. Jeg gleder meg så innmari til jeg får se båten med olja på i sin helhet. 

 

Egentlig har jeg vurdert vanlig blank Benar. Den koster halvparten av den "Marine" eller "edeltre" versjonen. Trevirket jeg har brukt er så stinn av kjerneved at det blir rimelig gyllent av det aleine. Vi får sjå. Jeg skal stryke på D1 ei stund til, og så skal det hvile litt. 

 

I dag har jeg satt inn de fire vinduene i styrhuset og de to modifiserte akter i kabinen. Det tok 9 timer, til tross for at bare de to i kabinen måtte lages (skjæres ut). Dette var en akilleshæl i den forrige versjonen og skapte grenselaust irriterende lekkasjer. Feilen skyldtes at jeg brukte eike-terskler (som var tatt ut av dør-pakker pga universell utforming, og derfor var nesten gratis). Disse var ikke "stabile" og slo seg når de ble slissa opp. Dermed måtte det bli sprik. Eik er et skummelt treslag. Det beveger seg enormt og har vidt forskjellige egenskaper i forskjellige miljø, salt-, fersk-vann, tørr, fuktig våt. Som listverk festa i eller på furu er det helt allright, men dette var ei tabbe. Ingen pakninger står seg mot eik som slår seg. 

 

Nå har jeg brukt plæstikk! 

 

Jeg skal produsere en framgangsmåte for disse vindusinnsettingene seinere, men nå er jeg trøtt. Måtte bli ferdig med metting av trevirke og innsetting av vinduer mens det var så infernalsk tørt. Det blir det ikke i uka som kommer, men nå er båten så og si tett der den skal være det, oppe i lufta. 

 

21442154_Vosso4.7vinduerbb.JPG.6a6dcb52060d5976ba4425f2eb2fcb71.JPG

 

849846840_Vosso4.7vinduersb.JPG.9e6402d464359b5ac0a9c6746e8ee874.JPG

 

 

2032763456_Vosso4.7vinduerbbkabin.JPG.69ddb98292403d0f6abcee4c0504fe73.JPG

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Svart (redigert)

Innsetting av ruter (vinduer) i utfreste karmer eller karmer med innerlist. Vosso har, i denne utgaven, ikke hel ramme i verken kabin eller styrhus. Særlig i sistnevnte består veggen av flere stykker som ligger mot hverandre uten not eller fas, slik at de kan flytte seg innbyrdes. Jeg er ikke bombesikker på hva dette vil bety, men går for å prøve å få til det jeg prøvde sist, altså at vindu og "pakning" og ytterlist henger sammen. Lekkasjer skjer utenfra, slik at en må ha det tett utenfra. I styrhuset er det frest et spor på 12-15mm inn i veggen, uansett. 

Illustrasjonene er fra innsetting i karm med innerlister. Her brukte jeg en mjukere gummi-krålist (slik som ser ut som hulkil). På styrhusveggen brukte jeg ei gummilist, "Kvartstaff", med ei bul ytterst, slik at den holder spennet inn mot karm og vindu. Det skal anføres at jeg brukte mitt forelda, stusslige mobilkamera under operasjonen, da denne medfører et ikke ubetydelig stress, søl og griseri som jeg ikke ønsker å involvere mitt EOS-kamera med...

I de siste tre rutene jeg har satt inn har jeg brukt den nyere versjonen av Biltema-plastglass. Dette er Polykarbonat og er mye mjukere enn de forrige. Her vises utskjæring av disse. Det er intet stress ved utskjæring. Ingen varmgang, knusing eller sprekking. 1126919267_Vindusinnsetting1.JPG.90cb33caaf2fc173ecf31afa27041dc4.JPG 

 

1. Preparere det freste sporet, fasen: Jeg grunna hele veggen, inkludert fasen, med Owatrol D1, til metning. Deretter, etter uttørring av overflata, smørte jeg på "Sika Multiprimer Marine" med kost i alle de steder en skulle kunne finne på å ha i fuge/lime-stoff. For sikkerhets skyld har jeg holdt meg til samme merke (Sika) i alt som angår vinduene. Her har jeg brukt Sikaflex 11FC+. Primeren has på hver gang jeg finner en sprekk eller et brudd der det kan tenkes å glippe. Under arbeidet med vinduene tok jeg ett og ett vindu, helte ut en bitteliten skvett primer i en plasteske og brukte malepensel fra Ark Bokhandel, fordi Nille har slutta med billig dill og gått over til dyrt dill. Arbeidet med alle mulige plasser på forhånd, ble gjort med større mengder primer og malekost. Det er dyrt men essensielt!

1874317364_Vindusinnsetting2.JPG.8479b7a1d2ffcf587e96d49c4a113ea6.JPG

2. Preparere kanten av ruta med samme primer. 

855583139_Vindusinnsetting3.JPG.8af31d3a589402b6353e2a13c06e1ebe.JPG

 

 

3. Legge i noe som holder ruta på plass mens det arbeides med å tette på utsida. Jeg brukte "Biltema Dobbeltsidig tape". Denne er nok laga av samme gummistoff som det en fester (festa) frontruter på bil med. Det limer enormt, også til tre og PU-malt overflate (har erfart det uten at det var hensikten). Må trykkes fast. Denne hinna er en slags pakning, men det er ikke på innsida det må være tett, så det er ikke et must at det er det. 

321979180_Vindusinnsetting4.JPG.b83d6e90d4453a7a88317c4bf5ff2d28.JPG

 

937691252_Vindusinnsetting5.JPG.b0b14384032f966ff230ef807d5e9678.JPG

 

187641849_Vindusinnsetting6.JPG.f406e82e865dc5774bc8dc767d07f56f.JPG

 

4. Trykke ruta på plass. Ruta er så mjuk og båten så solid (!) at en kan presse med å mye trykk en vil, klarer ønsker.

152524234_Vindusinnsetting7.JPG.833355f79a4c0073f8827e8640fd8826.JPG

5. Finne fram plasthulkillisten og dra ut metervis av den, legge den opp på taket og deretter med en passe laus ende ned på dollbordet, eller la den henge ned fra taket. Dette er rett og slett viktig, for å unngå griseri med fugemassen seinere. Skjære til den enden en starter med.

1620136923_Vindusinnsetting8.JPG.7ab2db052345a4872f33d2754dd2c11d.JPG

 

6. Klemme ut en passe strime med fugemasse til et passe langt og ukomplisert område. Det hender gummilista løsner mens en jobber, og har den vært nede i fasen er den full av grisete masse som du så sveiver rundt med, om du har smørt på for langt, særlig oppover... Dette er kanskje mest kritisk for litt støle menn i sekstiåra som skal sitte på dollbordet og åle seg fram og tilbake etter ettelleranna som en kanskje sitter på, eller har glømt. 

479008041_Vindusinnsetting9.JPG.36d0bc7e3a294378d467a669a97b3efa.JPG

 

7. Forbore gjennom plastlista og inn i trevirket. Slå inn en messingstift (25x40) med flatt hode. Her er det kirsebærtre, knallhardt. Andre steder er det eik. Gummilista suger fast messingstiften så det er greit å holde hardt på gummilista når en borer, og drar boret ut, og mens en stifter.

 

1943027720_Vindusinnsetting91.JPG.36373dce486873885fe7e1380f33b04d.JPG

Legg merke til at mesteparten av gummilista ennå ikke har vært nede i fasen, sprekken, med klissete fugemasse. Bare den delen en må ha nedi for å få innerlinja mot vinduet rett, skal være nedi. Resten er fin og tørr og ubesværlig! Gummilista er både mjuk og strekkbar, så en må ikke feste den på plasser langt unna startpunktet, men legge bare litt og litt og suksessivt slå inn messingsstift. 

1904328415_Vindusinnsetting92.JPG.b88c452055fef0ca69d2b7e531a1bb70.JPG

 

8. Fortsette slik, med litt fugemasse og passe laus lengde hengende i rett retning. Dette innebærer at en tar ei pause når lista skifter retning og legger hele gummilista på plass på taket i ei ny retning før en fortsetter. (Dette gjorde jeg ikke i det første vinduet, med den følge at det var fugemasse både på vinduet og veggen uttafor, som så smitta av på klær, hender, und so weiter. Jeg har sjølsagt ymse filler dynka med white-spirit liggende rundt omkring, men her slapp jeg å bruke det). I dette vinduet var det passe bue i aktre vertikale karm, slik at jeg brukte en plastlist på 3/4 og skar til den siste forre vertikalen til sist. Smørte på ekstra fugemasse i hjørner og der karmen var ujamn (Gjelder særlig freste spor).578759567_Vindusinnsetting93.JPG.86ece0f897b959d6014aeee75242f392.JPG

Flekkene en ser på yttersida av gummihulkil-lista er på innsida av vinduet, mellom ruta og den heftende dobbeltsidige tapen i innerkarmen. Ruta er altså ikke festa like mye alle steder, men som sagt trur jeg at alt av lekkasje er knytta til utsida. Den påførte strima med fugemasse ligger uansett innerst mellom gummilista, vinduet og trekarmen og gjør at det umulig kan komme vann inn utenfra. 

1928690044_Vindusinnsetting94.JPG.005e87d6fc25ace5fe5ed914011bfbb2.JPG

 

 

 9. Estetikk. For estetikeren kan en jo prøve å ha jamne avstander mellom stiftene. For pragmatikeren gjelder det å få klemt inn plastlista alle steder det lar seg gjøre. Jeg er overhodet ikke fingernem i fingra. Min mulige fingernemhet sitter i de motoriske nervebanene, men det hjelper jo lite... Jeg har også funni ut at en med fordel kan skvise fugemassen ut med fingeren og kline det videre utover med en klut med whitesprit - slik at det tørker fort, og en kan pusse og slipe det av før det har kommi seg for langt inn i det omgivende trevirke. 

 

 

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Erik AN skrev On 24.6.2021 at 21.37:

Der brukte jeg Sika AT-connection. Dette stoffet størkner egentlig ikke og er mye mer lim enn nate-fuge-stoff. Nå er det det jeg har i farge hvit, så derfor har det blitt brukt mot det hvite taket (som er off-white, men kanskje jeg overmaler med enkomp hvit?) Det ble ikke bra, men nå orker jeg ikke ta det oppatt.

Skal si det har skjedd saker og ting siden jeg sist hadde tid til å lese oppdateringene din. Utrolig hvor mye du har fått gjort.  Er så mye som kunne vært sitert men da tror jeg posten min hadde blitt litt lang og det hadde blitt veldig mange tomler opp  :thumbsup:

Ser du sliter litt med den AT-connection. Den herder seint men den gir en elastisk fuge og den fester utrolig bra, særlig ved bruk av primer. Prisen for dette er at den kan være litt utfordrerne å glatte ut.

Fant du ut av hvilken vinduspusser du går for? Nå kjenner ikke jeg til de fra Biltema men jeg kjøpte en slik billig en fra ei båtsjappe, funka greit det men var en utfordring å få tak ny viskerblad til den. Greit å sjekke tilgangen på reservedeler var min lærdom.

Ellers smeltet hjerte mitt for dine ord om støttekontakter og det med å ta et valg om sette egne behov delvis til side for å hjelpe et menneske videre i livet. Respekt :clap:

 

Videre så hiver jeg meg på de andre som kommenterer positivt og det skal bli spennende å endelig se linjene på Vosso i sin helhet, på vannet.

Link to post
Share on other sites

Svart (redigert)
xr4ti skrev for 3 timer siden:

 

Ser du sliter litt med den AT-connection.

Jeg er svært hæppi for AT-connection! Den gjør akkurat det den skal, der den skal gjøre det. Det er min bedagelighet - ta ut en patron og sette i en ny, forsegle den ut-tatte og finne ny spiss til den andre - som er bøygen. Jeg har flere hvite jeg burde brukt mellom PU-tak og eikelist. Jeg gjorde ikke det...

I dag, på vinduene, brukte jeg den andre du anbefalte. Med Sika Primer og det stoffet som egner seg best er jeg trygg på at det blir tett. Det er derfor båten står på land, ikke for å bli smellvakker, men potte tett! 

 

Jeg har nok både pussermotorer (minst tre) og blader ettelleranna sted. Det har jeg ikke til Bosch. Den kjøpte jeg brukt og har lyst til å bruke, men mangler både arm og blader.

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Svart (redigert)
xr4ti skrev for 4 timer siden:

Ellers smeltet hjerte mitt for dine ord om støttekontakter og det med å ta et valg om sette egne behov delvis til side for å hjelpe et menneske videre i livet. Respekt :clap:

Jaja, Jatakk! Det var nå mest for å kunne skrike litt om slik en bør skrike om. Offentlig. Båtplassen er søkbar, og det kan jo være greit at det ikke bare er promille- og fartsgrenser eller andre surpomperier en finner om en via google skulle dumpe ned på Båtplassen.

 

En kan jo få inntrykk av, stundom, at det er høyt, men trangt oppunder taket her noen ganger. Kirketårn er det. Høye og trange. 

 

Jeg må jo også få komme med noen motforestillinger om, om folk undrer seg, åkker seg og lager seg teorier rundt, det at jeg bruker så utrulig lang tid på Vosso.

 

Vosso er asså langt mer enn en tilfeldig gammal dorri. For meg er det rein terapi. Jeg har radio, kaffetrakter og mengder av verktøy, trevirke, festemidler og kjemiske substanser fra aceton og epoksi til AT-Connection og vinterlim. 

 

For sju år sida var jeg helt sikker på at det hadde rabla for meg, jeg fikk et anfall av "Panikkangst", som er sånn vi får ei god stund etter at noe vi ikke klarer å forstå blir erkjent. Etter å ha kvikna sånn passe til, fikk jeg råd om å snakke med noen profesjonelle. Altså andre enn kona mi, en tjommi eller Fastlegen.  Altså kontakta jeg DPI med det for øye å brette ut faenskapet, få det analysert og så muligens miste status som fullt tilregnelig. (Jeg var stadig av den formeining at jeg ikke var i water). Etter 4 ganger a 2 timer disseksjon kom konklusjonen: Absolutt normal, alle reaksjoner var plausible og bortimot 100% sunne. Absolutt ingen tegn til psyko- eller nevro-ditt og datt. Så langt unna suicidal det er mulig å komme. "Gå i båten! Vær der! Slutt i jobben, den er det eneste som kan ta livet av deg."

 

Hva jeg har jobba med skal jeg ikke utbrodere, men at det har tatt på for en så ivrig, innstendig og iherdig fyr som meg, med et kanskje bittelitt voldsomt engasjement, skal ikke stikkes under en stol. 

 

Det ble Vosso. 

 

Det er ikke det som har redda livet mitt, men på sett og vis en stor del av forstanden.

 

Så sånn er det!   

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Det du beskriver, er nesten historien til min far. Før fylte 60 møtte han veggen, som det heter. Og kom ikke tilbake til jobb. Et år tidligere hadde han kjøpt en gammel, åpen, klinkbygd snekke, som hadde et par dårlige bord under vannlinja. Legen tilrådde han å reparere båten, så han hadde noe utenfor seg selv å tenke på. I løpet av de neste sju årene byttet han de tre bordgangene, og resten av bordene under vannlinja. Stevnene var heller ikke helt gode, så han bytta de også. Og flere av spantene. Og han var på et lokalt sagbruk og fant seg emne til ny kjøl, en meter lenger enn den gamle, så han delte båten i to og drog endene fra hverandre, og skjøtte i på midten. Da ble båten såpass stor at den tålte en bordgang til øverst. Deretter bygde han hytte og rorhus, og fant seg en større, brukt Marna-diesel. Han hadde ingen tidligere erfaring fra båtbygging, men lærte seg det som var nødvendig etterhvert. I løpet av de sju årene jobbet han seg nesten helt frisk, og hadde mye glede av "sjarken" i de neste 20 årene, så lenge han klarte å ta vare på den. Jeg overtok den da han drøyt 80 år gammel skaffet seg en litt mindre krevende plastbåt. Dessverre hadde jeg ikke nok arbeidskapasitet til å gi den omsorg den trengte, så den forsvant ut av familien. Min far sa flere ganger at den båten berget livet hans.

 

Gamle båter skulle man fått på blå resept.

Link to post
Share on other sites

alf-inge skrev 8 minutter siden:

Gamle båter skulle man fått på blå resept.

Fantastisk, @alf-inge! Tusen takk! Det er bare sånn det er. En (tre-)båt er asså et så takknemlig objekt å jobbe med. Den inneholder alle ingredienser, alle utfordringer, og alle løsninger. Det å reise rundt og se, og lære, snakke med samtlige andre gamle gubber med gamle båter, med sagbruksfolk, andre trearbeidere, -handlere, -håndverkere, og alle her på plassen som kan noe, veit noe, eller bare elsker båter, slik jeg (faktisk) gjør, er en lise.

 

Historien om far din skal jeg gjømme langt inne i sjela, og ta fram hver gang noen ikke skjønner dette, eller kommer med svada om arbeid og tidsbruk. 

 

Som han er jeg også autodidakt. Det er ingen håndverkere i slekta, bortsett fra morfaren min som var steinhogger, men det er jo langt unna - og han døde 69år, dønn utslitt, i 1970. Det var ingen som ante eller så spor av praktisk nytte hos meg før jeg fant det sjøl.

 

På den annen side, om en sekstenårig kan lære å bli tømrer eller snekker på noen få år, uten livserfaring, må jo en overmoden overmotivert voksen mann få det til på noen tiår?

 

Vi autodidakte slipper jo også prestisjestyret og besserwisserheta. Vi "gillar" det vi får til og lever godt med et par mistak!

Link to post
Share on other sites

Tropenatt her oppe i Trøndelag, så personlig ser jeg frem til varmedressen og vinterfiske. Men en får heller benytte våkenheten til å oppdatere seg på dette unike forum som dekker alt fra den minste motor detalj til erkjennelsen av at alternativet til det å leve ikke er noe å diskutere. Nyt dagen, ingen selvfølge. Så får en og hver av oss etterhvert finne ut av hvilket gear vi skal kople inn for å få et godt liv og ikke minst å ha respekt for livet. Mr Vosso, egentlig skulle flere fått tatt del i din historie her på båtplassen. Og til slutt ønsker jeg deg en riktig fiiin dag. 

IMG_20210603_224206.jpg

Link to post
Share on other sites

Jeg synes det er rett og slett nydelig å høre på den gleden folk har funnet i trebåtene de har dedikert tiden sin til jeg 😄

Personlig oppdaget jeg gleden med styr og stell som hørte med trebåter i en alder av 15 år. Da fikk jeg ei gammel spisse hos en eldre kar på bygda vi flyttet til, som hans bestefar igjen hadde fått laget da han selv var ung.

Så jeg ser godt terapiverdien etter selv å ha pleiet denne omlag 100 år gamle spissa (etter beste evne), de snart siste 20 årene. Rigget henne med seil og hatt masse glede av henne gjennom flere år.

 

Oppi dette her må jeg bare spørre, om en liten sak jeg såvidt har spurt om før; hva er disse kanalene jeg hsr på styrbord side på Dory'en? En eldre kar som stoppet innom på brygga spekulerte i ventilasjon, kanhende han har et poeng, men jeg vil nå spørre om noen har peiling her likevel 😅

20210708_181444.jpg.9fea059d6cb81d2651bf8252d0ca14db.jpg

20210708_181133.jpg.777a63b796d5ca4afb2ea2afa53d3570.jpg

20210708_181055.jpg.3d79c821507d7e19ee686b0ec769787c.jpg

 

Slangene ender nede i kjølen uten noe mer forklaring 🤔

Kan det være at den forbipasserende på brygga hadde rett? At det er en slags ventilering?

Link to post
Share on other sites

Svart (redigert)

Det må jo være ett eller anna sjøloppfunni, sida ingen har sett noe liknende. Uten vifte, og nedadgående rør, ned i "kulda" er det jo vanskelig å skjønne tanken bak. Med mindre det har vært ei vifte involvert, en gang, eller bare når båten er i opplag, under tett presenning, eller at det er luftinntak til et bensindrivi aggregat som står der på vinterstid, kanskje? Hva anna trenger luft? Alle forbrenningsmotorer, alle gassapparater. Kan det ha vært noe som har vært drivi av gass? Trur ikke det vil være rist uttapå om det er snakk om gassuttak... (eksos)

 

Nå, med båten i friluft i varmegrader har de neppe noen hensikt. Forøvrig ser båten helt splendid ut i huden og de banda ("spanta") vi ser er jo nydelige! Det jeg stusser litt på er de plastboblene til venstre på det andre bildet. Er det slikt som en tetter karmer med? Sjøl om båten ser helt tørr og tett ut, kan alt slikt av plast være ei dødsfelle om det kommer vann til, og det fanges i trevirket eller i mellomrom uten å slippe ut! Det blir litt som "plastringa" som drepte åpne båter fra Halden til Grense Jakobselv på åtti-nittitallet! Vannet ble liggende og sikra evig vekst for nedbryterne.   

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Luftslanger ned til under dørkeplatene er nok for luft til motoren. En motor bruker store mengder luft, og en slik løsning vil også sørge for bedre lufting under dørk og dermed mindre båtlukt. Men litt skummelt at de går rett ned, de burde gått opp først.  Som en svanehals. 

Link to post
Share on other sites

Hah, ja takk du, de boblene du ser er byggeskum 😅 det tok meg en stund før jeg merket meg dette selv.

Det er skummet mellom hud og skillevegger primært rundt pottekammerset. Jeg skjønner ikke helt hvorfor noen har gjort dette selv, men jeg ser for meg at det var en "god idé" for noen på et tidspunkt. Tror jeg blir å renskjære og kanskje tilogmed fjerne det helt og heller legge et litt mer forseg-gjort kantbord der. Med kvert 😊

 

Jeg får takke for smigeren på vegne av fruen, til tross for at årene har satt preg så holder hun seg overaskende godt.!

Hadde en plan om å gå over huden utvendig og få oljet henne opp iallefall for denne sesongen over vannlinjen. Dekket er litt lekk også, og overgang mellom overbygg og dekk er ikke 100%. Merktes godt etter vi mistet sola og regnværet kom skurende på.

 

Håper få henne på land på et av de nærmeste verfta for en ordentlig overgang nærmere høsten. Håpet er å ha henne ute helårs for litt vinterfiske og turbruk.

Er et godt fyringsanlegg innabords her, så ambisjonene er definitivt tilstede 😄

 

Men ja, jeg skal innrømme at jeg begynte spekulere på om det kan ha med luftinntaket til motoren å gjøre 🤔 tenkte fælt på det fra første kommentaren om det. Det vil jo bidra til trekk igjennom under dørken, så en form for logikk er der jo!

Kanskje jeg skal løsne og snu den som har slangen nedover, så jeg slipper sjøside inn denne ventilen. 😅

Det er en tredje slil ventil igjennom huden helt akter også, men her er innretninga med slange borte fra innsiden, så der er fri sikt rett ut igjennom rista.

 

Takk for innspill! 

Link to post
Share on other sites

RørOhoy skrev for 13 timer siden:

Jeg får takke for smigeren på vegne av fruen, til tross for at årene har satt preg så holder hun seg overaskende godt.!

 

Hmmm. Snakker vi om kona eller båten her?🤔

 

Ellers ville jeg ha snudd de boksene til slange opp ja. En del tryggere mtp vanninnstrømming i dårlig vær. Båter er kjekkest når de flyter. 

Link to post
Share on other sites

Da har jeg lagt (stryki ut) to strøk Benarolje på overbygget og ett strøk Owatrol D2 på dollbord og

bakker evt skanbord og dekk, etter som åssen du snakker. Jeg har vært en snartur innom ei av de snåle trådene her på "Plassen" der et menneske spør om ett eller anna som noen andre har spurt om før, eller etterlyser fornuft, (og det skal vi hæærn fløtte meg heller ikke ha no tå!) Hvorpå en haug med folk får noia og plasserer alle andre debattanter i hjørner av ringen eller filer på motorveien eller en plass jeg ikke aner noe om. Alt er gæli og utrivelig.

Det er derfor jeg er utrygg på doll-bord kontra skan-ditto og bakke kontra dekk, ettersom det egentlig bare er sjekter som har bakk eller bakke både i baugen og over hekken, eller foran akterstevnen, eller over loten, eller baki rongi, eller hva nå det derre spisse akter kalles, uansett.

 

Benarolja er forholdsvis fargelaus, men vi får se etter hvert som laga legger seg uttapå hverandre, og, ikke minst, når sola har fått virke.

 

For ordens skyld, vinduene er maskert med tape. De er ikke så aller verst!

25527292_oljing12.7.jpg.74b823a714d062054c50ea4293ab5d78.jpg

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Jeg har et annet lite spørsmål 😆

@Erik AN, kunne jeg fått se roret på båten din? Hadde et lite uhell med giret her sist jeg var ute og båten endte med å produsere revers og råke i brygga.

Ingen brudd, men roret roterer nå uavhengig av akselen. 

Jeg vil tro roret er låst til akselen med en brytebolt eller liknende? Så jeg prøver lokalisere hvor denne KAN være før jeg må hoppe i havet 😆

Er ikke så gøy å duppe seg nord om polarsirkelen hvis man har alternativer.

Link to post
Share on other sites

Jeg har nytt ror, hele greia inkl hylse, kopi av det gamle, men mer solid og i nye materialer med omlag samme oks-tall. Fikk laga det hos en smed. Står beskrivi baki tråden her et sted. Har du PC finner du det lett! Kulten er, var, festa i "rorakslingen", "stakan" eller hva den heter (den loddrette i stål) med en skrue med firkanta hode inn i et slipt spor i akslingen. Skruem er av samme slag som de jeg har i flensen på akslinga. Ofte løsner den. Vurderer å bore hull for å få den lengre inn. 

På side 8 står det skrivi om det nye roret, som er laga på grunnlag av det gamle.

 

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Jeg har tenkt. Det er slik en gjør på hytta, i innlandet, vekke fra det maritime, men kanskje nærere det håndverket som ligger bak. Her på hytta har jeg bøker, slik jeg i og for seg også har hjemme. Her blir det lest, i større grad enn hjemme. Jeg sa jo, og har vel og sagt det før, at jeg har "måttet finne ut av det meste" på egen hånd. Det er både jug og sanning. Jeg har jo snakka med folk, men så kan jeg altså også lese. En forfatter som kan uhyggelig mye, og som klarer å formidle det, er Jon Bojer Godal. En kan spørre folk med eller uten trebåt, folk som har vokst opp med det, eller kanskje til og med jobba med det, eller i det, som fisker eller sjømann eller seiler). Eller slenge ut noe her på Båtplassen. Oftest får en reproduserte svar, eller noe som ikke har fast sikker kilde, men nærmest har gått som hviskeleik. 

Godal går til kjelda, til båtbyggerne, til verft, tuft, bedding, ut i skogen og henter virke, blir med til saga eller bivåner høgginga.

Jeg anbefaler alle interesserte i båter, som jo er basert på trebåtbygging, å kjøpe det de får tak i av Jon Bojer Godal. For å holde ham "flytende". Vi båtfolk sutrer over at stabbur og hele garder i Gudbrands-, Halling-, Øster- og Setesdal bevares, mens båtene våre går i saksa. Vi stresses av og fryser langs ryggraden av alle nausta og kaianleggene som bare blir borte. Og så glømmer vi at alt bevaringsarbeidet av stabbur og stavkirker har starta med ildsjeler, med Sandvig, Heiberg og Blix. Godal driver et voldsomt dokumentasjonsarbeid av trebåter, naust, grindbygg og mye anna.

 

Nok om det.

 

Nå har jeg lest "Tradisjonsbåtar i Møre og Romsdal" av nevnte Godal. Ikke hele, men slikt innimellom, som en gjør med store verk der en må tenke og se for seg.

 

Jeg trur ikke båten til @RørOhoyer en dory (eller posebåt, som er navnet nordpå). Jeg trur den er blitt til etter doryene, kanskje etter samme form, med liknende maler, men er bygget som havseiler. Altså at ikke bare Askvik bygde havseilere på grunnlag av sine doryer (Troll), men at båtbyggerne i Vestnes-Tresfjorden prøvde seg på det samme.

 

I min dory er alle banda fra 2m akter for framstevn til 2 m foran akterstevn laga i doble "sveidde" eikeband. På "Troll", bildet fra finn.no vist i et tidligere innlegg av "enslagsgjest", ser en disse tynne ribbene, eikebanda. Men på din er det forseggjorte skikkelige band, som altså minner om spant (sjøl om de neppe er det). I doryen til en fyr heromkring er det også slike flotte, solide, tjukke band. Jeg trur kanskje disse er bygget som lystbåter, havseilere, ikke som bruksbåter. Laga med de produksjonslinjene som eksisterte, med den arbeidsstokken de hadde.

 

721977304_SJARKBYGGINGKJPSTAD4.JPG.a2feee0eb59e9f33d1aa78f61a43c83b.JPG

 

1462259520_SJARKBYGGINGKJPSTAD5.JPG.b2dd00df0184be463c3c7de16079678c.JPG

 

 

De følgende bildene er fra bygging av sjark på Kjøpstad

1173920999_SJARKBYGGINGKJPSTAD.JPG.0166cba467c8d1918271b81f2a8d7e01.JPG

 

1760521469_SJARKBYGGINGKJPSTAD2.JPG.adaf61bd9a827f4aac3dc2df229197f3.JPG

 

821093496_SJARKBYGGINGKJPSTAD3.JPG.8a2e310819e56ef3b6d4977002216194.JPG

 

skorgenes.JPG.a0feeec407f07b2431ba15cb2557ddf4.JPG

Her, i teksten under bildet av Skorgenes, står det ..."Her vart det bygd både småbatar til sildefiskeria, sjarkar, og store havseglarar." 

   

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

En av grunnene til at jeg begynte å lese denne tråden er at det var to i nær familie som kjøpte en overbygget dory en gang på 70-tallet. Husker ikke hvor den ble kjøpt men vet det var en lang tur for å hente den. Denne doryen var i Sandefjordsfjorden i mange år og jeg har gode minner fra den. Fikk jo med så mange folk i den så den var jo perfekt til familiesamlinger ute i Vestfoldskjærgården og vi ungene syntes det var spennende for vi opplevde jo dorryen som veldig stor, noe den jo var selv på den tiden. Nevnte dorry ble solgt ut av familien og hva som skjedde med den vet jeg ikke. Om jeg ikke husker feil så tror jeg hu het Dorry men mulig det kun var et kallenavn. Har arvet noe smalfilm etter fatter som inneholder noen glimt fra disse familieturene. Flotte båter, barndomsminner og ren nostalgi for meg.

Og se hvilken kunnskap du har og hvordan du deler informasjon om disse båtene er det også mange som setter pris på så håper du fortsetter å dele og glede :clap:

Redigert av xr4ti (see edit history)
Link to post
Share on other sites

xr4ti skrev 49 minutter siden:

Om jeg ikke husker feil så tror jeg hu het Dorry men mulig det kun var et kallenavn. Har arvet noe smalfilm etter fatter som inneholder noen glimt fra disse familieturene. 

Jeg har møtt en del folk med barndom forgylla av ombygde dorrier. Om jeg, når jeg, ikke klarer å bale mer med Vosso skal jeg ta meg sammen og skrive ned noe av dette. Stay put, så kanskje jeg får noe av deg? Minner,  bilder? Jeg veit at dette er kulturhistorie som snart er borte!

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Erik AN skrev On 20.7.2021 at 14.39:

Jeg trur ikke båten til @RørOhoyer en dory (eller posebåt, som er navnet nordpå). Jeg trur den er blitt til etter doryene, kanskje etter samme form, med liknende maler, men er bygget som havseiler.

Jeg skal ikke skryte på meg noen større kunnskap enn andre 😅 jeg ser veldig like trekk imellom min og de "andre Dory'ene" her på forumet. Og utover at den er opplyst som Skorgenes Dorry fra '65 (meeeener jeg) i anonsen jeg kjøpte den ut ifra, så er dette forøvrig den eneste jeg kan komme på å ha sett til nå (har virkelig pløyd disse forumene så langt), der "spantene" er såpass kraftige hele veien 😳

 

Øvrig så passerer den glatt som en nær slektning sett utad 😅 

 

Håper uansett å lære litt mer :)

 

Pr. Idag er det altså enda roret som plager meg. Jeg ser at utførelsen av roranlegget er en annen enn hos deg @Erik AN 🤔

Noen som kan fortelle meg noe om det vi ser på bildet?

20210725_215912.jpg.a8dce0b8c11c452a612bd91041a613a6.jpg

Jeg undres på om det kan være noe i forbindelse med pakkboksen som har et slags "svakt punkt" i tilfelle overbelastning(?)

 

Har ikke fått et bra bilde fra under vannlinja. Men foringsrøret ender i roremnet. Kan ikke se noe sprekker, låser eller noe på selve roret der akslingen bør befinne seg. Og heller ingen sammenheng mellom "braketten" og akslingen. Jeg mistenker at akslingen går igjennom selve ryggen på rorbladet utifra det jeg har sett under vannflata.

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...