Prosjekt. Fornying av doryen Vosso

[Vidar F.H.]

Her er forresten link til artikkelen: https://fagerjord.org/woodworking-projects/outdoor-projects/3363/

 

Det var en bit av eika som egentlig skulle bli til vedkubber, men "det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert glad" og så ble det benk i stedet.

Det er sånn det er med oss treskaller. Vi fryser om vinter'n, for det er prosjekter i hver en vedkubbe...

[Vosso63]

Jeg har vært innom sidene dine, ja, Vidar. Mye flott der!

Men jeg blir ved min lest, og med tanke på akkumulerte dippedutter, materialer og vrakgods fra andres båter, i hauger i skogkanten, må jeg holde meg til det. Altså ingen flere avanserte produkter. Jeg har nådd ei grense nå, og blir neppe mer avansert.

I dag må jeg avgårde og kjøpe meg en eksentersliper. Jeg har basert meg på båndsliper (80%), multisliper - sånn lita med trekantspiss foran - (10%). Resten slipes med en eksentersliper fra biltema som ikke drar godt nok, altså blir det mer per hånd. Med gårsdagens oljing ser jeg at det ikke blir bra nok, og må ned på mellomnivået, altså eksentersliper. 

I oljinga har jeg blanda til litt av det jeg har. Denne runden, på møblementet i det åpne værutsatte rommet akter, bruker jeg en blanding av benar og owatrol D1 med en dæsj av linoljebeis (kirsebær). Det siste for å framskynde mørkninga som uansett kommer med sollys. Jeg vil ha det fint med en gang.

Jeg hadde grisa så mye på den permanente dørken at jeg slipte den sånn passe ned, og satte den inn med samme blandinga. Eikelemmene skal også slipes lett og få ny finish. Kassa må jeg slipe penere, med en ny eksentersliper. Dette holder ikke!

 

 

 

Ettersom finslipinga av yta ikke er bra nok, må jeg nok bruke ettermiddagen til sliping, og deretter støvsuging.

Fint vær, tørt, fremdeles. Fint for dem som har putta sparepenga i krafteksport-aksjer, og for oss som heller betaler dyre strømregninger enn å utvikle gjeller. Det blir verre til vinteren, når regnet kommer att, men prisen på norsk privateid fossekraft stadig er høy, høyere, høyest. Det skal bli artig å høre hvordan det skal forklares...

 

 

  

Redigert 17.September.2021 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Det var deilig å komme i gang att med en ny eksentersliper! Nå er jeg snart fornøyd med finpussen og, etter flere stusslige overflater... Eksentersliperen er både sterkt overvurdert og undervurdert. Av meg. I forskjellige tidsepoker. Først, for hundrevis av slipekvadratmetre sida, gikk det i bare eksentersliper. Så, for sju år sida, som også utgjør en del kvadratmetre, konverterte jeg til båndsliper, vinkelsliper og mer brutale metoder. Det har blitt for brutalt. Kanskje har jeg blitt mjukere, og så følger slipemodusen etter?

 

Jaja.

 

Det var uansett godt å få fin og slett overflate.

Sjøl om det tok enda en dag.

Er det rart det tar lang tid? 

 

 

 

 

 

[Vosso63]

I dag drista jeg meg til å ta med kalesjen. Ettersom olja skulle tørke i fred, liksom. For det blir jo ingen trakking opp og ned på benkene med tilpassing av en kalesje hvis blotte eksistens har gitt meg tjue våkenetter, eller? 

Joda, trakking ble det, men det var det da også verdt!

Kalesjen passa bra nede ved dollbord og akterbakke, og det er da også det viktigste. At den blir høy og bobleprega får heller være. Vosso skal gå uten, men med vestlandsvær i 29 av 30 sesonger, der vi altså er i ferd med å avslutte denne ene, slik at det blir lenge til neste, må det kunne tres på ei boble akter til rekespising og kaffedrekking i yr. 

Mistilpasninga begrenser seg til en trekant forut, altså der styrhuset reiser seg brått opp. Det bretter seg øverst i samme trekant også, så at denne må byttes ut med en ny passer dermed utmerket. Dette må klippes av, og så må det sys. Den pussige utforminga av kalesjen, med ei lita gardin framved styrhusveggen passer godt. En (ei) av mine nære må da vel klare å sy ei ny gardin, med glidlås som avslutning på sidene? Og blir oppbretten med fallen til hull for tjukk å få på, får jeg ta det per hånd. Jeg har sydd knivslirer, så det kan jo ikke være så vanskelig? 

Med kalesjen lagt på, med midlertidige stenger i granlekt og plastvinduet akter som lyskilde, var det en helt enorm følelse av å nærme seg et mål som har syntes ekstremt fjernt inntil nylig. Skrivebordet skal jo vekk, men å ha et bord baki der må da bli fint? Om jeg lar kalesjen være som den er, bobleprega, blir det jo et stort rom. Et ekstra rom. Plutselig er Vosso 32 fot stor...

 

Sjøl om kalesjebøylene skal lage ei bue av toppen, blir det jo ei ny høyde å forholde seg til. Ikke vakkert, men praktisk! Den vesle masta mi må enten flyttes opp på styrhustaket, eller erstattes med ei lengre.

Inni blir det derimot svært trivelig, og ikke trykkende. Høyda er egentlig ikke ueffen i forhold til den store bredda.

Med midlertidige "bøyler" i granlekt får jeg strukket kalesjen så høyt som den skal. 

Kalesjefronten er strukket omlag 20 cm inn over taket, men den klarer ikke å dra med seg stoffet i den framre "gardina". Det er like greit. Noe av kalesjen må tilpasses, og å gjøre det utelukkende innafor dette feltet er jo helt "digg". 

Kalesjen passer akter, festa i det aktre vaterbordet, og på sida fram til "gardina", festa i tilsvarende vaterbord. Den når ikke fram til styrhusveggen de siste to desimetrene, og bretter seg et stykke lenger opp. Helt greit!

 

 

Redigert 18.September.2021 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

index skrev On 12.11.2019 at 7.15:

Tror det er på tide du lærer deg å sy. Så kan du tilpasse kalesjen til båten og ikke omvendt;-)

Det er snart to år sida index og flere andre meinte tida var inne. I dag fant jeg den gamle symaskina til fruen, og mer enn antyda overfor henne at jeg svært gjerne kunne tenke meg et kurs. Den gamle maskina er en Elna Elnett 140, og ettersom jeg ikke aner noe om den, om symaskinbruk eller noe slikt, aner jeg jo ikke om den kan brukes. I første omgang tenker jeg å bytte ut den trekanten som har rand inn mot styrhuset. Den dorrien kalesjen var sydd til hadde rett (ikke buet) skrå vegg, men jeg har fulgt estetikkens lover og laga veggen buet og i prinsippet rett opp. Jeg har båret med meg index' og thostrs ord om å sy sjøl. Altså vant ideen om pen båt framfor båt tilpassa kalesje.

Det blir ei glipe. Den må fylles med nytt blått kalesjestoff. Fruen er usikker på om vi (jeg) klarer å sy på igjen glidelåsen, så da undrer jeg meg på om jeg kan la den stå og klippe mellom de to. 

Å "legge opp" kalesjeveggen for å få senka taket har jeg forkasta, da skjærer det seg garantert med glidelåsene. Å sette inn plastvindu trur jeg, derimot, skal gå fint. Forutsatt at jeg får til sjølve syinga, altså.

 

Får jeg til kalesjen kan jeg jo sitte i teltet mitt i vinter og produsere båtputer og slikt. Med kalesjen på kan det jo kanskje kreeres varme inni der? 

[index]

Så bra man kan være en ørliten del av prosessen. Bare sørg for å kjøpe skikkelig kalesjetråd, så tenker jeg dette går bra! Sying er ikke så vanskelig når man er praktisk anlagt. Prinsippene er logiske😀.

[Vosso63]

Akk, ja! Hvor lenge var Adam i Paradis?

Var han egentlig der? 

Symaskinkurset er ikke gjennomført, men det spiller liten rolle. Kalesjen er i prinsippet fiksa. Jeg har tenkt grundig gjennom hele greia, fulgt symesterskapet på NRKTV og granska utsida av symaskina. Det får holde så lenge.

Jeg skulle rydde inni hytta, i kabinen jeg litt ambisiøst kaller dette store, tomme, rommet. Det var ikke så mye, og det eneste jeg ikke gadd å flytte på var noen store tynne flagrete finerflak. 

Altså ble det støvsuga og avbilda og påmontert ett stykk lekt på ene sida, slik at dørken ble definert. Der dørk, der benk, der dass, der pentri.

Så flytta jeg finerflaka.

Der: Råte!

 

 

Da jeg avslutta band-avstivingene og utskiftingene i 2014-15 var det gjort store arbeider på sb-side, der jeg anså skadene å være kritiske. Klart det ikke var tipp-topp på bb, heller, men de holdt da både seg sjøl sammen og huden bra utspent.

Nå har ett band gått fullstendig i oppløsning, og det foran dette er heller ikke prima. Deres makkere, vis a vis, eller tet a tet, er jo skifta ut, så å må jeg altså repetere mønsteret. Nei, ikke sjokk eller vantro, men harmelig lell! På den annen side er det jo fint jeg ikke satte ut båten halvferdig! Fiksinga av øya og tenna, som åpenbart bedriver samme nedbrytende virksomhet som band og spant, var sjølsagt naudsynt, og har på sett og vis redda båten i samme omgang. En får tenke positivt.

Det fullstendig råtne, pulveriserte, bandet har smitta over på bordet i huden. Det er ikke gøy, men nå blir det tid til å mekke med epoksy enda en gang. Får varme opp kabinen og få det sammen før vinteren kommer, om den da kommer. 

Redigert 22.September.2021 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Jeg har tatt meg sammen, bitt tenna sammen, og kasta meg inn i det nye, uventa arbeidet. Etter å ha pilla, høgd og skrapa, kan det se ut som at skaden(e) er begrensa til huden bak de to spanta (banda) som står lengst akter i baugen på bb side. Dorrien har jo forsterkede stevner, med svært solide spant.

 

(Som altså ikke er spant ettersom de ikke er forbundet med kjølen, men som for enkelhets skyld kalles spant, for å skille dem fra de eikebanda som resten av båten er avstiva med).

 

Dette forsterka området går omlag 2 meter innover fra stevnene. De to innerste er de største og var, da dorrien var dorri, forsterka med ei tverrgående solid tofte. Nå har jeg bygd en tverrforbindelse her, mens akter går veggen til det vesle rommet under akterbakken. 

 

Forrige gang, i 2014-15, skifta jeg helt ut disse to på sb side, samt deler av ett på bb side "inne" i baugen. 

 

Disse to har råtna innerst mot huden og overført råte til sjølve borda. Nå i denne tørre sommeren har båten trukki seg sammen og på grunn av en svært uheldig sammenbinding av båttelt og båt, har borda sprukket langs sømmen i to meters lengde. Borda var angrepet av råte - derfor sprakk akkurat disse... Så da var det kanskje bra at jeg framprovoserte dette?

 

Nå har jeg skåret vekk det råtne i spanta, og fjerna sømmen i den sprukne overdelen av hudbordet. Jeg har høgd vekk det som er råteskadd ved innsida av spanta, skrapa og slipt for å blottlegge det som skal repareres.

 

Jeg skifter toppen av det skadde bordet i 2 meters lengde.

Sprekken går vesentlig lenger enn det som er råteskadd, men jeg kan like gjerne skjære ut et langt stykke på 6cmx200cm, skråskåret, godt inn i frisk ved. Bordet passerer flere spant/band, så det kommer sikkert til å sitte.

 

Jeg lager nye spant (noe jeg gjør allerede nå, tilpassa huden slik den framstår).

Jeg lager "spanta" av to sammenlimte entoms furu. Å tilpasse første del tar mesteparten av tida. Det neste blir så og si kopiert, og så laminerer jeg med epoksy eller vinterlim.

 

Jeg limer inn (luser) ny ved inn i de flekkene som er høgd vekk.

Under det fremste av de to skadde spanta. Her er det skade også i bordet under. Her skjærer jeg ut ei flis og limer inn ei ny.

Det firkanta feltet indikerer klart at råteskaden er svært lokal, bundet til undersida av spantet. 

Undersida av det aktre av de råteskadde spanta. Det er en stor skade i toppen av bordet, men også i underkanten av bordet over. Hva jeg gjør med det, har jeg ikke bestemt ennå, men nå skal jeg lage spantet så nøyaktig at jeg kan bruke det til å støtte også en reparasjon av dette feltet. 

 

 

Det tar vel et par uker om ikke anna pussig dukker opp.

 

Det spiller ingen rolle, egentlig. Det er altfor seint å snu, og å grave meg ned gidder jeg ikke!

  

Redigert 23.September.2021 av Erik AN (see edit history)

[xr4ti]

Kjedelig sak det der men godt å se at du har fått summa deg så er du i gang igjen. Hell i uhellet må det være lov å bemerke, kjedelig om du hadde oppdaget dette dagen etter sjøsetting neste år 

[RørOhoy]

Såndeilig det var å komme tilbake og kjikke igjennom tråden igjen @Erik AN

 

Her oppe i nord har det dukket opp et heller uheldig problem idag.

Iløpet av morgentimene bestemte Frigg seg for å ta en dukkert.

 

Endte med tilkalning av brannvesen og en lokal entreprenør tilslutt for å slepe henne inn på ei sandgrunne nært fortøyninga.

Hu søkk plutselig rett og slett. Venter på fjæra sjø for å tømme henne og se hva som kan ha forårsaket dette 😫

 

Håper i alle fall at motoren kan berges av innenbords utstyr. Elektronikken hsr jeg allerede forsonet meg med at nå er søppel etter all sannsynelighet....

 

En alternativ mistanke er at det kan bo et skrømt i båten.. hørte skipsklokka gå her ene kvelden jeg skulle ut. Var ikke nevneverdige bølger, og hammeren hang kav stille når jeg kom ombord. Spennende høst på denne karen, lang mer spennende enn jeg hadde ønsket.

 

 

Gleder meg stadig til å se mer til Vosso da!

[Vosso63]

RørOhoy skrev for 5 timer siden:

...Hu søkk plutselig rett og slett. Venter på fjæra sjø for å tømme henne og se hva som kan ha forårsaket dette 😫

 

Trasig! Dessverre ikke uvanlig, men likefullt høyst beklagelig! Det er svært få dorrier igjen. For slike som jeg har, skyldes det jernsaumen, og særlig innfestinga mot kjøl og bunnbord. Sjølve saumen i hudborda over vannlinja ser fin ut, men under vannlinja er Vosso skrudd opp, med syrefaste vognbolter og så har jeg skrudd mengder av syrefaste skruer inn mot kjøl. Det at skroget i utgangspunktet var litt mjukt har tillatt gliper å slippe til korroderende miljø. Det anbefales å gå over skroget med lupe, skrape ned all bånnsmørning og ta det utenfra. Vossos skrog har vært blottlagt fra begge sider, allikevel sprang en spiker fra utsida og inn våren 2019, og slapp inn mengder av sjø, gjennom et hull på et par millimeters radius.  

Redigert 7.Oktober.2021 av Erik AN (see edit history)

[Martine29]

Begynner å bli vinter, tidlig mørkt, slaps, vinterdekk, snømåking, vedfyring... Men håper du er ved godt mot og at du har pakket Vosso godt inn for vinteren. Det kommer en vår etterhvert og med lyset og varmen blåses det liv i gamle gubber meg inkludert. Dog er kroppen etterhvert mer stiv og støl og hørsel deretter. Men det er bare å løfte seg etter håret... vel og merke det som er igjen.. for vi har ikke noe annet valg. Ønsker deg en god morgen med kaffi og en titt inn på Båtplassen. 

[Vosso63]

Jeg er jo nødt til å fortsette. Så mye jeg har "delt" av maritimt, marint, akvatisk, trebåt, båt, skulle det sjølsagt ikke være naudsynt å si noe særlig mer. Særlig ikke når det ikke skjer noe særlig. Men så var det jo alt dette andre. Så mye tull, asså. Sånn en skriver når en er ganske ovenpå, men ikke alltid har vært det, har vært der, ovenpå asså. Men er det, innimellom, og tyter ut. Tyter. Ut. Her, som alt kan googles og er offentlig, så en hvilken som helst tulling kan lese det. Javisst.

Akkurat nå er jo det ganske belastende. Når en er treogseksti og ting baller på seg, når det virkelig har begynt å regne, når alt en skulle ha gjort, mens en kosa seg i Vosso, bare ligger søkkvått alle stann, og slikt som satt fast og funka i sjel, ånd og legeme ikke verken sitter ordentlig fast, eller funker slik det engang skulle kunne ha funka. 

Men, asså, når jeg har bretta så mye ut før, sjøl om det kanskje burde vært gjort i ei egna gruppe på Facebook, eller insta, eller en sutreblogg, eller noe anna jeg ikke veit hva er, så må jeg jo si noe mer. Dann og vann. Så slike som faktisk er innom ser at jeg stadig er i live, stadig klarer å sortere bokstaver, ord, begrep, setninger, kontekst og syntaks, teser, teorier og absolutter. 

Det som skjedde, da jeg altså tok ei pause fra Vosso, noe jeg ikke burde gjort, av hensyn til sjelelig ro og stabilitet, var at noe anna, og viktigere, ja slikt finns, kom.

Det kom som gravemaskiner utti hagan. Hagan har stått i ro. Dønn upåvirka reint strukturelt, bortsett fra litt grasklipping, sida den ble skamfert høsten 2020. Vegen og framskrittet kom. Etter at framskrittet var ferdig med det som framskritt gjør, asså oppgraderer de store tinga, sto hagan min att. Jeg er ikke en som klager voldsomt og heftig om alt ubehaget slikt medfører, så mens jeg venta på at rettferdigheten skulle seire, at de som hadde sutra mer, eller hadde andre agendaer, var ferdig med sine hager, gjorde den det, Rettferdigheten. Seira. Gravemaskina ordna opp og fylte på tonnevis av slike masser som hadde vært strålende i tørre mai, tørre juni, i juli og august, ja, jamvel september var tørr i år. Den ble stappa ned i hagan min, den tjukke mørke steinfrie jorda, akkurat da Fredrik samla sammen spotprisforfekterne til debatt, da magasinene var oppsiktsvekkende tomme. Da vi som har bodd her borte ei stund, med trehus og hage og brygge og trebåt, visste at regnet kom. Så da kom det. Og sida har det regna, og jeg har lagt heller, både der det skal være heller, og slengt utover i gyngejorda som satelitter av flate kloder. Joda, det finnes de som tror at jorda er flat, men det er vel kanskje ikke oppsiktsvekkende, egentlig. Vi er jo ganske dumme de fleste av oss, og de som faktisk veit noe spesifikt om slikt det kunne ha vært fint å visst noe om, holder pent kjeft om det,

Jaja. 

Og så var det øynene, der jeg har fått laga høl til drenering, en slags skroggjennomføring asså, fra det ytre kammeret til det indre. Jeg har ikke hørt noe fra augeavdelinga om videre bombing, lasersnitting, og ser vel egentlig ganske dårlig, men har jo ikke lyst til å miste noen rettigheter, få problemer med løyve til å føre transportmiddel, & slikt. Så jeg sier ikke noe. Om det blir gjort noe oppskjæring og justering av hardwaren, veit jeg ikke. Ikke før jul, tenker jeg. Det har jo hopa seg opp i coronatida, og nå skal jo alle feire hver eneste helg, noen onsdager, julebord og oldboyskamper og sånn som innebærer hemningslaus klenging, klemming og anna smittebæreri, så da går det vel vinter og vår før jeg får ordna øya.

Og så var det tenna. En av de siste bastionene i overkjeften løsna i sine fundamenter og datt nesten ut. Og så ble den tatt, og da måtte jo den siste også ut, og da ble det enda en runde med tilpasning av et syntetisk smil. Med tyggefunksjon. I beige. Jeg kunne jo, sjølsagt, uten videre omkostninger, slik det ser ut som halvparten av de som uttaler seg på TV har måttet bruke (penger, smerte og tid), fått meg kritthvitt. Jeg kunne vel også, om jeg hadde funni det interessant, bedøva trynet med curare, pensla det med gulrotsaft, farga håret med noe i samme farge som hodebunnen, som tyter fram, og framstått frisch und neu. Beige er ok. Men det gnager, så jeg går på provisorier fremdeles.

Oppi dette er jeg engasjert i en dialog med NAV og Statsforvalteren om et barn jeg har, som ikke funker helt sånn som systemet er lagt opp til at vi skal funke i et demokrati, der alle har gått i en skole for å forstå det, men altså faller ut av det og ikke har lært det de skulle fordi de i utgangspunktet ikke forsto det, eller noe sånn, eller omvendt, hva veit jeg? 

Og et naust med en båt der begge deler burde ha vært freda eller vøla eller passa bedre på, men der lite blir gjort. Men som ikke er mitt problem, egentlig, men som jeg våkner om natta av og tenker på lell.

Sannsynligvis ordner dette seg snart. Alt dette. Håper jeg.

For det kan jo hende det ikke er sånn. At det ikke er noen problemer, anna enn at det regner, hagler, snør, blåser, er kaldt og stusslig, at hagan er pepra med flate kloder og steiner som er ordentlig tredimensjonale med en masse som var helt ok da jeg var femti, og syns de var fine, men som nå er henimot urikkelige, sjøl om de er fine. Altså ingen problemer. Bare at jeg burde blitt der.

I Vosso, hørt på radio, drukki kaffe, fiksa spant og bordgang og slikt noen timer hver dag.

Det kan jo hende, nå som jeg ikke har ventilert ordentlig, i Vosso og på Båtpraten, at jeg har bikka over. Trilla ned på feil side av fjellet, kara meg opp på bredden på motsatt, ankra opp i en våg me aldri har visst um. At jeg har blitt permanent tullerusk.

Skakke se bort fra det!  

Redigert 22.Oktober.2021 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Kanskje har jeg vært med på en ekspedisjon over Canada, med Monsen eller en annen med for mye futt og krutt og sånn, og blitt hengende fast i buskaset ved Mackenzie river. Eller Store Bjørne-, eller Slavesjø. Helst det siste, tenker jeg. Da jeg kvikna til att, eller om jeg nå har det, egentlig, hadde jeg falt av og lå og dreiv i ei lun vik. En slik plass en bare kan ligge og drive i, og slipper å sleppe ut dregg eller feste en tamp i land.

 

Det falt seg ikke å skrive noe som helst, verken her, eller der, inne i det store nøstet av lause tråder, eller på Facebook eller på andre sosiale medier.

 

Kanskje hadde jeg noe å si, kanskje hadde jeg det ikke. Om jeg hadde noe å si, eller meine, tru, tenke, håpe på, grunne på, fundere, diskutere (eller har), aner jeg ikke.

 

Jeg har "laika" et par plasser, sånn for ikke å forsvinne eller bli så transparent eller gjennomsiktig at noen kan finne på å gå gjennom meg, som om babord- og styrbord lanterner bare er frittstående lys, tilfeldigvis i farger, og ingenting mellom. Eller sånn at ikke plassen min blir stående for tom, for lenge, så en oppdatering av Microsoft, Norton eller anna digitalt fjerner passord og tilgang, og så må jeg styre med det og - som om jeg ikke har nok å tenke på - som i og for seg ikke er særlig.   

 

Jeg antar Vosso ligger som hun før har loggi. Kanskje tørrere inni. Neppe mer sprukki. Det er mørkt midtvinters, og nå som det ikke hjalp en fnugg at vi påtok oss å få ned strømprisen et par hakk, med silregn halve høsten, har vi hatt tørt, konserverende, vintervær lenge nok til å drepe det meste av det biologiske, men dessverre kanskje også ymse herdende og koagulerende væsker ombord.

 

Når jeg er ferdig med å bare være potte sur, irriterende livsfornektende, eller hva i huleste jeg er, skal jeg nok starte oppatt på livsløgnen min: Oppgradering av den klinkbygde dorrien Vosso. Klinkbygging har jo kommi på Verdsarvlista, så da føler en seg jo uhyggelig kvikk, våken og moderne!

 

Godt nytt år!

 

Redigert 1.Januar.2022 av Erik AN (see edit history)

[index]

Velkommen tilbake fra Store Slavsjø, Erik! Eller hvor det var. Du er moderne og tidsriktig som aldri før!

[Vosso63]

index skrev for 2 timer siden:

...Du er moderne og tidsriktig som aldri før!

Omtrent. Index. Cirka oppdatert. 

 

Jeg tenkte jo på det, innimellom, når noe virka å se normalt ut, slik at det spiller noen rolle hva en sier eller skriver, at jeg jo kunne finne noe å skrive en plass.  

 

Ikke her, nødvendigvis, men om noe jeg hadde tenkt på, symaskin eller impeller, eller propeller, eller noe anna jeg har sporadisk peiling på.

 

Det blei jo ikke det.

 

Pussig nok er det jo noen en kan prate med her inne, eller la høre fra, sitte stille å lese orda fra. Som asså index og andre barmhjertige samaritaner. Eller så kan en jo bare grave seg ned under noe, eller åpne ei dør inn i ei krå, som borte i denne lange utgreiende tråden til Hulda. Om det er om snøen i Strømstad eller anna dill som vederkveger de som er innom der. Samma det. 

 

Da jeg var yngre, var sprek og hadde hårfarge og ballongsykkel med gir, og syntes nesten alt var spennende, for ei stund sida, asså, likte jeg å være ute i skogen seint om kvelden. Møte en elg tidlig om morran. Til dømes.  

 

Om våren, når elva var åpna for fiske, sykla jeg opp der og sto og kasta til det ble hakket for mørkt. Jeg hadde vel et bål å sitte med, men etter hvert som jeg blei kjent med folk, med andre som likte slikt jeg likte, oppi elva en kald vårnatt, trakk jeg sammen med dem. Og så satt vi der da, rundt et bål vi holdt liv i sammen. Sa akkurat så lite eller mye som det skulle sies. Ikke om mye anna enn skog og elv og mainatt, andre skoger, elver og vårnetter.

 

Det er slik her og.

 

Tenker jeg.

 

Så, for å slippe å tråkke breibeint inn i tråder der en må og skal meine noe på blanke messingen, slette fjellet, inn til beinet, vil jeg nå slå et slag for det. 

 

Bare pusle seg innåt andres bål, og trykke en forsiktig "like" på vegen utatt. Det er ikke alltid en har så mye en har lyst til å masa med at en misliker, eller liker, eller aner noe som helst om.

[xr4ti]

Erik AN skrev for 7 timer siden:

Bare pusle seg innåt andres bål, og trykke en forsiktig "like" på vegen utatt. Det er ikke alltid en har så mye en har lyst til å masa med at en misliker, eller liker, eller aner noe som helst om.

 

[Vosso63]

Nei, hva skal en si? Jeg trur jeg tar det her, uansett. Det en har å si, det jeg finner på å skrive. Masa med. Det sosiale der ute i det vanlige får vente, det spiller ingen rolle en kveld rundt nyttår.

 

I morra hiver jeg ut juletreet og får inn sjeselongen til kjæresten min og katta. Det er de som slanger seg der. Jeg er en slik en som helst sitter på pinnestol. Blir trøtt og urven av å ligge, og kanskje blir jeg liggende, om jeg starter på det? For godt? Jeg er en slik en som fortsetter nesten uendelig med noe jeg først starter på. Og slutter jeg, slutter jeg.

 

Om en ikke er slik i kropp og sjel at det frister å gå i Vosso, gjør en det sjølsagt ikke. Det er ikke derfor en har trangen til slikt. Trangen skal en passe litt på, slik at den gror på seg litt hver gang en bare har litt lyst. Og så gjør en det bare, en sein morgen, drar i båten, høvler noen fliser eller lager litt kaffe, tenner en røyk og er der. En dag, tidlig om formiddagen, i det nye lyset fra noe en veit er vår, et par minutter mer lys hver dag. Og det ikke regner, og en veit at en har alt som mangler, en eller anna plass, og at det ikke haster, og at det blir helt fint en gang. En dag, eller kveld, om det er køla mørkt, regner eller blåser. Men akkurat den dagen en starter oppatt er det helt fint og helt lyst. Slik at det blir vellykka uansett. 

 

Forskjellen på å sitte på en pinnestol inne i Vosso, med en kopp kaffe ved skrivebordet som stadig står der, og å gjøre det samme her, hjemme, noen meter unna den samme fjorden, er formidabel, enorm. Men det må passe. Må være slik at det ikke hefter noen. Ikke andre og ikke meg. 

 

Og så kan en starte oppatt. 

 

Det kan bli trivelig!

Redigert 2.Januar.2022 av Erik AN (see edit history)

[Vidar F.H.]

Jeg stod nedi verkstedet her om dagen og høvla på noe eik. Har saga den ned og opp selv, og det ble uhorvelig mye plank av det. En av plankene ble skjært med bølgeskur ved en feil. Sånn skur der sagsnittet gjenspeiler en seismograf-graf når Helge og Ingstad reker i fjæra.

Så jeg skar reint, men den planken ble nå lagt til side - det var jo litt dimensjon på den, så...

 

Svigermor har masse bilder av barnebarna sine på veggen. Ho har litt lyst på sånne bilderamme-holder-hyller. Så jeg fant fram bølgeplanken og satte i gang.

 

Og mens jeg nå stod der og vurderte neste trekk, kom jeg plutselig til å tenke på deg, Erik AN. Eller An' Erik. Kan du gjette hvorfor?

 

 

Dette skal altså bli hyller som skal være beine. Vi får se. Kanskje jeg får det til. Hvis ikke får jeg kontakte Maritim og spørre om de er interessert i en ny leverandør.

Vosso-hylla!

[Vosso63]

Det er jo ikke gøy, hva nå gøy har med båt å gjøre, å begynne sesongen med å skifte ut bord og band. Ikke at det er noen unnskyldning for at intet har blitt gjort i år. Så langt. Det er bare slik at det havner lenger og lenger bak i køen av slikt som skal være gjort. Dessuten har andre ting skjedd i verda. 

I begynnelsen av uka, på slutten av en gråsteinsmur i det av hagan som er reetablert etter at nyveg-anlegginga har satt i gang kjedereaksjoner av alt som omfattes av begrepet infrastruktur, plinga det inn en bekymringsmelding. Havnesjefen undra seg på om Vosso snart skulle vært sjøsatt; hvordan det lå an, liksom.

Dermed måtte jeg, og ga fruen beskjed om det. At jeg måtte!

Så nå er jeg i gang.

Hvordan jeg skal få reparert oppsprekking og råte på babord side framme, får vi sjå etter hvert.

Jeg har vært nede på brygga mi og skjært ut et stykke av en av to kondemnerte båter som ligger der. De ligger der fordi jeg a) sjelden kaster noe som skal kunne brukes, og b) å noensinne få bygd noe som kan minne om et hus, et mininaust eller ei kasse med lokk, kan jeg se langt etter. Naustet er dermed disse to båtene, samt ei omsnudd withjolle som tak. 

 

Strandebarmborda er tynnere enn det som kreves, men allerede bua slik Vossos skrog er. Planen er å skjære ut smale bord å legge inn, og så laminere ved å bruke dobbelt tykkelse. 

I dag har jeg laga til grovformene av banda (spantene). Jeg bruker tommetjukk furu, kjerneved, og sager profilen, mot skrogborda med el.stikksag. Så kopierer jeg profilen over på et nytt bord, og limer dem sammen. Denne gang har jeg stått over epoksy, og bruker ordinært vinterlim. Liker ikke den tette epoksyhinna inne i trevirket. Javisst har jeg brukt det mye, men nå har jeg ombestemt meg.

 

 

 

 

I morra skal jeg prøve å få det mer nøyaktig tilpassa mot eksisterende skrog, før jeg skjærer bort det som skal erstattes. Kanskje blir de gamle strandebarmborda for dårlige? Kanskje høvler jeg til noen andre og ferskere bord?

Ikke godt å si.

Fint å være i gang att, sjøl om vårvarmen forsvant med mars og kanskje ikke er tilbakatt før nærmere mai.

Redigert 7.April.2022 av Erik AN (see edit history)

[index]

Godt å se at du er i gang igjen. Vosso får godt stell ser jeg.

[Vosso63]

To økter har jeg klart å finne plass til. 2! Alt skal gjøres om våren, når sola har kommi att fra attom regnskyene. Jovisst har a vært framme ei stund - for all del! Men alt skal gjøres. Nå har jeg omlag dobbelt så mye stash og verktøy enn det jeg har plass til, og har fått det for meg at alt skal kunne repareres, eller brukes slik det er, eller bli liggende til en dag jeg kan fikse, eller være reservedel til neste greie av nesten samme slaget.

Akk!

Ei uke før påske kom min hulde viv opp og fortalte at den greia inni vaskemaskina som går rundt ikke gikk rundt.

Ettersom vaskemaskina har vært åpna et par ganger allerede, og alt nedi kjellern er mer eller mindre flytta på, dandert og "designa" av pseudovaktmesteren, fant jeg den avslitne reima - og fikk røska den av - på et par minutter.

Så var det google, og uten å finne ut av hva som sikkert var billigere, eller å begynne å finne en lokal forhandler, kjøpte jeg ei til den nette pris av omlag 350kr pluss frakt. 

Det skulle ta 4-7dager, med forbehold om corona, som gjorde at det ble 10, sjøl om coronaen så og si er borte, og reima var i Danmark, så Ukraina-Russland-krigen, eller Brexit, eller sperringa av Suezkanalen, eller dieselprisen, har egentlig ingenting å si. Og så var vi der vi pleier være i påsken, på palmepåskeferie, og så dro vi hjematt til påske. Og reim.

Og så monterte jeg reima med flatt skrujern og stainless spiseskje, som er slik jeg gjør det.  

Suksess før Skjærtorsdag hjelper! Gjennom de tre lengste påskedagene har jeg skrudd fra hverandre en Mercury 5hk og ikke fått til den, og en Yamaha 6hk og ikke fått til den. Så en gang til på 5hk, skrudd av bensinpumpa på den og overført den til 6hk. Ny av og påpelling i dag. Ingen virker. Nå har jeg fire. Uvirksomme, uvirkelige, påhengsmotorer!

I går surfa jeg etter enda en gammal motor. Fant en 9,9 som visstnok var oppjustert til 15 eller 20, men som veide førti kilo - og som var så billig at jeg tenkte mitt, eller tja? Nei, her er vi offentlige og på nett, så nei, asså, men som jeg sjølsagt ikke kjøpte for hjerteinfarkt har jeg allerede fått nedpå brygga sammen med en på litt over tjue kilo. 

Den jeg skal kjøpe er sikkert førti år gammal, og bare 8hk, men tjue kilo, asså, eller kanskje ikke det engang? Men starter og går. Og så er det vel stort sett av metall det som er i den. To-takter veier visst halvparten av fire, sjøl om jeg syns det burde vært omvendt.

Det siste kjøleskapet jeg åpna, og seinere skrota, enda det var spletta nytt, var det ingenting inni. Bare innstøpte sensorer og mengder av bittesmå styringsgreier en ikke kan skru på eller fikse med spiseskje og skrutrekker.

For vi må ha motor på den vesle båten. Og siden barnet, på 18, har få, men sterke, diller, må den først. Den lille i plast. Så Vosso.  

Så derfor har jeg hatt to økter og slites i to av at alt skal gjøres om våren. Akkurat nå.

Redigert 17.April.2022 av Erik AN (see edit history)

[Martine29]

God påske til Vosso og deg. Alltid fornøyelig å lese dine innlegg med en ikke så rent liten snert av selvironi. En ting er iallefall sikkert. Du beriker dette forumet med dine betraktninger uten å bruke en eneste liter med drivstoff. Bare det i seg selv er jo formidabelt godt gjort da. Fortsatt god påske og lykke til med klesvasken. 

[Vosso63]

Da jeg var liten, ikke bare ung, men liten, da var myrene verst. Da jeg var liten, og hadde kortere bein, kortere ski og kortere tålmodighet til å måtte utstå å gjøre alt som måtte gjøres før det ble artig, var myrene verst. Fra Nordsetra var det sju, og fra Sjusjøen, som ikke har noe med sju å gjøre, og dermed ikke uttales som om det er det (altså ikke som tre i Tresteinene, men som tre i trestokk, sjøl om akkurat det var et dårlig eksempel, men asså, sju, som i Sjur, som det sannsynligvis er); fra Sjusjøen var det enda flere. Før det gikk nedover og ble artig.

Nå er jeg der att, på myrene. Og, som om livet går rundt som i et hjul, er vi der att, der tålmodigheten blir kortere og kortere, og en har bråttom etter å ha det artig.

Og sjøl om bein og armer er akkurat like lange som for ti, tjue, førti, år sida, virker de ikke slik. Eller ryggen, nakken og sjela. Kort, brå og verkende.

 

Jovisst går det framover, men: Gode Gud så treigt!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Redigert 24.April.2022 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Etter 15 timer denne helga, er byggesettet klart til montering. Jeg hadde jo tenkt å prøve meg på kile-innsmett med epoksy, eller hva det nå heter, men orka ikke drive med treskjæring nedi der. Skar vekk det som så verst ut, la på tynn kryssfinerplate, tegna opp, og kopierte over på furu. Den smatt på plass og bør gi den rette stivheten. Om jeg tetter utvendig, eller innvendig, med bly, veit jeg ikke ennå. Blir vel kanskje det? Orker ikke lekkasjer og mer styr. Problemer med å få tak i syrefaste vognbolter i de rette dimensjonene, men kan kanskje bruke vanlige bolter med sekskanthoder og skive akkurat utfra spantene. Har funni 6mm etter å spørre spesifikt på Astrup. Nå begynner det å bli vanskelig å finne butikker med andre ting enn standard. Antar "nettet" har skylda, men det er ikke så gøy å ikke kunne gå og se. På den annen side har jeg vel snart nok kaos til å åpne egen filial av "Ymse til trebåt"!

 

Jeg skrudde fast tynn kryssfiner utvendig og tegna av nedre linje i hullet jeg hadde skåret. Høyden var jo grei ettersom jeg skulle helt opp. Så skrudde jeg fast fineren rett på råbordet (1''), og skar ut.

Så høvla jeg bordet ned til omlag 20mm, med litt tynnere forut, og skrådde øvre 20mm for tilpasning av neste bordgang. Slapp å steame, men det var et slit å få pressa den på plass. Har skrudd fast bord utvendig av hullet, så den ikke skulle dette ut. Det har vært langdistanse å gå ut akter, fram og skru i en skrue, og så tilbakatt, opp gardintrappa, inn forut, glemme brillene, eller tommestokk, eller, eller, eller. En skulle hatt en slave eller fem!

Spissen er klemt inn bak "spantet"

Da er hovedelene klare til liming, nating, forgiftning og sammenskruing. Det gamle bordet som er brukt midt oppi der skal jeg kanskje forsterke innvendig med flate, tynne, bord, mellom banda.

 

 

 

 

Redigert 24.April.2022 av Erik AN (see edit history)