Livet med Windy 8600 MC, vår første "store" båt

[Chilli Solbris]

Som trelasthandler gjennom mange år kan jeg bekrefte at det er like mage meninger om behandling av teak som det er folk. 
Grunnen til at din teak holdt seg godt er at den ved ikke å ha fått pleie har konservert seg selv. Og at den har vært i saltvann. Det er feil å vaske teaken med ferskvann. Saltet i sjøvannet konserverer teaken. Om den forblir ubehandlet gråner den og beskytter seg selv mot UV-stråler fra sola. 
Jeg akter ikke å fortelle noen om hvordan de skal behandle teaken. Men bytt ut Owatrol D1 med Respect sin Deep Coat nr 1.  Den har UV filter i tillegg til at den produseres i Norge. Respect produserte tidligere Owatrol men fabrikken i Norge ble nedlagt. Og dermed oppsto Respect. Altså et norskt produkt med hakket bedre kvalitet er min påstand. Altså pga UV-filter. 
For øvrig så ble plattform og trapp utrolig fint!😊😊😊

[Bjørn Løvjomås]

Det er morsomt å finne ut at det blir bra nok.  Kjempegod jobb du gjorde med den teaken. 

Å jeg er enig med @Komodo formuleringen din med teak og religion, er  noe av det bedre jeg har lest👍🙂

[lurvetass]

Det ble veldig bra. Har testet D1 på badeplattformen selv i år og det ser ut til å ha klart seg bra. Holder den varme teakfargen og ikke blitt glatt å gå på når det var vått.

 

[Kanalkapteinen]

Takk for gode tilbakemeldinger 🙂

 

@Solbris II takk for tips om Respect, prøver gjerne den. Ser imidlertid ikke noe stort behov for bedre kvalitet enn D1, men liker jo å handle norskprodusert hvis jeg kan 👍

Helt enig med deg at saltvann har en god konserverende effekt, tenk bare på de norske tømmerstokkene som er brukt som fundament i ulike kanalbyer rundt i Europa. De har stått nedsenket i hundrevis av år. 
Nå er det jo slik at min teakplattform lever 95% av tida si i ferskvann. Kanskje ikke like heldig? Usikker…

Ellers liker jeg egentlig best ubehandlet og grånet teak utendørs på båter, men denne var så stygg sleip pga forurensning og manglende spor at det var på tide å gjøre noe. Så er det noe med gammalWindy og gyllen teak da 😉

 

@lurvetass Helt enig! Deilig at det ikke blir glatt selv om man har en viss glans i overflaten👍

[Chilli Solbris]

Kanalkapteinen skrev for 14 timer siden:

Takk for gode tilbakemeldinger 🙂

 

@Solbris II takk for tips om Respect, prøver gjerne den. Ser imidlertid ikke noe stort behov for bedre kvalitet enn D1, men liker jo å handle norskprodusert hvis jeg kan 👍

Helt enig med deg at saltvann har en god konserverende effekt, tenk bare på de norske tømmerstokkene som er brukt som fundament i ulike kanalbyer rundt i Europa. De har stått nedsenket i hundrevis av år. 
Nå er det jo slik at min teakplattform lever 95% av tida si i ferskvann. Kanskje ikke like heldig? Usikker…

Ellers liker jeg egentlig best ubehandlet og grånet teak utendørs på båter, men denne var så stygg sleip pga forurensning og manglende spor at det var på tide å gjøre noe. Så er det noe med gammalWindy og gyllen teak da 😉

 

@lurvetass Helt enig! Deilig at det ikke blir glatt selv om man har en viss glans i overflaten👍

Ferskvann er det verste som er for trevirke. Du gjør helt rett i å behandle teaken din siden den, som du sier, er i ferskvann. 
Sånn mellom oss, Respect og Owatrol er veeeeeldig likt!😁😁😁

[Kanalkapteinen]

Jeg må bare advare om enda et prosjekt-innlegg. Jeg håper jeg snart kan ta dere med ut på båttur i stedet, men jeg velger å legge inn disse beskrivelsene like mye som en arbeidslogg for min egen del. Det er bare å hoppe glatt over disse innlegga hvis du vil, så lover jeg litt mer reiseskildringer snart.  

 

 

Når drittjobben baller på seg. 

 

Båtferien i fjor ble jo avbrutt etter noen stygge overraskelser da dassen gikk tett.

Det skal også sies at det aldri har luktet blomster i denne båten så lenge vi har hatt den, så et mål før sjøsetting var å få orden på septikanlegget om bord. I tillegg til at dassen stadig gikk tett, var det konstant trøbbel med lufting av septiktank, tømmepumpa løste ut sikringen etter ca 8 sekunder i drift, og alt av septikslanger var slik at de aldri måtte berøres uten korrekt verneutstyr. 

Jeg forsøkte å fikse det manuelle pumpetoalettet fra Jabsco som ikke var eldre enn 2015, men det ble hele tiden trøbbel med mottrykk, dårlig skylling eller at det rett og slett var litt vanskelig å bruke riktig for sjuåringen.

Valget ble derfor tatt om å gå over på elektrisk løsning. 

Gammel toalett på vei ut. 

Billig til salgs om noen skulle føle at dette er noe for dem!

 

 

 

Første punkt var å få oversikt over tilstanden. Septiktank og tømmepumpe er lokalisert under dobbeltkøya i midtkabinen, og heldigvis forholdsvis lett tilgjengelig. Tanken er nok skiftet for en femten års tid siden, og er i grei stand. Men det ser jo ikke akkurat lekkert ut nedi der, og lukta er stram, noe som siver opp i madrassen. Vi har stadig lurt på om det er skipshunden som sliter med luft i magen når vi har vært på båttur, men det viser seg at inneklimaet ikke er hans skyld. 

 

 

 

Den noe motstridige tømmepumpa og installasjonen for øvrig så jo heller ikke særlig fresh ut. 

 

 

 

Noe sier meg at her har det vært trøbbel med det elektriske før. Det var kobla i hytt og gevær, og slik det stod til nå var releet ikke innkobla, men pumpa fikk strøm direkte fra bryterpanelet ved førerposisjon, der en meget tilårskommen termisk sikring på 10A ikke var særlig fornøyd med oppgaven den var satt til. 

Legg også merke til at pumpa ikke var fastmontert, men lå og seilte sin egen sjø nedi der. 

 

 

 

Denne røde ledningen på bildet under her kom direkte fra forbruksbanken uten noen sikring på veien! 

Tidligere eier(e) har i beste fall vært totalt analfabeter når det kommer til elektriske anlegg, brannsikkerhet eller båt generelt.  

Det vil helst gå godt... 

 

 

 

Planen var altså å skifte ut toalettet og slangene, samt gå over den tømmepumpa. 

Men når man så nedi der, kom jeg jo til at "Jeg burde vel likegodt løfte ut den tanken". 

Fort gjort, tenkte jeg. Ut med tank, en skikkelig vask, og inn med nye slanger og tank igjen. 

 

Etter å ha fått løftet ut tanken åpenbarte det seg stadig nye gleder. 

Gammal motorolje ispedd litt årgangsseptik. 

Tanken hadde ligget på et slags gummiunderlag, og montert mellom en stringer på hver side.

Ga opp å gjenbruke dette 

 

 

 

Under gummien så det slik ut:

 

 

 

Nydelig! 

Satte i gang med vask ved bruk av en rekke livsfarlige kjemikalier og toppet det hele med en runde aceton til slutt.

La da merke til at vår kjære Lilly hadde stadig noen flere overraskelser på lur:

 

 

 

 

Babord stringer, som er avbildet over, hadde tydeligvis vært reparert med lite kompetanse og enda mindre hell en gang i tiden. Det var også borret flere hull i denne for å feste tanken, og her var det selvsagt trukket inn vann. 

Styrbord stringer var ikke særlig bra den heller, her hadde man valgt å sage ut en del for å få montert slangen til avsuget, og det var råte og brudd her også. I tillegg var det brudd mellom stringere og skott aktenfor 

Det var også plastet inn en slags plate direkte mot skroget på styrbord side av styrbord stringer, der tømmepumpa lå og hvilte/slang rundt. Dette må ha vært gjort i en heftig løsemiddelrus, for det var helt elendig gjennomført, og denne plata var også løsnet delvis fra skroget. 

-Alle tiders! 

Jeg vurderte i et svakt å øyeblikk å forsterke dette med ny plast, men tenkte fort at jeg burde vel likegodt gjøre det skikkelig.

Dette har jeg jo (heller) aldri gjort før, så det går sikkert bra. 

 

Bildet under viser litt mer av tilstanden. 

 

 

 

Jeg leste atskillige meter med internett om hvordan man skulle reparere slikt, og satte i gang. Først bygget jeg et plasttelt i kabinen for å begrense spredningen av slipestøv til en viss grad.

"Men SÅ ille kan det vel ikke støve?" tenkte jeg. 

 

-Ignorance is bliss...

 

Plasttelt/sauna på vei opp, det ble kraftig utbedret etter at bildet ble tatt.

 

 

 

Min trofaste støvsuger fra Biltema ble koblet opp, og skulle ta seg av slipestøv rett fra vinkelsliperen. 

 

 

 

Kanalkapteinen klar til innsats. 

Som dere ser i bakgrunnen hadde plenklipping blitt kraftig nedprioritert i forhold til båtprosjekt. 

Dere ser også skipshunden som ikke akkurat ser ut til å ha trua på dette. 

Han overtalte meg kjapt til å bytte ut den støvmaska med ei skikkelig gassmaske, noe jeg er glad for i ettertid. 

 

 

 

Jeg krøp inn i det aller helligste, og satte i gang. 

Det viser seg at når det er 26 grader i lufta utendørs, blir det fort dobbelt så varmt i et slikt lite telt med diverse lyskilder og en vinkesliper som jobber på spreng og stadig får mindre kjøling på grunn av støv. 

Dette er den desidert verste jobben jeg har gjort så langt om bord i skuta!!

Etter ca tjuetre sekunder med sliping, var sikten redusert til en halv armlengde, svetten silte og støvsugeren var på god vei til å bli tett. Den måtte tømmes hvert femte minutt eller så.

Det viser seg også at svette og gelcoatstøv er en festlig kombinasjon som gir søvnløse netter på grunn av en intens kløe på de mest utilgjengelige kroppsdeler.

 

 

 

Snøstorm i juni.

 

 

 

Etter litt pirking viste det seg at mine antakelser om råte og elendig tilstand holdt stikk. 

 

 

 

Fiffig...

 

 

 

Fram med multikutteren. 

Ressonansen i et skrog uten sandwichkonstruksjon er forholdsvis fascinerende. 

 

 

 

Viste seg at stringerne hadde kjernemateriale av lite motstandsdyktig finér, og ikke var festet særlig godt hverken til skrog eller skott/spant. De var kun plastet inn med noen lag glassfiber og polyester. De måtte likevel sages ut i irriterende små biter. 

 

 

 

Babord stringer var som tidligere nevnt forsøkt reparert. Under diverse lag laminat plastet direkte mot skroget (men oppå den gamle gelcoaten!!) dukket det opp ei plate av rustfritt stål som var skrudd inn i stringeren. Forsåvidt en sterk løsning, men plata var jo skrudd i et pill råttent kjernemateriale, så det var bare å få det ut. 

Man spør seg jo hvorfor dette er gjort? Det er ikke tegn til sprekker, skader eller reparasjoner i selve skroget i dette området. 

Jeg mistenker at et dårlig utført løft en gang i tiden har medført at de råtne springerne har gitt etter. Skroget i seg selv flekser jo litt ved store påkjenninger. 

 

 

 

Her er driten ute, både stringer og den snodige plata som var plastet fast til skroget under tømmepumpa. 

 

 

 

Fuktig og festlig. 

 

 

 

Jeg hadde egentlig tenkt å bruke xps til kjernemateriale for nye springere, men landet til slutt på at det ville lønne seg å gå for kokfast finér for et sterkest mulig resultat. Dette etter litt dialog med flere her på forumet. 

Jeg valgte å lage til de nye kjernene med en vinkel som tilsvarte skrogets vinkel for å få bedre anlegg og mindre mulighet for luft i støpen. Alle kuttflater ble mettet med epoxy. 

 

 

 

Gikk også for en noe kraftigere dimensjon enn det som var brukt opprinnelig. 

 

 

 

 

Deretter ble de nye kjernene limt inn med Tec7 og midlertidig festet mot skott med et par syrefaste skruer. 

Jeg støvsugde godt etter sliping og før jeg limte, men jeg brukte ikke aceton her. 

 

 

 

Jeg rubbet over overflaten på finérplatene for å sikre god vedheft. 

 

 

 

Deretter sparklet jeg alle overganger med tokomponent epoxysparkel som så ble pusset for å unngå luftlommer i støpen. 

 

 

 

Så var det tid for støping. 

Diskusjonen epoxy versus polyester er jo like festlig som diskusjonen om hvilken vei toalettpapirrullen egentlig skal henge. Det er gode argumenter for begge løsninger, men til slutt landet jeg på epoxy. Jeg har aldri jobbet noe særlig med noen av materialene, men følte meg av en eller annen grunn mest komfortabel med å bruke epoxy i kombinasjon med vevd matte. Beklager til de som rådet meg til det motsatte

 

Jeg gjorde støpejobben slik at jeg la først remser i overgangen skrog/stringer og skott/stringer. Deretter la jeg vevd 300 gr/kvm matte som gikk over stringer, ca 30 cm ut på skroget på hver side av stringeren, og ca 20 cm opp på skott i hver ende.  

Det ble jobbet intenst med både rulle og hender for å få bort all luft mellom hvert lag. 

På bildet under er det lagt 3 lag 300 gr matte. 

 

 

 

Jeg gjorde hele støpejobben i løpet av en dag, og gjorde det slik at jeg la to lag om gangen på hver side, og lot det gele seg litt før jeg fortsatte med neste to lag. Til slutt endte vi opp med 9 lag matte pluss ytterligere to lag i alle overganger. 

Et par av lagene forsøkte jeg å legge diagonalt på de andre for å få fiber i alle retninger. 

 

Ekspertisen får ha medynk med en amatør, men det ble i alle fall bedre enn det var, og nå i ettertid må jeg si at det virker utrolig solid og det finnes ikke antydning til hulrom noen steder slik jeg kan bedømme det når jeg banker rundt omkring. 

 

 

 

Her er et oversiktsbilde av ferdig støpearbeid. 

 

 

 

Etter et par dager herding var det å gyve på med slipepapir igjen, for å gjøre klart for lakkering. 

Blir jo aldri lei av sliping... 

Hatten av til de som orker å leve av denne type arbeid!. 

 

 

 

Lakkering gjør jeg på en enkel måte, akkurat som i motorrommet. Det blir brukt tokomponent polyuretanmaling i rikt monn. Dette flyter godt ut, og har for min del vist seg å hefte meget bra og være motstandsdyktig både mot diverse kjemikalier og slag. Det tar litt tid før det herder skikkelig ut, men da blir det solid. 

Her et bilde etter første strøk: 

 

 

 

Etter litt herding: 

 

 

 

Jeg benyttet sjansen til å vaske, pusse og lakkere alle de hulrom som er tilgjengelige under dørken framme i kabinen. Det løfter inntrykket og bruksgleden betraktelig når man åpner ei luke og det er helt rent og hvitt nedi der, framfor gammalt grums og ubestemmelig lukt i alle rom. 

 

 

 

Da dette var gjort, var det på tide å se på installasjon av septik igjen. 

Jeg valgte å bytte lufting til tanken. Den gamle var vel maks 10mm, mens jeg ville ha inn 25mm septikslange som ventilasjon. Den gamle luftestussen på tanken måtte sages ut, jeg skulle jo likevel opp i dimensjon her. Fascinerende hvordan ulike materialer blir svekket over tid! På bildet under ser man at selve luftestussen er i ok stand (men helt gjengrodd), mens mutteren som holdt den er korrodert tvers igjennom? 

 

 

 

 

Her er tanken på plass igjen. Jeg droppet den gummimatta som var brukt tidligere, og som jeg nevnte lenger oppe i innlegget. I stedet limte jeg inn 2 cm tykke og 5 cm breie strimler av xps mot skroget med ca 25 cm mellomrom, og lot tanken ligge oppå disse. Da skal det gå an å vaske under der uten å måtte løfte ut tanken ved eventuelt senere kloakkoperasjoner. Nye festebånd ble IKKE festet til stringere med skruer, men med Tec7. Jeg har ikke tenkt å punktere det laminatet slik det var gjort sist. Den nye luftestussen er egentlig en Trudesign bordgjennomføring med 90* vinkel som ble montert med rikelige mengder Tec7 og en mutter til skroggjennomføring på innsiden for å tette godt. 

 

 

Septiktanken hadde også fått seg atskillige runder med rens og vask før den kom om bord igjen.

Ny 25mm lufteslange ble lagt opp til en ny bordgjennomføring der den gamle hadde stått. Ikke vakkert inni klesskapet der, men dette skal gjemmes bedre seinere. 

 

 

 

Ny gjennomføring for lufting. 

En helt annen kapasitet enn det som var der fra før. 

 

 

 

Grunnen til at jeg gikk opp på dimensjonen til luftinga var todelt; jeg har plukket opp her på forumet at mye oksygen til tanken gir mindre lukt, og samtidig hadde jeg bestemt meg for at "Jeg burde vel likegodt..." montere dekkstømming når jeg først var i gang. Da trengs det litt solid tilgang på luft ved tilkobling til tømmestasjon. 

 

Fram med hullborsatsen. 

Litt skummelt var det jo, men endelig en oppgradering og ikke bare en utbedring. 

Kjørte den i revers til jeg var godt nedi laminatet, da ble det et fint kutt i gelcoaten. 

 

 

 

Her er pluggen jeg tok ut med saga. 

Blei egentlig positivt overraska over at det var brukt skum som kjernemateriale her, og såpass godt dimensjonert her i dollbordet. 

 

 

Kuttflatene i dollbordet ble mettet med epoxy. Deretter monterte jeg dekksgjennomføring godkjent for tømmestasjon.

Slangen til dekkstømming ble lagt opp i samme klesskap som luftinga. Denne skal også dekkes til med noe teak eller noe seinere, men være lett tilgjengelig for kontroll og utskifting. 

 

 

 

Så ble det montering av treveisventil fra Trudesign. 

Jeg må dessverre under senga for å vende om denne fordi det er vanskelig å få lagt den noe annet sted. 

Som dere ser på bildet under valgte jeg å montere den på en plate av kokfast finér som ble limt fast mot skroget innvendig.

Det samme gjorde jeg med tømmepumpa. 

Den hadde i mellomtida vært delt opp i mange små deler, der jeg fant noe av grunnen for at sikringa stadig gikk: lange hår og våtservietter av bomull var viklet rundt kverna. Jeg renset og smørte opp alt, monterte nye pakninger, og slipte også til kvernkniven på ei smergelskive så den blei skarp. Monterte den inn rett etter treveisventilen, og håpet på at den skulle gjøre nytten et par sesonger til.

Jeg la også opp ny kurs til pumpa med dedikert sikring og rele med styrestrøm fra bryteren på førerplassen. 

 

 

 

Så ble nytt elektrisk toalett montert sammen med nye slanger hele veien fra inntak, via toalett og tank, til utløpsventil. Jeg måtte også lage en brakett for å montere bryterne til toalettet. Her forsøkte jeg å bruke et teakbord jeg hadde liggende for å få dette til å se noenlunde tidsriktig ut, og monterte inn en bryter fra TMC med tidsstyring og to ulike valg for vannmengde. Strømmen til dette hentet jeg fra samme nye kurs som tømmepumpa (men før releet, selvsagt), jeg satser på at ingen sitter og tømmer ryggen på toalettet samtidig som jeg tømmer septik midtfjords... 

 

 

 

Nytt toalett på plass! 

 

 

 

Kona uttrykte entusiasme over mine lovnader om fungerende og luktfritt septikanlegg for denne sesongen, og jeg krysset iherdig fingrene for at dette skulle slå til. Jeg var såpass breial at jeg fjernet alle de festlige "frisk-duft-innretningene" som var montert om bord av tidligere eiere for å skjule stanken sist sesong. 

 

Det er i alle fall mye enklere å betjene denne løsningen for de minste om bord. 

 

 

 

 

 

 

Redigert 30.September.2021 av Kanalkapteinen (see edit history)

[Bellil]

Imponerende arbeid og dette kunne jo vært gitt ut i bokform så godt som du skriver. Ikke minst at du finner humor i alt, i mine øyne, fortvilende arbeid.

 

Septikarbeid kan jeg skrive under på at er inspirerende og etter en god del arbeid med lufting og andre tette slanger har vi i år hatt en problemfri tømming (frifall ut i fjorden da det har fungert og ingen tømmestasjoner der vi har vært).

 

Ser fram til neste innlegg.

[Bjørn Løvjomås]

Bellil skrev 1 time siden:

Imponerende arbeid og dette kunne jo vært gitt ut i bokform så godt som du skriver. Ikke minst at du finner humor i alt, i mine øyne, fortvilende arbeid.

Veldig enig i den formuleringen. 

 

Etter denne jobben kommer du virkelig til å merke endring i klimaet ombord. 

Septik lukt er ikke veldig sjarmerende over tid. 

 

Jeg forstår imidlertid hunden, å dens tydelige skeptiske mening, når den tidligere har fått skylden for snodig båtlukt 😅

[Chilli Solbris]

Du fortjener virkelig honnør for innsatsen! Fantastisk! Og dine skrivegrnskaper er episke!😃😃😃

[GSEuser]

Fantastisk innsats med supert resultat👍🏻

Slutter meg til resten av gjengen her mtp. evnen din til å skrive med glimt i øyet😀 

Du skulle vært forfatter😀

 

Skal selv igang med å skifte septiktank og slanger i vår Saga snart, kan ikke si at nesa mi gleder seg....🤮

 

[Werlin]

Bjørn Løvjomås skrev for 4 timer siden:

Veldig enig i den formuleringen. 

 

Etter denne jobben kommer du virkelig til å merke endring i klimaet ombord. 

Septik lukt er ikke veldig sjarmerende over tid. 

 

Jeg forstår imidlertid hunden, å dens tydelige skeptiske mening, når den tidligere har fått skylden for snodig båtlukt 😅

Alle vi hundeeiere vet å skylde på hunden for det meste av lukt 

 

Ellers stemmer jeg i. Ikke bare er dette imponerende arbeid, det er god og spennende lesing!

Håper du snart får nyte late - og særdeles velfortjente - dager på vannet!

[Fantino]

Jeg slutter meg til lovprisningene, både av innsats, resultat og leseverdighet! Har bare en ørliten kommentar: Det ser ut som om lufteslangen blir liggende med en ‘dupp’ nær tanken, med mindre den blir reroutet etter at bildet ble tatt. Har erfaring med at det lett samler seg gugge som størkner der. Om mulig er det absolutt best med jevnt fall fra luftenippel til tank, alternativt å lage en svanehals som går så høyt over tanken som mulig før den fortsetter. 

[Lundstad]

Digger denne tråden! Er stum av beundring over arbeidet ditt og ikke minst pågangsmotet. Virkelig inspirerende og lærerikt! Takk for at du beskriver så grundig og deler. 

[Kanalkapteinen]

Bellil skrev On 30.9.2021 at 3.29:

Imponerende arbeid og dette kunne jo vært gitt ut i bokform så godt som du skriver. Ikke minst at du finner humor i alt, i mine øyne, fortvilende arbeid.

 

Septikarbeid kan jeg skrive under på at er inspirerende og etter en god del arbeid med lufting og andre tette slanger har vi i år hatt en problemfri tømming (frifall ut i fjorden da det har fungert og ingen tømmestasjoner der vi har vært).

 

Ser fram til neste innlegg.

 

Bok? Haha.. Da måtte boka blitt noe slikt som "Bruktbåtkjøp - en kronisk lidelse: Hvordan det ikke skal gjøres og hvordan leve med konsekvensene". 

Takk for gode ord! Det gjøres helt sikkert en del feil her, men ting blir stort sett bedre enn de var. 

 

Bjørn Løvjomås skrev On 30.9.2021 at 4.49:

Veldig enig i den formuleringen. 

 

Etter denne jobben kommer du virkelig til å merke endring i klimaet ombord. 

Septik lukt er ikke veldig sjarmerende over tid. 

 

Jeg forstår imidlertid hunden, å dens tydelige skeptiske mening, når den tidligere har fått skylden for snodig båtlukt 😅

 

Ja, det var på høy tid å få gjort noe med dette! 

Merker ikke hvor ille det er før man rydder ut bagasjen etter en tur, og absolutt alt som har vært om bord stinker "båt" i ukesvis etterpå...

 

Solbris II skrev On 30.9.2021 at 8.20:

Du fortjener virkelig honnør for innsatsen! Fantastisk! Og dine skrivegrnskaper er episke!😃😃😃

 

Takk for det, og må virkelig si "I like måte"!!

 

GSEuser skrev On 30.9.2021 at 9.05:

Fantastisk innsats med supert resultat👍🏻

Slutter meg til resten av gjengen her mtp. evnen din til å skrive med glimt i øyet😀 

Du skulle vært forfatter😀

 

Skal selv igang med å skifte septiktank og slanger i vår Saga snart, kan ikke si at nesa mi gleder seg....🤮

 

 

Takk!

Forfatter ligger nok langt unna, men jeg har erfart at det beste er å forsøke å se det komiske i smått håpløse situasjoner. 

Septikjobben er jo ikke akkurat trivelig, men virkelig verdt det! 

 

Havelle skrev On 30.9.2021 at 9.30:

Alle vi hundeeiere vet å skylde på hunden for det meste av lukt 

 

Ellers stemmer jeg i. Ikke bare er dette imponerende arbeid, det er god og spennende lesing!

Håper du snart får nyte late - og særdeles velfortjente - dager på vannet!

 

Ja, stakkars hund! 

Takk, det ble dager på vannet til slutt, men ikke særlig late 

 

Fantino skrev On 30.9.2021 at 9.36:

Jeg slutter meg til lovprisningene, både av innsats, resultat og leseverdighet! Har bare en ørliten kommentar: Det ser ut som om lufteslangen blir liggende med en ‘dupp’ nær tanken, med mindre den blir reroutet etter at bildet ble tatt. Har erfaring med at det lett samler seg gugge som størkner der. Om mulig er det absolutt best med jevnt fall fra luftenippel til tank, alternativt å lage en svanehals som går så høyt over tanken som mulig før den fortsetter. 

 

Takk @Fantino! 
Og takk for kommentaren vedrørende lufteslangen. Det er dessverre slik at toppen av luftenippelen er bare et par centimeter under sengebunnen, så det er nesten umulig å unngå en liten dupp akkurat før slangen svinger opp i klesskapet. Disse septikslangene er jo forholdsvis stive, så det blir noen bukter for å komme rundt hjørner og slikt. Jeg skal være obs på det du sier, og ta mine forholdsregler. Vil det hjelpe å av og til spyle inn gjennom luftehullet i skrogsiden for å skylle eventuell guffe tilbake til tanken?

 

Lundstad skrev On 30.9.2021 at 10.37:

Digger denne tråden! Er stum av beundring over arbeidet ditt og ikke minst pågangsmotet. Virkelig inspirerende og lærerikt! Takk for at du beskriver så grundig og deler. 

 

Godt det kan være til glede for enkelte :) Blir jo mye detaljer og lite action i slike prosjektperioder, men greit å få dokumentert det for egen del også. 

Redigert 1.Oktober.2021 av Kanalkapteinen (see edit history)

[Morten_L]

Kanalkapteinen skrev for 1 time siden:

Bok? Haha.. Da måtte boka blitt noe slikt som "Bruktbåtkjøp - en kronisk lidelse: Hvordan det ikke skal gjøres og hvordan leve med konsekvensene". 

Takk for gode ord! Det gjøres helt sikkert en del feil her, men ting blir stort sett bedre enn de var. 

 

Tror det er en god arbeidstittel!  kan jeg bestille en av første opplag?

 

Kjenner meg godt igjen i mange av utfordringene og løsningene på disse i båten din fra båter jeg har hatt oppigjennom. 

 

Stå på videre! Blir jo knall dette!!, så får du heller be bikkja om unnskyldning. Min erfaring er at de er tilgivende skapninger 

[Fantino]

@Kanalkapteinen: Ville definitivt spylt ja. Det er greit å gjøre uansett for å få bort gugge som størkner i slangen. Mulig du kunne brukt en vinkelnippel for å få fall på slange men ja, er alltid et styr med stive slanger. Du har nå uansett så god dimensjon på den nå at det burde bli bra.

[Kanalkapteinen]

Takk for gode tilbakemeldinger og tips.

Denne tråden viser seg å ha like hyppig oppdateringsfrekvens som utnevnelsen av dommere til høyesterett, men takk for at nettopp DU gidder å klikke innom.

Det betyr mye for en angstpreget bruktbåtpleier.

 

_________________________________________________

 

 

"Er det virkelig mulig??"

 

Hvor var vi?
Jo, det nærmet seg styggfort sjøsetting. Kalenderen viste kvart over sankthans, og det var omtrent akkurat ett år siden andre gang vår kjære Windy forsøkte å bli ubåt. Men det er jo en annen historie, gjengitt tidligere i denne tråden.

Nå fant jeg fram slipepapir, skraper og en langhåra sønn på 13 år med akutt lommepengebehov, så skrapet vi av alt av løst bunnstoff og rubbet over hele bunnen av båten. For å få en bedre kontroll på at det ikke var skjulte skader under gammelt bunnstoff, slipte vi helt ned til gelcoat langs hele kjølen og på alle steglister. Det så heldigvis meget bra ut, og ingen gamle reparasjoner dukket opp, bortsett fra de som ble gjennomført sesongen før.

 

 

Mellomste jenta bidro med nedvask av en fortsatt støvete midtkabin. 
Av og til er små mennesker utrolig hendige å ha i verktøyskrinet! 

 

 

Dagen etter fant jeg fram kone, ruller, maskeringsteip og det mest eksklusive av bunnstoff Biltema kunne oppdrive, og i løpet av en time var alt under vannlinja i sin skjønneste orden. Drevet fikk også et par gode omganger med drevspray.

 

 

 

Vannlinje blir til: 
 

 

 

Nå var vi imidlertid så nærme sjøsetting, at vi ikke rakk å polere skroget. I år heller. Fillern.
 

Digresjon: Valget mitt av fottøy disse dagene etter all sliping, støping og lakkering, gir meg mistanke om at jeg hadde noen forbigående løsemiddelskader... 

 

En god kompis med traktor ble rekvirert, båten ble sånn høvelig stroppa fast til hengeren igjen, og vi satte av gårde mot rampa. Litt nervøs var jeg for at noe skulle skje med henger og båt, man føler seg aldri helt trygg på slikt. Akslingen på hengeren har en naturlig evne til å "skreve" litt ved belastning, det er bare slik den er konstruert, men det ser jo litt hårete ut. 
Heldigvis er det kun et middels godt golfslag eller et veldig godt steinkast fra huset vårt og ned til båthavna.

 

 

En båt hører virkelig hjemme i det våte element! 

 

Utsett gikk bra, båten fløt, motoren starta umiddelbart, og ingen lekkasjer var å se!
-Fryd!!

Det gjenstod å montere ei ny, automatisk lensepumpe, men den ble foreløpig liggende i eska si i forpiggen. Måtte jo gå an å vente litt med å montere den, vel?

 

To dager etter, og siste kveld i juni, var det tid for årets første tur, og jeg var så nervøs at jeg følte meg sjøsyk på speilblankt vann. Jeg tok med alt jeg hadde av verktøy, samt min trofaste styrmann/kamerat/pappa, og vi satte kursen mot Dalen, helt øverst i Telemarkskanalen.

Mye fint å se på Dalen sikkert (men ikke i nærheten av så vakkert som Kviteseid, selvsagt), men det største trekkplasteret for meg denne kvelden var dieselpumpa til den lokale båtforeninga der oppe. Det er vel omtrent 15 nautiske mil hver vei kun for å fylle fuel, men alternativet er å bære 400 liter diesel i jerrykanner fra bensinstasjonen og ned til brygga her i Kviteseid, og det utgår.

Dessuten ville dette være en fin shakedown før årets båtferie, som selvsagt kun var noen dager unna...

 

Vi la av gårde rolig i starten, til motoren var opp ei riktig temperatur. Så gikk vi opp i plan, og la oss i en behagelig marsjfart på 20 knop.

ALT FUNGERTE!!

 

Bandak i solnedgang

 

Konsentrert styrmann 72 m.o.h.

 

Temperatur, oljetrykk, lading, drevtilt, ny turbo, ny sjøfilterløsning, toalett.

Det bare funka. Stabilt og fint.

-Lykke!

 

Dette kan vi leve med.

 

 

Vi kom oss til Dalen, fylte på 380 liter diesel av fineste sort, og vendte snuta hjemover igjen. Etter et kvarter passerte vi Lårdal midtfjords, klokka var snart 23:00, men det var lyst fortsatt. Jeg overlot roret til styrmannen, og stilte meg bak for å filme litt og bare nyte hekksjøen og den deilige knurringa fra motor og drev som var i orden.

 

Eller vent nå litt...

 

 

 

Jepp! 

I fint driv og ca 22 knop, døde plutselig min kjære skjøre Volvo Penta i løpet av noen små sekunder.

Svart røyk, bom stopp, og den ekle stillheten etter en motor som bare gir seg.

 

- Hva i svarte???

 

Jeg stormet frem til styreposisjonen og sjekket instrumentene. Temperaturen viste rett rundt 100 grader??? Den hadde jo vært helt fin to minutter før?? 

 

Jeg reiv opp motorromslukene, og det veltet ut med røyk.

Men jeg skjønte fort at dette var damp, ikke eksos eller tegn til brann. Da dampen hadde forlatt motorrommet, kunne jeg til min store skrekk se at det var ca 25 cm vann i bunnen av motorrommet! 

 

-ER DET MULIG??? 

 

Jeg kikket febrilsk etter hvor vannet strømmet inn, men kunne ikke se noen lekkasje. Så la jeg merke til at det var vann over hele motoren, vått oppunder mottorromsluker, og kort sagt klissvått i hele motorrommet. Her hadde det vært et rimelig heftig trykk.

 

Plutselig så jeg synderen: slangen fra sjøvannspumpa til sjøvannsfilteret hadde hoppa av! Det vil si, rørstubben fra pumpa hadde sklidd opp, og pumpa hadde pøst store mengder vann over hele motoren og motorrommet. Røret mellom varmeveksler og termostathus var også sklidd ut av stilling, sikkert pga trykk i kjølesystemet, slik at en del kjølevæske også var kommet ut i motorrommet. Kort sagt kaos og katastrofe!

 

«Heldigvis har jeg nettopp renovert lensepumpa!» tenkte jeg, og skrudde på bryteren. Pumpa gikk som bare det, men ikke en dråpe kom ut av bordgjennomføringen.

Det boblet imidlertid godt nedi motorrommet... 

 

Jepp, i min store visdom og ditto mangel av instruksjoner, hadde jeg montert membranene feil vei i pumpa da jeg satte den sammen igjen i vinter, så nå sugde den luft inn i båten, og ikke vann ut av båten.

 

Fram med skrallesett og skrujern, av med hovedstrømbryter, plask nedi motorrommet, og til å demontere lensepumpa igjen. Dette skjedde i lyset fra mobilen, for nå var jo mørket i ferd med å senke seg over Bandak.

Etter noen febrilske minutters skruing var pumpa i gang, og vi fikk sakte men sikkert lenset båten for godt over 150 liter vann. Jeg fikk på plass røret til varmeveksleren og monterte fast slangen til sjøvannspumpa igjen med ei ekstra klemme, og fylte på noen liter sjøvann på ekspansjonstanken. Heldigvis ferdes vi i ferskvann her oppe!

 

Jeg var rimelig sikker på at denne motoren var kaputt nå.

Den hadde jo stoppet fra marsjfart, så jeg mistenkte skjæring av varmgang, vann i sylindre på ett eller annet vis, eller sprukket topp.

 

«Er det mulig? Er det mulig? Er det mulig?» gjentok jeg for meg selv.

 

Det gikk en melding hjem til kona om at «Den båtferien ser ut til å være avlyst»... 

Jeg vrei om nøkkelen for å se om det var mulig å tørne motoren, vi fløyt jo midtfjords og mørket var over oss så jeg tenkte at her må man jo bare prøve.

 

«-Vrom!» sa Penta, og gikk helt fint på tomgang?

Alle instrumenter var riktignok døde, men motoren gikk!

Vi ruslet inn mot land på tomgang, og diskuterte om vi kjente noen med båt i nærheten som kunne komme og hente oss. Det gjorde vi ikke, men noe måtte vel ordne seg.

 

En plan ble lagt, men like før vi kom til land, tenkte jeg at «Skitt au, hvis denne motoren er ferdig, kan jeg vel like godt kjøre den helt i kne, og komme oss så langt hjemover som mulig?». Det er nemlig ikke vei langs fjorden her, så det ville uansett bli en god kryssing av fjell og daler til fots for å komme oss til nærmeste bilvei. Altså en fordel jo lenger ned mot Kviteseid vi kom før vi måtte begynne å traske.

 

Jeg ba ei lita bønn, ga på litt, og motoren svarte med en gang.

Etter noen minutter på omtrent 1500 rpm, dro jeg den like godt opp i plan og lot det stå til.

Vi marsjet gjennom sommernatta i 22 knop, og sakte men sikkert våknet et par av instrumentene til liv igjen. Etter 40 minutter klappet jeg inntil i båsen i hjemmehavna, svært takknemlig for at vi var kommet oss hjem! Motoren gikk som den skulle, men instrumenter for oljetrykk og lading var sterkt preget av spasmer og dødskrampe.

 

Må innrømme at det ikke blei mye søvn denne natta, jeg grublet fælt på hvorfor motoren hadde stoppet slik. Etter en kontroll av luftfilter fant jeg at det var søkkvått.

Antakelig har vannspruten fra sjøvannspumpa til slutt truffet luftfilteret, så motoren har blitt kvalt av luftmangel. Den svarte røyken på slutten av filmen over, tyder på mangel på luft i alle fall. Motoren har også vært varm pga manglede gjennomstrømming av sjøvann i et par minutter, men samtidig har den blitt spylt ned av ferskvann på ca 17*C som pøste ut av sjøvannspumpa, og dette har nok kjølt ned en del.

All elektronikk i motorrommet har jo også fått spylt seg godt, og kanskje kan dette være grunnen til at noen instrumenter «lugger»?

 

Jaja, båten var i alle fall nå sjøsatt, testet, og nesten dødsdømt for fjerde gang i mitt eie, så vi nærmet oss virkelig ferieklare...

[Swingswong]

Hehe.  Herlig lesning.  

[Bellil]

Godt at du er igang igjen med historien. Meget underholdende for oss selv om det kanskje ikke var like underholdende for deg når det sto på.

 

Men i år, i år blir det båtlivet  bare fryd og gammen

[Bjørn Løvjomås]

Fantastisk historie som bare blir mer og mer spennende for hvert innlegg som kommer. Dette er grunnlag for en flott føljetong på riksdekkende fjernsyn👏👏 spent på fortsettelsen her jeg. 

Å veldig enig med @Bellil over her, det var nok sikkert ikke så gøy når røyken veltet ut. 

Mye mulig har du hatt flaks, at vannet fortrengte oksygenet, slik at motor kveles. 

Men det vet du nok svaret på i denne stund 👍

Redigert 6.Februar.2022 av Bjørn Løvjomås (see edit history)

[Chilli Solbris]

Jeg gledet meg så inderlig på dine vegne når du skulle filme hekkbølgen! Og ble skrekkslagen når jeg så svartrøyk! Tør jeg lese videre nå?😱😱😱

Jeg må få vite hvordan dette går! Det hjalp jo litt at dere kom dere helt hjem! Så fortell!🥺🤔😄😄

Hvordan gikk det videre!😱😱😱

[godthaab-]

Dette var virkelig en fin tråd med fantastiske skildringer av båtlivets opp- og nedturer! Kjenner meg igjen i dette med å måtte ta i bruk deler av døgnet som egentlig er forbeholdt søvn for å få kabalen med båtprosjekter og småbarnsliv til å gå opp. 
 

Stiller meg i rekken med de andre her inne og venter spent på fortsettelsen. Jeg føler på meg at dette ender godt 😁👍👍

[Kanalkapteinen]

@Swingswong og @Belliltakk for gode tilbakemeldinger og heiarop :) 

 

Bjørn Løvjomås skrev for 13 timer siden:

Fantastisk historie som bare blir mer og mer spennende for hvert innlegg som kommer. Dette er grunnlag for en flott føljetong på riksdekkende fjernsyn👏👏 spent på fortsettelsen her jeg. 

Å veldig enig med @Bellil over her, det var nok sikkert ikke så gøy når røyken veltet ut. 

Mye mulig har du hatt flaks, at vannet fortrengte oksygenet, slik at motor kveles. 

Men det vet du nok svaret på i denne stund 👍

Takk Bjørn! Ja, jeg var rimelig overraska over hvor fort den stoppet, og hvordan den bare startet igjen etterpå. Mye tyder på at jeg har vært heldig her! Når det gjelder spenning, så har jeg et slags håp om at jeg på sikt skal kunne levere innlegg der alt går på skinner og spenninga heller knytter seg til aktiviteter vi gjør, enn til om skuta kommer seg til land denne gangen også...

 

Solbris II skrev for 9 timer siden:

Jeg gledet meg så inderlig på dine vegne når du skulle filme hekkbølgen! Og ble skrekkslagen når jeg så svartrøyk! Tør jeg lese videre nå?😱😱😱

Jeg må få vite hvordan dette går! Det hjalp jo litt at dere kom dere helt hjem! Så fortell!🥺🤔😄😄

Hvordan gikk det videre!😱😱😱

Hehe, jeg var rimelig langt nede der ei stund, og tenkte for en idiotisk liten feil som hadde ført til dette; litt dårlig sikring av røret fra sjøvannspumpa! Jeg har vel hatt en del uflaks med denne skuta, men akkurat dette var bare min egen feil.

Man lærer så lenge man lever... 

 

godthaab- skrev for 8 timer siden:

Dette var virkelig en fin tråd med fantastiske skildringer av båtlivets opp- og nedturer! Kjenner meg igjen i dette med å måtte ta i bruk deler av døgnet som egentlig er forbeholdt søvn for å få kabalen med båtprosjekter og småbarnsliv til å gå opp. 
 

Stiller meg i rekken med de andre her inne og venter spent på fortsettelsen. Jeg føler på meg at dette ender godt 😁👍👍

Takk for gode ord! 
Småbarnsliv og småbåtliv går bare sånn passe godt i hop 

[Kanalkapteinen]

To båt, or not to båt?

 

Vi hadde opprinnelig tenkt å reise på båttur i starten av juli, men etter den litt "rufsete" starten på sesongen og på grunn av noen andre hindringer, fant vi ut at vi utsatte avreise til siste uka i juli, og tok unna noe familiebesøk fram til da. Da fikk jeg litt tid til å se over diverse saker på båten før avreise også. Men med besøk, en liten vestlandsferie og tre unger med sommerferie som må underholdes, gikk dagene uten særlig tid til å mekke båt.

Men motorrommet tørket godt opp og ting så greit ut. Ny, automatisk lensepumpe ble også montert 

 

 

Et par badeturer på ettermiddagene ble det imidlertid, og merkelig nok virket motoren til å være helt fin? Den hadde fortsatt noe trykk i veivhuset, men det var ikke verre en tidligere, og den startet og gikk fint på alle turtall. Temperaturen var helt som den skulle være, men instrumentene for lading og oljetrykk hoppet opp og ned, og jeg kunne ikke stole på dem lenger. I tillegg fikk jeg feilkoder på dieselvarmeren som også bor i maskinrommet, og som sikkert hadde fått forholdsvis mye vann og damp i seg. Behovet for varmeapparat var imidlertid fraværende med de temperaturene vi hadde. 

 

To små på vei hjem etter en badetur i nabolaget.

 

 

Den lokale Shellstasjonen bidro til økt ballast i år 

 

Jeg merket at motoren var blitt sterkere med den nye turboen og ferske dysespisser, den var særlig blitt kjappere til å komme seg i plan. Jeg gir av prinsipp aldri «flatt jern», men den skyter ut av vannet på en annen måte enn tidligere, og det føles deilig! Powertrim fungerte også bra, så den reparasjonen hadde gjort nytten. I tillegg var det nydelig med nytt toalett og et septiksystem helt uten lukt og problemer! Så var det godt å vite at dieseltanken var ren og pen.

Totalt sett landet vi på at det fristet mer å reise på båtferie enn å ikke reise på båtferie! 

 

Noen av båtturistene som besøkte oss i sommer. Noen fra forumet kanskje? 

 

Jeg fikk besøk av en kompis med elektrikerbakgrunn en dag, og sendte han ned i batteribanken med multimeter og tomme lovnader om kaldt i glasset etterpå.

 

 

Jeg visste jo at noe var litt ustabilt med det elektriske, og i denne båten finnes det minst én ekstern laderegulator som (kanskje) ikke er i drift... Etter noen minutter dukket han opp, og sa «Det ene batteriet ditt er kaputt!».

 

Startbatteri, type slitent. 

- Shit! Jaja, da ble det å få tak i et nytt startbatteri, forbruksbanken var ok. I tillegg fant han ut at hovedstrømbrytere var koblet noe «merkelig», slik at man uansett belastet begge banker, samme hvilken stilling man benyttet. Greit å få rydda litt, og greit å få konstatert at her bør man ta skikkelig tak i det elektriske på ett eller annet tidspunkt.

 

En separat laderegulator med fullstendig ukjent funksjonsnivå.

 

 

Noen har tafsa med det. Tipper jeg. 

 

 

Gikk for et slikt batteri. Kun 50Ah, men hissig MCCA. Bør holde i massevis, og ganske mye lettere enn det gamle. 

 

 

 

Dagene før avreise ble selvsagt hektiske med å forsøke å gjøre båten reiseklar. Kvelden før vi skulle reise stod jeg og skulle pakke om bord en del utstyr og gjøre om salongen i forpiggen til den store senga med plass to voksne og en unge. Typisk sånn svær V-seng. Det funka jo greit i fjor, men den beste søvnen blir det jo ikke når man ligger såpass tett.
«Jeg burde vel likegodt lage ei ekstra seng, kanskje?» tenkte jeg.

Jeg fant fram målebånd , noe skruer, en gammel sengebunn og lekter, og satte i gang. Det var jo ikke akkurat god tid til dette prosjektet, så det fikk bli som det blei.

 

Skipshunden litt skeptisk til hele opplegget.

 

Veldig skeptisk.

 

Slik ble ramma seende ut. Her er det ikke mye plass opp til dekket, men for en av de to minste i familien burde dette kunne fungere som kosekrok og seng?

 

 

Etter å ha tilpasset sengebunn og madrass, fant jeg ut at jeg likegodt kunne forsøke å få dette til å se litt mer originalt ut. Fant derfor fram et gammelt teak salongbord jeg hadde plukka opp billig en gang og som var omtrent like slitt som resten av teaken om bord («patina» kalles det visst?). Jeg målte opp, splittet og hersket, og lagde til en front til senga og noe teak listvert av beina til salongbordet. Til slutt festet jeg hele herligheten til skottet fram mot ankerboksen ved hjelp av fire syrefaste treskruer og to hengsler. Dermed kan vi vippe denne ekstrakøya opp og litt ut av veien ved behov, og det er kun fire små skruemerker igjen i båten dersom jeg vil demontere opplegget en gang. Spent på om dette ville falle i smak hos ungene...

Planen er at en av ungene sover i overkøye, og en på hver benk. Jeg og kona sover i midtkabinen. 

 

Køye med ferdig slitt teak-front. 

 

Ca klokka 02 natta før avreise, fikk jeg en kompis om bord som ville hjelpe meg å bli ferdig til neste dag. Herlig! Trykkvannspumpa hadde begynt å gå hyppigere og hyppigere den siste uka, men jeg hadde ikke funnet noen lekkasjer om bord. Satte derfor kompisen i gang med å plukke pumpa fra hverandre, og ganske riktig, noe skit hadde kilt seg fast i membranen, slik ta pumpa mistet trykket. En liten time etterpå var alt rengjort, satt sammen og i drift igjen uten problemer. Takk!

 

 

Klokka 05 samme dag som vi skulle ha avreise, var jeg ferdig med siste montering av småtteri ombord, og vi var endelig klar for Båtferie, versjon 2.0!

 

Det siste jeg slengte i bagen var ei dykkermaske, som jeg satset på at jeg ikke kom til å få bruk for.

- Jaja... 

 

Redigert 6.Februar.2022 av Kanalkapteinen (see edit history)

[Chilli Solbris]

Nå begynner det å ligne noe! Jeg puster noe lettere. Men det kiler litt i nakken🤔🤔. Hva kommer?

Håper på en idyllisk feriefortelling hvor alt bare er fryd og gammen!😁😁😊😊😃😃