Krimart Svart 16.August.2018 Del på Facebook Svart 16.August.2018 On 8/13/2018 at 3:47 PM, Grønnskollingen said: Trekk ved nyere båter siste 10 år: - Stort volum i skroget gir fantastisk plass under dekk. - Rette stevner og rett hekk gir lang vannlinje ved motorgange. - Layout sikter inn på komfortabelt opphold i havn. - Luft, lys og romfølelse prioriteres over lagringsplass og dype kjølsvin. - Formstabiliteten økes med bred hekk og knekkspant. Kjølvekten går ned. - Bred hekk fører til utbredelse av to ratt, selv på de minste modellene. - Samtlige liner føres tilbake til rormann - det er flere store båter som lett kan seiles singlehand uten modifisering. - Rulleseil tilbys selv på de minste båtene i cruiser/racer segmentet. - Større storseil, mindre forseil og opplegg for genaker. - LED teknologi standard - Selvslående fokk tilbys på flere båter enn før. - Flere båter leveres uten akterstag - Nedfellbare badeplattformer/plattinger - Storseilskjøte foran leideren uten skjøtevogn. - Mer elektronikk ombord og mer "integrerte" løsninger (kartplottern styrer musikken på Iphonen, og iphonen fungerer som repeater av kartplottern etc.) - Navigasjonsstasjonene krymper/nedprioriteres - De minste modellene er mer forseggjorte enn de var for ti år siden (finanskrisen tvang fram mer beskjedenhet hos kundene? - Eller kanskje produsentene ser mer verdi i å etablere merkelojalitet?) Utfyller litt mht enskrogsbåter; Bredde som gir mer plass under dekk, betyr også to ratt og doble ror, selv på relativt små båter. Riggene har ny typisk bermuda brøkdelsreigg med vant helt ut med svært brede salingshorn, noe som nødvendiggjør små forseil skjøtet på innsiden av vantene, og gjernen en code 0 eller gennaker på rull foran forseilet . I racing-segmentet er storseilet gjerne fat-head. Noen båter er helt uten akterstag. Den dustete (etter min mening) trenden med rullemast er muligens noe på retur - ser i alle fall flere og flere båter med lazybag. "Racingbåt" med rulleseil er vel en selvmotsigelse - litt som SUV med lavprofildekk? At alt - inkulsive storseils- og fokkeskjøtet kan håndteres av rormannen sees på mange som et pluss i forhold til mulighet for short-handed eller solo seiling - som ikke er uvanlig. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Framtia Svart 16.August.2018 Del på Facebook Svart 16.August.2018 (redigert) Det fine med en katamaran er jo at man i praksis nesten er sin egen brygge. Det å ligge utenfor en bølgedemper f.eks er utenkelig med normal båt, mens en unormal en takler det mye bedre. Men om alle går over til katamaran vil nok problemer oppstå i de fleste havner i fellesferien. Vel, trådstarter skal ikke ha katamaran, så da får vi vel fokusere på normale båter videre? Redigert 16.August.2018 av Framtia (see edit history) Sitér dette innlegget Framtia på AIS Seiling - den dyreste måten å reise gratis.... Link to post Share on other sites More sharing options...
Duppe Svart 17.August.2018 Del på Facebook Svart 17.August.2018 Litt på siden her, men kom tilfeldigvis over denne artigheten hvor man snurrer deler av interiøret (700kg) for rask og effekt vektforflytning: https://youtu.be/-dTYQXyE7jM?t=1m5s Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Guest Avmønstret# Svart 17.August.2018 Del på Facebook Svart 17.August.2018 Duppe skrev 35 minutter siden: Litt på siden her, men kom tilfeldigvis over denne artigheten hvor man snurrer deler av interiøret (700kg) for rask og effekt vektforflytning: https://youtu.be/-dTYQXyE7jM?t=1m5s Fikk meg til å tenke på den seilbåten hvor riggen krenga, ikke båten :-) Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Stokk Svart 11.September.2018 Del på Facebook Svart 11.September.2018 (redigert) Jeg har en sesong med Hanse 418 (2018 modell) bak meg. Lurte på akkurat det samme som trådstarter for 12 mnd siden. Jeg kjøpte ny båt fordi jeg likte muligheten til å spekke en båt fra grunnen av, og fordi jeg måtte ha en lys og moderne båt (lys eik, elektrisk wc, varmeapparat, TV, stereo, master bed, 3 kabiner++) for å få med familien på prosjektet. Litt hjulpet av årets sommervær ble dette en suksess - tross at jeg debuterer med 40 fot (som jeg i Seilmagasinet leser er dumt, burde sikkert ha startet med 26 fot...). Som relativt fersk seiler investerte jeg i ting som baugpropell, AIS, stor motor (57 hk) og største kartplotter/autopilot etc. Valgte lazy bag og selvslående fokk var standard. Er fornøyd med plass inne og ute, at båten er lys og ungene digger stor badeplattform. Syntetisk teak dekk er lekkert - og gjør at båter uten ser litt nakne ut. Tross et løft fra forrige modell er stueplassen ute litt liten (3 store rom er det dog). Men masse skapplass inne. Hanse 418 kommer raskt opp i 8 knop seilfart, men klarer ikke over 8,5-9 knop med mitt oppsett.Marsjfart med motor er ca 8 knop og min Yanmar bruker lite diesel. Har seilt i over 35 knop vind og følt meg trygg med 2 rev. Ingen store feil på båten. Men har lært at også ny seilbåt er kontinuerlig vedlikehold og reparasjon. Kan nevne sikringer, skruer som har for dårlig feste, kartplotter som ikke blir 100% kaliberet med kompasset (var ikke kalibreret fra verftet!) og vannlekkasje fordi vannslangen ikke var festet godt nok med stram slangeklemme på vanntanken. Alt dette er slurv fra verftet. Hver for seg småtteri, men uvant for en som er vant til å at nytt er feilfritt. Så sikkert ikke dumt med en nyere bruktbåt, men en litt eldre bruktbåt med mørk mahogny innredning etc hadde jeg aldri ville hatt. Men jeg representerer da heller ikke hard core seilere (enda) og har ikke gått hele veien fra 29 til 40 fot. Litt av gleden ved å kjøpe ny båt er å spekke den. Noe jeg angrer på i min spekk?: - Selvslående fokk funker kun i mye vind på kryss - ellers et herk! Jeg går nå til anskaffelse av en Code 0 på rull i tillegg. Disse to seilene tilsammen bør bli bra. Bure ha kjøpt dette med båten - blir mye dyrere nå - Jeg hadde kjøpt rullestorseil, men av en skikkelig type med vertikale spiler (men det er vel en egen diskusjon med nok tråder...). Litt tungvint å reve når fall og rev skal dele samme winch - Kanskje jeg hadde gått ned 2 fot?? 40 fot er mye inn i havn med litt vind (i hvertfall de første månedene) - Standard ankerkjetting på 30 meter ble raskt byttet med 50 meter (med ny båt må man være obs på veldig mye, mange rare standard valg fra verftet) Lykke til med valget! Redigert 11.September.2018 av Stokk (see edit history) Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Framtia Svart 11.September.2018 Del på Facebook Svart 11.September.2018 8,5 til 9 knop er jo imponerende på en 40-foter. Er helt enig med deg i kommentaren om selvslåer. Og om 40 fot var stort i år, blir det mindre med tiden :-) Sitér dette innlegget Framtia på AIS Seiling - den dyreste måten å reise gratis.... Link to post Share on other sites More sharing options...
Sun Flyer Svart 11.September.2018 Del på Facebook Svart 11.September.2018 Det med at storseilfallet og revelinene deler samme vinsj burde jo være lett å forandre. Dessverre er mange moderne båter satt opp sånn at rormannen skal gjøre alt. Og det blir vanskelig å utnytte det at man er flere om bord når alt går til samme vinsj. Verftene reklamerer med at det gjør båten lettseilt, men jeg lurer på om den egentlige grunnen til valget er at jo mindre utstyr jo billigere blir båten. Sitér dette innlegget Motorbåt er harry - A. Rosèn Link to post Share on other sites More sharing options...
Krimart Svart 12.September.2018 Del på Facebook Svart 12.September.2018 (redigert) 10 hours ago, Stokk said: [...] kartplotter som ikke blir 100% kaliberet med kompasset (var ikke kalibreret fra verftet!) [...] - Jeg hadde kjøpt rullestorseil, men av en skikkelig type med vertikale spiler (men det er vel en egen diskusjon med nok tråder...). Litt tungvint å reve når fall og rev skal dele samme winch - Kanskje jeg hadde gått ned 2 fot?? 40 fot er mye inn i havn med litt vind (i hvertfall de første månedene) - Standard ankerkjetting på 30 meter ble raskt byttet med 50 meter (med ny båt må man være obs på veldig mye, mange rare standard valg fra verftet) Kartplotteren følger vel kursen du får ved utregning fra GPS-signalene og skal være relativt riktig COG (forstår ikke hvordan den skulle kalibereres?). Men kompasset - som viser magnetfelt - vil være påvirket av magnetisk misvisning samt alle dingser du her om bord som vil påvirke ulikt på ulike kurser - så ja det vil være avvik mellom disse. Skal du gjøre alt etter boka skal du gjennomgå en kalibreringsrutine for magnetkompasset og eventuelt justere dette for å kompensere for deviasjon - og lage deg en deviasjonstabell. Misvisningen må du alltid ta med i betrakningen uansett (står i kartet). Dette må du som eier gjøre - med jevne mellomrom hvis du vil ha et magentkompass som viser 100% riktig. Nei, du vil ikke ha rulleseil , les andre tråder her om problemer, og det er slett ikke enklere ved ut- og innrulling. Men for å gjøre revingen raskere og enklere kan du merke fallet og revelinene slik at du kjapt finner noenlunde riktig plass. Ellers kan du også se om det lar seg gjøre å flytte revetauet fra det revet som er på samme vinsj som fallet over på en annen vinsj, eventuelt investere i en egen fallvinsj. Men: vi har hatt samme setup som deg i 15 år, og kan ikke si at det er noe problem. Med litt trening går dette automatisk og av og på med fall og reveline på vinsjen vil gå kjapt uten knoting - så prøv litt til med oppsettet du har så regner jeg med at du ikke tenker på det lenger. Redigert 12.September.2018 av Krimart (see edit history) Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Bigmac Svart 12.September.2018 Del på Facebook Svart 12.September.2018 Krimart skrev for 6 timer siden: Nei, du vil ikke ha rulleseil , les andre tråder her om problemer, og det er slett ikke enklere ved ut- og innrulling. Jeg har hatt både heiseseil og rullestor. Rulle er intet problem. Langt mer effektivt å dra inn og ut enn å heise. Slipper opprydding. Terskel for å seile er lav. Aldri hatt trøbbel. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Careka Svart 12.September.2018 Del på Facebook Svart 12.September.2018 Båtlivet til kona/admiralen ble et helt annet da vi gikk fra Mono til Cat. og plass har vi aldrig hatt problem å finne. Vi finner plasser der Mono med kjølen sin ikke kan ligge. eller utepå en annen båt. Vi er bare 38 fot lang. Vår tur over Atlanteren og tilbake, ble alle måltider spist ute på bordet med talerken og glass på bordet selv i 45 knops vind og mye sjø. Andre monoer som vi seilte isammen med hadde til tider opptil 3 døgn der de ikke kunne lage mat engang p.g.a. mye slingring i grov sjø og mye vind. Raskeste døgn , var fra Madeira mot Lanzerote, da gikk de første timene fra marina i bare rundt 4 knop før vinden og sjøen kom, opp. men 24 timer fra avgang marina ble 236nm , vi brukte 38 timer totalt ned til sydspissen av Lanzerote.avgang marina, fortøyd i neste. Toppfart satt vi på tilbaketuren før ankomst azorene på 21.4 knop. Men denne farten er for høy for skroget, så gjør aldrig det om igjen, men surfer på 15, 17 19 knop var heilt greit. 21,4 knops hadde vi vannståler på 3 meter opp i front av hver bau, så båten var voldsomt presset i front, og en Cat tipper letter over den veien en sideveis. Hvis man tenker seilebåt, så er cat noe man virkelig bør vurdere, det er bare trist at de er dyre. Men de gir et annet båtliv, og vi ligger mest på anker. Sitér dette innlegget Det eneste du vil angre på at du har gjort, er alt det du ikke gjorde. "Do it to day." Medlem av: Ankerdrammens Venner. OCC,ESF,CMID, NFS & SYC. http://lagoon380careka.blogspot.com/ Link to post Share on other sites More sharing options...
Krimart Svart 12.September.2018 Del på Facebook Svart 12.September.2018 Har seilt med leiebåt ved flere anledninger der det var rullestor, og med venner som har det. Kan fortsatt ikke fatte hvorfor noen vil ha dette, jeg ser bare ulemper, med unntak at det er marginalt lettere å sette storseilet i lite vind. Med en elektrisk fallvinsj så er det løst. Rullestor betyr mer leamikk, mer som kan gå galt (at seilet setter seg fast er bare en), det er dyrere, mer vekt oppe i masten, dårligere masteprofil, dårligere seilprofil. At det skal være enklere er bare tull, se feks. denne artikklen i Sail Magazine; https://www.sailmagazine.com/diy/how-to-a-trouble-free-furling-main som skal forklare hvordan man skal furle storseilet uten trøbbel... ikke akkurat enkelt IMO. Når jeg skal ta ned storseilet styrer jeg sån passe opp mot vinden, spiller ingen rolle hvilken halser, slipper ut på skjøtet og åpner clutchen, så detter seilet ned av seg selv i lazybagen. Er det en stund til vi skal seile igjen drar jeg igjen glidlåsen når vi er i havn, og fester en strikk på fallet, og det er det. En annen tråd her beskriver at de må frem ved masten og styre rullemekanismen direkte på vinsjen der i mye vind av frykt for at hele seilet skal rutsje ut. I alle fall må man frem og tilbake for å sette ratchet- låsen av og på. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Ask Svart 12.September.2018 Del på Facebook Svart 12.September.2018 Krimart. Kvifor slepp du ut på skjøtet når du skal låra storseglet? Ask Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Krimart Svart 12.September.2018 Del på Facebook Svart 12.September.2018 16 minutes ago, Ask said: Krimart. Kvifor slepp du ut på skjøtet når du skal låra storseglet? Ask Da blir det mindre spenning i seilet, samt at bomen stiller seg i «vindøyet» selv om båtens kurs ikke nødbendigvis er det. Men man bør ligge på bidevind eller skarpere, hvis ikke blir det mye frisjon på skinna. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Ask Svart 12.September.2018 Del på Facebook Svart 12.September.2018 Ok. Storseglet vårt plar gli greitt ned, om båten er sånn nokolunde rett mot vinden. Dette sjølv om skjøtet er stramt. Ask Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Krimart Svart 12.September.2018 Del på Facebook Svart 12.September.2018 1 hour ago, Ask said: Ok. Storseglet vårt plar gli greitt ned, om båten er sånn nokolunde rett mot vinden. Dette sjølv om skjøtet er stramt. Ask Joda, det gjør vårt også, men greit å slakke litt uansett. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Anterialis Svart 27.September.2018 Emnestarter Del på Facebook Svart 27.September.2018 Stokk: Meget fin båt! Du tenker veldig likt som meg. Jeg ønsker også ny båt (eller få år brukt) grunnet design med lyst interiør og mye dagslys under dekk. Det har høyere konefaktor i vår familie. Jeg kommer til å kjøpe med Lazybag da jeg liker dette best. Så du på Bavaria og Sun Odyssey? Hva var årsaken til at du gikk for Hanse over de andre lignende merkene? Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Stokk Svart 27.September.2018 Del på Facebook Svart 27.September.2018 Anterialis: Jeg gikk egentlig rett på Hanse, har alltid synes de var fine. Fra 2018 er de blitt enda finere innvendig pga mer tre og mindre plast. I ettertid ser jeg at de franske med walk around og Elan GT5 er veldig fine. Bavaria så jeg ikke på. Dufour likte jeg godt, men den hadde ikke selvslående fokk (noe jeg i ettertid ser at er helt OK likevel). Det som er veldig primitivt i båtverden er at priser ofte er levert uten bunnstoff på land nede i Europa. Finn en forhandler du stoler på og som forstår at båten må testes og overleveres skikkelig. Og få alt det som selger lover deg inn i en skriftlig kontrakt. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
AaseDaase Svart 27.Oktober.2018 Del på Facebook Svart 27.Oktober.2018 Jeg hadde en 49 fots jeanneau ds, som jeg mente var en stor båt men når vi lå ved siden av en 46 fots Hanse virket vår liten i forhold. Det er et sinnsykt volum i de båtene. Høyde fra sjø opp til dekk er jo enormt! Min hadde rullestor og 150% rullegenoa. Jeg var godt fornøyd med begge men savnet hardværsfokk på kutterstag evt men der igjen var det nok feil båt. Rullestoren fungerte knirkefritt i våre fire år med båten men jeg var påpasselig og smurte opp rulleprofilene med fett hvert år for å unngå tørrkjøring. Litt jobb men slik er det. Ellers var det litt kødd med innrulling da spilene bygde ut på styrbord side av seilet så om vinden hadde litt tak fra babord kunne de lage litt plunder når de skulle inn i masta. Jeg har gått uten båt nå i et års tid men blir nok å kjøpe ny etter hvert. Har lyst på en svenske. Alltid hatt lyst på en svenske. Da med doble forseil, genoa på rull og rullefokk innerst. Tradisjonelt storseil fungerer jo greit men jeg har også lest mye positivt om nyere løsninger på rullebom. Jeg var tidligere av den oppfatning at det var bare tull men har sett flere tester der dette har fungert svært godt. Seilet står mye bedre i vinden også ifht in-mast furling. HR har jo nå nylig lansert nye modeller med doble ratt og ror. Mer plass ute og mye mer romslige inne. Men det koster vanvittig mye peng for liten båt. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Lanber Svart 27.Oktober.2018 Del på Facebook Svart 27.Oktober.2018 Kvalitet koster fordi det innbefatter dyrere løsninger og gjerne (betydelig) flere arbeidstimer. Det blir litt enten eller / vekting. Kvalitet vs pris. Kjørte ens ærend til Oslo for å se HR340 i september. Det var en flott båt og veldig gjennomført i løsninger bra nok i opplevd kvalitet. Jeg sover mye bedre om natten nå når jeg vet den båten ikke er noe jeg ønsker meg! Konseptet blir feil og jeg venter i spenning på min Sirius 310DS i mars. Ikke mye å bytte på pris mellom dem heller. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Arne_ Svart 27.Oktober.2018 Del på Facebook Svart 27.Oktober.2018 (redigert) Der mener jeg du bare har delvis rett. Er selv i ferd med å kjøpe meg svensk båt men av andre grunner enn kun kvalitet. Sirius og en rekke svensker har mange flere produksjonstimer og dyrere utstyr når de er ferdig enn «masseproduksjonsbåtene». Mange av de ekstra timene kan tilskrives kvalitet men del timer kan også tilskrives at de store produsentene har helt andre forsknings- og utviklingsbudsjetter og ligger foran på en del teknologi som gjør at de kan produsere mer effektivt uten at kvalitet lider nevneverdig. Så er jeg selvf. klar over at Sirius selv hevder at båtene tåler en grunnstøting uten at konstruksjonen tar skade av det, at de ikke bruker innerliner osv. Fantastisk flotte båter men de vil aldri klare å produsere den samme «kvalitet pr kostnad» ratio som de store verftene, og det greier ikke Orust-verftene heller. Så må man da også betale pluss minus 3 mill for en 35 foter. Redigert 27.Oktober.2018 av Arne_ (see edit history) Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
BØstrøm Svart 28.Oktober.2018 Del på Facebook Svart 28.Oktober.2018 Lanber skrev for 10 timer siden: Konseptet blir feil og jeg venter i spenning på min Sirius 310DS i mars. Ikke mye å bytte på pris mellom dem heller. Går det an å spørre om prisen på Siriusen. Vet du hva de neste størrelsene koster(er det 36 og 38 fot. Det er båter som absolutt fenger for meg. Utrolig smart i layout, og innredningsdetaljer. Her vil jeg tro andre produsenter har endel å lære. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Seilars Svart 28.Oktober.2018 Del på Facebook Svart 28.Oktober.2018 Synest ordet kvalitet brukes litt for mye og kanskje feil innen båt. Innen bil så brukes ordet premium, og da betyr ikke det at bilen har lavere driftskostnader eller lenger levetid enn feks. en toyota. Kanskje bør vi i 2018 skille mellom vanlige (masseproduserte) båter og mer komplekse premium båter laget i mindre kvanta. Før var det mest vanlig å kjøpe båter som var 100% håndlaget, mens det i båtbransjen som ellers i verden nå produseres mer og mer automatisert. De «luksus» båtene det gjerne refereres til som kvalitetsbåter er gjerne laget i mindre kvanta og med mer manuelt arbeide enn båter fra større fabrikker. I noen tilfeller er de laget veldig komplekse og krever mye vedlikehold, i andre tilfeller er de mer solide og røffe, og krever mindre vedlikehold. Denne tråden handler om seilbåtens utvikling siste 10 år. Mitt inntrykk er at flere av de «vanlige» seilbåtene har fått effektivisert produksjonen på bekostning av både premium følelse og kvalitet. Med premium følelse så mener jeg ting som at teakfiner og heltre oftere er erstattet med laminat. Med kvalitet så mener jeg detaljer som at laminat oftere har ubeskyttet endeved og dårlige endeavslutninger som kan ta opp fukt. Dette skyldes feks. at bruk av ferdig laminerte eller lakkerte plater i produksjonen er tidsbesparende fremfor å lakkere ferdig utskjærte produkter i ettertid. Noen verft har endret modellene sine i tråd med designtrender de siste 10 årene, men produserer båtene relativt likt. Andre har også i tillegg til designendringer effektivisert måten båtene produseres på for å spare kostnader. Hva som til slutt får konsekvenser for båtenes levetid er uvisst. Ser man på gamle bilder av båthavner og nye bilder av båthavner, så er det en båttype som går igjen....maxi 77. Hvor er det blitt av alle kvalitetsbåtene? Hvordan har kvaliteten utviklet seg de siste 10+ årene? Jeg vil si at noen har blitt bedre, noen er like gode som før, mens andre rett og slett produserer dårligere båter enn for 10-15 år siden. Før så alle mot Orust, nå ser Orust like mye mot europa. På mange måter har det aldri vært så mange fine båter å velge mellom som nå. Men båtene produseres ikke nødvendigvis likt nå som for 10-15 år siden. Hvis jeg skulle kjøpt ny båt i dag, så ville jeg studert byggemetodene nøye, for ikke alt jeg har sett i det siste imponerer. Jeg tror båtprodusentene har gått fra å være styrt av gamle tradisjoner, via konstruktører, og til å være økonomstyrte. Tøffe økonomiske tider de siste 10 årene i bransjen har tvunget frem denne utviklingen hos dem som vil tjene penger. Man bør med andre ord studere båten man kjøper i detalj, ikke bare navnet på skutesiden og det lyse trivelige interiøret. Det er i hvertfall min erfaring etter å ha studert seilbåter på messer og i utstillingslokaler relativt grundig over en 15 års periode. Men som sagt, maxi 77 finnes fortsatt overalt, så hva som er kvalitet er ikke nødvendigvis enkelt å vite. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Snemann Svart 28.Oktober.2018 Del på Facebook Svart 28.Oktober.2018 Maxi 77 er tydeligvis en kvalitesbåt da? Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Seilars Svart 28.Oktober.2018 Del på Facebook Svart 28.Oktober.2018 Snemann skrev 7 minutter siden: Maxi 77 er tydeligvis en kvalitesbåt da? Ja, slik jeg tolker ordet kvalitet. Men noen premium båt er det ikke. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
alf-inge Svart 28.Oktober.2018 Del på Facebook Svart 28.Oktober.2018 Seilars skrev for 7 timer siden: Ser man på gamle bilder av båthavner og nye bilder av båthavner, så er det en båttype som går igjen....maxi 77. Hvor er det blitt av alle kvalitetsbåtene? Det handler vel mer om antall enn om kvalitet. Den modellen som Hallberg Rassy har produsert flest av, er Monsun. Når det er produsert 4-5 ganger flere Maxi 77 enn HR Monsun, er det ikke rart at det fortsatt finnes flere Maxi 77 enn andre "kvalitetsbåter" fra samme epoke. Sitér dette innlegget Link to post Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Delta i diskusjonen
Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.