Draco 20 - Fra daycruiser til jolle

[Komodo]

Det med dobbel presenning har jeg tenkt på Ståle, og det spørs nok om ikke det er løsningen. Ser imidlertid ikke for meg hvordan jeg skal få det til i praksis, slik jeg ser det må jeg doble den på innsiden, hvis ikke vil jeg ikke klare å holde en luftspalte samt holde den på plass uten at det blir alt for mye ball med surring og fester.

 

Anyway, har fått på duken på teltet

 

Og hengt opp noen lysarmaturer i taket

 

Så nå er det bare å sette i gang med å slipe. La også opp tre stikkontakter på planken til høyre i bildet slik at det bare er å plugge i en kontakt i garasjen, så er det lys og strøm i hele teltet. I morgen legger jeg opp en utekontakt på garasjen, så blir det lettere å plugge inn skjøteledningen også.

 

 

Har også kjøpt meg en henger

 

Den er egentlig litt i største laget. Har ikke fått vognkortet ennå, men mener det var tillatt totalvekt på 2300 kg. Utfordringen er at jeg kun har lov til å trekke 1800 kg med Skodaen   Så hvis noen er interessert i å bytte kunne jeg godt tenkt meg en noe mindre henger. Hengeren er av eldre dato, men i meget god stand med mye nytt.

[nomen]

Du kan kontakte biltilsynet og spørre om å registrere ned totalvekta på hengeren. En annen ting er at hvis du har BE førerkort er det vel aktuell bekt de går ut ifra.

 

Var ihvertfall slik før

[Komodo]

Ja, jeg har vurdert å nedklasse den til 1800 kg. Men så vidt jeg har klart å lese meg til kan man kun endre totalvekten på hengeren en gang i dens levetid,  visstnok en regel som kom etter at biltilsynet ble lei av campingvogner som ble registrert opp og ned for hver gang eier byttet bil.

 

Har forøvrig ikke BE, så det står på agendaen å ta det.

[Tskjei]

Hvis du bruker 5000,- på BE er det aktuell vekt og ikke tilatt totalvekt som gjelder :)

[ivar]

høres ut som at det er bilen og ikke sertifikatet som er bøygen..? 

[WithVital]

Fin arbeidsplass Komodo!

 

Er det en mulighet å legge et "minitelt" (plastduk / fuktsperreduk) på noen planker oppå og ned langs sidene på skroget og bare ha en liten frostvakt eller noe slikt i båten eller bak ved hullet til drevet (legge evt. markisolerende matte oppå der igjen hvis du vil spare noen kroner i strøm)? Hvis du oppbevarer kjemikalier og ting som ikke liker frost innunder presenningen i båten kan du hente dem ut ved behov og så er kjemikalier og skrog i samme temperatur og så kan du sikkert lage plastkappen romslig nok til at du kan sitte på en liten krakk under den når du jobber på skroget? Kanskje en liten forhøyet luke så du enklere kommer oppi?

 

Du blir sikkert fort varm selv når du jobber, så utfordringen er kanskje mest skrog og kjemikalier?

 

Uansett, -grattis med det fine teltet. Misunnelig :)

Redigert 11.September.2016 av WithVital (see edit history)

[Snekker'n]

høres ut som at det er bilen og ikke sertifikatet som er bøygen..? 

 

Uten å gjøre dette til en "tilhengertråd" er det sertifikatet som er bøygen.

Dracoen og tilhengeren vil vel faktisk veie under det bilen kan trekke, så da er det sertifikatet som er begrensningen.

 

Jeg trekker ofte vår tilhenger med tillatt totalvekt på 2700 kilo bak vår Urban Cruiser som kan trekke 800 kilo.

Har BE-førerkort og da er det aktuell tilhengervekt som er avgjørende, og ikke hva tilhengeren teoretisk kan veie.

Holder meg selvfølgelig godt under de 800 når jeg kjører med lille Urban.

[Komodo]

Nå er jeg en smule forvirret. Jeg var fast overbevist om at man ikke kan trekke en henger med tillatt totalvekt over det som står i bilens vognkort uavhengig av hvor tungt hengeren er lastet.

 

Eksempel. Min Skoda kan trekke en henger på 1800 kg. Båthengeren har tillatt totalvekt på 2300 kg (tror jeg). Jeg var altså fast overbevist om at jeg ikke har lov å trekke den hengeren uavhengig av hvor lett den er lastet.

 

Enig i deg at dette ikke skal bli en tilhengertråd, men dette må bringes på det rene!

 

--------------

 

With: Joda, teltet er flott det, takk for det   Gleder meg til å sette i gang nå

[Cral]

Bruk tilhengerkalkulatoren til vegvesenet. http://www.vegvesen.no/Kjoretoy/Eie+og+vedlikeholde/Tilhengerkalkulator , visst du trenger regnummer på en henger med høy vekt, så kan du bruke dw 6414 - det er en utleie båthenger som 

ligger ute med bilder på finn. Tillatt totalvekt 3500.

 

Snekker'n, ivar og tskjei har rett forøvrig. 

[Komodo]

Hva mener du nå?

 

Ivar sier at bilen er bøygen, mens Snekkern sier at sertifikatet er bøygen. Har begge rett?

[Cral]

Beklager, Ivar hadde feil. Linken har fortsatt rett.

[ivar]

skal slett ikke påberope meg ekspertise på hengerregler.   Men om jeg forstår snekker'n rett så : uten E er det tillatt totalvekt som gjelder  - mens med E er det aktuell hengervekt...? 

[Komodo]

Takk for linken Cral

 

Har nå sjekket (med en tilsvarende bil, husker ikke regnummeret mitt  ), og i motsetning til hva jeg trodde har jeg altså lov å trekke denne hengeren med Dracoen på! Det må være dagens gladnyhet  

[Cral]

Ivar, nesten korrekt. Det ble gjort en endring på BE for et par år siden, som gjorde at man ikke lenger får lov å dra henger med tillatt totalvekt over 3500 kg med BE. Da må man over på C1E 

Og for å gjøre ting enda mer moro, så har man mellomtingen; B96, som øker tillatt vogntog vekt til 4250(Mao, kan man kjøre henger med tillatt totalvekt på 2000 kg, på en bil som har tillatt totalvekt på 2250) Uten B96, ville samme bil hatt en grense på 1250kg. 

B96, er samme som opplæring som BE, men uten oppkjøring. 

[Komodo]

Så med B96 kan man i enkelte tilfeller trekke tyngre henger enn med BE og samme bil? Det høres jo helt tragisk ut.

 

Nå er vi på god vei til å dra dette over mot en tilhengertråd for alvor, men bare en siste ting ut. Jeg mener bestemt at i en av de andre tilhengertrådene så ble det linket til en artikkel i Fredrikstad Blad om to karer som hadde blitt stoppet med ulovlig henger og fått en bot på 11000 eller noe i den duren. Mente bestemt at de hadde feiloppfattet reglene og trakk en henger som hadde for høy tillatt totalvekt uten at båt og henger var for tung til sammen.

 

 

Lagt til:

Her er artikkelen om karene

http://www.vg.no/forbruker/bil-baat-og-motor/bil-og-trafikk/feiltolket-regler-om-tilhengervekt-fikk-11-000-i-bot-for-aa-trekke-baat/a/10033914/

 

Ser nå at de ikke hadde BE.

Redigert 11.September.2016 av Komodo (see edit history)

[boble65]

 

Så med B96 kan man i enkelte tilfeller trekke tyngre henger enn med BE og samme bil? Det høres jo helt tragisk ut.

 

Nei. B96 tillat totalvekt bil og henger tilsammen 4250kg.

BE tillat totalvekt på bare henger 3500kg ved sertifikat tatt etter 2013. Så du kan kjøre bil som veier 3500 kg og samtidig dra henger på 3500kg. Tilsammen 7000kg. (Bare ett eksempel) er sertifikatet tatt før 2013 gjelder ikke denne vektbegrensingen på 3500kg på tilhenger.

[Tskjei]

Hei Komodo.

For at du skal bruke tilhengeren din med din bil må du ha BE. Da er det vekten (egenvekt henger + egenvekt båt som gjelder). Ikke tillatt totalvekt på henger. Har du bare B eller B96 er det tillatt totalvekt på henger som gjelder.

[Komodo]

Tskjei: Det er jo en god nyhet for meg! Det betyr jo at jeg bare kan ta BE (noe som har stått på agendaen i mange år allerede...) så kan jeg bruke hengeren jeg har

 

----------------

 

Ellers.  Det har igjen stått litt stille med prosjektet. Har rett og slett valgt å bruke den vesle fritiden på sjøen og i båten i det fine været som har vært

 

Det har plaget meg en god stund nå at jeg skulle ha fått benyttet de fine temperaturene vi har om dagen til å støpe, men i dag fikk jeg endelig gjort et røsk på Dracoen.

 

Sliping står på timeplanen. Jeg har sett for meg å slipe hele skroget innvendig slik at det er klart for å bygge opp med nye avstivninger og dørk. Jeg må imidlertid innrømme at det ble litt mer jobb med denne slipingen enn jeg hadde trodd. De har ikke spart på topcoaten når de har bygget denne skuta, og det mangler heller ikke på lamineringsfeil og slurv som må slipes vekk. Må si jeg ikke er spesielt imponert over detaljfinishen under dørken   Det ser ut til at de har gjort en god jobb når de har støpt skroget, men det meste av det som er støpt inn etterpå er venstrehåndsarbeid. Tipper Drangsholdt har stått med stoppeklokka og pisket karene til å få ut båtene fortere enn svint

 

Slik ser det ut oppi nå

 

Det å matte ned sidene for støping er fort gjort. Det er imidlertid mer pirk å få bort topcoaten. Den er til dels ekstremt tykk. Det er tydelig at de har helt ut rett fra spannet når de har coatet, for noen steder er coaten mellom 5 og 10 mm! Da tar det litt tid å få det vekk   I tillegg er det selvsagt pirk å komme til i hjørner og trange plasser. Mesteparten av jobben i dag har imidlertid vært å slipe vekk restene fra der skott, motorbed osv. har vært innstøpt.

 

 

Jeg fikk fjernet det meste av coaten nederst i bunn. En av de slurvete detaljene jeg ikke setter særlig pris på er at de har helt ut store dammer med polyester i bunn av båten. I tillegg til å fjerne rester fra skott har jeg jobbet litt med å få bort disse "kakene" med polyester. Slike ansamlinger med polyester har ingen styrke, og er gjerne sprekt i tillegg. Min mening er at det beste er å få bort så mye som mulig av disse kakene.

 

 

 

Særlig bak ved akterspeilet var det litt av en jobb å få bort ugjevnhetene. Regner med at jeg går over en gang til etter at jeg har tatt hele skroget innvendig.

 

Når det gjelder hullet fra drevet vurderer jeg faktisk å ikke støpe igjen det, men heller skjære det litt større og lage en luke jeg kan skru på med pakning. Jeg skal jo ha en kasse bak til påhengeren, og det hadde jo vært greit å ha en stor mannluke som muliggjør entring?

 

 

 

Her er et av festene hvor en avstivning for dørken har vært støpt inn. Stiveren har vært en 2"2" som har vært delvis innplastet. Det har vært standarden. Alle disse stiverene var råtne. Som man ser ligger det en kake med polyester under der stiveren har vært. I tillegg er lamineringsjobben slurvete utført.     Litt usikker på hvor mye jeg skal gidde å slipe vekk. Har brukt mye tid på å pirke med dette i dag...

 

 

 

Oppe til høyre i dette bildet ser man litt av slurven. De har ikke klart å rulle duken helt ut i hjørnet. De har heller ikke brydd seg om å sparkle opp en hulkil først. De har nok nøyd seg med at bjelken har sittet fast.

 

 

 

Dette bildet er fra senter av bunnen. Litt vanskelig å se, men dette er altså et eksempel på hvordan de bare har helt ut polyester under støpingen. De fleste av disse plassene er polyesteren sprekt opp.

 

 

 

Her har det stått et skott. Selv om de har slurvet kraftig med lamineringen (dårlig heft/ delaminering mange steder), har de ikke akkurat spart på antall lag. Litt av en knotejobb å få bort dette.

 

 

 

Flere innstøpninger av skott. Er litt usikker på hvor mye det egentlig er vits i å slipe vekk.

 

 

 

Bak ved akterspeilet. Mye knot å komme til her.

 

 

 

Helt ut i hjørnet på babord side. Her har batterikassa stått. Det var ikke lite mikk-makk og provisoriske innstøpninger for å sette fast den kassa! Som man ser står det igen litt i hjørnene der det ikke var mulig å komme til med liten vinkelsliper. Tenker jeg får teste litt med slipehylse på rettsliperen i slike hjørner. Jeg har også en liten båndsliper fra BT som kan egne seg til slike kroker, men jeg tviler sterkt på at den er effektiv nok. Den maskinen er vel noe av det mest ubrukelige jeg har kjøpt på BT.

 

 

 

Flere vanskelige kroker. Tror ikke jeg gidder å ta meg bryet med å slipe helt inn i alle slike kroker. Da blir det heller å sparkle over før støp.

 

 

 

Helt ut i styrbord hjørne. Også her var det slike kaker av polyester. Kanskje ikke så viktig å få bort alt, men styrkemessig blir det alt for sprøtt med disse kakene.

 

 

 

Hull fra luftinntak må støpes igjen. Noen som har forslag på hvordan det gjøres uten å legge for mye jobb i det? Ps: Finnishen skal ikke bli topp, kun kvaliteten

 

 

 

Og hullet fra flaggstanga. Her har det sprekt kraftig opp på utsiden. Hullet er imidlertid vesentlig mindre.

 

---------------

 

Jeg har testet ut litt forskjellig slipeutstyr i forbindelse med dette, og har vel funnet ut hva jeg synes fungerer best.

 

Til den grøvste jobben med renskjæring brukte jeg 9" og 5" vinkelsliper og bajonettsag fra Biltema med metallblad. Vinkelsliper er utrolig effektivt og gnager seg gjennom det meste, men i mange tilfeller synes jeg bajonettsagen var å foretrekke. Ikke minst fordi den nesten ikke støver. 5" vinkelsliper kommer ofte fort til kort fordi den har for liten kappedypte. 9" vinkelsliper kapper dypere, men man har ikke like god kontroll på detaljene.

 

Til sliping hadde jeg egentlig regnet med å bruke karbidskiva fra BT

 

Jeg startet med å bruke den, men jeg ble litt skuffet over at den relativt fort ble sløv og dertil mindre effektiv. Etter et par timers bruk knakk rett og slett hele dritten av slik at den spolte rundt i skutebunn med 10000 rpm (ikke helt trygt), mens navet satt igjen på vinkelsliperen

 

Jeg fant da fram en slipepad av gummi for slipepapir til den store vinkelsliperen (9"). Til den hadde jeg papir med 16 koring, og den må jeg si var effektiv

 

 

Ulempen var at papiret hadde en tendens til å flise opp når jeg kom borti skarpe kanter og rester fra innstøpte skott som var kappet bort med vinkelsliper eller bajonettsag.

 

Jeg kom da på at jeg hadde ei diamantskive som jeg kjøpte når jeg skulle slipe og male betonggulvet i garasjen. Skiva ble funnet fram og testet

 

 

Denne skiva kjøpte jeg på Ahlsell i Fredrikstad (tidligere Proffpartner eller Nicolaysen Jernvare). Tror den er i sortimentet til Luna.

 

Uansett, denne gjorde vei i vellinga   Så konklusjonen ble å slipe vekk de største ugjevnhetene med diamantskiva, og gå over det store flatene med den store vinkelsliperen med 16 papir.

 

Jeg testet også en slik gummirondell med slipepapir på vanlig liten vinkelsliper. Brukte da Bosh sin gummirondell (Ikke BT til dette, den er av plast og sprekker!), og slipepapir fra BT med 40 korning. Også den var veldig effektiv. Den var også et fint supplement til den store vinkelsliperen på trangere steder samt radiene fra hver "bordgang". 40 var groveste korning de hadde på BT, så jeg burde nok hatt meg en tur på Ahlsell og fått meg noe papir til denne med grovere korning.

 

 

 

Noen av vinkelsliperene som ble brukt for anledningen

 

 

Så til verneutstyr.

Hadde et par timer med sliping for noen dager siden også. Da brukte jeg denne maska fra Biltema med partikkelfilter:

 

 

Jeg må si at maska fungerte veldig bra. Den var fin å puste i, og det var ikke antydning til lukt den tiden jeg holdt på. Etter en tid ble det imidlertid tyngre å puste. Jeg tok da av det ytterste grovfilteret og blåste det rent med pressluft, og da ble den like fin igjen.

 

Ulempen med denne maska er etter min mening at når man har maske og vernebriller separat er det vanselig å få vernebrillene til å sitte godt. I tillegg kommer det alltids noe damp / utåndingsluft fra maska og opp i vernebrillene. Etterhvert blir da vernebrillene helt neddugget og støvete invendig. Dette blir en grøt, og når man tørker den vekk blir brillene ripete og matte. Etter kort tid med slik jobbing er man så svett at alt er neddugget og støvete, og sikten blir tilnærmet null.

 

Kom imidlertid på at jeg hadde denne maska liggende på jobben:

 

 

Dette er ei 3M maske. Hvis jeg tolker kodene på filteret riktig tar denne både ulike gasser, syredamp samt partikler. Og dette var virkelig noe annet! I løp av alle de timene jeg har holdt på i dag har det ikke blitt antydning til dugg i maska. Den har ved et par anledninger blitt tung å puste i, da har jeg blåst over med pressluft. Det fine polyester/glassfiberstøvet legger seg ganske fort utenpå grovfilteret.

 

Bruker i tillegg heldekkende støvdress med hette, gummistøvler, monteringshansker med vinylhansker under, og sveiselue. Det eneste jeg angerer litt på nå er at jeg kun hadde T-skjorte under støvdressen. Ikke fritt for at det stikker og klør litt opp over armene nå .... Burde også hatt hansker med lengre mansjett og gjerne strikk i mansjetten (hvis det finnes). Det var litt støv som fant veien inn mellom hansker og ermer.

 

Ikke fritt for at det blir litt støv av en slik jobb. Her er to store murerbøtter fulle av fint slipestøv

 

 

 

Vel, det var en rapport om dagens innsats. Det gjenstår fremdeles noen timer med sliping, men jeg er usikker på hva jeg får til i helgen. Føler at det blir litt feil å plage naboene med dette på lørdagskvelder og søndager. I dag var det så ille at kona rømte huset og tok med seg strikketøyet ned i båten   Får se om jeg får til noe i morgen formiddag. Men nå er det jo snart hummerfiske, så jeg må jo se over teiner og gjøre meg klar til det også

 

Fortsatt god kveld til alle lesere

[ivar]

Sliping står på timeplanen. Jeg har sett for meg å slipe hele skroget innvendig slik at det er klart for å bygge opp med nye avstivninger og dørk. Jeg må imidlertid innrømme at det ble litt mer jobb med denne slipingen enn jeg hadde trodd. De har ikke spart på topcoaten når de har bygget denne skuta, og det mangler heller ikke på lamineringsfeil og slurv som må slipes vekk. Må si jeg ikke er spesielt imponert over detaljfinishen under dørken   Det ser ut til at de har gjort en god jobb når de har støpt skroget, men det meste av det som er støpt inn etterpå er venstrehåndsarbeid. Tipper Drangsholdt har stått med stoppeklokka og pisket karene til å få ut båtene fortere enn svint

...

Det å matte ned sidene for støping er fort gjort. Det er imidlertid mer pirk å få bort topcoaten. Den er til dels ekstremt tykk. Det er tydelig at de har helt ut rett fra spannet når de har coatet, for noen steder er coaten mellom 5 og 10 mm! Da tar det litt tid å få det vekk   I tillegg er det selvsagt pirk å komme til i hjørner og trange plasser. Mesteparten av jobben i dag har imidlertid vært å slipe vekk restene fra der skott, motorbed osv. har vært innstøpt.

 

5-10 mm topcoat? tyder på at skroget er bra stivt da, ellers hadde nok denne vært stygt krakelert 

 

ellers, til slik sliping så har jeg brukt sålalt lamellskive.   

Og skal man ha noe som gjør vei i vellinga, så har jeg blitt tipset om å bruke klauvskive , noe de sikkert har på felleskjøpet

 

Jeg ville støpt igjen drevhullet , med nedfasing av kantene først

[Komodo]

5-10 mm topcoat? tyder på at skroget er bra stivt da, ellers hadde nok denne vært stygt krakelert 

Tenkte det samme. Det er som nevnt mye krakkileringer i polyesterkakene som er helt ut over, men coaten er relativt fri for sprekker av en eller annen grunn. Det tykke coat-laget jeg nevner er spesielt i forbindelse med innstøpningene av stivere. Der ser det ut som om de har helt det de hadde igjen i spannet for å fylle opp ujevnheter. Det er ikke så tykke lag på flatene.

 

ellers, til slik sliping så har jeg brukt sålalt lamellskive.   

Tetter ikke den seg veldig fort? Det har jeg ikke giddet å teste en gang.

Og skal man ha noe som gjør vei i vellinga, så har jeg blitt tipset om å bruke klauvskive , noe de sikkert har på felleskjøpet

Tenker du på en slik

 

 Eller en slik?

 

Den første ser ut som karbidskivene fra BT bare noe grovere i korningen.

 

Den andre ser litt ut som den diamantskiva som jeg har, bare simplere i tanningen.

 

Jeg kan uansett anbefale den diamantskia som jeg viste bilde av lenger opp, den gjorde virkelig vei i vellinga uten signal på å miste effekten.

 

Jeg ville støpt igjen drevhullet , med nedfasing av kantene først

Men hva tenker du om å skru en plate over istedet? Tenker at det kan være fordel med adkomst senere.

[Søringen]

Biltema har slike lamellskiver, men de kaller dem for flapdisc. De har ø115 og ø125. Koster en femtilapp pr stk.

 

Vi bruker disse mye på jobb. Effektive på sveis, metall, lastebillakk etc. Har inntrykk av at de ikke tetter seg så fort, da skivene selv slites ned etter hvert. Har bra slipeeffekt også etter hvert som de blir slipt ned. Ville forsøkt slike, på en så stor slipejobb.

 

Blir artig å følge prosessen videre, Draco 20 skal jo være et meget bra skrog. Selve skroget er designet av Herman Linge, mens overbygg / innredning vel (ettersom jeg husker) ble utviklet av Drangsholt selv.  ​

[Komodo]

Jeg har brukt masse av de skivene Søringen. Har også en eske i garasjen. Den er ikke fra BT men fra Ahlsell, altså Tyrolit skiver. Jeg er veldig glad i de skivene til sitt bruk. Bruker dem gjerne etter grovsliping med vanlig slipeskive for å få bedre finnish når jeg jobber med stål. Men de slites uhorvelig mye fortere enn slipeskiver, så vanlig sliping i stål med dem nytter ikke. Hvis du ser på den sliperondellen med 16 korning på den store vinkelsliperen som jeg la ut bilde av så har den en helt annen effekt. Den har også mye større flate, så det var mye lettere å få jevne overflater på litt større areal. Der det var mye som skulle slipes vekk som ikke var mulig å kappe vekk med kappeskive fant jeg ut at den diamantskiva for sliping av betonggulv var veldig effektiv. Den har høye segmenter med litt avstand mellom, slik at den ikke tettes av slipestøv. Diamantene er også veldig mye mer hardføre mot slitasje i forhold til raspeskiva fra Biltema.

Redigert 24.September.2016 av Komodo (see edit history)

[Viksund 830]

Jeg er har slipt mine timer med vinkelsliper både på glassfiberbåt og et gammelt hus, det viktigste jeg har erfart er å ha en sliper med mulighet for å regulere ned rpm. 

Da får man ikke så mye varmeutvikling og rondellene varer lengre.

 

Gleder med til å se resultatet, Komodo, jeg tror dette blir veldig bra, men det haster om den skal være klar til årets hummersesong...

[Krimart]

Morsomt å se bilder! Jeg bruler også BT flapdisk for å ta bort gelcoat, synes det fungerer greit,men har ikke måttet ta så store mengder som deg da.... 

[Komodo]

Gleder med til å se resultatet, Komodo, jeg tror dette blir veldig bra, men det haster om den skal være klar til årets hummersesong...

Er veldig spent på dette her jeg også Viksund 830, men toget har nok gått for årets hummersesong

 

Det ble ei ny økt i dag med å fjerne topcoat, men ennå ikke helt i mål der. Det som plager litt nå er at det ser ut som om denne skuta har dundret på grunn mer enn en gang med påfølgende reparasjoner, og det ser rett og slett ikke helt bra ut. I tillegg til slurvete laminering av avstivere og skott kommer altså slike reparasjoner. Så nå er jeg en smule usikker på hvor mye jeg bør slipe vekk. Jeg har uansett bestemt meg for at jeg må legge på to-tre lag med glassfiber innvendig i bunn for å forsterke. I tillegg kommer jeg til å snu båten og slipe rent under vannlinja for å se etter skader. Mistenker at det kan være lurt å legge på et lag med duk på undersiden også. Har tenkt litt på å legge epoxy + roving på utsiden. fordelen er at det blir sterkere, mer elastisk, og mer vanntett enn polyester.