Prosjekt. Fornying av doryen Vosso

[RørOhoy]

Det siste døgnet har jeg lært to ting.

Den ene tingen var at "Frigg" som hun heter pr.idag, er en ombygd Tresfjord Dorry. Jeg fant henne igjen i en blogg fra et eldre båtglad par sørafor der hun Seilte som "Petra". Skipsklokka i skuta er gravert med dette navnet, gjenkjente detaljer med båten fra bloggen, samt en kurositet fra fartstida er etterlatt der i form av et messinghorn! Utrolig moro. Den endelige bekreftelsen er at båten ble solgt til Narvik etter tusenårs-skiftet, og hadde hjemhavn der intil den tilfalt meg i sommer! 

Så dette var moro å lære!

 

 

Hva angår ror-problematikken. Jeg har innsett at det er vanskelig å oppdrive patenter på ror. Forhørte meg med etpar båtbyggere i området der nede, men uten stort hell.

 

For meg ser det ut som at det er gjenomgående aksling i rorbladet, i motsetning til utførelsen på Vosso sitt ror 🤔 tok meg en "dukkert" igår for å kjikke litt, men fant ingen indikasjon på noen låsing imellom blad og aksling, men en kjenning som har bygget litt båt ymtet frempå at "brytebolter" har vært én av mange utførelser igjennom tiden. Så kanskje en ny tur under vannlinja vil avsløre noe.

 

KALDT for en ikke-så-badeglad fyr som meg, det vsr det iallefall 😅 hjalp lite med nysgjerrige naboer på brygga oppi hele sirkuset.

 

 

Håper å få se litt mer til Vosso snart forresten @Erik AN. Blir alltid så glad av historien du så raust deler med oss alle 😊

[Ida Marie III]

 

 

Erik AN skrev On 21.7.2021 at 10.04:

Jeg veit at dette er kulturhistorie som snart er borte!

 

Neida, den blir aldri borte...

Vi tar vare på slikt i kystlaget...😉😉😊

[Vosso63]

Ida Marie III skrev for 4 timer siden:

Vi tar vare på slikt i kystlaget...😉😉😊

Ja, da får jeg melde meg inn, og ta meg av slike annenrangsfartøy omgjort til lystbåter! Det er det trivielle og dagligdagse fra etterkrigstida som blir borte. Alle gedigne, fra Hardangerjakter, skøyter, kuttere, til færinger og seksringer, eller designede Furuholmere eller plattgattere, blir ivaretatt. Det er lystbåthistorien, historiene, badeturene eller langfartene i dorri eller snekke, som blir borte. Skal bli artig å se hvor mange som er igjen etter dette tiåret. Nå høgges alt! 

 

[Ida Marie III]

Erik AN skrev for 9 timer siden:

Ja, da får jeg melde meg inn, og ta meg av slike annenrangsfartøy omgjort til lystbåter! 

 

Du er velkommen....😉

 

Erik AN skrev for 9 timer siden:

Det er det trivielle og dagligdagse fra etterkrigstida som blir borte.

 

Ja, akkurat den type lystbåter kan være i faresonen...ser den...

Da blir det din oppgave...😉👍👍

 

[Vosso63]

RørOhoy skrev On 26.7.2021 at 21.26:

Jeg skal ikke skryte på meg noen større kunnskap enn andre 😅 jeg ser veldig like trekk imellom min og de "andre Dory'ene" her på forumet. Og utover at den er opplyst som Skorgenes Dorry fra '65 ... den eneste jeg kan komme på å ha sett til nå ... der "spantene" er såpass kraftige hele veien 😳

 

Øvrig så passerer den glatt som en nær slektning sett utad 😅 

Jeg har tenkt litt, og så har jeg vært i sommerferiemodus, og asså ikke tenkt. Sommerferie, for meg, er jo å ikke jobbe med det jeg jobber med ellers, som asså er slikt andre folk har som hobby, fordi det jo er en hobby, men som jeg i min liksomverden kaller jobb. Vosso asså.

Problemet mitt er at jeg ikke klarer å sette grenser, som det heter. Er noe mulig tilgjengelig, fristes jeg hele tida av muligheten til å hente det inn. At utviklingen av hjelpebåtproduksjonen i fiskerinasjonen Norge ikke er tilgjengelig er en absurd tanke, men til tross for dette er det en vill blanding av dårlig eller uspesifikk erindring på "vår" side, og talldata basert på fangst, antall båter (snurpere), størrelsen av disse, kvoter og anna fakta en kan finne innafor fiskerifaglige kretser. Og det har jeg ikke tid til! 

 

 

Hvorfor noen dorrier er bygget så solide som din, og båten til bergenser jeg kjenner på Facebook, veit jeg ikke. Jeg har gått gjennom de registrerte fiskefartøya jeg fant scanna på nett for et par år sida, og fant da kildene til noen dorrier som var ombygd.

Disse funnene har jeg drøfta på denne sida:

https://baatplassen.no/i/topic/119584-prosjekt-fornying-av-doryen-vosso/page/17/?tab=comments#comment-1954610

Der var det også opplysninger om endra bruk av dorriene. Både før "Stor- og vårsildfiske" med not virkelig tok av, og etterpå, ble dorrier eller liknende store, klinka, åpne båter brukt uavhengig av snurper. Jeg antar at min båt, med den oppsettinga den har, er designa som hjelpebåt (posebåt) til snurper, men ikke brukt. Det er ingen spor etter garnering (blikk spikra rett i huden i baugen), og sannsynligheten for at en båtbygger i Hardanger, på oppdrag av en Vossalege skulle bruke en utrangert hjelpebåt, er usannsynlig. Kanskje solgte Askvik ut overproduksjon? Kanskje var det fiskebåtredere som hadde fått for mange, hadde bestemt seg for å legge om, hvem veit?

 

Ettersom de store båtbyggeriene hadde laga produksjonslinjer for disse båtene, etter samlebåndsprinsippet, er det vel ikke usannsynlig at de fortsatte å bygge, også etter at det kolossale behovet for hjelpebåter forsvant? Vi veit jo at Askeladden, altså alle disse plastbåtene fra den oransje vi hadde liggende i sanda i min barndom til kjappe halvåpne skjærgårdsjeeper, har som stamfar dorrien. Inntjeninga og deretter utvidelsen av arbeidstokken ga dem muligheter for utvikling og tilpassing markedet. Askvik var asså tidlig ute med å legge om, endre seg, i motsetning til den tradisjonen som i sin tid hadde ført til denne særskilte vestlandske dorrien*.

 

 

I sommerferien klarte jeg å få buksert familien oppover mot Sunnmøre og Ålesund. Der, i Ålesund, i en liten tunnel i sentrum, fant jeg en bildeserie laga av fotografiene til H.W.Friis, fra mellomkrigstida. Der var de opprinnelige doryene (disse som kan legges oppå hverandre på dekk) avbilda. Disse doryene må ikke forveksles med de hjelpebåtene "Vestlandsdorriene" vi snakker om. Dory er jo ikke et norsk egennavn på en båttype, men henta fra engelsk, knytta til et fiskeri. 

 

 

 

Det nordafjellske begrepet "Posebåt" er kanskje bedre. Det forteller om bruken av båten, men ikke om båttypen. Mitt forslag: "Vestlandsdorri" er kanskje greit nok spesifisert til "Vosso", "Frigg", "Amanda" og disse "Troll"ene, ettersom det beskriver store (28-34 fots), åpne, klinka, båter. Disse ble i utgangspunktet laga til notfiske, men ble også brukt til kystfiske, registrert med eget navn og nummer, eller ble laga som lystbåt (som f.eks. Troll). Dorrier brukt i notfiske etter sild ble jo også laga i stål.

https://www.skipsrevyen.no/article/-95/

 

 

Hvor begrepet "Loddebåt" kommer inn, om dette også er knytta til bruk, men ikke eksakt type, veit jeg ikke.

https://baatplassen.no/i/topic/30428-bilder-av-loddebåten-min/

Jeg har snakka med flere menn med opphav og oppvekst heromkring, som med Dorri meiner omlag 30 fots klinka åpen båt, og med Loddebåt en mindre, omlag 20 fot, men tilsvarende bygd. Notbåten (dorri, dory) og Loddebåten hadde forskjellig bruksområde, men bortsett fra det, for hele kysten, i en hærskare bygder med egne tradisjoner, er det vanskelig å tru at begrepene kan brukes om båttype. Jmfr. diskusjoner om snekke-sjekte-kogg, som jevnlig dukker opp. Eller hva som er smørblomst. Eller hva en skal kalle hann- og hunndyr av rådyr, hjort, elg eller rein. Eller hva en skal kalle ulike deler av båtene, av trevirket som brukes i dem, eller trærne trevirket kommer fra. Språk er kultur og gjenspeiler tusenårige tradisjoner. 

 

Jeg trur at "Skorgenes Dory 1965" er bygd som en båt som skulle kunne brukes i fiskeri som fiskefartøy med eget navn og nummer, altså ikke som posebåt, men bygget stivere til kystfiske. Kanskje har de allerede i 1965 funnet ut at den like gjerne kunne gå direkte til lystbåtflåten. Den er sikkert bygd langs de samme produksjonslinjene som dorrien, ettersom de hadde arbeidsfolk og -plasser langs linja til å gjøre arbeidet. Trevirke, tegninger, festemidler og maler osv som var på plass. Jeg kan for lite fiskerihistorie til å vite om de visste at nedgangen i fangster var permanent, og at fisket kom til å bli lagt om, eller om de venta på at det skulle ta seg opp att. De bygde nok en del varianter utover 60-tallet, men Askvik satsa på plast, og Kjøpsvik lagde sjarker, Skorgenes laga sikkert også noe anna, og andre laga andre typer.   

 

Hva slags båt, fartøy, dorri, dori, dory, egentlig er, veit jeg ikke. Hva de brukte som utgangspunkt, veit jeg heller ikke. Her er har jeg funni en beskrivelse av ymse større trebåter i Hordaland. Kanskje er dorrien basert på "Skute"??

 

http://geitabaaten.blogspot.com/2015/09/geitabaten-i-vaksdal-ostraskuto-og.html

"I fjordane kring Stamnes i Vaksdal har det vore brukt ein stor føringsbåt som lokalt vert kalla for skute. Dette er råseglbåtar som i prinsippet er bygde som den firborda geitabåten men med fleire bordgangar, veng på tverr akterende, med æsing på nestøverste bordgang og med bratt stevnprofil og høg stevntopp.

På garden Helle ved Stanghelle som ligg like sør for Vedafjorden, har eg også dokumentert bruk av skute, men denne skuta var spiss i begge endar."

 

"SKUTO

Denne båttypen vart nytta både i Osterfjorden, Mofjorden, Vedafjorden og Bolstadfjorden

 

Skute (av norrønt skúta) var opprinnelig et samlebegrep som omfattet mindre norrøne fartøyer, opprinnelig åpne klinkbygde trebåter (hovedsakelig) bygget for fiske og transport av ulike varer og folk. Noen med tanke på trafikk langs kysten, andre (senere) for trafikk på åpent hav.

De tidligste skutene var rodde, men seilføring ble trolig vanlig på 800-tallet. Skutene har typisk et mindre lengde-/breddeforhold enn storskipene (busse, skeid og snekke). De var dessuten ofte beregnet for en mer beskjeden besetning i forhold til størrelsen og hadde derfor færre årepar enn andre skip. Blant de mest utbredte var knarren og byrdingen, men også karven kan regnes inn blant skutene."

https://no.wikipedia.org/wiki/Skute

 

 

 

 

 

*Vestlands-dorrien er sjølsagt bygd etter prinsipper henta fra trebåttradisjonen. Hvor stor båt er det mulig å lage uten fast spanteverk? Gamle livbåter er også bygget slik. Med band og "ribber", mjuke sider, men med solid bunn og stevner, og en tilsvarende motor. Jeg velger her, akkurat nå, å bruke dorri om disse, motsatt dory, som er uspesifisert, men oftest små flatbunna prammer.

 

Navnet på båttypen ser ut til å være litt ubestemt. Jeg havna en gang i en diskusjon om det skal være dory eller dorri. Utgangspunktet er nok importert, fra ordet (navnet) dory, og uttales sikkert dorri på de fleste av kystens mange mål. I dette registeret, på 34 fartøyer, er de 19 første registrert før de skifta over til skjema, og typenavnet forsvant.

 

I 2017 diskuterte jeg navnet "Dory" med meg sjøl, og summerte det opp slik, etter søk i skipsregistrerene:

 

Flg betegnelser er brukt, antall i parentes:

 

Motordory (8 stk) registrert 1950-55; bygget 1945-55; 4 i Askvik, 1 i Tresfjord (1945!) med SOLO-motor, 1 i Fredrikstad (1947) (Marna 8-11), 1 ukjent opphav, 1 oppgitt å være ombygget i Vassnes (Austevoll)

 

Motordori (7 stk) registrert 1948-56; bygget  1947-56; 4 i Askvik, 1 i Tresfjord (1947) med FM-motor, 1 i Leirvik (1951), 1 i Vassnes (1948), denne hadde en eng. marinemotor. 

 

Snurpenot dorri (1stk) Bygget og reg 1955 (Askvik) 

 

Dorri (1 stk). Bygget 1951, reg 1952 i Lerøy med motor Solo fra 1938.

 

Snurpedori (1stk) Bygget og reg. 1956 (Askvik)

 

Åpen spiss motorbåt   Dorri (1stk) bygget 1949 på Stord (reg 1949), Marna 16-24, Bygget i jern (31'-7'-6') "Kyst og havfiske"

   

Redigert 29.Juli.2021 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

I gang igjen. Innredning akter. Har Index ord i minne. Tar bare litt om gangen. Aner ikke hvor lang tid det tar, men må ha båten ut når de andre skal opp, 2.oktober... 

 

Starter på styrbord side. Prøver der først. Må ha benker, kasse til ymse tau og slikt, ett eller anna å sitte godt på ved konsollen, samtidig som luker skal kunne åpnes. Får sjå. 

 

 

 

 

[Vosso63]

Denne uka har jeg hatt full råderett over all tid, men det tok si tid å komme i gang. Først i ettermiddag var tilstrekkelig rydding unnagjort, tilstrekkelig tenking tenkt, og tilstrekkelige materialer innkjøpt. Skal ikke dvele ved siste punkt, men innrømmer at jeg må ty til lekter i gran (med full lufting på alle kanter) for å forsvare innhogget i familiens økonomi.

 

Benkene akter skal kunne heves, vippes opp, samt tas av slik at jeg kommer til alt under dørken. Jeg gjør alt ferdig på sb side først, og kopierer på bb etterpå. Benken er fundamentert i en tilskåret bjelke i furu, og hengsla med gangjern, men skal altså utføres i gran. Om jeg får tak i rimeligere furu seinere, får jeg heller lage nye da.

Ved konsollene (styringa er på bb side) skal det være stoler som jeg har festeanordninger til, men korte sådanne. Disse skal hvile på noe jeg må finne på neste uke. Kanskje blir det samme type vippbare benker, kanskje noe mer permanent. Jeg syns det er fint å kunne åpne opp totalt akter, slik at en kan boltre seg og slipper å klemme seg fram. 

 

Greit å komme i gang, men ingen umiddelbar lykkefølelse. Sommeren er snart slutt, men båten må ut i sjøen ganske snart. Den har blitt skremmende tørr i varmen! 

 

 

Redigert 20.August.2021 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Da er jeg visst i gang att. Det går av seg sjøl, som om jeg har ruga fram alle ideene og bare må finne materialer. Dessverre går det i gran, men dette på sb side er mer å regne som prototyper - noe som jeg må teste ut. Funker det, bruker jeg furu i snekkervirke videre. Bøygen blir å lage til for et solitært sete ved konsollen. Trur jeg kjøper et billig slikt på Biltema og bruker et understell jeg fant på Finn.no for noen år sida. Har mye rart liggende rundt omkring. 

 

Jeg må mekke til ryggstø til benkene også, kanskje i kombinasjon med båtputer.

 

Foreløpig hviler benken på to utslått bein i 2tom2 hengsla. Det kommer en benk i forkant som skal kunne forbindes med denne og gi mer støtte. Kanskje lager jeg en nedklappbar rygg, eller noe å feste båtputer på. Etterhvert, asså. 

 

Problemet er mitt ekstreme behov for å kunne komme til all "teknologien" under dørken. De tre lemmene på hver side, samt de to store i midten skal kunne åpnes uten for mye styr.

Redigert 21.August.2021 av Erik AN (see edit history)

[Ida Marie III]

Ble veldig bra det der...

Tror jeg får ta meg en tur innom på inspeksjon neste gang jeg er i havn...😉

[Vosso63]

Ja, jeg veit at denne spilebenken er i spinkleste laget, men en får se på det som konseptuelt, eller noe slikt. I fase to, som var i dag, har jeg laga en ny versjon, i furu, der det ikke er spiler (spilene skal få noe under seg for å bli litt stivere), men innfelte bord. Jeg har så mange bord-rester av mye god kvalitet, og plenty utstyr til å få mekka det i hopes. Den lille benken forut skal bære fundamentet til en stol. Jeg har alle de tre delene som trengs, men mangler stolen. Antar det er plenty å få pent brukt, men nå kjøper jeg to enkle på Jula eller Biltema. Jeg arbeider med ideer for skikkelig solide bein, men det kommer nok etter hvert.

 

 

Redigert 22.August.2021 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Egentlig er de to benkene ferdige, som prinsipp. Jeg har forsynt den lille forut med skrå bein, hengsla utvendig. Der er det lemmer under, som altså må ha hakk på sida, og slik gjør at beina låses - med mindre luka skal åpnes. Jeg trur jeg skal komplettere den lange med to slike skråbein, og kanskje frese søkk de kan stå nedi. 

Jeg skulle gjerne bare ha snudd rotet og gjentatt opplegget på bb side, men så var det denne stolen da! Den som skal stå der i all sin grimhet i plast og vinyl oppå et stativ i aluminium. 

Jeg har kjøpt to stk stoler a 500 på Biltema, og ei dreieplate. Stativet kjøpte jeg sammen med alskens anna rart fra en fyr i Samnanger. Det er artig å dra litt rundt og søke opp folk som selger ting og tang på "Finn.no"! Men en drar med seg mykjy rart hematt som en kanskje ikke får brukt.

 

Dette stativet skal jeg bruke og har slipt vekk oksyd og plastmaling og planlegger å male med Bengallakk. Svart eller hvit. Det er fargene på de bilene vi har hatt de siste ti åra, og bengallakken har altså kamuflert forfallet. Den røde Hammeriten (tilpassa Galant-1986) er nok tørka inn - heldigvis. En veit aldri hva slike tullinger som jeg kan finne på med metall og plast! 

 

Stativet består av en lekker trompettut med et aluminiumsrør rett opp.

 

 

På røret skal det tres ei klamme med silikonforing. Klamma har strammer, og har ei plate over, som da altså stolen skal trone på. 

Klamma går muligens bare akkurat ned på røret, eller akkurat ikke. Jeg har ikke prøvd med fastskrudd trompet. Gjør jeg det får jeg såpass kraft at den kanskje setter seg, og da er jeg redd den blir sittende...

Skal jeg smøre rør og klamme? Med olje, silikon eller såpe? Eller skal det være såpass friksjon? Jeg antar patentet er viden spredd, og at det blant Vossos venner finnes en og annen med minner om noe slikt.  

 

Tidligere er trompetbasisen skrudd fast med en bolt sentralt gjennom dørk (glassfiber?). Jeg tenker å bore tre eller fire hull gjennom aluminiumen og feste den med ordinære treskruer (syrefast?) ned i noe av furu. 

 

Dreieplata er flat, så dermed må jeg bygge et lite tårn på benken. Jeg ser for meg alle mulige underlige konstruksjoner, men har ennå ikke bestemt meg for hvor mye av benken under jeg skal spolere.

 

Redigert 23.August.2021 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

I dag fikk jeg klemt inn ei kasse i framkant av "benkerekka". Den sørger for at den fremste lille benken står stødig, skal være en slags opphøyd dørk under beina til den som sitter på kartleser-plassen, og skal romme to 25-liters vanndunker. Bruker dørk-lemmen som lokka, sjøl om den ikke har rett form og ser litt pussig og skeiv ut. Inni konsollen kommer "badet" der det kommer dass og toalettbenk med vask. Derfor vanndunker inni denne kassa. 

Jeg skal bruke "båtstolsøyla" på bb side, der styringa er. Her på sb kommer altså stolen til å være skrudd på ei lita roterende plate på 17x17cm. Den skal skrus i ei treplate som så må heves opp til brukbart nivå så en kan se ut av vinduene. Med god erfaring fra denne uka fortsetter jeg nok med disse 2tom2 i gran eller furu og lager et lite tårn av dem og fester det dels på denne nye kassa, dels på den framre benken, dels i veggen. Er stadig litt besatt av tanken på å kunne demontere det ganske enkelt, men veit ikke helt med denne stolen. 

 

 

[Vosso63]

Med erfaringene fra sb side har jeg nå starta opp på motsatt side - med pussing, sliping, oljing og alt slikt. Jeg veit hvordan det skal bli og kan montere alt direkte. Jeg har også brukt to x 2tom2 under den støtta som bb-benk er hengsla i. Må finne bord å montere under tilsvarende på den "ferdige" sida.

Nå syns jeg tida går fort og prøver febrilsk på å drive med simultane oppgaver, altså både på veggen, på skrog, vaterbord, dollbord, og innredning samtidig. I går og i dag har jeg derfor fått opp panel (ikke pløyd, bare høvla 1''x4''), på sidene i styrhuset. Mest til pynt.

Redigert 27.August.2021 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Heldigvis stemte min hypotese om å gjøre alt som "pilot" på ene sida først, og så ville det gå radig å bare kopiere over på andre. I dag brukte jeg en times tid på å sluttføre sb benk, med støttebord under. Deretter tok det to timer å kopiere den, med støttebord. De beina som står ytterst, i 90 grader, skal også byttes ut, med skråhengsla som skal ned i utfresinger. Taburetten framfor står jeg over på bb. Den kan jeg lage til på dass - nå som jeg har patentet. Ved styrekonsollen lager jeg heller ei stor kasse over de to høla i dørken. (Og flytter tiljene opp?) Disse høla går ned til wirer til styring og omstyring, ledninger til lensepumper, kjølesløyfer o.a. Kanskje hengsler jeg kassa, slik jeg har hengsla motorkassa? Kanskje lager jeg skrå luker inn fra sida, så jeg kan komme til. Uansett må den være svært stødig om førersetet skal stå oppå!

 

Å kopiere benken gikk radig på tilhengeren.

Støttebordene på undersida avstiver spilene uten at det virker vesentlig mer bombastisk, og øker heller ikke vekta nevneverdig. 

  

Redigert 28.August.2021 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Til tross for tidenes beste sommervær går det sakte framover, tross stress, tross forsøk på å nesten bare gjøre Vosso. Skal perforere regnbuehinna på høyre øye om halvannen uke og har derfor starta med noen uefne dråper som stjeler mye tid og merksemd. Jeg er en sånn en som ikke arbeider godt om jeg blir sparka i rævva eller blir frista med gulrot. Jeg arbeider best når jeg kan kose meg, og jeg kan virkelig kose meg med fryktelig mye som andre syns er traurig, bare jeg ikke blir sparka i rævva eller frista med noe som helst. I motsetning til hva mange trur finnes det flere som jeg, som altså liker prosessen omlag like godt som resultatet, eller finner problemet løst når en har klekka fram framgangsmåten - og gjort unna grovarbeidet. Jeg er ikke god på den ultimate finishen, og syns siste sandpapir kan være på 80 eller 100. Ikke 180 eller 240.

I dag har jeg, tross et avbrudd med drypping, øyeflimring, soving og småsutring, klart å lage den kassa som skal stå under styrekonsollen. Tiljene (lemmene) i eik som er tatt opp skal få hvile til jeg starter opp inni kabinen. De egner seg rett og slett ikke som lokk på kasser. Får lage noe i tommetjukk furu og plante båtdtolsøyla oppå.

 

 

Redigert 31.August.2021 av Erik AN (see edit history)

[Martine29]

Da blir det ikke sjøsetting i år heller da, men prosjektet går ufortrødent videre ser jeg og vi blir eldre og eldre og Vosso er snart "innparkert" av båter. Ja ja, sånn går no dagan og vi har kommet til september måned. Jeg har fjerna kalesj, tatt ut av båten dyner og alskens sommerting. Fiskehjul montert, og klar for en fin tid på sjøen. Men igjen, lykke til videre. Denne tråden vil leve lenge lenge ennå får vi håpe... Og også for deg, alternativet er vel "nicht gut". Forøvrig, nydelig håndverk. 

[Vosso63]

Martine29 skrev 45 minutter siden:

Da blir det ikke sjøsetting i år heller da, ...

Jeg aner ikke. Veit bare at alt tar mye lenger tid enn jeg vil. Det er som en ond sirkel der den ene barrieren øker høyden på den neste eksponentielt. Jo mer jeg tenker på at jeg må bli ferdig, jo mer roter jeg, jo flere ganger må jeg stoppe opp og starte på nytt. Det er ingen resepter, oppskrifter og maler som følger med Vosso. Alt må konstrueres der og da, skreddersys, tilpasses, prøve ut, forkaste, gjenta. Den er langt unna ferdig, og bør ikke settes ut i den forfatning den er i. Kanskje bør jeg sette Vosso i friluft, utsatt for vær og vind, når høsten kommer tilbake, etter gjennom-oljing?

Jeg får ta et møte med noen og finne ut av det. Kanskje kan jeg stå ytterst mot kaifronten og bli dytta uti når tida er ute?   

[Vosso63]

Jeg skal bare fortelle, dokumentere, hva som blir gjort, blir laga, blir satt på, blir installert. Det går i rykk og napp, hiv og heis, lår og fir, hit og dit. Alt anna dill står jeg over. Futten er på bånn, men det er greit å jobbe i båten, når jeg endelig får kara meg inn i teltet.

I går fikk jeg ordna sikring av de to sidebenkene og tilpassa bein.

Jeg har flytta beina til under tverrborda, samt satt dem på skrå og "stoppa" dem mot trestykker i dørken. Sikringa består av ei lekt/list som går fra bandet (spantet) ved dørken og opp til enden av benken. Den er festa i spantet med en fransk skrue og i benken med en trepropp i et utfrest felt. Uttapå det utfreste hakket har jeg ei lita list av teak, slik at benken verken går opp eller ned. Jeg veit at det festes ymse til benken under fart, så det er like greit å kunne låse den. 

 

 

 

Jeg hadde nata lokket på kassa til stolen på bb, slipa lokkene, skrudde fast opplegg til stol,  samt fikk festa den og ordna hengsler og lås.

 

 

 

 

 

 

Jeg er dermed klar til å finne et passende opplegg til stol sb framme, og så får jeg olje alt dette, før jeg starter på dørken inne.

Redigert 14.September.2021 av Erik AN (see edit history)

[index]

Må si du er produktiv, Erik! Dette ser meget bra ut, og finishen er det ingenting å utsette på. Det gjelder å velge en finish som passer til resten av båten, og der ligger du godt an. Så får vi se om du velger å sjøsette i høst eller vente til tidlig på vårparten. Her vestpå er jo ikke is noe problem, så da trives båtene på sjøen også vinterstid. Fin tid for å fiske, for de som liker denslags. 

[Vosso63]

I dag klarte jeg å få på plass en patent til "flyttbart" sete sb. Det vil si, patentet hadde funka om jeg hadde funni rett rekkefølge på montering. Biltemas understell under setet er så og si umulig å montere om du ønsker å ha det på treverk, og altså ikke bare ei tynn plate av noe treaktig, i kategorien finer, kunststoff.

Kuben som skulle være festbar i underlaget var grei nok, og skal kunne funke om jeg bearbeider underlaget den skal hvile stabilt på. 

Får fundere videre. Om det skorter på fantasi får jeg vurdere permanent feste, men trur jeg skal prøve meg på noe umbraco-ikea-aktig. Det får bare stå. Jeg har plutselig plenty tid, og gleder meg til fortsettelsen. 

Jeg har vært i kontakt med havnesjefen og fått gehør, samt en anelse sympati, for at Vosso blir på terra cognita, altså presis der den er, fram til våren. Det var en lettelse. Uansett hva andre skulle tru og meine, tenke og mistenke, tar det altså tid å lage nytt som skal passe inn i noe gammalt. Estetikken ligger i funksjonaliteten og graden av vellykkahet ligger i hvor langt jeg klarer å utforme tanker og ideer til praktiske løsninger. 

Det er ikke bare denne omtalte seriemonomanien som jeg altså lider av, jeg utnytter også denne evnen maksimalt - som en flukt fra hverdagens trivialiteter. Det er utfordrende å ha utfordringer knytta til en litt stusslig kropp, særlig når denne blir ekstra stusslig av stress og kav. Det er utrulig hvor mange ubehageligheter som døyves av å tenke på hvordan en skal legge dørk eller tilpasse dassretninga til inn- eller utoversvingende dør. En slik tankerekke erstatter alskens sovemedisin. 

Jeg er, for å bli ytterligere sjølutleverende, en slik en som kan surre det alvorlig til med for lange, for kompliserte, tankerekker. 

 

Jeg trur kanskje at jeg må avslutte "møbleringa" akter denne uka, og legge på noen lag av grunnolje før jeg stiger inn i kabinen. 

Jeg kan jo feste ymse greier på taket mens jeg venter på at oljene skal trekke inn, men snart må jeg få rydda vekk alt inne og få på plass dørken i hovedrommet (dassutforminga skal forbli drømmedanner og sovemedisin ei stund til). Etter dørken, som sjølsagt skal ha luker og gjennomføringer, skal jeg lage ferdig rammeverket for benker/ køyer/ oppvaskbenk. Sjølsagt kunne jeg brukt et mer maritimt begrep for å sjølinkludere meg i sjøfartsnasjonens helteskare, men det er jo en oppvaskbenk, og den skal stå midt blant alt anna som er inni der. Og jeg er ingen kadett, matros, sjømann, og har ingen kultur fra det. Muligens en grandonkel fra Østfold som var styrmann eller kaptein (noe jeg trur er jug). Definitivt ikke fra en tippoldefar som drukna under fiske uttafor Ålesund rundt 1870, etterlot seg en uekte sønn på to år, og ble slektlenkas siste kjente maritime ledd. 

 

Jaja. 

Jeg koser meg. Rett & slett!

     

Redigert 15.September.2021 av Erik AN (see edit history)

[index]

Erik AN skrev for 7 timer siden:

Jeg koser meg. Rett & slett!   

 

Og det er egentlig det eneste som betyr noe i den store sammenhengen.  

[Vidar F.H.]

Erik, skulle ønske jeg bodde litt nærmere eller du litt lengre sør. Det hadde vært gøy å hjelpe til, drøse, drikke kaffi og foreslå alle mulige rare løsninger som du kunne riste på hodet over. Enten i avmakt eller i grenseløs beundring.

Eika ligger forresten der enda. Jeg har begynt å skjære litt i den, men på langs i stedet for på tvers. Godt jeg bor sør for søringan (Oslo), ellers hadde jeg blitt kald. Intet er ved for en treskalle; det er et prosjekt i alt.
Skulle du ha behov og føler trang til en biltur er du velkommen.

 

Jeg hadde noe hunved liggende som vekt oppå stabelen av egenproduserte eikeplanker. For lite til å skjære plank av, så den var tiltenkt oppgaven som varme til pølser, lapper eller kaffi på bålpanna vår. Og den ender nok opp i nærheten av ild, men da som sete. Rævkvilar. Altså hagebenk.

 

Og jeg har fått ny respekt for dere trebåtskrullinger. Etter 4 strøk Benar UVR har jeg - nok en gang - fått sementert at overflatebehandling er noe jeg hater. Ikke misliker. Hater. Dog - sluttresultatet blir jo nokså bra da. Så da går det greit.

 

Men jeg er evig takknemlig for at jeg slipper dette på en hel badestamp. All ære til dere som har disse smykkene og tar vare på dem - men jeg er og blir tilhenger av yoghurtbegre for egen nytelse. Favoritten er i slekt med Yoplait og har lystige navn som glad fisker (merry fisher) eller Antares. Sistnevnte er en rød kjempe i bildet skorpionen. Kan være illevarslende, men man skal ta sjanser.

 

 

Dette er vel det nærmeste jeg kommer trebåtfølelse. Og siden jeg nå har innvandret til vestlandet, påstår jeg at jeg til tider vil ha anstendig med vatn under kjølen. Så får vi se om behandlingen ikke holder vann. Hvilket i dette tilfellet er en Fin Ting (tm). Jeg er kanskje ikke trebåtmann, men elsker å jobbe med treverk. Det blir møbler og små prosjekter på denne karen. Men når den dagen kommer at jeg får råd til å kjøpe noe fransk glassfiber, tenker jeg at det VIL komme ymse deler av treverk på plass. Så får jeg heller stå nedi moloen og pusse og olje på mobilholderen og føle meg som en av de store gutta. Diskutere idealbredden på natemassens fuger på bordet i salongen. Sånne ting.

 

 

Gøy å lese dine innlegg og betraktninger. Den slags hverdagsfilosofi er balsam for både øye og sjel.

 

[Vosso63]

Jo! Fint med noen hyggelige tilbakemeldinger og tilrop! Nei, eikegreinene trur jeg jeg står over. Ikke at det ikke frister, særlig kanskje med en tur innover fjorden, men nå må jeg holde meg på den smale sti i øppna landskap, og prøve å avstå fra interessante ekskursjoner ut i underskogen. Det får gå i 1''4 og 2''4 - furu snekkervirke - til det fine, det jeg har av større ubearbeida bord, slikt som ligger i skogslagrene mine, og spe på med penere forskalingsmaterialer. Et av øyas trevarelagre har så godt virke i forskalingsmaterialene at jeg skal bruke det til dørk. Antar prisleiet er så høyt at de har gambla på å slisse/ skjære virke som skulle ha vært brukt til noe ordentlig, og "dumpa" det inn i markedet. Pussig! Plutselig finner jeg hvitt virke med kjerneved til lavere pris enn grønn splint i normale tider. Dessuten, som unnskyldning for brå fallende interesse, har bordsaga mi tatt kvelden og motorsaga har svikt i bensinslangen, og alt slikt må vente til vinteren. Ett sted går grensa for Vossoarbeid. Antageligvis ved null grader. Da skal det arbeides i vedaskogen, og det som kan vøles skal vøles, det som må kastes skal det, sortert eller ikke.  

 

PS

Vakker eik! Fint arbeid! Eik er lekkert asså, lekkert!

DS

 

PPS

Takk for alle som bidrar med hipp og hurra: Det hjelper mot redselen for at dette bare er en illusjon, noe det sjølsagt er, men det er lov å juge, til seg sjøl, om seg sjøl, særlig når en skal beskytte seg sjøl, mot seg sjøl... («Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme» Ibsen, H.)

 

Redigert 16.September.2021 av Erik AN (see edit history)

[index]

Erik AN skrev 1 time siden:

Et av øyas trevarelagre har så godt virke i forskalingsmaterialene at jeg skal bruke det til dørk. Antar prisleiet er så høyt at de har gambla på å slisse/ skjære virke som skulle ha vært brukt til noe ordentlig, og "dumpa" det inn i markedet. Pussig! Plutselig finner jeg hvitt virke med kjerneved til lavere pris enn grønn splint i normale tider.

 

Det der er ikke så uvanlig. Jeg pleier ofte å se gjennom stablene med forskalingsbord, ikke uvanlig at det er fin kjerneved av furu til god pris der. Greit for oss kjernevedfantaster...

[Vidar F.H.]

Forskalingsmaterial skal en ikke kimse av. Som oftest er det en god del finfint materiale inni stabelen, men det er kanskje ikke tørka helt ned. Da blir det fort propeller av det, så vi møbelfolk er forsiktige med sådant. Dog - jeg har en god del kvistfritt virke liggende i verkstedet, der det har liggi klemt under noen svære askeplanker slik at de har holdt seg nogenlunde rette. Billig var de au, men det var før skogsindustrien tok i bruk det siste års unnskyldning for alt som går på tverke - "på grunn av situasjonen". "Slik ting er nå". Prisene har gått opp såpass at jeg lurer på å ta med meg innholdet i sponsuget og stille meg opp på mørke hjørner. "Skarruha litt DIY OSB, eller?".

Jeg laga meg bålpannebenker for et par år siden. I forskalingsmaterialer av kjipeste sort. Kosta meg 300 for 2 benker. Espegard skal ha nær det tidobbelte for et par.

 

Takk for hyggelig kommentar, Erik. Lykke til med vedaskogen. Hvem vet - kanskje du finner noen emner? Har jo oppdaga en viktig ting etter at jeg flytta fra NordNorge til Vestlandet - her nede vokser eika jammen meg på trær!