Livet med Windy 8600 MC, vår første "store" båt

[Chilli Solbris]

Herlig! Jeg gleder meg til å få Storebroen oppover i sluseland og forhåpentligvis hilse på! Må ta denne fantaastiske Windyen nærmere i øyesyn en dag!

[Kanalkapteinen]

Solbris II skrev for 7 timer siden:

Herlig! Jeg gleder meg til å få Storebroen oppover i sluseland og forhåpentligvis hilse på! Må ta denne fantaastiske Windyen nærmere i øyesyn en dag!

Du skal være hjertelig velkommen 

[lurvetass]

Flott historie så langt, men aner skyer i horisonten eller dritt i kjelleren....

 

[JonnyBoy]

Ja, vi venter i spenning....

[index]

Må si jeg gleder meg ørlite til historier om dritt opp til albuene...

 

Slike ting gjør seg mye bedre på nett enn i virkeligheten.

[Windybjørn]

Vi ler så vi griner😂😂😂 mye fordi vi kjenner oss igjen i flere elementer, og så skriver du bra. Dere er ikke alene med båtlivets bølgedaler, her har det også blitt gjort en liten drittjobb, før rørtang ble byttet med kabeltang og meter på meter med kabel måtte til for å få bukt med dårlig jording, spenningsfall og rot. Så turbobytte, så dieseldyr med tømming og vask av tank, hvis du kommer dit en dag(håper ikke det) så trenger du ca 20 jerrykanner. Men, det er verdt det! 
Har jo en farkost som ikke er helt ulik deres:
 

Redigert 5.September.2020 av Windybjørn (see edit history)

[Fantino]

Må ikke holde oss på pinebenken nå lenger 😁😇

[Kanalkapteinen]

@Windybjørn Takk for det!

Jeg tipper at i løpet av de neste to åra vil jeg sikkert måtte ta både turbo, ledningsnett og dieseltank. 

Båten deres ser unektelig litt mer velstelt ut  Min lider nok av litt brokete behandling fra diverse tidligere eiere, der den ene helt tydelig har hatt en silikon-fetish, men mer om det seinere. 

 

@Fantino Beklager at det går litt i rykk og napp, men hverdagen har ikke for mange ledige luker til å sitte å skrive. Kommer straks mer!

[Kanalkapteinen]

Fortvilelse!

Eller: Når tett septik blir redningen!

 

Hvor var vi? 

Jo, tett septik i lånt båtplass utenfor Risør, nærmere bestemt Vrangsund. Ellers god stemning. 

 

 

22. juli opprant med et nydelig vær, og vi hadde en deilig frokost ombord. Vi så virkelig fram til å snirkle oss nedover mot Arendal og Grimstad, og oppleve indrefileten av Sørlandets skjærgård.

Denne datoen er spesiell. Det er jo en merkedag med negativt fortegn i den norske folkesjela, men samtidig er det faktisk bryllupsdagen til meg og min mye, mye bedre halvdel. 

Så denne 14. bryllupsdagen vår startet fint, og etter frokost stakk ungene på land for å strekke på beina og utforske nærområdet, inkludert hytta til de vi lånte båtplassen av. Nå måtte de jo låne dassen også...

 

Vi flyttet båten inn til hovedbrygga for å fylle vann, og samtidig gjorde jeg klart for å demontere den manuelle pumpa til toalettet og virkelig nyte dagen. For å være føre var, tenkte jeg det var greit å fjerne alt av plasttepper inne på toalettet. Full av pågangsmot løfter jeg teppet på dørken. Det var jo her vi hadde hatt hull i båten en mnd tidligere. Til min lettelse så alt helt fint ut der skaden var reparert. 

 

Men hei!

Vent nå litt!?! 

Jeg synes så tydelig det er kommet noe signalgrønn maling på dørken en halvmeter lenger fram? "Fillern, nå har ungene lekt med neglelakk igjen!" tenker jeg, og bøyer meg ned for å skrape det bort med neglen. Det funker ikke. 

Det som imidlertid lar seg skrape vekk, er gelcoaten på dørken, og mer av det signalgrønne kommer til syne.

-Hva i heite??

Sakte, men sikkert siger det innover meg hva dette må være, og jeg kjenner både kvalme og kaldsvette velte over meg.

Jeg går ut av toalettet og møter kona på brygga. Ho lurer på om jeg har blitt akutt syk, så bleik i trynet og blank i blikket som jeg er. 

Jeg sier ikke så mye, bare "Vet du hvor dykkermaska ligger?". 

Joda, ho finner fram maska, og jeg jumper uti det 17 graders vannet mens ho holder båten litt ut fra brygga.

 

Et lite dykk under båten bekrefter mine verste mistanker!

Det grønne jeg så på dørken innenfra, var rett og slett sjøen opplyst av sola som stod på. Jeg kunne med andre ord se rett ned i sjøen gjennom dørken på toalettet, en halvmeter under vannlinja. 

 

Synet som møtte meg under dørkmatta. Ugreit.

 

 

"Slik skal det vel ikke være?" tenker du kanskje. Og du har helt rett. 

Vi har fått en skade i skroget, helt identisk med den forrige, men en halvmeter lenger fram på på båten. Det eneste som nå skiller den tette dassen fra havets dyp, er ca 0,5 mm glass (epoksy) på et område på ca 5x3 cm. Totalt er skadestedet på omtrent 25x15 cm.

Jeg får kravlet meg opp på brygga og formidlet nyheten til kona. 

"Er det mulig??"

"Hva gjør vi nå?"

"Det skal ikke gå an!"

"Er det mulig å ha så uflaks?"

Omtrent slik er samtalen de neste fem minuttene. 

 

Jeg prøvde meg på en liten "Gratulere med bryllupsdagen, da!". -Det var ikke vits i. 

 

Jeg er en troende mann, og velger å tenke at vi hadde jaggu englevakt dagen før, da vi knuste oss gjennom 2 meter motsjø et par nautiske mil utenfor Portør. Hadde det lille som var igjen av epoksy gitt etter der, hadde vi hatt skikkelige problemer. 

 

Jeg forstår veldig kjapt at båtferien er over. 

Jeg hiver meg på telefonen til forsikringsselskapet som lover at dette skal bli tatt tak i med en eneste gang. Vi har tross alt "Kasko topp" forsikring, men dekning for avbrutt ferie, hjemtransport, leiebil, etc. etc. 

Ti timer og minst 15 telefoner senere har forsikringsselskapet fortsatt ikke fått ut fingeren, det nærmer seg styggfort natta, vi kommer oss ikke av flekken, og vi har en båt som jeg nekter familien å overnatte i. 

En av de få gangene vi faktisk får kontakt med noen på forsikringa uten at de skal "sette meg over" og samtalen brytes, får jeg formidlet at vi sliter big time. Vi har ikke bil, det er 20 km til nærmeste buss, nærmeste bilutleie er en times kjøretur unna, samtlige hoteller, hytter og campingplasser innenfor rekkevidde er smekkfulle, og ungene skulle vært i seng for to timer siden. 

"Hva gjør vi nå?" sier jeg til dama i telefonen. 

"Ja, dere får vel bare være litt kreative da?!" svare ho. 

Akkurat i det det svartner for meg, sier hun "Vent litt, så skal jeg sette deg over til riktig avdeling!"

KLIKK-TUUUT-TUUUT-KLIKK. 

Samtalen brutt. 

 

Lang historie kort: Vi må til slutt be våre venner med båtplassen om å få overnatte på hytta deres, låne bilen deres, og ha båten liggende der ei natt til, og gjestfriheten lar ikke vente på seg. Av og til har man venner på rett sted til rett tid! Ellers hadde vi rett og slett måtta overnatte på brygga der...

 

Dagen etter ringer takstmann og beklager at vi ikke har fått hjelp. Han er meget engasjert og setter oss direkte i kontakt med verksted på Risør Sjøsenter. Etter litt diskusjon bestemmer vi oss for å ta sjansen på å gå båten over fjorden og inn til Risør. 

Alle mann på dekk med redningsvester på, slepejolla i beredskap, VHF'en klar i hånda, og kona som holder konstant oppsyn med dørken på toalettet mens vi lirker oss over til verkstedet. Vi har funnet fram litt remedier for å stappe i hullet og presse på dersom det skulle gi etter. 

Heldigvis går det greit, og en liten time etterpå henger Lilly og dingler fra noen stropper og blir varsomt satt i ei krybbe. 

 

Høyt henger de, og sure er de!

 

"En strandet skipshund er en trist skipshund!" Jeg regner med Ibsen har sagt noe slikt.

 

Festlig!

 

"Dette kommer til å ta litt tid" sier den meget erfarne reparatøren. 

"Men disse gamle Windyene har mye skrog å ta av, så dette kommer til å gå helt fint! Du skal være glad du ikke har en ny Bavaria!".

-Han om det...

 

Leiebil er fortsatt umulig å få tak i, forsikringsselskapet gir fullstendig beng i oss, og samtidig bestemmer vi oss for at vi skal fortsette ferien nedover kysten dersom det er mulig. Dessuten er det disse pølsene på Nottos i Grimstad som drar litt...

Jeg slår på tråden til mine abnormt hjelpsomme foreldre. De hiver seg i hver sin bil og kjører 2,5 timer for å møte oss, og sammen setter vi kursen for Grimstad. Vi låner huset til brodern noen dager, og har det så bra som det går an når båtdrømmen er knust. 

Uka etter er det siste uka av ferien, og vi skal tilbringe denne med å besøke svigers. Slikt er ikke diskuterbart. 

Båten står fortsatt på land i Risør, men reparasjonen er i gang. 

Hva som har skjedd strides de lærde om: gnag mot kjetting uten at vi har lagt merke til det, eller gammel reparasjon som har gått opp... Vi har ikke vært i bunnen noe sted, det kan jeg garantere. Forsikringa konkluderer med at de dekker skaden heldigvis.

 

Etter 10 dager får jeg beskjed at båten er klar, og vi ordner barnevakt og kjører ned for å få Lilly hjem. Kona kjører bilen hjem igjen mens jeg hopper ombord, og får en helt nydelig tur fra Risør til Porsgrunn. Det er vindstille, 23 grader i lufta, steikende sol, og 1,5 meter slake dønninger skrått inn bakfra. Skikkelig surfeforhold, med andre ord, og jeg går utenfor Jomfruland før jeg dreier inn mot Langesund. En herlig båtopplevelse! Skulle bare så gjerne delt den med resten av famlien...

Lilly oppfører seg eksemplarisk, og den gamle sliteren fra Volvo gjør en god figur. Turen tar drøye 2 timer inkludert ett stopp for bunkring på Skjerkøya.

 

Lilly klar for sjøen igjen. Truck, type kraftig. 

 

Ikke mange kapteiner har så mye "airtime" i løpet av en sesong...

 

Smeigedag ved utseilinga fra Risør.

 

Mye vindstøy, enda mere motorstøy (ja, det skal isoleres):

 

Selvfølgelig er dassen fortsatt like tett, og uflaksen har ikke gitt seg helt enda. 

De siste dagene har det nemlig kommet ekstremt mye nedbør i Telemark, og Telemarkskanalen er stengt. Eller rettere sagt; slusene er stengt pga høy vannføring.

Gode råd blir dyre, men jeg får leid meg en båtplass i Porsgrunn for et par uker.

-Ikke gratis!

 

Ei uke senere tar jeg en fridag igjen, får med meg fattern og minstejenta, og kommer meg ned til Skien tidlig om morgenen. Denne gangen klaffer alt, og vi klapper til kai i hjemmehavn akkurat 10 timer etter at vi forlot Porsgrunn 

 

Opp Vrangfoss for siste gang denne sesongen. Fattern og minstejenta på vei til kafeen :) 

 

Stolt andrestyrmann!

 

Siste strekket hjem, over Flåvatn.

 

Lilly er altså trygt hjemme igjen, etter sesongens tredje havari. 

Vi har etterpå hatt noen magiske ettermiddager og en overnattingstur med båten etter at skolen begynte igjen. 

 

Kveldsstund på Bandak.

 

Seinsommeren kan gi nydelige kvelder!

 

Litt lesestund før natta må til. 

 

Kvalitetstid med minsten.

 

Utrolig nok er vi fortsatt gira på båtlivet, og planlegger båtferie neste år også.

Gjennom vinteren skal det imidlertid først legges ned et betydelig antall timer for å sørge for at skuta er ship shape til neste sesong  Bare å følge med her utover...

 

Blei fryktelig mye tekst detta, og noen bilder i tillegg, men det er heldigvis frivillig å lese.

[Fantino]

Helt utrolig! Føler med dere. Ser for meg at jeg selv hadde lagt inn annonse Finn.no ganske kjapt...

Redigert 6.September.2020 av Fantino (see edit history)

[Dixie 2100]

En fantastisk historie og humoristisk skrevet. Andre hadde nok gitt opp denne båten for lenge siden. 

[lurvetass]

Det var en utrolig historie. Og like utrolig at dere fortsatt er gira på båtlivet. Men disse skadene var snodige. At dere skal få gnag i skroget ved fortøyning to ganger på en måte ingen andre får er underlig. Hvis det er gamle skader, kan det være flere? Er det noen metode for å sjekke skroget? 

[Werlin]

lurvetass skrev 41 minutter siden:

Det var en utrolig historie. Og like utrolig at dere fortsatt er gira på båtlivet. Men disse skadene var snodige. At dere skal få gnag i skroget ved fortøyning to ganger på en måte ingen andre får er underlig. Hvis det er gamle skader, kan det være flere? Er det noen metode for å sjekke skroget? 

Enig.

Man kan jo ha så uflaks, men det virker litt rart. Skulle også tro de hadde hørt det godt om de lå sånn å gnagde?

 

Ellers fantastisk godt skrevet og håper det ordner seg for dere @Kanalkapteinen. Føler med dere!

[Korsfjord]

Helt utrolig historie. Godt det ordnet seg, og at dere ikke mistet motet & lysten på båtlivet . Neste sesong må jo bare bli bra, det fortjener dere virkelig!

[jørn]

Nå kan vell ikke mer gå galt.

Kanskje greit å skrape bunnstoff i vinter, så dere har full kontroll på tilstanden.

Redigert 6.September.2020 av jørn (see edit history)

[Fantino]

jørn skrev 29 minutter siden:

Nå kan vell ikke mer gå galt.

Kanskje greit å skrape bunnstoff i vinter, så dere har full kontroll på tilstanden.

Tenkte det samme. Hadde ikke hatt godfølelsen på dette skroget før det var strippet for bunnstoff og inspisert skikkelig. Selvsagt med forbehold om at det gjerne er mulig å treffe et eller annet flytende i sjøen uten å merke det når en kaver på i 2 m sjø osv.

[Kanalkapteinen]

Skroget skal skrapes ned i vinter ja! 
Dette var en gnageskade, ikke noe knusning noe sted. Jeg mistenker gammal moro, og derfor må resten av båten også sjekkes.

Håper å få kontroll på båten i løpet av vinteren 

[Chilli Solbris]

Herlig skrevet! Og godt å se at båtlivet fortsatt gleder! Har jo hatt mine runder selv det siste året og nå gleder jeg meg til å få skuta på vannet igjen om en fjorten dagers tid. 
Ikke noe småtteri det dere har vært gjennom til nå! Men det blir bra!😁😁

[index]

Dette må være gamle skader som er fikset dårlig, og der det påførte har falt av! Du hadde hørt det om noe hadde gnaget så kraftig på skroget, det kan jeg garantere. En full fjerning av bunnstoff er nok det eneste riktige her, slik at ytterligere reparasjoner kan bli avdekket. Det kan virke som om en tidligere eier har bedrevet ting han ikke har helt peiling på...

[Werlin]

index skrev 1 time siden:

Dette må være gamle skader som er fikset dårlig, og der det påførte har falt av! Du hadde hørt det om noe hadde gnaget så kraftig på skroget, det kan jeg garantere. En full fjerning av bunnstoff er nok det eneste riktige her, slik at ytterligere reparasjoner kan bli avdekket. Det kan virke som om en tidligere eier har bedrevet ting han ikke har helt peiling på...

Enig. Aldri opplevd det i Havelle, men i mine foreldres båt (25 fot) har jeg hørt det et par ganger. Det hørtes helt forferdelig ut, og vi fikk ikke engang slitt av alle lag med bunnstoff før vi fikk ordnet det.

[Kanalkapteinen]

index skrev for 4 timer siden:

Dette må være gamle skader som er fikset dårlig, og der det påførte har falt av! (...) Det kan virke som om en tidligere eier har bedrevet ting han ikke har helt peiling på...

Dette var konklusjonen til en fagmann som så på den første skaden min også: reparasjon utført feil, ved at innerste lag med duk var lagt ut på gammelt bunnstoff. Da er det bare et tidsspørsmål før hele «pluggen» løsner etterhvert som det gamle bunnstoffet går i oppløsning under duken.

[Vidar F.H.]

Jeg får skikkelig flashback til en Rana 15 DC vi hadde. Båten hadde vært en tur i fjærsteinene, men alt var fikset av fagfolk. Fagfolk i lurendreieri, svindel og hærverk, ja! Vi satte båten på hengeren for å sette den ut for sesongen, stikker inn for ei skål lapskaus eller tre. Kommer ut, og det drypper vann fra kjølen foran på båten. I solskinn i nordnorge, så da vet man at det er tørt ellers!

Lokaliserer kjapt et mykt parti, stikker skrutrekkeren inn. Skadested funnet!

Men båten var jo nyreparert...?

Telefon til selger. Ei binne av ei Narvik-dame med et kjeftamang det står respekt av. Gjett om ho skulle ordne opp! Glad jeg ikke var mottager av den telefonen! Uansett kom skrotingen som hadde "fiksa" båten rimelig kjapt. Vippa ut vinkelsliper og freste ut et søkk i båten. Klaska på polyester og CSM, satte på viftovn på 2 KW rett på skaden (det var strengt tatt nordnorske sommertemperaturer, men...). Slipte over, klaska på gelcoat - og vi tok ansvar for grunning og bunnsmøring for å få båten på vannet snarest.

Alt såre godt og båtlivet kunne nytes.

Til det ble sånn merkelig "helle vatn i ei bøtte fra ei anna bøttte" -lyd. Under gulvet. Inni båten. På sjøen?
La båten på noe plank på flo, venta på fjære sjø. Skrudde ut bunnpluggen, og ble etterhvert pissatrengt av inspirasjons-strålen fra båten. Det var nok bortimot hundre liter eller så inni dobbeltbunnen.

Båten endte opp på et verft i nærheten av Harstad. Der ble bunnen avdekket og alle sår fagmessig reparert. Sans ett. Året etter oppdaga vi IGJEN drypp fra kjøl. Fant et punkt som var mykt. Pappa satte seg bare rett ned i fortvilelsen.
Da gikk jeg på biblioteket, leste meg opp om glassfiberarbeid og fikk gode råd fra en bekjent som visste hvordan dette SKAL gjøres.

Båten fikk så et hull med fasede kanter slipt ut i hel ved. Det ble plastet mot forskaling (DiplomIS isboks skjært til, to hull med fiskesnøre igjennom, kløyvd ispinne på baksiden. CSM klippet og tilpasset tredd innpå fiskesnørene som så ble knytt i et fint plassert bjørketre og strammet til isboks-formen lå inntil skroget). Plasta etter alle kunstens regler, smurte på gelcoat, grunna og bunnsmurte. Etter det skjedde det aldri noe mer og vannet som var i skroget var kanskje 3-4 liter. Som smakte svaaakt av brakkvann. Konkluderte med regnvanninntrengning i ripa eller noen av de hundrevis av popnagler som holder vindskjermen på plass. Skroget var nå i alle fall tett.

Båten ble senere FINN-mat og vi kjøpte en Rana 17 DC (egen tråd om den). Hørte aldri noe mer om 15-foteren, annet enn at ny eier heiv ny motor på den. Så det ble bra.

 

Moralen i historien? Takknemlig for at idioter finnes, på den måten har jeg lært mye om glassfiberarbeid. Og at slike idioter skal henvises til nakenaking motskjells på frossen uer om de så mye som SER på en båt i mitt eie!

Båten denne tråden handler om er vel reparert av fetteren til onkelen til "vår" idiot. Måtte de for evig vandre i et gjessnt naust og leite etter ei nugla!

[Kanalkapteinen]

@Vidar F.H. Hahahah

Godt å vite at flere har vært i samme situasjon! Håper jeg får kontroll i løpet av denne vinteren 

 

[Bellil]

Tragisk historie @Vidar F.H., men veldig godt skrevet. Jeg er så glad jeg har sluppet unna med glassfieberarbeid, men jeg har fått anledning til å måtte lære med om båtelektro og Kad32. Det er da noe det også :-)

[Torsen67]

Hei. Dette er bare så levende å lese. At du tilfører så mye tekst, kommer bare oss tilgode:-) Når det gjelder luftenippelen på tanken, så er vel denne bare å skru ut? Jeg har så og si lik nippel på en septiktank i plast. Den var bare å skru ut. Gjorde det senest i går. Den var dønn tett av en svart guffe som luktet dritt, men ikke bæsj. Ser du også har en del tørt treverk i båten. De lyse partiene. Det samme har jeg, men det er ikke prioritert å fikse med det første. Teknisk først. Men dette suger vann. Løsningen er å gni inn treverket med herdende olje, slik at fukt ikke setter seg. Har gjort det på min Master 770. Smør på, vent 20 min og tørk av det overskytende med tørt papir. Brukte denne: https://www.biltema.no/batutstyr/batpleie/batmaling/trepleie/grunnolje-marin-a-2000022671