Prosjekt. Fornying av doryen Vosso

[Vosso63]

Da er de kompliserte vindusrammene akter i kabinen ferdige.

Jeg skar ut buene, tilpassa hjørner og slikt og fresa fasen så djupt jeg kunne. Innerlistene er satt på til slutt, kant i kant med bua, slik at det blir en god karm å presse vinduet inn i.   

 

 

 

Problemet med dem var at sammenføyinga av den nye kabinen og det gamle styrhuset ikke holdt mål. For å bøte på det, og å få en overgang mellom de buede vinduene på sida av styrhuset, og de kanta i kabinen, lagde jeg en buede blendinger. Disse er satt inn akter i vindushøla og festa med to skruer (inne i buen) og dobbeltsidig tape fra Biltema. Denne tapen er helt suveren til feste av tre mot glassfiber, noe jeg fant ut ved en tilfeldighet da jeg lagde treripe på en 12 fot plastbåt. Om du klemmer hardt inntil med skruer, tvinge eller begge, skvises tapen og agerer omlag som slikt gummikitt som en fester (festa) bilvinduer med. Jeg har brukt det på listene i babord vindu også. Her er det liggende eikelister som støtte bak stående teaklister. Jeg brukte det ikke sb, fordi listene står, klemt utenpå den gamle ramma. Mulig jeg løsner dem og legger tape under.

De buede blendingene er forma etter gefyl og er dermed umake, men tilpassa behov (pentri bb og dass sb) Blendingene er laga i heltre furu med mye al. Det skal bli artig å se hva slags mønster som tegner seg når oljinga starter om ikke lenge. Jeg må nok bruke litt listverk over noen av skjøtene for å være sikker på at det ikke åpner seg for mye i perioder med tørke og mye sol...

Redigert 21.Juni.2021 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Det grøvste er på plass, og jeg må ta til med krydderet. Jeg har egentlig to biltema-solcelle-takvifter, som jeg antar kan brukes med 12V tilkobling også når båten er dekka med presenning vinterstid. Planen er å ha en over kabinen og en over det avlukket som inneholder dass. Nå har jeg ikke laga hullene i taket og må vurdere om jeg skal bruke en sterkere vifte i kabinen. Jeg kunne tenkt meg å ha vifte på kontinuerlig, stor, luftutskiftning. Er det noen slike, som kan anbefales? Lyd er ikke et vesentlig problem. Mye luft på største hastighet er viktigere. Jeg kan sjølsagt ha oppe døra akter og luka i front, men tenker meg situasjoner da dette vil skape mye ferskvann innendørs. 

 

Jeg skal installere vindusviskere. Jeg har et par slike små 12V, men også en stor "American Bosch" 24V. Jeg har montert en omformer i strømskapet så det er ikke et problem. Det er det derimot at jeg bare har motor og ingen arm+visker. Noen som veit hvor jeg får tak i slikt, og om det er noen merker som utmerker seg?  Den store viskeren skal stå over det store vinduet i front, det er derfor jeg har lagt et bredt bord over vindusrekka. Den (de) små skal monteres på de mindre, skrå. 

Redigert 22.Juni.2021 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Som sagt i et tidligere innlegg, måtte jeg blende deler av de aktre vinduene i kabinen. Vinduer er egentlig svakere felter i konstruksjonen, særlig med plastvinduer. Da disse vinduene sto delvis akter i kabinen/ forut i styrhuset, ga de ikke nok stivhet og hold, slik at jeg måtte få inn mer robust virke der. Jeg brukte et stort stykke entoms furu skåret langt inne i stammen, med nesten stående ved (lite flask) og brei al (så å si bare kjerneved). Denne sveller svært lite og om den er festa skikkelig vil den avstive overgangen mellom styrhuset og kabinen. Bordet ble skåret så nøyaktig som mulig, ved bruk av lausvinkel og opptegning på plass, slik at det passer så godt som mulig inn i karmen. Buen inne i karmen kommer fram ved å føre blyanten i «naturlige» buer fram og tilbake noen ganger, og så skjære, i en bevegelse, med elektrisk stikksag, den buen som kjennes rett. Å justere denne etterpå, har ingen hensikt. Er buen «naturlig», harmonisk, er den det…

 

 

 

Redigert 22.Juni.2021 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Teksten forsvant fordi Båtplassen brått fant det for godt å oppgradere seg midt i innleggskrivinga. Jaja. Jeg husker det vel til i morra? Det får bli ikke-så-veldig-forståelige bilder til "loggen".

 

 

 

[Vosso63]

Ettersom det skal være mulig å bla seg fram og tilbake til "Hvordan ble nå dette til?", eller "Hvorfor i all verden fungerer ikke dette?", får jeg ta en liten gjennomgang av siste tiders utvikling. Jeg er altså i ferd med å tette alle mulige sprekker, og mulige oppsprekkbare skjøter. Det er også viktig å blende, eller skalke eller glatte overganger som kan tenkes å glippe, eller å samle opp vann, grønske eller andre elementer som i neste omgang fører til uønskbar biologisk aktivitet.

Pust.

Styrhuset har altså en front, som ble laga først, og som består av tre store vinduer i laminert glass. Disse er ikke limt, men festa med teaklister klemt over med gummipakninger under vinduene og under teaklistene mot vinduene. Mellom listene er det felt inn to smale bjørkebord. Nå har jeg lagt på teaklister (40mm) mot hjørnene, og laga til/limt på/slipt og styra med noe i furu som ligger utenfor der igjen. Det var dette siste som ble beskrevet i forrige innlegg, der teksten forsvant. Disse furuborda, stående kjerneved, dekker et par åpninger. Ikke slike som er gjennomgående, men som vil fylles med smuss og gørr. På sb side, der jeg starta, proppa jeg i stedet for å skru (men opplevde sprekking av virket så det ble mye sliping og høvling. Der brukte jeg Sika AT-connection. Dette stoffet størkner egentlig ikke og er mye mer lim enn nate-fuge-stoff. Nå er det det jeg har i farge hvit, så derfor har det blitt brukt mot det hvite taket (som er off-white, men kanskje jeg overmaler med enkomp hvit?) Det ble ikke bra, men nå orker jeg ikke ta det oppatt. På bb brukte jeg derfor skruer, langt nedsenka, og vinterlim. Det gikk langt bedre, og ga et mye penere resultat. Oppå eikelistene som går under takskjegget i kabinen, og som er lagt ytterst på styrhustaket, har jeg brukt samme hvite Sika. 

Jeg prøver å få fronten til å bli litt mindre "massiv" ved å bruke forskjellige tresorter, som så vil få forskjellige "farger" etter oljing. Teaken skal bli mer gyllen, mens de mørke furuborda over blir enda mørkere (bare kjerneved). Det samme gjelder de nye "hjørnene". Her er det også mye al. Bjørkeborda vil ventelig bli gule, men oljinga har ikke starta ennå, og uv-strålene har ikke fått slippe til! Muligens bruker jeg Benarolje for å få et tjukkere oljelag, slik at fargene kommer bedre fram.

 

Dette hjørnet ble langt bedre enn det andre, mellom anna brukte jeg et trestykke med kvist for å unngå sprekking (veden er litt runnen). Hvordan fuginga over eikelistene blir veit jeg ikke ennå. Håper det størkner såpass at det kan slipes litt til! (Ja, jeg har brukt maskeringstape) 

 

 

Nå må jeg ta til med å slipe alle steder og etterfylle natemasse både i natene i frambakken og mellom kabin og dollbord. Tørka inne i drivhuset er enorm, så det er litt ubehagelig. Aner ikke hvordan jeg skal gjøre det, men satser på at "Sika Multiprimer Marin" vil klare å preparere gammel nateoverflate slik at det nye natestoffet fester seg. Har ingen andre valg.

Det har tørka så mye opp at natene har sluppet taket enkelte steder. Jeg har foreløpif bare grovslipt noe av det, men må nok ta alt. 

 

Akterbakken har også sprukket opp, men det gjør det alltid i sterk sol. Jeg får håpe det trutner av seg sjøl, men kan kanskje prøve å hive på noe, og så slipe etterpå. 

Etter nedsliping og nating/tetting, ny sliping deretter, kan jeg få satt på lister til dekking av slikt som ikke kan tettes, og 30mm eikelist nederst på vaterbord, mot dollbord. 

Så kan jeg olje.

Neste uke får jeg visst mulighet for å jobbe fulle dager, så da håper jeg at oljinga kan starte i begynnelsen av juli...  

Redigert 24.Juni.2021 av Erik AN (see edit history)

[RørOhoy]

Har storkost meg med denne tråden (fra et punkt jeg snublet litt tilfeldig inn)!

Jeg har akkurat gått til innkjøp av en Dorry selv, etter å ha drømt om en større turbåt i etpar år, og hentet henne til "hjembygda" Onsdag som var.

Har selv til min store skuffelse oppdaget at det var slett ikke lett å finne harde tekniske fakta om disse båtene på det typiske moderne viset, og har sålangt funnet innleggene dine serdeles informative til sammenlikning.

Damen trenger absolutt stell, selv om hun godt klarer noen fjordturer slik hun står, og jeg må si jeg gleder meg både til kommende eventyr og det å legge tid i henne!

Redigert 28.Juni.2021 av RørOhoy (see edit history)

[Martine29]

Se der du. Viktig for deg nå å finne en gylden middelvei med tanke på oppussingen. Eier av Vosso er jo helt ekstrem så flink og vi får håpe han får glede av båten også på bølgene blå selv om han nok delvis innrømmer at den største gleden er selve oppbyggingen av Vosso. For en tid tilbake var det en flott tråd her inne om restaurering av Saap(tror jeg) som endte opp med total nedbrenning. Ok, god sommer og nyt sjølivet. 

[RørOhoy]

Absolutt råflink er han!

Føler meg superinspirert av denne tråden, og føler jeg lærer litt mer hver gang jeg har lest på den.

[Vosso63]

Duvideallverda, @RørOhoy; For en flott båt! Utføringa av overbygget og riggen indikerer vel at det har vært profesjonelle på ferde. Dette blir artig! Takk for tillitten, @Martine29, det er jo umulig å ikke få med seg ett og anna når en har valgt en av kystens semreste, mest gemene fartøyer som yndlingsgeskjeft! Hadde det nå enda vært en Furuholmen eller en Spjærøykrysser!  

 

Får du den til, RørOhoy, har du noe å gå rett ut i storhavet med, det er jo det som er premien!

[Vosso63]

Martine29 skrev for 19 timer siden:

...selv om han nok delvis innrømmer at den største gleden er selve oppbyggingen av Vosso.

Ettersom jeg er nokså variabel i humør, variasjonen er sterkt knytta til været, og jeg titt og ofte meiner noe en dag og noe helt anna den neste, ettersom jeg aldri er helt sikker på noe særlig anna enn øyeblikkets eksistens, veit jeg ikke helt hva jeg meiner om det.

 

Vosso er super å ha som et slags avansert møbel i megaklassen, slik at det alltid er noe en kan gjøre med henda og et par verktøy, om det er en slik dag at det frister å bøye en diger planke, eller en slik dag som passer til å pusse lista på lokket på motorkassa.

 

Men nå, asså: Nå, som sola skinner, det er lite vind, og over tjue grader: nå! Nå skulle det vært helt topp å bare sette kurs rett vest i havet og være utpå der hele dagen og finne ei holme for natta.

 

Ellers, i oktober-april, kan den være kommode-skrivebord-kiste-motorkasse og settbord.  

 

I dag brukte jeg noen timer på å slipe meg to tredeler av veien rundt, fra dollbordet framfor akterbakken sb til dollbordet uttafor styrhusveggen bb. Slipe vegg og karmer og litt griperekke, ta av ei luke, skifte papir, skifte sliper, sette inn att kontakten, vaske nater, fuger og tak med aceton, hvorpå det blir klissete og enda mer drittent. Pusse, slipe, puss, skifte papir. Slikt som ikke krever en fornuftig tanke, og derfor bare varer i tre-fire timer, før jeg går lei.

 

Dagen var dårlig. Jeg vil ha båten på sjøen, men har alt for mye pussing, sliping, nating, oljing osv. att!

[RørOhoy]

Tror aldri jeg har tatt en beslutning så fort som når jeg så på Dorryen.

Men, jeg må jo spørre, siden jeg ser årevis med erfaring utover min egen her; er disse båtene bygget for å gå ut av kysten? Jeg merket meg jo at spantene i denne båten er mamutt i dimensjon, og jeg fikk gleden av å møte Vestfjordens trass innover Ofoten allerede ved henting av båten og dermed bevitne hvor mye juling man "lett" kan ta imot med disse!

Jeg plukket opp en referanse til nordsjøen et sted her tidligere, og følte at savnet etter konstruksjonsklasse opplysning ble ekstra stort.

 

Ellers har jeg merket meg en type skroggjennomføring jeg ikke klarer forstå. Det går et lite antall rister her og der på båten. Inne i Salongen går disse imot en slags boks, der de videre går i en slags støvsugerslange ned mot kjølen. Er dette et slags overløp? Skal se om jeg får knipset etpar bilder av dette når jeg drar ned til brygge etterpå. Jeg kan ikke finne noen logisk forklaring ellers på disse innretningene selv iallefall.!

[Ida Marie III]

RørOhoy skrev 9 minutter siden:

Tror aldri jeg har tatt en beslutning så fort som når jeg så på Dorryen.

Men, jeg må jo spørre, siden jeg ser årevis med erfaring utover min egen her; er disse båtene bygget for å gå ut av kysten? Jeg merket meg jo at spantene i denne båten er mamutt i dimensjon, og jeg fikk gleden av å møte Vestfjordens trass innover Ofoten allerede ved henting av båten og dermed bevitne hvor mye juling man "lett" kan ta imot med disse!

Jeg plukket opp en referanse til nordsjøen et sted her tidligere, og følte at savnet etter konstruksjonsklasse opplysning ble ekstra stort.

 

Ellers har jeg merket meg en type skroggjennomføring jeg ikke klarer forstå. Det går et lite antall rister her og der på båten. Inne i Salongen går disse imot en slags boks, der de videre går i en slags støvsugerslange ned mot kjølen. Er dette et slags overløp? Skal se om jeg får knipset etpar bilder av dette når jeg drar ned til brygge etterpå. Jeg kan ikke finne noen logisk forklaring ellers på disse innretningene selv iallefall.!

Dorryer var jo åpne arbeidsbåter de kjørte ut ringnoten med, og deretter dro noten inn for hånd fra Dorryene, og dermed tvang Silden opp...

Men Loddebåtene, som er en god del mindre var langt kraftigere bygget...

De var konstruert så de kunne kjøre over og inn i noten , med motor i gang, og loddet der hvor stor stimen var, før de låst den i bunnen...

Disse loddebåtene fikk mye juling.. det var de som hang på siden av Snurperne...

[enslagsgjest]

RørOhoy skrev 7 minutter siden:

Men, jeg må jo spørre, siden jeg ser årevis med erfaring utover min egen her; er disse båtene bygget for å gå ut av kysten? Jeg merket meg jo at spantene i denne båten er mamutt i dimensjon, og jeg fikk gleden av å møte Vestfjordens trass innover Ofoten allerede ved henting av båten og dermed bevitne hvor mye juling man "lett" kan ta imot med disse!

For å være djevelens advokat så var doryer ofte kjapt og billig bygd. De var heller ikke bygd for å vare alt for lenge. Men solide er de nok, for de ble utsatt for mye juling under fisket.

[Vosso63]

Jeg ser av siste svar at jeg ikke skal polemisere om dette. Det var mange slags doryer. I første innlegg i denne prosjekttråden, står det mye om det. De fleste måtte tåle enormt, og var derfor solid bygd. Årsaken til at mange har gått ned var at dette var menigmanns lystyachter, og når menigmann fikk mer penger blei båtene avhenda videre, "nedover" i systemet. Mishandlinga var enorm. Noen doryer var registrerte med egne navn og ble brukt til fiske etter f.eks sild i fjordene (uavhengig av snurpedory). Dette er båter som skal tåle kolossalt mye. Blir de sømma oppatt, eller skrudd opp med syrefast, som min, holder de lenge! Ja, de var bygd kjapt, men det var fordi fiskebåtrederne trengte dem i kontinuerlig bruk. Askvik, Tresfjord, Kjøpstad, eller Skorgenes er båtbyggerier som hadde kontrakter med rederne. En reder kunne ikke risikere å miste dager i fangsttida fordi doryen ikke tålte påkjenningene! Jeg har sett doryer med tjukke band ("spant") hele veien, ikke bare i stevnene. Det var neppe utrangerte dårlige båter som ble brukt til lystbåter. Askvik lagde også båter som ikke var utrusta til fiske, men som var en slags reserve som lå i havner nær feltet. Etter sildefiskekollapsen lagde Askvik reine lystfartøyer på grunnlag av de skalla, eller jiggene de hadde laga doryer i. Disse ble kalt "Troll" og hadde mye gildt trevirke - mahogni -, var rigga og var dekka, altså var ikke åpne slik min båt i prinsippet er. Kanskje er din båt laga på dory-vis, men meint som lystbåt.

 

Doryen var noe en måtte "finne opp". Dessverre kom plastbåten (Askeladden) og overtok kysten, så da forsvant disse digre, halvdekka, båtene.

 

Redigert 29.Juni.2021 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

I begynnelsen, etter krigen, forsøkte "alle" båtbyggerier å bygge doryer, med vekslende hell. Mange ble for dårlige, slik at det etter hvert ble laga flere hundre i stål. Allikevel fortsatte mellom andre Askvik å bygge (serieprodusere) tredoryer. Det er klart at spesialbestilte doryer, med alt utstyr, som denne "Ole P.", var skikkelige solide båter. 17 000 i 1957 var mange penger, men silda venta ute i havet. Skroget til Vosso er likt Ole P., og byggeåret sannsynligvis omlag samtidig.  Ole P. kan en se på og ta på hos Fjell Kystlag på Ågotnes.

 

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Motor-dory_(H-453-F_1957)

Redigert 29.Juni.2021 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Troll motorseiler 1962 til salgs i Frankrike for £ 15 500

 

https://no.yachtworld.com/baater/1962/motorsailer-troll-32-3523593/

[Vosso63]

Første tre strøk Owatrol D1 er påført overbygget. Jeg konsentrerer meg om det, så jeg får inn vindusrutene før finværet gir seg. Dollbord og bakker, interiør og alt slik får vente. 

[Vosso63]

I dag kom det en bort og lurte på om jeg så for meg ei utsetting snart. Det veit jeg jo ikke. Jeg styrer og strever og innimellom koser jeg meg. Men det er mye sliping, støvsuging, oljing, sliping, nating, skraping, støvsuging og slikt. Han spør alltid om det. Om jeg snart er ferdig, liksom. Det er ikke det jeg trenger nå. 

 

Jaja. Det er folk bortom som syns det er fint og, det lille de kan se av båten. Det er fint! Det er slikt jeg trenger.

 

Det er jo en marina. Det er jo en plass for båter. En må ligge slike plasser i dag. Kan ikke slenge seg ut i graset, liksom. 

 

Gamle Havnesjefen var bortom og slo av en prat. Det var nesten gildt! Han syns det blir fint. Det var gildt!

 

I dag har jeg olja (Owatrol D1) sb dollbord og aktre bakke.

 

 

Det skal regne i natt. Forre bakke er det nylagt natestoff på, så det håper jeg å få slipt i morra og kanskje lagt D1 på. Aktre bakke er dårlig. Halvparten av stavene er grå og døde. Jeg blanda Zar Kirsebærbeis i Owatrol D1 og beisa i vei. Brukte samme blanding, bare litt mer tynna på de to furu-dollborda på sb side. Det ser foreløpig ganske fargerikt ut, men dette vil jamne seg ut når sola får virka på det. Her skal intet være trehvitt, men gyllent, brunt og rødlig. 

Jeg har smørt Sika-grunning alle steder jeg skulle kunne finne på å bruke limstoff, altså i alle mulige sprekker, samt alle vinduskarmer. 

Redigert 2.Juli.2021 av Erik AN (see edit history)

[Ida Marie III]

Jeg vet ikke hvem som var borte å spurte om utsett...men ta det med ro.. du står ikke i veien for noen...

Kos deg....👍😊😊

[Vosso63]

Ida Marie III skrev for 1 time siden:

Jeg vet ikke hvem...

Nei, det er et offentlig forum, og det er ikke verdt styret. Poenget mitt er jo, som du antyder, at jeg står jo ikke i veien, midt inne i flåten av utrangerte båter- der jeg er eneste aktive oppusser! Det har jo vært koslige dager nå, med mange trebåter oppe og andre slike gamle gubber som styrer med sine klenodier. Vosso, 10m x 3m, kan en jo ikke ha på en gårdsplass, om en ikke har en hel gård, så den må jo stå der den står. Egentlig burde det vært lagt ut opplagsplasser hist og pist. Her på øya bor det 25 000 klemt sammen i sør. Resten av de 100 kvadratkilometrene er ganske tomme...

Redigert 2.Juli.2021 av Erik AN (see edit history)

[Vosso63]

Jeg sier og skriver mye rart, det er mitt privilegium, som storskriver på Båtplassen. Det handler stort sett om Vosso, og ganske mye om meg. Det er kanskje ikke slik en gjør, når en er mann og norsk og egentlig vil gå og surre for seg sjøl. Av og til fater det i og jeg buser ut med noe. 

 

Denne uka har jeg hatt frie hender til å gjøre slikt jeg vil, slikt jeg ønsker. Jeg skulle kunne gjort mye, men har prioritert båten. Vosso. Få olja trevirket slik at jeg ser det jeg har prøvd å få til, men ennå bare ser for mitt indre øye. 

 

Jeg har voksne barn. En bor for seg sjøl. En bor hjemme. Han ville bodd hjemme uansett, ettersom han går i videregående skole. Han kommer til å bo hjemme til noen andre skal passe på ham. Vi har henta ham i et land langt borte, allerede skadd, eller understimulert eller noe som har gjort at han ikke fungerer i et komplisert samfunn. Vi tok ham fordi de spurte om vi ville ha ham. Det var umulig for oss å si nei til et slikt spørsmål. Det er beslekta med sjømannskap, med samvittighet, med å være ordentlig og redelig, å ha integritet, å rekke ut ei hand, å hive ut en tamp, å, ja, være slik en vil et voksent menneske skal være. Det har lite med fargerikt fellesskap og alle de klisjeene en hører i Valgkampen å gjøre.

 

Han har ikke støttekontakt, men et vedtak om det. Det er nesten ikke støttekontakter. Vi kjøper lodd eller sender noen hundrelapper til Leger uten Grenser, eller griner litt i adventstida og putter penger i børsa til Slumsøstrene eller Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen, eller noen vi er enige med, på vår side av moraliteten. Det er nesten ingen som vil være støttekontakt.

 

Det eksisterer ikke et alternativt samfunn ved sida av vårt. Joda, det er plenty alternativer for alle åndsfriske eller sånne med alt intakt. Vi søkte om at barnet kunne få gå på en skole der han kunne være tjommi med andre gutter som var litt æinsles, men det syns ikke kommunen var greit. Samtidig tok kronprinsparet ut unga sine fra sin offentlige nærskole og sendte dem på en mer prestisjetung. Det er fritt skolevalg i Norge, om du er slik laga at du i prinsippet kan gå på samtlige...

 

Derfor går oppussinga av Vosso sakte. Jeg er pensjonist, men har hatt døgnkontinuerlig jobb i 15 år.

 

Når kona mi er på jobb og det er skolefri, som det har vært mye av i pandemitida, i alle mulige skolefrier til en hver tid, i helger eller når kona mi bare er sliten, kan jeg ikke dra bort i båten og styre der. Det er sånn det er.

 

Det som er bra er jo at en aldri får kjeda seg, og at det tross alle dystopier er ei meining med livet. 

 

Det er jaggu ikke lite.

 

I dag har jeg fått fram flere fine kontraster i trevirket:

 

Det blir omlag slik jeg tenkte, trengte.

 

Det har gått litt blåmann i dekksstavene, det får være. Det er en gammal båt, og skal se sånn ut. Og så får jeg fram med svarttusjen der jeg har slipt for langt ned.

 

Det ser ut til at det funker å male hvitt helt opp til nedre karm. 

Det er dette jeg har gleda meg til. Linjene.

 

 

 

Redigert 3.Juli.2021 av Erik AN (see edit history)

[Ruffen54]

"Det blir omlag slik jeg tenkte, trengte." 👌👌

[Vosso63]

Fint du tok den @Ruffen54! Jeg fascineres av den blandinga av mørkt edeltre (mahogni, teak, o.l) og god furu. Det gir gode følelser når det er en annen lød i dollbord og midtfisk enn i dekksstavene. Dette har jeg savna i overbygget. Jeg har granska mange båter, og ser at de prøver med listverk, men jeg har ikke helt falt for løsningene. I mange pene, eksklusive, snekker og kryssere, eller plattgattere, er det heltre edeltre i overbygg eller skjerm i kontrast til hvite vinduslister eller lysere felter i listverk. Det er disse vekselvirkningene jeg leiter etter, først i materialene og etterpå, når det blir olja. I den gamle snekka mi var det eik i dollbord, midtfisk og dette bua vaterbordet akter. Stavene var annenhver oregon og norsk furu. Dette ga båten en genuin egenart, og gjorde at vårpussen alltid ga ubeskrivelig lykke. Etterhvert vil jeg nå se om jeg skal bruke Benar - og få et bedre fargeuttrykk ved at oljeskiktet er tjukkere, eller om jeg bruker Owatrol D2. Kanskje bruker jeg Benar på overbygg, og det hardere D2 på det horisontale?   

[index]

Benar UVR synes jeg har en veldig fin farge. 

[enslagsgjest]

Ravilakk også. Den gir en gylden glød.