Jump to content

Prosjekt. Fornying av doryen Vosso


Vosso63

Recommended Posts

Ja @Ida Marie III... Min frue, hulde viv, bedre halvdel, har foreslått at jeg må starte med kognitiv terapi, eller noe slikt. Det hoper seg visst opp, og så blir jeg litt vond å ha med å gjøre. Det har noe med alderen å gjøre, trur jeg. I hvert fall husker jeg bestemt at det spratt fram slike i min ungdom, som fra intet, enda de faktisk hadde vært ett eller anna normalt i det vanlige, sivile livet. Disse krydra lokalavisa med leserinnlegg eller sto brått på stands på torvet og geberda seg noe som andre ikke en gang hadde tenkt på. Det er derfor lurt - har jeg tenkt - at jeg svarer "Ja!" når hun spør om jeg har kommi i gang med det kognitive, eller hva det nå er, og går i båten og gjør noe der. Og så skriver noe sludder på Båtplassen etterpå. Kan ikke skade noen nevneverdig, samt at jeg innbiller meg at det spiller noen som helst rolle. Noe det ikke gjør (spiller noen som helst rolle). Osv.

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

  • 2 uker senere...
Svart (redigert)

Det skjer så mye på hjemmefronten at jeg får ikke løsrevet meg til å få styra med Vosso. Ettersom noe av det som skjer, er så intrikat at jeg verken kan snakke om det eller vil infisere Båtplassen generelt, eller Vossotråden spesielt, får jeg lufte det lille som angår båt.

Junior, som er eier av en plastbåt, er ihuga fisker. Han er også autist og innehar et kognitivt og kommunikativt nivå som tilsvarer det vi andre hadde da vi starta på skolen, altså 6-7år. For at han skal få fiska betinger det at båten er funksjonell. Den er det om den har fungerende motor og fungerende styrmann, maskinist og mannskap. Vedlikehold, utrustning, opplag, opptak, utsetting. Disse funksjoner fylles av meg. 

Dersom alt det intrikate, som jeg altså ikke skal berøre, omfatter, innbefatter, den offentlige skjøtsel av junior, hadde ordna seg vesentlig kjappere, hadde jeg sjølsagt kjøpt en ny påhengsmotor med service og garanti. En eller annen moderne dings med masse og vekt tilsvarende å bære den ned en bratt og kronglete sti til brygga om våren, og oppatt en formiddag med flo om høsten.

Det har det ikke. Det intrikate er stadig like innfløkt, og lyren leika nedi kavet, og den leiken den vilde han sjå.

Den tredve år gamle Yamahaen, som var med plastbåten under vassyta i vinter, er kassert. Den minst like gamle Mercuryen som funka for tre år sida, funka ikke lenger. Lyr og pale leika i kavet, sola steika på aprilhimmelen, junior var utålmodig. 

Jeg slo til på en førti år gammal Yamaha, som ble solgt med lovnad om sikker start. Medfølgende Youtubevideo der den faktisk gjorde det. Starta og gikk. Starta og gikk.

Etter å ha båret ned den nye, litt eldre, Yamaha, og kakka ytterligere blåmerker inn i lårbiffen, venta på rette floa, låra faenskapet ned i båten (her har vi ikke flytebrygge), hekta den akter, funni fram yamahabensintanken, med ny bensin og ny oljeblanding, og kopla den på, starta den ikke. Samme hvor mange ganger jeg dro, med og uten choke, med og uten bensin, med og uten plugger, på start, på fast, på midt i mellom; i alle kombinasjoner av nevnte kriterier, starta den ikke. Et par kremt, liksom, og så nada!

Altså var noe anna feil.

Jeg kjøpte ny tank på biltema, med patentslange tilpassa Yamaha i begge ender, klippa av den som ikke passa, festa rett ende til tank, fylte tank med nye 12 liter bensin, til en formue, kjøpte nytt desilitermål, og ny kanne totaktolje. Så bar jeg den ned stien, skvetta bensin på olabuksa, som jeg egentlig har til bruk for besøk i offentlige rom om det spiller noen rolle åssen jeg ser ut, noe det sjelden gjør; kopla den til yamahaen. Niks! I stedet flauma det ut over fjordoverflata, og med strålende vær og havblikk, så det ut som et middels Exxon Valdez. Alle prosedyrer ble gjentatt, framlengs, bakveis, hit og dit. Neivel!

Nå var maskinisten og matrosen og han derre enfoldige som må bære alt det tunge, som vi bare har funni ett eller anna sted, og som sikkert kan brukes til noe, altså ymse versjoner av meg, dødslei, og forbanna på en slik måte som ikke egner seg til min fysiologi og beskaffenheten til mine blodbaner.

Motoren ble båret oppatt, låret ble påført nye blåmerker, buksa ble uegna til offentlige opptredender, osv.

Så la jeg disse, mine funn, mine feil og mangler, mitt hele liv og truverdighet, ære, avmakt, ut på en påhengsgruppe på Facebook. Etter at noen hadde foreslått slikt jeg kanskje hadde kunnet tenkt på, og tenkte på, da jeg satt i båten og dro laus muskelfibre, dukka det opp en barmhjertig samaritan. Han tilbød hjelp. Han kunne se på motoren! 

 

De gamle motorene mine hadde jeg egentlig lovt bort. Om jeg skulle kunne klare å farte sørover om ytre Sunnhordland. Jeg har prøvd å få kontakt med vedkommende, særdeles hyggelige sunnhordlending eller ryfylking, eller hva det heter nedi der, men oppnådde ikke forbindelse.

I stedet la jeg dem fram som forhandlingskort: En favn gamle motorer mot livgivende førstehjelp!

 

Det var i orden. Dessuten samla han på Crescent. Hvem gjør det?

 

Jeg tok med meg tre av mine gamle motorer (Mercuryen er ikke verdt blåmerker på lår, og avslitte muskelfibre i underarmen) og farta ut i Strilalandet norda brua. Der etterlot jeg mine tre gamle, og den kranglevorne nye gamle, og dro hjem til middag. Etter noen timer fikk jeg melding om at motoren hadde starta, og gikk, slik førti år gamle påhengere går. Litt ruskete, men stødig på litt turtall.

Ut til Nordhordland. Jo. Den gikk. Ikke bare med motorentusiastens sterke unge armer, men også med mine. Easy!

Hjem.

Ned stien.

Vente på flo.

 

Så starta den.

 

Så dro vi utpå, i kavet, som egentlig var dønn flatt, til fiskeplassene, dro opp noen lyr.

Adam i paradis.

 

Så starta den bare så vidt, og når den gikk, gikk den fryktelig sakte.

 

Bensintilførsel!

 

Pumping på slapp blåse. Iherdig pumping. Choke ut: Der kom han. Slapp blåse. 

 

Altså er det noe med tanken?

 

Surfing på nett: Ny bensinslange fra Marineshop. 

I dag kom den!

 

Blåsa er ikke veldig oppblåst. Når jeg setter tanken på tofta, over inntak i motor, kommer bensinen i tilstrekkelige mengder. Men opp fra rommet kommer den ikke veldig heftig. Blåsa ganske slapp. Tilkoplinga til tank etterlater ei tynn glipe mellom koplingene. Spiller det noen rolle? Skal det være en pakning der? Det surkler i tanken når jeg pumper på blåsa. Skal det det? Har skrudd av koplinga på tanken (4 stjerneskruer). Fra koplinga går det et rør med en slags plate nederst. Kan den være lekk? Er røret og slangen å regne som en tett forbundet drivstoffslange? 

Jeg har googla på bilder av slike tanker, men finner ikke en ny tilkopling å skru fast på toppen.

 

Hva gjør jeg nå?

 

Installerer ny løsning på tanken, ny kopling, med ny slange, nedi der?

 

Motoren går den, asså, men å drive å ta ut tanken og sette den på tofta underveis, med junior fiskende midtskips, med fiskeiveren på full fart framover og null forståelse for forvirra farsperson, frister ikke!

 

Takknemlig for forslag til løsning.

 

Nei, det foreligger ikke bilder. Å traske ned stien og låre seg ned i båten på fjære sjø, gidder jeg ikke.  

 

   

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Svart (redigert)
Grufolf skrev for 2 timer siden:

Har du huske å åpne lufteskruen på tanken? Høres nesten ut som den ikke får luft inn siden blæra er slapp

Alt er åpna, lukka, dytta, stappa, skrudd opp og sjekka.

Nå kjøper jeg ny, gammal, tank, av en oljearbeiderfyr på Sotra. Av alle trette sjeler som selger greier på torget på Finn.no, stoler jeg mest på sånne. Oljearbeidere, avdanka sjøfolk og gardbrukere med mulitikompetanse på alt som drives av mekanikk. Den er, tanken, sjølsagt for stor for båten, slik at jeg må bygge nytt rom akter, men ettelleranna er feil inne i tanken min. Røret som går fra tilkoplingsdingsen på toppen suger sannsynligvis luft. Antageligvis kan det fikses med ettelleranna, men nå er tålamodet oppbrukt...

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Svart (redigert)

Innimellom bare baller det på seg. Sånn er det bare. Det det starta med, var jo at båten gikk ned. Den lille, asså, eller ikke den da, den ligger stadig snudd på land og illuderer tak på det høyst midlertidige naustet, hvis bunn er en avdanka strandebarmar. Den ganske lille, den jeg pussa opp for junior - ja, henimot designa for ham. Den har jeg beskrivi tilstand og redesign - som det heter i dag - på en egen tråd: https://baatplassen.no/i/topic/150207-oppussing-av-hjemmelaget-glassfiberbåt/

 

Der kan en klart se at jeg installerte ny lensepumpe og ny flottørbryter ("Rule-A-Matic" - flott ska det verra!). Batteriet, et enkelt lite 12Ah fra Biltema har fungert helt utmerket, året rundt! Lensepumpa fungerte også bra, inntil flottørbryteren nekta å være bryter og begynte å oppføre seg som dimmer. Den slår seg bare nesten av, og tilfører akkurat så lite strøm at pumpa står og slurer. Og slurer, til batteriet er dødt, og pumpa gone!

Rule-A-Matic? Magic?! 

Nå har jeg erstatta maticen med ei vanlig fra Biltema med kule. Den koster 179kr, og jeg veit at den kan slutte å funke. Det trudde jeg ikke om Rule'n. Derfor sjekka jeg ikke. Derfor gikk båten ned. Derfor er det plenty tull nå.

 

Hva som feilte motoren?

 

Den går i gir av seg sjøl. Også under oppstart. Når jeg starter er den plutselig i gir og så fater det ikke ordentlig i. 

Nå er den innrullert i hærskaren av gæmliser, med noter og unoter som står seg til mitt kroppslige hylster og min uregjerlige sjel. At jeg har tre komplette tanker med slanger, tilkoplinger og blåseblærepumper, som alt er ship shape, får så være. 

Nå returnerer jeg til Vosso.

 

6.11 Lensepumpe og flottørbryter.JPG

Rule-A-Matic installert i "Duitama" november 2019.

 

Rule.JPG.b7811574a22c68d2f34107343fd7976b.JPG

Bryteren, frarøska understellet, mai 2022.

 

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Jeg er egentlig bra i gang med Vosso, asså, @index! Det er bare hjernen som har vært litt tilbakeholdende og distrahert. Nå har jeg løst påhengsproblemet, altså ved total neglisjering, og kan fylle sjel og ånd med godt trevirke og pussige innfall.

Etter å ha laga en estisk bra tilpassa reparasjon av råteskadene, har jeg hivi på så mye forsterkninger at det kanskje ser pussig ut. Men sterkt nok til å ta et par sjøer, blir det. Forhåpentligvis.

181489277_Forsterkingavrep12.5_22.JPG.157b2a734dd8f41748ae81e83cc83648.JPG  

Link to post
Share on other sites

  • 4 uker senere...
Svart (redigert)

Mest for ordens skyld, min orden, altså, iler jeg til med siste oppdateringer. Ser stadig at jeg har glømt å skrive ned et produkt, dimensjon, spesifikasjon og anna. Det er vanskelig når de som fallbyr varer forsvinner fra by- og gatebildet, og en skal orientere seg på nettet. Både vanskelig og ikke minst (!), fryktelig kjedelig!

 

Jeg har skrudd fast bordgangen/ banda (spantene) med 8mm galvanisert gjengejern. Et forslag fra Facebook om å sveise nytt hode i endene på gjengejerna lot seg ikke gjøre reint praktisk. Så god tid har jeg ikke til å surre meg bort i vennetjenester eller profesjonelle. Jeg har brukt - stort sett - vanlige muttere og skiver, og noen steder skrudd mutteren rett på, og så dratt den litt inn i det gamle hullet etter båtsaumen. Planen er å slipe det jamnt og litt rundt ned med vinkelsliper. På innsida venter jeg i det lengste med det. Det er knusktørt, og ildebrann ønskes ikke. Etter at alt var på plass, ble alt nytt og hvitt trevirke beisa med Jotun impregnering.

2134594347_inniforut1.jpg.ac3d7b8500dedc58541fd372c7b7dbba.jpg

Etter at alt var festa sånn passe, gikk jeg over med Simson Deck Caulk, svart, i overgangene mellom den gamle bordgangen og de innsatte nye borda. Jeg har gjort det i to omganger, og skal slipe det til når jeg skal ta skroget utvendig - før sjøsetting. (Jeg er nødt til å få løfta båten minst to kabbehøyder for å komme innunder på en noenlunde helsevennlig måte). At jeg valgte akkurat dette "gummistoffet" skyldes at jeg hadde igjen en del etter tidligere arbeid med dørk og dekk.

 

Sprekkene jeg tetta utvendig med bly i forrige periode, har åpna seg så mye at blyet har falt av. Jeg har dratt av så mye jeg syns er nødvendig og rensa dem sånn passe. Det tettemidlet jeg brukte sist, i 2017 (?) minna om "Farm80", men hadde et annet produktnavn, var brunt, litt mer kittaktig og enklere å bearbeide. Litt sånn som når en fikk ferske lakrisbåter som var mjuke inni, kontra de som hadde liggi lenge og antok konsistensen til gummilister. 

Farm80 er veldig dyrt. Dette andre var langt billigere, men egentlig altfor dyrt. Jeg har prøvd "Roof"-asfalttettestoff fra Tec7, og det er også nesten absurd dyrt! Alt dette minner om neglelakkfjerner av 99% aceton, til 99ganger prisen av utgangsstoffet....

Nå har jeg kjøpt 5 liter asfalttettestoff kalt "Takmasse" på biltema, samt 1 boks "klisterasfalt". De egner seg til å tette store robuste, gamle dorrier. Vosso er absolutt penest på litt avstand. Det viktigste er at hun er tett, flyter, og ikke råtner!

takmasse.jpg.774242a7a02718e8841977f731470767.jpg

 

klisterasfalt.jpg.2c9f3dd1a813d4459725a7a23d430f9f.jpg

Jeg har lagt innvendig blyremser over de gjennomgående sprekkene i den nesten horisontale bordgangen under vannlinja. Disse er skrudd fast med 13mm lange monteringsskruer med svarte elokserte hoder. Nei, de holder ikke mot anna metall, og vil føre til rustvann, men er veldig lette å skru i (skruhakket er så skarpt at skruen sitter godt på phillips-bit'en). Mellom bord og blyremse har jeg klint på klisterasfalt med metallsparkel. Veldig lett å bearbeide. Jeg har dekka sprekkene, men ikke bevisst fylt dem. Stoffet blir litt hardt ved tørking, så utenfra skal jeg bruke dette andre tettestoffet "Takmasse". Med bly på begge sider skal det være mulighet for en viss svelling og bevegelse.   

blyremser.JPG.47a2f88dc6abd9762da54a9357e8bec6.JPG

 

I tillegg har jeg festa bordet over og under sprekken, direkte i de tjukke banda som ligger mot bunnen i båten. Franske treskruer, syrefaste, 8mm. Det samme med hodene her som i båtsida. De er ikke glatte og runde, men jeg så ikke noe anna som passa. 

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Det er ikke bare Vosso som representerer det forfalne og forgjengelige i denne havna, @xr4ti! Faktisk er det rekker innafor Vosso med noe som snart bare minner om båt! Vi er to aktive gæmliser i havna med noe som skal utpå. De andre er vel mer tvilsomme.

 

Det jeg skreiv en haug med ord om, sist jeg skreiv en haug med ord om Vosso, var et uheldig valg av trevirke. Dessverre kom det noe i vegen, og brått var innlegget borte. Det likner ikke meg å bruke stusslig virke, og det er ingen avgjørelse jeg umiddelbart bifaller…

Årsaken er sjølsagt at jeg har dårlig tid – og like sjølsagt – at prisene er skyhøye. En kan finne godt virke blant det som kalles forskaling, men om jeg har klart det nå, er tvilsomt. Nå bruker jeg altså 146mm breie bord, som bankers vil slå seg, om de får ligge fritt, og som vil ha ganske stor evne til å svelle. Jeg har brukt mye tid på å tenke, men nå skrur jeg det fast med minst to skruer mot alle tverrborda under. Proppinga er vel kanskje det artigste arbeidet, så det kan nok se bra ut før Vosso går på sjøen. Jeg tenker at jeg skal pøse på med olje og kanskje tjære, og impregnering. Lukene får jeg forsøke å skjære ut etter at hele dørken er lagt, og bruke mer tid på å krympe dem, enn å justere sjølve dørken. Borda var høvla på ene sida, så jeg trengte bare høvle/slipe på andre. Kanten er el-høvla og natesporet er tatt på måfå, frihånd, med 2mm elhøvling. Dørken i det åpne rommet akter er jo laga av lemmer i eik, men de er behandla med linolje og har derfor blitt svært mørke. Om jeg bruker tjæreblanding inni, blir det nok om lag like mørkt, men det må nok til om jeg skal unngå sopp og råte. Uansett virke, er det nok behandlinga som er det avgjørende. Sjøl nå, i juni, regner det forholdsvis mye, slik det og gjorde i mai. Det regner også halve vinteren, og det er sjelden tørt lenge nok til at det blir egentlig tørt inni båten. Kanskje er det ikke dumt å bruke virke som har evne til å bli metta med noe abiotisk?

 

57276864_12.6.22Trepropper.JPG.dc14a48281b8bfea879560981b697c06.JPG

Å lage propper er blitt noe av det artigste arbeidet ombord. Særlig fordi det markerer slutten på et del-arbeid.

1395101877_12.6.22Drkfraakter.JPG.46c1be50ba9840cebb3e2c3e511a3a0c.JPG

I romma mellom tverrstokkene må jeg lage til lemmer så jeg kommer til og får sett. Antar jeg finner en måte å gjøre det på i ettertid. Dørken må festes godt, med to eller tre skruer per tverrstokk. En ser jo allerede at borda slår seg.

790466420_12.6.22Drkforutsb.JPG.f3b2f782275581dcb4705fea85c5c684.JPG

Jeg fyller dette avgrensa området med dørk, og unnlater å legge dørken under benkene. Bruker heller kasser, kurver, eller noe sånt, inni dem. Tviler på at det blir noe i nærheten av tekstiler og skumgummi i dette kalenderåret. Får bruke eventuelle tørre dager i høst til å lage grovinnredning av alt som skal bli komfortabelt i neste omgang.

 

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

I går hæla jeg ikke å gjøre noe! Regnværet var ikke fristende å bale seg gjennom, og sjøl om temperaturen (10) var grei nok, orka jeg ikke. Dermed måtte jeg ta att litt i dag, og fikk lagt resten av dørken. For å lettere få til luker i den har jeg saga starten på dem i ett av borda. La el-saga over 45grader, og satser på å finne ut av det etterhvert...

1959644624_Drk14_06_221.JPG.5ae936eabf57b656b616cf879b401c35.JPG

 

29936358_Drk14_06_222.JPG.ed3c912ae5c4717a331f5d586a61db55.JPG

Har skåret inn 45 graders hakk inn i ett av de sentrale borda, slik at jeg kan sette saga der og dure i vei når natene er ferdige og golvet er slipt og sletta ordentlig. 

1775400671_Drkinnskjr14_06_22.JPG.5bbcf1f42b9c6024dd65ea6aa08ead4b.JPG

Link to post
Share on other sites

I dag fikk jeg lagt nater i dørken. Først la jeg bomullstråd i bunnen av natespora. Fordi jeg ikke veit hvor mye borda vil svelle, hadde jeg lagt inn ganske stor monn for om lag annenhver bordgang. Dermed varierte ilegget fra dobbelt til kvadruppelt. Hver tråd er i utgangspunktet dobbel, så det ble litt å dytte på. Nok en gang viste øksa seg å være best. Jeg hadde tatt høyde for at denne vesle billigøksa var for skarp, men slapp å butte den. Det gikk fint å "rulle" på skrå, og krysse fram og tilbake. Jeg pressa ikke trådene mye sammen, da det først og fremst var meint som "bunn", altså at ikke natemassen skulle renne gjennom, men fylle sporet. 

1091584549_15.6.22Bomullstrd.JPG.49b2013fe090ba8e2fe6d4b6e30e53cd.JPG

Jeg sto over priming, da den i utgangspunktet er meint brukt på teakdekk, og andre feite tresorter. Trur ikke denne furua er særlig feit. Dessuten er alt som inneholder ordet "teak" sammen med marine uttrykk uforholdsmessig dyrt. (Det er beregna for et anna marked, en anna forsamling enn den jeg hører til i.) Antar dette sterkt klebrige stoffet sitter dønn fast i alt det påføres. Sjølsagt brukte jeg engangs-plasthansker. Hadde igjen litt av den gamle "Simson Deck Caulk" fra Bostik, men den viste seg å være for seig. Kjøpte derfor tre "patroner" (a 300ml) av Biltamas ms-baserte "Marine Caulking". Jeg merka ingen forskjell i påføring. Biltamas produkt var akkurat like lettflytende som sin ekslusive Simson fetter, og koster en tredel av den. Sjølsagt vi jeg først få vite om det har lønt seg om et års tid, men kan egentlig ikke forstå at det skal være særlig forskjell!

Nå blir det å vente minst tre døgn før jeg tør å grisle bortpå svineriet.

1175057774_15.6.22Natetdrk.JPG.a7e3b324a675b7755d3c574b9200f174.JPG

Satser på å begynne med installasjoner på taket, eller kanskje rydde litt av kaoset under båten. "Salongen" skal få fred!

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

I dag meldte Facebook at det er åtte år sida det virkelige arbeidet starta på samme sted som jeg akkurat har kommi meg forbi - bare med hovedvekt på styrbord side. Hvorfor jeg da ikke skifta spant og band på babord side? Nei, si det! Hadde jeg da gjort, og visst, ville jeg ikke bare ha gitt opp, der og da, men gått glipp av hundrevis av timer terapi, sjølransakelse og -respekt!

1877811121_15.6.14Forutinni.jpg.241c6abfdeab0e26c6ee0c9abd864601.jpg

 

 

 

 

Link to post
Share on other sites

Guest Thostr

Det er noe dypt fascinerende med disse trebåt-prosjektene. Å bruke organiske materialer, selv om de er utsatt for entropiens lover mye sterkere enn hva vi plastbåt-eiere opplever. Og å stå i mot denne entropien, ubesmittet av mismot. Jeg forstår det ikke. Men jeg liker det.

Link to post
Share on other sites

Thostr skrev 1 time siden:

Det er noe dypt fascinerende med disse trebåt-prosjektene... å stå i mot denne entropien, ubesmittet av mismot. Jeg forstår det ikke. Men jeg liker det.

Ja, jeg har det, faktisk, slik sjøl! Jeg ser på andres håplause utgangspunkt, og undrer meg over at de får det så elegant til. Sjøl ser jeg ikke hva jeg har gjort andre steder på denne digre trekroppen, mens jeg gnurer rundt i de basale trekka langt inne i buken, som i et primitivt nyresystem, helt inntil ryggraden. Jeg aner ikke, men har jo en slags dynamisk ubesluttsomhet i det jeg gjør. I stedet for å ha "Målet" som mål, som et gullmerke eller vandrepokal, navnet sitt under et bilde i avisa, eller hederlig omtale, et heldig rykte; konsentrerer jeg meg om sjølve prosessen. Veien og virkemidlene blir en strøm av bittesmå bifall. En sjelden gang, som med frambakken (dekket over baugen), eller vindusrekka foran på styrhuset, oppnår jeg lykken i form av at jeg får det til bedre enn det som var (del-)målet. Ellers er det bare å fortsette, og så håpe på at ett eller anna blir like bra, eller, kanskje, enda bedre! Forrige gang så Vosso absolutt bra ut, men det gjensto altså deler som måtte skiftes ut - i noe som fort kan bli en av de aller siste gjenlevende lystdorriene!

 

 

Illustrasjon: Sist jeg trudde den var ferdig gjenoppbygd

1871804442_Vosso24.8.JPG.cfeada4e1b2e9fe1c94ec39063cfd459.JPG

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Det har begynt å regne igjen. Sist det regna var klokka ni i går morges. 36 timers oppholdsvær, og nesten tjue grader i skyggen. Wow! Det er jo sånn det er å ligge perifert, i periferien av den sirkelen varmen danner. Den som skaper det ulidelig varmt til langt nord på kontinentet. Og vått her. Klart det hadde vært fint med et par og tjue, men så glad en blir for tilstrekkelig tørke til å få opp småbåten, få bånnsmørt den, få klippa gras og kosta vekk litt rusk og rask, fordi det har løsna fra heller og terrassebord i den høyst overraskende varmen. 

Jo, så da fikk jeg faktisk også tid til å grovslipe og rette dørken, innimellom. Natemassen var fortsatt klebrig, men den trenger altså 23 grader og en viss fuktighet for at den skal herde 2-3mm per døgn. Antar den herder nå som jeg har tatt bort det overflødige, og fått fram den matte uoksiderte innsida av naten. Får se i morra. 

Fuktighet til herdinga av ms-natemasse har vi plenty av!254873336_20.6.22Grovsliptdrk.JPG.01002ce1b35a6e7b329839dfce6e9867.JPG

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

I dag føler jeg meg noenlunde tilfreds. Jeg har kommet over følelsen av å baske med grunnleggende greier som burde vært gjort før. Mye av dette som skal fikses i en gammal trebåt er så langt nede mot den mørke bunnen av en diger fjord, og ja, asså, må jo gjøres, men det monner liksom ikke. Endelig  har jeg havna oppe i vassyta og kan glede meg til snart å gjøre mer detaljer, pussing, oljing og slikt mer estetisk.

Jeg har skåret ut lukehullene i dørken. Kom heldigvis på at jeg skal ha bord inni der, slik at jeg fikk satt av plass til fundamentet. På grunn av tverrborda mellom banda (spantene) måtte jeg ha seks slike lukehull. De ble skåret på frihånd utfra de ferdiglaga skårene. Burde holdt meg til ett skår per hull. Mye lettere å bevege seg i en harmonisk bua retning (altså ikke som om det er rektangulært). På grunn av 45 graders hellinga på saga, måtte jeg være litt forsiktig i "vendingene". Begynte lengst forut, og fikk det bra til etter et par luker. Best bare å hive seg ut i det. Lokkene ble avstiva med bord, samme vei som karmene skal bli. Brukte overfres på kanten for at den ikke skulle få for stor flate mot "karmen" i golvet. Mulig jeg legger gummilist (vindustetting) i hakket. Mulig jeg lakker kanten eller behandler den med noe som gjør at den ikke setter seg for voldsomt sammen med karmen. Vinylprimer, kanskje?

1925022969_Lukeneskretut.JPG.fc3ead05d82fdaf708307ee5d97c53da.JPG

Alle inspeksjonshullene er skåret ut

720274244_2Lukelokkklartilbearbeiding.JPG.6797ff6edce1e0651274a5a77e5ebc40.JPG

Var ikke helt heldig med målgangen etter en runde på første forsøk. Denne luka blir i det minste lettere å åpne etter trutning. Hva jeg skal bruke, veit jeg ikke. Kanskje tau? Disse innfelte lukehåndtakene tåler ikke all verden før de ryker. Noen som veit om håndtak som tåler at det røskes litt?

461058174_3Lukelokkklartilfresing.JPG.893f564457fefdcfa0af43f0c74d3c55.JPG

Avstiving med 1 til 2 bord per lokk

103333737_4Lukelokkavstiving.JPG.8f9b66483a6313525b211920bd07e7b4.JPG

Mengder av skruer og propper, men ikke lim.

627295808_5Lukelokkavstiving.JPG.ddc205ff24233cacb96de8b0b7c2c19c.JPG

Lokket skal ikke få sjans til å slå seg, og min 100kg tunge sønn skal få lov å komme dundrende ned fra framdekket.

1683183922_6lukelokksliping.JPG.47cf90a9e949fa86dc8ee09c578d1a42.JPG

Grovsliping av form med vinkelsliper

685652210_7lukelokkferdig.JPG.b590ef8d1ca5e6ea109d8b9fa14dcf67.JPG

Sånn noenlunde ferdig. Lokket litt mindre enn hullet, med monn til mer justering/sliping i den tynne bremmen 

343092557_9Lukehull.JPG.e5e2ff8ace9410c8d5a25d12dcbc7b2f.JPG

En av de to store lukene akter for der bordet kommer.

1988790046_10Lukehullmed2tomsbrere.JPG.274bf88791fb6177ba9022bd95900bf9.JPG

Det framre hullet har fått karm under dørken av justert 2tom2. Skrudd fast i alle dørkborda.

747807317_11Allelukerferdigeettharfttbrere.JPG.a975875eab971c21193bff61da2be390.JPG

Lokket lengst forut ligger på karm, de andre bare ligger oppi hullene sine - til det blir lyst, og jeg kan fortsette.

 

 

 

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Hele sankthansaften gikk med, og jeg vekselvis forbanna og velsigna kvelden og alle mine mer eller mindre lure innfall i timesvis. Fem over tolv var dørken olja, så jeg kan ta helga. Ei lita røykepause inn i denne lyse natta som kulminerer i Sankthans, som ingen egentlig feirer, bortsett fra at den heter det. Slik Marimesse og Skoklefallsdagen også finnes men asså uten lys kveld først og derfor har mista betydninga for oss. Ingen danser rundt bålet eller drikker seg full natta før Skoklefall eller Syftesok.

Sukkinga og forbannelsene skyldtes at jeg sjølsagt måtte lage fire lekter under hvert lokk, og i tillegg måtte lokka beskjæres. De spratt fort opp om jeg kom til å trå på kanten der det ikke var lekt. Lektene ble festa ovenfra, med skrue og propp, slik at dørken nå ser ut som om den har hatt apekopper - som så har blitt forandra til anslagsvis 150 runde arr. 

Jaja, men nå er herligheten i hvert fall olja. Hva det er i olja har jeg glømt. Antar det er en miks av terpentin, kokt linolje og en dæsj owatrol eller benar. Får sjå på søndag!

1640470107_23.6.22Drkolja.jpg.e481dc72b51e2dbf4e3e0ed7720f7ee5.jpg

 

Redigert av Erik AN (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...