Livet med Windy 8600 MC, vår første "store" båt

[HiWard]

 

Kanalkapteinen skrev for 12 timer siden:

Jeg visste jo at noe var litt ustabilt med det elektriske, og i denne båten finnes det minst én ekstern laderegulator som (kanskje) ikke er i drift... Etter noen minutter dukket han opp, og sa «Det ene batteriet ditt er kaputt!».

 

Stiller meg i rekken av beundrere i denne tråden, du har et talent for å beskrive båtlivets opp- og nedturer med godt humør.

 

Når den dagen kommer at du skal nøste opp i det elektriske, send meg gjerne en PM så skal jeg sende deg (originale) skjemategninger jeg fikk med min Windy 8000. Denne tavla di ser til forveksling ut som min egen med bryter, shunt og sikringer. Om jeg skal tippe, er den tjukkeste kabelen i sikringsboksen til høyre den som går frem til konsollet og videre til sikringspanel og brytere. Den andre kan være til et koke- eller varmeapparat. Jeg hadde også et defekt batteri (tørrkokt) og det var generelt mye "rart" i elanlegget. Jeg har en egen tråd her som tar for seg utbedringen som stadig er pågående.

[Werlin]

Du skriver jo som en gud. Morsomt og spennende å lese. Men jeg håper virkelig dere fikk dere en god sommer på vannet til slutt!

[Torsen67]

Gleder meg VIRKELIG til fortsettelsen!

[Kanalkapteinen]

Båtferie versjon 2.0.  
Advarsel: innlegget innebærer langlesing og skriveleif. Kaffe tilrådes.

 

"-Men pappa, vi er vel ikke motstrøms nå?"
Orda til guttungen på 13 har brent seg fast.
Men det skal vi komme tilbake til.

 

Avreise fra hjemmehavn ble en nydelig sommerdag i juli. Etter femten turer mellom bil og båt for å lempe om bord alt og alle man tydeligvis må ha med på båtferie, var familien reiseklare og vannlinja et vagt minne. Nå skal det sies at jeg kan ikke bare skylde på familien her. Kapteinen hadde tatt med seg sin egen vekt i pipesett, startkabler, støpeutstyr, reimer og dieselfiltre.
Under nattens mulm og mørke hadde til og med en ekstra turbo og startmotor sneket seg ned under dørken og inn i en dunkel og bortgjemt krok. Væpnet til tennene mot alt skjebnen måtte finne på å slenge i fleisen på oss, men med håp om late dager uten wd40 til albuene der, altså.

Det hadde jo også vært fiffig å oppleve å komme hjem igjen fra ferien med båten denne gangen. Men det syntes langt fram.

 

Vi stevnet ut Sundkilen, under bruene ut fra Kviteseid og videre nedover det krystallklare Kviteseidvatnet. Midt i Flåvatnet ventet gode venner med egen båt i en nydelig uthavn. Det ble en lang kveld med mye bading, lek, god mat og prat, og en eventyrlig solnedgang.
«-Nå!! Nå kjenner jeg smaken av dette mye omtalte båtlivet tror jeg?!» tenkte jeg for meg selv.

 

Sommerkveld ved fjorden.

 

Idyll og håndkledetørk

 

Kveldsro på Flåvatn

 

 

Denne kvelden og påfølgende morgen med frokost på svaberget i et nydelig vær, satte rammen for første etappe ned slusene. Den nye senga fremst i forpiggen fikk også godkjentstempel, og familien sov godt i hver sine senger. Til og med skipshunden senka skuldrene, og et øyeblikk syntes jeg han pustet uten tunga på tørk også.

 

Vi sluset oss ned gjennom et vakkert landskap. Ingeniørbragden som denne kanalen representerer er like imponerende hver gang vi passerer et sluseanlegg.

 

Forholdsvis rolige forhold ned mot Hogga.

 

Skipshunden holder utkikk etter grunner og matrester.

 

Det er trivelig nedover kanalbygdene.

 

Tørrmurer og sluseporter fra 1890 som fortsatt holder vann.

 

 

Andre natt ble tilbragt ved Ulefoss gjestehavn. Dette er så langt fra rolig uthavn som du kan komme. Det er et bra anlegg med fint sanitæranlegg, gode bademuligheter, storkiosk og lokaler med sjenkeløyve. Vi storkoste oss på kvelden her også, men ettersom dette var en lørdag kveld, ble det seint og urolig før søvnen fant oss. Gamle plastsnekker med større basselement enn motorkasse spilte om kapp med betjeningen i gjestehavna som «sang» karaoke på storkiosken utover de små nattetimer.

Klokka 2 kom det sigende en Miami-Vice-båt på skrå inn til bryggeplassen foran oss. Han trengte ikke fendere, visst. Damene ombord tok imot med høye hæler, cowboyhatt og dyp utrigning. Sangstemmen deres vitnet om mye brunt brennevin.

Snart merket jeg at landstrømmen forsvant. Jeg gikk på land for å sjekke, og joda, fyren hadde røska ut ledningen min og en annen sin for å plugge i sin egen. Måtte både lade batterier og kjøle øl, kan vite. Et slikt stereoanlegg går ikke på strømaggregater alene heller.

Mens jeg stod der og vurderte hvilken avbitertang som tålte best 230 volt, ble jeg skremt av et spøkelse som plutselig ravet forbi meg i nattemørket. Det viste seg snart å være ei dame på gode 70 år i sin lange nattkjole og uten briller. Ho pekte febrilsk mot bobilen 20 meter lenger bort, og fikk til slutt stotret fram at «Vi må ha strøm!!». Jeg kunne ikke helt fatte at de hadde like akutt behov for stereoanlegg som nabobåten, men så viste det seg at det var litt verre enn som så. Mannen hadde kols nok for en hel bingoklubb, og var avhengig av pustemaskin med oksygenmaske om natta.
Da røyk strømmen til Dånn Johann i speedbåten uten noe mer om og men.

 

Fillern. Gikk akkurat glipp av denne godbiten. Bittert.

 

Ikke billig diesel i 2021 heller. Ulefoss.

 

Bra badeanlegg for ungene. Og far. Ulefoss gjestehavn.

 

Ulefoss gjestehavn, før Dånn Johann og karaokefesten.

 

 

Neste dag turet vi over Norsjø, og videre ned slusene mot Skien. Ikke lenge etter at vi hadde kommet ut i Hjellevannet som er siste nivå før slusa i Skien sentrum, fant jeg ut at jeg måtte slippe ut litt mer av tauet til slepejolla. Jeg ba kona ta roret, så jeg kunne bak på badeplattformen for å slippe ut litt tau. Vi var i ferd med å passere noen hvite staker, og kona lurte på hvilken side vi skulle gå på. For å være klar i meldinga holdt jeg meg til landkrabbesjargong, og sa «du skal gå til venstre for den der».

Det var da orda fra guttungen traff meg, akkurat i det jeg skulle klatre ned badetrappa til plattformen bakpå hekken hørte jeg bak meg:

«Men pappa, vi er vel ikke motstrøms nå?»

Han hadde plukka opp mer navigasjon enn jeg ante, og han hadde helt rett. Medstrøms skal hvite staker på venstre hånd her oppe, og vi skal gå til høyre for dem. Det var det jeg hadde ment å si til kona også, men klarte å si det feil. Vi gikk bare i tre-fire knop, men idet jeg så en hvit stake passere oss på høyre side, kom det et tydelig «KLANK!» fra drevet.

 

-Nei!!!

 

Det skal ikke være mulig å grunnstøte her, og rote det til på dag tre av ferien?
Jeg kasta meg fram og fikk båten i fri. Hevet drevet litt, og vi dreiv videre med strømmen. Senket drevet og satte forsiktig i revers. Stygge, stygge lyder og liten til ingen framdrift.
Shit.

Tilbake i fri, og fant ut at jeg måtte jo bare prøve å få den i gir forover så vi kunne komme oss til land og få hjelp og eventuelt transport av familien hjem. Langt nede nå. «Kjære Gud, hjelp oss i land da!» tenkte jeg.

Da jeg satte den i forover, kom det nok et klunk, men så ble det stille, og båten hadde framdrift. Vi gikk på litt over tomgang resten av turen ned til Hjellebrygga i Skien, rett på oppsida av siste sluse før havnivået. Jeg var redd for å bakke i frykt for at noe hadde skjedd med aksling eller propeller, så vi sklei rolig inn til brygga og fortøyde.

 

Nydelig vær og elendig stemning om bord. Jeg rakte kona bankkortet og ba ho ta med ungene på restaurant og kjøpe akkurat det de ville. Ho gjør en kjempejobb den dama der med å roe ned og avdramatisere det hele overfor de små. Mens de forsvant bak et hushjørne, plukket jeg fram den tidligere omtalte dykkermaska og senket meg ned i et varmt badevann for å telle hvor mange båtlapper som måtte til for å få skuta hjem igjen.

 

Etter et par minutters gransking ispedd noen pustepauser kom jeg opp igjen. Overraskelsen var stor, for det var ikke antydning til skade? Eneste tegn var ei lita stripe i drevsprayen nederst på finnen, men ille var den ikke. Jeg tok spenntak mot akterspeilet, og røsket og drog i propeller og drev i alle retninger. Alt var som normalt??
Klatret om bord, startet opp og prøvde forover. – Alt som vanlig.
Prøvde så å bakke. -Alt som vanlig, ingen ulyd og god effekt?!?

 

Her var det bare å prise seg lykkelig, takke høyere makter, og be familien komme tilbake til båten. Et par kvarter seinere var vi nede i Grenlandsfloden, og satte kursen ut mot kysten. Det var helt nydelig å marsje ut mot Frierfjorden med en båt der alt fungerte!

 

Ut Langesundet i smeigevær.

 

Ut mot havet! Endelig!

 

Favorittplassen til ungene når det duver litt er her framme. Stråholmen og Jomfruland i det fjerne. 

 

 

Vi gikk gjennom Langesundet og satte så kursen mot Stråholmen. Et smått magisk sted vi ikke hadde satt våre slippers før, og der en vennefamilie med Baltic ventet på oss. Igjen ble det en slik eventyrlig sommerkveld med glade unger, bading til langt på natt, 26 varmegrader klokka ti på kvelden, og mimring med venner vi ikke hadde sett på årevis.

 

-For et liv! Et båtliv!!

 

Stråholmen imponerte!

 

Det eneste fornuftige å drive med en varm sommerkveld. Krabbefangst. 

 

Kveldsstemning på Stråholmen. 

 

Idyllisk plass. 

 

 

Jeg skal ikke ta dere med på alle detaljer resten av ferien, men lar noen bilder fortelle litt. Vi hadde både nydelig vær, styrtregn, kuling, flatt hav, stor sjø og flotte opplevelser. Vi fikk kort sagt prøvd det meste.

 

 

Windy og Baltic i Lyngør. En nydelig plass! 

 

I en holme utafor Lyngør. Hadde tau i propellen et øyeblikk rett før jeg skulle droppe ankeret. Så fikk vi prøvd det også. 

 

 

Et høydepunkt for min del, og et hemmelig mål for turen som jeg ikke hadde fortalt familien om, var at jeg fikk oppleve å legge vår gamle Windy ved slippen der ho en vårdag i 1988 fikk vann under kjølen for første gang; langs bredden av Nidelva og ved Windys gamle lokaler. Jeg stod der blank i blikket mens familien lurte på hva i alle dager som feilet meg. Følte meg litt som han pappa'n i familien Griswold.

 

Tilbake til røttene! Trodde ikke jeg skulle få oppleve å ta Windyen hit :) 

 

Litt vemodig også, et norsk båteventyr er slutt. 

 

 

 

Vi endte til slutt opp i Grimstad og hadde noen fine dager der, tross vekslende vær. Vi fikk også ettertrykkelig bevis på at kalesja langt fra var tett, så en kompis i Grimstad stilte opp med ny, hvit presenning og reddet det som var igjen av familiefreden.

Kona ymta såvidt frampå om å oppgradere båten da vi bodde fem personer i en båt som kunne vært lettbåt for naboene i gjestehavna i Grimstad. Jeg sa ingenting med munnen, bare med blikket. Vi snakker ikke om slikt om bord i en gammal Windy flere hundre sjømil fra hjemmehavn...

 

 

Følte vi passa godt inn blant naboene i Grimstad gjestehavn. Mye samme stilen liksom. 

 

Til og med rikmannsungene må dusje på badeplattformen i regnet. Det bygger karakter. Bra trekk, bestefar! 

 

Skipshund i Ænndæl.

 

Perleporten. Hit skal vi tilbake! 

 

Skipshunden var tidlig ute med juletrepyntinga i år. 

 

Trenger ikke elektronisk overvåking i båten. 

 

Det er klart man blir litt prega av mange dager under kalesje. 

 

Sommerkveld i Perleporten. 

 

86000MC og 22 Sport av samme årgang og samme dekor og farger. Risør.

 

Den grommeste båten vi så under hele turen spør du meg. Norsjø Ferieland. 

 

Med lengt i blikket. 

 

Tilbake i hjemmehavn etter ti dager på tur. For egen maskin. Bare deilig. 

 

 

Kort sagt hadde vi en VELLYKKA BÅTFERIE som varte i ti dager med stort sett god stemning! Ruta var fantastisk og tok oss innom mange perler langs kysten. Da vi klappa til kai i Kviteseid en mandag ettermiddag var vi akkurat passe lei av å gå oppå hverandre, men stolte av oss selv som hadde klart det med trivsel, og veldig glade i båten! Vår kjære Lilly var nå blitt et feriehjem 😊

 

 

 

Det lugger litt i ladinga, og ho liker ikke for mye olje på peilepinnen, men det var aldri et feilslag og plenty av power med full oppakning. Den nye turboen og de nye dysene har gitt helt annen respons akkurat der man trenger det, og ho skyter opp i plan uten å mukke. Vi hadde, uten å overdrive, over tre meter sjø i hekken (2,5 meter signifikant på Barentswatch) fra Risør til Jomfruland på vei hjem. Det var stort sett oss og pinnebåtene, og i bølgedalene var det bare oss og havet. Vi lå i hekken på en ca 42 Bavaria Sport ut fra Risør, men han snudde etter fem minutt.
Dette skroget på Windy 8600 er helt utrolig i litt sjø, lett å manøvrere, og det kommer ikke en dråpe opp på dekk. Nå stoler jeg dessuten 100% på det! 
Men det er klart at å gå i plan i slike forhold er uansett slitsomt for alle om bord. Kanskje må vi halvplane mer neste sesong?

 

Resten av sesongen ble fylt av mange kveldsturer med kamerater, besteforeldre eller venner til ungene. Et par turer til Dalen for å fylle diesel ble det også.

Vi tøyde båtlivet maksimalt utover høsten. I høstferien hadde jeg og ungene en tur aleine ned til Kilen, der vi leide bryggeplass på campingen ei natt. Det var 11 grader og tett tåke ute, men varmt og godt i salongen med spillekveld og plenty av smågodt. Jeg tror nesten ungene husker den natta bedre enn båtferien. 

 

Seinhøstes regntung kveld i kanalen kan også være fint! 

 

Det fine med båtliv utover september, oktober, november her oppe hos oss, er at det ofte er heeeelt speilblankt på fjorden. Solgangsbrisen vi ofte har om sommeren er der ikke, og høststormene dør ut før de kommer over fjellet fra vest.

 

 

Den siste måneden var vi helt alene i bryggeanlegget, og jeg tok ikke opp skuta før isen hadde lagt seg langs land mot slutten av november. Noen timer etter at båten stod på tunet hjemme, lavet snøen ned, og et par dager etter var det ubønnhørlig vinter. 

 

 

En god sesong i gammal Windy var tilbakelagt! 

 

Arbeidene jeg hadde gjort vinteren før hadde virkelig noe for seg. Lukten av gammel septig og diesel er byttet ut med nytbåtlukt fra lakkert skrog, nystøpte stringere og nye septikslanger. Skikkelig lufting, eltoalett og dekkstømming har hevet trivselen om bord. Motor og drev har fungert bra, men jeg har av og til hatt trøbbel med dårlig effekt i revers. Forstod til slutt at det var bakk-haka (heter den det?) på drevet som tulla, så det spratt litt opp hvis jeg ga gass i revers. Da vi var nedi med drevet på vei ned kanalen, har nok denne gitt etter slik at drevet spratt opp, og dette ga symptomene da jeg prøvde meg på revers rett etterpå. Får se på det før neste sesong... 

 

Gjennom vinteren har jeg ikke fått gjort så mye. Det er kjøpt inn ny glødeplugg til dieselvarmeren, for den har tulla i det siste. Så har vi bestilt ei råfin, ny kalesje til båten og nye logoer. Planen har vært å endelig få prioritert det estetiske 

Snart går presenninga av, og vårpussen skal tas.

 

Samtidig har vi landa på at båtlivet frister enda mer enn før, men ungene har sikkert vokst en meter til sammen i løpet av det siste året. De har også større behov for privatliv hvis vi skal være lenger på tur enn ei drøy uke. Vi har derfor starta jakten på en båt med litt bedre boforhold i form av flere lukkede kabiner, men ikke så mye større enn den vi har. Det finnes ikke infrastruktur her oppe for 40-fotere. Ikke lånevilje hos banken heller. 

Foreløpig er det Nimbus 3003 som er favoritten. Vi har sett på en som vi har veldig troa på at kan bli en god løsning for oss.
Så mentalt er vi klare for Nimbus. 

 

Men hjertet ligger hos en gammal Windy. 

 

Redigert 2.April.2022 av Kanalkapteinen (see edit history)

[Bellil]

Heldig er den som får kjøpe en så totalt gjennomgått bått hvor det meste (alltid noe å gjøre uansett hor mye som er gjort) som bør gjøres allerede er gjort.

 

Godt å høre at dere fikk en flott ferie.

 

Regner med at du vil se over eventuelt ny båt ganske grundig :-)

[Swingswong]

Fantastisk lesing😀😀😀

[LAKA]

Veldig hyggelig lesning. 

 

[Bjørn Løvjomås]

Dere fortjente den ferien, det er det ikke tvil om👍

Lykke til i jakten på ny båt. 👍

[Chilli Solbris]

Det var heltcrørende å lede hvordan ferien gikk!🥰🥰

Vel fortjent etter at båten nå er så god som ny!

Fantaftisk moro å følge dere! Og enda mer fantastisk at dere sammen ønsker enda mer båtliv!😄😄😄

[Kanalkapteinen]

Bellil skrev On 2.4.2022 at 10.45:

Heldig er den som får kjøpe en så totalt gjennomgått bått hvor det meste (alltid noe å gjøre uansett hor mye som er gjort) som bør gjøres allerede er gjort.

 

Godt å høre at dere fikk en flott ferie.

 

Regner med at du vil se over eventuelt ny båt ganske grundig :-)

Ja, nå er det jo alltid ting som gjenstår men det skal jeg være åpen med kjøper om 😅 Håper noen ønsker å overta omsorgen for Windyen og ta båten til neste nivå.

 

Har vært og sett på ny båt, og ja, det ble en MEGET grundig gjennomgang 😬

 

Swingswong skrev On 2.4.2022 at 11.04:

Fantastisk lesing😀😀😀

Takk! Godt noen setter pris på det👍
 

LAKA skrev On 2.4.2022 at 13.16:

Veldig hyggelig lesning. 

 

Takk! Håper å kunne bidra til forumet framover også. 

 

Bjørn Løvjomås skrev On 2.4.2022 at 14.29:

Dere fortjente den ferien, det er det ikke tvil om👍

Lykke til i jakten på ny båt. 👍

Takk Bjørn! Det betyr mye 🙂 

Jakten endte i nærheten av dine trakter, men kommer tilbake til det i en annen tråd 😎 
 

Solbris II skrev On 2.4.2022 at 20.30:

Det var heltcrørende å lede hvordan ferien gikk!🥰🥰

Vel fortjent etter at båten nå er så god som ny!

Fantaftisk moro å følge dere! Og enda mer fantastisk at dere sammen ønsker enda mer båtliv!😄😄😄

Takk Erik! 
Jeg hadde faktisk litt klump i halsen da vi stimet inn til hjemmehavna etter endt ferie 😅 Deilig med gode opplevelser på sjøen. 

[lurvetass]

Dette var utrolig koselig å lese.

Endelig ble det bra.

Og husk å gi kred til matrosen som hadde fulgt med og lært seg hvordan staker passeres 

[Kanalkapteinen]

lurvetass skrev 1 time siden:

Dette var utrolig koselig å lese.

Endelig ble det bra.

Og husk å gi kred til matrosen som hadde fulgt med og lært seg hvordan staker passeres 

Ja, han fikk ettertrykkelig kred for kunnskapen han viste

Litt senere, da vi passerte ut forbi Langesund, var han forfremma til andrestyrmann:

 

[Chilli Solbris]

Kanalkapteinen skrev for 2 timer siden:

Ja, han fikk ettertrykkelig kred for kunnskapen han viste

Litt senere, da vi passerte ut forbi Langesund, var han forfremma til andrestyrmann:

 

Herlig!😂😂😂

Nå venter vi med lengsel og smerte på neste runde!😁😁😁

[Morten_L]

Kanalkapteinen skrev for 23 timer siden:

Ja, han fikk ettertrykkelig kred for kunnskapen han viste

Litt senere, da vi passerte ut forbi Langesund, var han forfremma til andrestyrmann:

 

Se der ja! Fornøyd andrestyrmann på plass 

 

 

[Komodo]

Kanalkapteinen skrev On 2.4.2022 at 2.09:

Båtferie versjon 2.0.  
Advarsel: innlegget innebærer langlesing og skriveleif. Kaffe tilrådes.

 

Har ikke lest denne oppdateringen før nå, men med en kopp rykende kaffe i hånda så var anledningen der 😊 

 

Du har en forfriskende måte å uttrykke deg på, og skildrer episodene så man nesten får en tåre i øyekroken. Fortsett å skrive  !!!

 

[Kanalkapteinen]

 

Ok, denne tråden og dere som har fulgt den fortjener en slags avslutning. Eller en overlevering kanskje? Det har uansett vært for lenge siden sist oppdatering her.

 

 

 

Sesongen 2021 ble altså av det gode slaget, alt i alt.

Våren 2022 var det klart at vi ville forsøke å få oss en større båt, slik at ungene kunne ha litt mer privatliv og vi kunne tilbringe flere dager i strekk om bord. Noe motvillig måtte jeg da innse at vår kjære Lilly måtte legges ut for salg. Før den tid var det diverse saker vi hadde planlagt å gjøre med båten, og noe var allerede bestilt og på vei i posten før vi bestemte oss for salg.

 

Mekanisk hadde jo Windyen fungert veldig bra det siste året, men noe klatt var det likevel. Vi snakker jo båt her. Ladinga fra dynamoen var variabel, og turtelleren falt stadig oftere ut. Jeg hadde også fått problemer med dieselvarmeren i løpet av vinteren. Den prøvde å starte opp, men viste etter noen sekuder feilkoden «E3», og dette måtte tas tak i. Jeg ville helst ikke selge en båt med ting som ikke fungerte, så lenge det var mulig for meg å fikse det først.

 

Det var også en manglende vindusventil og ei sliten kalesje som burde gjøres noe med. Samtidig var det fristende å endelig få gjort litt med det kosmetiske på båten. Teak og dekaler var slitt og stygt flere plasser, og en skikkelig runde rens og polering av skrog og overbygg var på tide!

 

Heldigvis startet motoren veldig greit på tross av en lengre vinterdvale:

 

 

Ellers ble det selvsagt tatt olje- og filterservice, kontroll av anoder og impeller, byttet kjølevæske og skiftet olje på drevet. Motor klar for ny sesong. 

 

 

Jeg måtte fylle sjøvannsfilteret og massere slangene litt for å få impelleren til å hente sjøvann, men det var fort gjort. 

 

Etter oppstart satte vi i gang med rens og polering av skrog og overbygg. Det er alltid moro å se hvor mye bedre selv en gammel båt kan bli med noen timers arbeid 😊

 

"Langhåret andrestyrmann vasker gammel Windy i ettermiddagssol":

 

 

Nye dekaler hadde jeg bestilt fra Sverige, og det var deilig å få bytta ut de gamle og komplettere båten med logo nede på skroget. Denne har ikke vært der så lenge vi har eid båten, men var der da båten ble levert fra fabrikken midt i beste jappetid. Fint å få dette på plass!

 

De gamle ble fjernet forholdsvis enkelt med varmluft og forsiktig skraping, pluss litt kjemikalier for å fjerne limrester. 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er ikke perferkt, men det er bedre enn det var. Og det ser ut som noen bryr seg om båten. 

 

 

 

Endelig Windylogo på skutesida! Det skal liksom være slik på disse båtene synes jeg 

 

 

 

Så var det klart for det kanskje største løftet, og en større investering: Ny kalesje!

Vi vurderte veldig lenge hva vi skulle gå for, men valgte å gå i en litt mer moderne retning enn den klassiske sand-fargede kalesjen som eldre Windy ofte har. Valget falt på en antrasitt kalesje fra Alf Hansen. Der må jeg bare skryte av servicen! De ringte meg opp, og jeg snakket lenge med en av sjefene der. De hadde malnummeret fra den gamle kalesjen min, men i tillegg fant han ordren fra sist det ble kjøpt kalesje til akkurat denne båten i 2012, og kunne dermed lage en helt eksakt kopi basert på CAD-filene fra den gangen. Det viste seg nemlig at vi hadde både større og flere vinduer i vår kalesje enn det malen inneholdt, i tillegg til diverse håndtak og andre tilvalg som var gjort. Jeg bestilte også en ekstra, tverrgående glidelås rett over vindskjermen ved førerplassen, slik at man i framtida slipper å knappe opp ved vindskjermen for å åpne gluggen og stikke hodet opp. Dette ble en veldig ok og praktisk løsning.

 

Noen bilder av båten med ny kalesje: 

 

 

Noen knapper må jeg nok justere for å stramme opp litt: 

 

 

 

Dette var nok en av de største påkostnadene vi hadde på båten, men du verden så deilig det var med helt ny og fin kalesje. Fargen var vi også godt fornøyde med, særlig i kombinasjon med logoene nede på skroget. Merket også at mørkere kalesje tørker merkbart fortere opp etter regnvær. Ikke at det er noe stort poeng her hos oss om sommeren, men det kan hjelpe på utover senhøsten for å tørke opp nattedugg. 

 

Tid for utsett en dag i mai: 

 

 

 

Etter sjøsetting fortsatte arbeidet. Det var kaldt i vannet, og en lokal svømmer fant ut at drevet var fint å varme opp frosne lemmer på:

 

 

 

Like tomt i bryggeanlegget ved utsett som ved opptak 
 

Som sagt var det mer å ta tak i:
Først ble det googlet en del, så bestilt en del, og så skiftet en del på dieselvarmeren.

Nærmere bestemt glødeplugg. Dette er jo noe kinesiske greier, men det har fungert utmerket, så jeg bestilte ny glødeplugg på ebay og monterte den.

 

Husk at når man i båtsammenheng skriver «monterte den», så innebærer det demontering av dørk for deretter å brette seg selv tredobbelt for å komme nedi der, frakobling av VVB for å komme til dieselvarmeren som sitter bak og over VVB, demontering av diverse slanger, pumper og gjennomføringer for å få løs varmeren, samt tre uker med oppfølgende behandling hos fysioterapeut og smertestillende for å få retta ryggen slik noenlunde ut igjen. Men varmeren fungerte som bare det etterpå! Godt.

 

Synderen, en sprukket glødeplugg: 

 

 

 

Han der Ebay hadde heldigvis sendt med eget verktøy som gjorde bytte av glødeplugg til en lek.  Det var gjort på noen minutter når man bare hadde fått ut varmeren. 

 

 

 

 

Så var det en ting som har plaget meg skikkelig siden vi kjøpte båten. Det var en slik snurrig vippeventil/koøye kalt «pivoting bulls eye» på nynorsk, montert i vinduet på badet i båten. Den samme patenten finnes over byssa på motsatt side av skuta. Den i byssa fungerte utmerket, mens den på badet har manglet siden dag én, og vært erstattet av vår venn Tesa Sealflex. 

 

Lekkert!

 

 

 

Like vakkert fra innsiden: 

 

 

 

Jeg har i to år forsøkt å få tak i en brukt ventil, men etter to bomkjøp gav jeg opp det. Nye ventiler er ikke å oppdrive i denne galaksen, men det finnes noen i tyskland som selger noe tilsvarende. Koster mer enn det smaker, og ser ikke likt ut heller. Droppet derfor det. Turen gikk til slutt til en svensk bildelsbutikk som også selger slikt som dusjsåper, vinkelslipere og pølser. Der hadde de en solcelledrevet ventilator med batteri og valgfri styring av luftstrøm. Helt genialt, montert på fem minutter, og noe jeg burde gjort for lenge siden. Ikke direkte vakkert, men du verden så praktisk og mye bedre enn Tesa-tapen.

 

 

 

Når limet hadde herdet, ble det montert et innvendig beslag som ikke er kommet med på disse bildene, men som dekket over det meste av limen fra innsiden. 

 

Veldig funksjonelt med ut/inn luft, to trinn på styrke, og led-lys hvis man ønsker det. Batteriet holder stort sett hele natta etter en solskinnsdag. 

 

 

Nå blei det friskluft i skjegget med et lite trykk på en knapp. Ikke slapp den inn regn heller.

 

Som nevnt så var ikke ladinga helt i vater etter forrige sommers dynking av ferskvann inn i dynamoen. Dynamo var ny sist vår, men nå måtte jeg bare innse at det måtte investeres i ny dynamo igjen for å kunne selge båten i best mulig

stand. Da benyttet jeg muligheten og oppgraderte fra 70A til 100A dynamo i samme slengen.

 

"Gammel" dynamo måtte ut, tok et bilde for å huske litt av tilkoblingene før demontering. 

 

 

 

13,9 volt på instrumentpanelet er helt innafor. 

 

 

 

Endelig stabil turteller igjen! Dog noe skitten...

 

 

 

Resultat kom med en gang; stabil og fin lading og en turteller som nå faktisk viste riktig turtall. Deilig at slikt er på stell når man forhåpentlig skal sende båten av gårde til ny eier snart!

 

Til sist var det et annet punkt som jeg hadde sett på i lange tider, og som også har vært kommentert her i tråden av observante lesere: teaken om bord, særlig i cockpit, var i begredelig forfatning. Dette måtte jeg bare innse at jeg ikke rakk å fikse opp før salg, og båten ble derfor annonsert med behov for renovering av teak utvendig. Veldig kjipt, syntes jeg.

 

Etter et par uker på markedet og noen visninger av mer eller mindre seriøs karakter, dukket det opp en interessent fra motsatt side av Oslofjorden. Industrimekaniker med et langt rulleblad av gamle, norske båter på samvittigheten, og sans for gammal Windy. Visning ble gjort, kona hans smilte da ho så innredningen, han smilte bredt da jeg åpnet luka til motorrommet, og da jeg startet maskina strakk han fram hånda. Vi ble enige om pris, og jeg ble litt trist.

 

Lilly var solgt.

 

Hun skulle hentes med lastebil et par uker etterpå. I mellomtida klarte jeg ikke å holde fingrene av fatet, så jeg fant fram varmluftpistol, skrape og pussepapir, og gjorden en liten test på noe av den verste teaken. Det er jo dårlig gjort å gjøre slikt med andre folks båt, men etter et par timer og fem strøk Owatrol Edeltreolje, ble likevel resultatet overraskende bra. Det ga håp til at resten av teaken også i alle fall kan utbedres, selv om den aldri blir som ny.

Heldigvis var ny eier fornøyd med utviklingen.

 

Triste saker: 

 

 

 

 

 

Skrapet ned med malingsskrape: 

 

 

 

Etter noen strøk med edeltreolje: 

 

 

Det er i alle fall mer motstandsdyktig mot fuktighet og annet søl enn før :) 

 

En regnfull dag i juni var tida kommet for å si adjø. Det var rett og slett ganske tungt å se båten forsvinne ut av bygda, men godt å vite at ho var på vei til noen med interesse og kunnskap til å ta vare på henne videre, og bruke henne aktivt. Han nevnte også noe om baugthruster, ny plotter og planer om Danmarksseilas 

 

 

Og hvem vet, kanskje vi ses igjen en dag? Det har i alle fall vært et eventyr på både godt og vondt å leve med denne båten disse årene. Vi har fått mange minner, mye lærdom, noen ekstra rynker og sansen for båtlivet! Det er vi takknemlinge for. Noe av det beste har vært disse ettermiddagsturene en helt vanlig hverdag i august med middag, bading, lekser og brettspill om bord. Satser på at vi får til det samme med neste båt, men gjerne med litt færre havarier og magesår.

 

Så håper jeg båten har fått noen år ekstra på sjøen etter alt som er gjort.

 

-Det fortjener du tross alt, Lilly! 

 

Takk for følget.

 

 

 

 

 

 

Redigert 28.Desember.2022 av Kanalkapteinen
Hvor blir det av alle mellomrom mellom bilder og avsnitt, liksom?? (see edit history)

[Båtb123]

Blir det ny tråd om Nimbus?

[Kanalkapteinen]

Båtb123 skrev 43 minutter siden:

Blir det ny tråd om Nimbus?

Ja, den ligger til modning et sted i underbevisstheten 🙂Må bare finne den fram og få den på nett.

[pipe]

Kanalkapteinen skrev for 2 timer siden:

Ja, den ligger til modning et sted i underbevisstheten 🙂Må bare finne den fram og få den på nett.

Da er det bare å glede seg til mer god lesning.
Har fått oppdatert meg på siste del av tråden. 

Er befriende lite å holde på med om dagen når været er som det er men noen må jo hive inn noen kubber i ovnen annen vær time eller noe.

[HiWard]

Takk for en underholdende tråd. Håper på like gode historier med/om/fra Nimbus, kanskje med et snev mindre dramatikk (kanskje).

[KC-]

Takk for en spennende, interessant og morsom tråd! Og ikke minst lærerik!

Jeg kjøpte min først båt sommeren 2021, en Vestfjord 17 fra 1972. Det klokeste jeg gjorde med den var nok å selge den medfølgende påhengsmotoren som delemotor før jeg i det hele tatt vurderte å fikse den, og erstatte den med en annen brukt en jeg hadde litt mer historikk på. 
 

Men som fersk kaptein er det ikke alt man kan Google seg til, tenke seg til eller spørre seg til…. Jeg oppdaget nemlig at når man satt i stolen hadde man jo hodet langt over vindskjermen, og det kunne jeg ikke helt skjønne poenget med… for noen smartinger som hadde bygget denne innredningen, tenkte jeg (den var nylig renovert av forrige eier). Så gikk det noen timer med saging, snekring og skruing for å senke setene ned på dørken. Ved første prøvetur var jo dette genialt, endelig slapp jeg ønske meg slalåmbriller ved litt pådrag, vindskjermen fungerte. 
 

Etter et par turer til føltes det unektelig litt engelsk sportsbil ut å sitte lavt i en relativt slank båt med raskt utseende. Men.. 

 

for som du nok vet veeeeldig godt nå, er det alltid et men. For når man setter stolen på dørken, sitter man ganske lavt. Man ser riktignok gjennom vindskjermen, men man ser jo jaggu ikke noe særlig mer enn vindskjermen. Jeg oppdaget at jeg satt oftere på seteryggen enn på setet. Når man er en fersk og litt utrygg båtfører, føles det godt å ha god oversikt, og det har man ikke fra dørken… 

så, da ble det noen nye timer med å rekonstruere benken stolene hadde stått på i utgangspunktet. Latskapen/iveren etter å dra på tur hadde gjort at alle delene enda lå i båten.  I tillegg til det sure ekstraarbeidet kom den litt uggene følelsen i magen av å se at nå var ikke båten så fin som den var, med nedkappet og gjenoppbygd benk. 
 

Med god sikt ble det riktignok mange fine turer den sommeren, og jeg var definitivt båtfrelst for alvor. 
 

Når høsten kom, solgte jeg båten, da jeg ønsket å oppgradere litt og ikke synes det var verdt bryet eller pengene å vinterlagring en båt jeg skulle bytte uansett. 
 

Når desember 2021 kom, kunne jeg våkne om natta og drømme om båtturer til øyene i indre oslofjord, late dager i sola i en bukt utenfor langåra, med sola og drømmen om den store verden i horisonten…. Også kalt utsikt utover fjorden. 
 

jeg lengtet meg nesten syk etter sommeren, og jakten på ny båt startet. Fortvilelsen var stor over det begredelige utvalget på bruktmarkedet, inntil jeg innså at januar ikke nødvendigvis er høysesong for salg av småbåter. En måned før isen gikk i marinaen jeg har båtplass, slo jeg til på en Skibsplast 550, som så mye mer ut som en båt enn den forrige. 
 

Etter en sommer med korte og lange turer, var jeg ikke mindre hekta. Avgjørelsen ble tatt om å oppgradere til neste sesong, til noe tilnærmet «beboelig», i hvert fall for en helg eller så.  Jeg pleier å ha litt flaks, så jeg tenkte at alle advarslene om at det koster flesk å ha båt med innenbordsmotor, at man plutselig kan risikere å måtte ta båten på land og ta ut motoren med kranbil anså jeg som ren skremselspropaganda fra pessimister. 
 

jeg skulle nok klare å skrape sammen nok mange båtpenger til å få kjøpt en gammel åttitallscruiser, dog var kravene noe farget av gode råd fra kjente og førtiårskrisens mest nyttige konsekvens; trangen til å drite på egen dass. Med kriteriene om rett aksling og toalett har jeg siden brukt uendelig mange timer på Finn.no for å finne ut hva neste båt blir. 
 

Med relativt beskjedent budsjett skulle båten selvfølgelig være i så god stand at det bare er å vaske og pusse litt interiør, og begynne å kose seg på sjøen. Jeg drømte om hvilken font jeg skulle ha på navnet til båten, og hvilke vinglass og servise jeg burde ha. Egen caps til mannskapet påbrodert båtens navn ble googlet og budsjettert, så også t-skjorter med logo. 
 

Med en optimisme større enn både forstand, lommebok og ikke minst båtplass har jeg tilbrakt siste del av 2022 i en boble det har vært deilig å være i. 
 

Helt til jeg leste tråden din. Snakk om å stikke hull i en boble! 
 

etter å ha kost meg en hel kveld med denne, innser selv en nyfrelst optimist av en heldiggris at alle surpomper av noen forståsegpåerne som har advart, opplyst, belyst og fortalt meg om gamle båter med gamle innenbordsmotorers noe frynsete rykte, faktisk kan ha vært inne på noe…. 
 

Så på denne natt til nest siste dagen i året 2022, har du berget min kjære Godot fra å havne på de evige annonsemarkeder. Fra nå av stilles nok autosøket inn på pent brukt firetaktsmotor, heller enn 27-foter. 
 

Du er også sikkert det mest økonomiske som har hendt meg i mitt korte liv som båtfrelst 😅

 

Så tusen takk for det, og så gleder jeg meg til å lese om livet med Nimbus. Heldigvis ikke lenge til ny sesong!  ( men god tid til å ombestemme meg og glemme denne kveldens nykomne realisme) 😏😅

 

godt nyttår! 

[Bellil]

Takker for timer med god lesning skrevet på en oppmuntrende måte selv når de fleste andre ville ha grått. Imponerende arbeid du har gjort og skjønner godt vemodet med å kvitte seg med alle sorger, men enda flere gleder.

 

Lykke til med neste båt. Ser fram til mye god lesning.

[Kanalkapteinen]

KC- skrev On 30.12.2022 at 3.00:

 

Så på denne natt til nest siste dagen i året 2022, har du berget min kjære Godot fra å havne på de evige annonsemarkeder. Fra nå av stilles nok autosøket inn på pent brukt firetaktsmotor, heller enn 27-foter. 
 

Du er også sikkert det mest økonomiske som har hendt meg i mitt korte liv som båtfrelst 😅

Så tusen takk for det, og så gleder jeg meg til å lese om livet med Nimbus. Heldigvis ikke lenge til ny sesong!  ( men god tid til å ombestemme meg og glemme denne kveldens nykomne realisme) 😏😅

godt nyttår! 

 

Haha  
Nydelig respons! La meg bare si at mitt mål med denne tråden er ikke å skremme, men å realitetsorientere 

Ikke alt går galt ,men hvis du har like mye flaks som meg, så går det meste galt. I løpet av kort tid. 
Likevel har vi stort sett klart å møte diverse fiffige utfordringer med å bare gnu på og fikse ting, fordi det viser seg at dette båtlivet faktisk har vært verdt innsatsen. Når det er sagt så unner jeg ingen å ha såpass hyppige kriser i båtlivet som det vi har hatt i denne omgang. 

 

 

Bellil skrev On 30.12.2022 at 7.36:

Takker for timer med god lesning skrevet på en oppmuntrende måte selv når de fleste andre ville ha grått. Imponerende arbeid du har gjort og skjønner godt vemodet med å kvitte seg med alle sorger, men enda flere gleder.

Lykke til med neste båt. Ser fram til mye god lesning.

 

Takk for (alt for) hyggelig respons  Da er det jo vits i å skrive litt av og til! 

Neste båt er jo akkurat like gammel og med akkurat samme motor, så dette lover bra. 

 

 

HiWard skrev On 29.12.2022 at 23.16:

Takk for en underholdende tråd. Håper på like gode historier med/om/fra Nimbus, kanskje med et snev mindre dramatikk (kanskje).

 

Takk for det! Hvis ikke det blir mindre dramatikk med Nimbusen, må jeg antakelig velge mellom båtliv og familieliv forholdsvis kjapt 

 

 

 

pipe skrev On 29.12.2022 at 21.06:

Da er det bare å glede seg til mer god lesning.
Har fått oppdatert meg på siste del av tråden. 

Er befriende lite å holde på med om dagen når været er som det er men noen må jo hive inn noen kubber i ovnen annen vær time eller noe.

 

Båtlivet midtvinters er dessverre litt sørgelig for de fleste av oss ja, og foregår vel stort sett i form av timevis her på båtplassen og selvsagt alt for mange besøk innom finn.no/baat med påfølgende urealistiske framtidsplaner. 
Men det går mot lysere tider, så vi får bare hive innpå noen kubber til og sette opp handlelister før årets båtferie. 

[index]

Kanalkapteinen skrev 40 minutter siden:

Båtlivet midtvinters er dessverre litt sørgelig for de fleste av oss ja, og foregår vel stort sett i form av timevis her på båtplassen og selvsagt alt for mange besøk innom finn.no/baat med påfølgende urealistiske framtidsplaner. 

 

Det er nå ikke så all verden for oss som er avhengig av båt hele året heller. Stivfrosne fortøyninger, spinnglatte dollbord og luker som er permanent igjenfrosne. Jeg ser frem til våren, alt er mye lettere da.

[Kanalkapteinen]

index skrev 7 minutter siden:

Det er nå ikke så all verden for oss som er avhengig av båt hele året heller. Stivfrosne fortøyninger, spinnglatte dollbord og luker som er permanent igjenfrosne. Jeg ser frem til våren, alt er mye lettere da.

Haha, ja det er vel ikke kun romantikk med båtliv om vinteren, nei