Venstre vil at alle nye fritidsbåter skal være elektriske innen 2030

[Vittig]

15 hours ago, Stradivarius said:

Jeg har prøvd å lese meg gjennom hele tråden, og jeg må si det er mange interessante og innsiktsfulle betraktninger. Jeg har spesielt sansen for argumenter som baseres på kvantifiserbare data, f.eks. hvor mange tonn med batterier man trenger for å erstatte energien i en tank med diesel og hva dette vil koste bare for batteriene. Det er ikke så mye å legge til det som allerede er beskrevet av andre, og jeg er enig i den konklusjonen at typisk båtbruk tilsier at man heller burde bruke batterier der de gjør mer nytte for seg, f.eks. i biler.

 

Det er en veldig fundamental forskjell mellom biler og båter (som tuter og bråker) som jeg ikke ser at noen har nevnt her, og det er at biler er utstyrt med bremser. Dette er av helt avgjørende betydning når det kommer til nytten ved å bytte fra fossil til elektrisk fremdrift. Typisk bruksmønster for en fossilbil tilsier at man sløser bort ganske store mengder energi gjennom bremsene. Hvis man går inn for å kjøre økonomisk kan man begrense dette noe ved å slippe gassen i god tid før kryss osv. men det er ikke til å komme fra at både stopping ved kryss og fartsregulering i nedoverbakker gjør at bremsene blir et energisluk. Ved å gå over fra fossil fremdrift til elektrisk (eller hybrid) fremdrift åpner man muligheten for å utnytte en ganske stor del av denne bremseenergien.

 

Selv har jeg en hybridbil og jeg merket meg f.eks. da jeg gjørte gjennom Oslofjordtunnelen for en stund siden at den elektriske rekkevidden økte med rundt 5 km mens jeg kjørte ned fra Hurumlandet til bunnen av tunnelen. Dette er naturligvis 5 "typiske" km, så da jeg klatret oppover igjen på Drøbak-siden gikk jeg tom for strøm lenge før jeg var oppe på samme nivå som før, men jeg kom vel nesten halvveis opp igjen før forbrenningsmotoren startet. En mer effektiv elbil ville sikkert kommet en god del lenger. Oslofjordtunnelen må stenges rundt 300 ganger i året, blant annet fordi bremsene på tungtrannsport overopphetes. Det største er riktig nok at motorene overopphetes, men det har på sett og vis samme forklaring: Kjøretøy på veien må kjempe mot gravitasjonen enten ved å bremse eller ved å kjøre med ekstra høyt motorpådrag. Energien som omsettes her er altså betydelig. En elektrisk bil kan altså ha betydelig større mekansik virkningsgrad enn en fossilbil som følge av at mye av bremseenergien som fossilbilen bare sløser bort, kan tas vare på og brukes til fremdrift når behovet melder seg.

 

Hensikten med å nevne dette er at noen later til å tro at elektrifisering av bilparken er et slags bevis på at det samme kan gjøres med båtparken. Men det er altså ikke tilfellet. En elektrisk båt vil ikke ha noe bedre mekanisk virkningsgrad enn en fossildrevet båt fordi ingen av dem trenger bremser. De stopper av seg selv med en gang man slutter å dytte dem fremover. Man kan naturligvis tenke seg at den elektriske båten går i skrogfart istedenfor å plane i 25 knop, men da er vi inne på en annen vesentlig forskjell mellom biler og båter, for elbilene kan stort sett brukes til nøyaktig det samme som fossibilene. En del elbiler har riktig nok begrenset rekkevidde, men det har vel vært fullt mulig å få elbiler som går minst 400 km på en lading ganske mange år (siden Tesla Model S kom). Så ser vi jo hvordan man har lagt til rette for elbiler med ladestasjoner, hvert fall på østlandet hvor det er ladestasjoner "overalt".

 

Det siste jeg vil nevne i denne omgang har med kostnader å gjøre. Biler i Norge har tradisjonelt blitt behandlet som en luksusvare og har vært gjenstand for tung skattlegging. Engangsavgiften på en vanlig bil var for 10 år siden rundt 150 000 kr og ofte mye høyere. Jeg husker Kristin Halvorsen hisset seg opp over at avgiftene på en stor SUV ble satt ned fra 500 000 til 450 000 eller noe slikt (og hun betraktet dette som å ta fra de fattige og gi til de rike) og det sier en del om hvilket potensial man har for å motivere bilkjøpere til å velge elektrisk. I tillegg til at de slipper engangsavgift, slipper de også merverdiavgiften som på slike biler fort utgjør noen hundre tusen kroner i tillegg. Med dette utgangspunktet var det stort rom for å styre kjøperne dit man ønsket ved å fjerne avgifter slik at en type biler som i utgangspunktet var lite konkurransedyktig plutselig ble attraktive her i Norge. Det samme utgangspunktet har man ikke for fritidsbåter.

Ref. punkt angående biler med bremser der elbiler utnytter overskuddsenergi under bremsing til lading av batteri. Seilbåter kan dra nytte av den samme effekten. Under seil kan du lade batteriene ved at fremdriften får propeller til å rotere. En annen fordel er at du kan ha flere motorer da det ikke er elmotorene i seg selv som er største kostnad. Jeg har kjempestor tro på seilbåt med elektrisk drev. Under lange seilaser kan du i teorien klare deg meg elmotor som bremser til å generere all strøm du trenger ombord og du vil alltid kunne generere mer "drivstoff". 

 

Minuset er selvfølgelig at du er avhengig av vinden og det vil selvfølgelig bare fungere på seilbåter.

 

Jeg har stor tro på elmotorer til seilbåter, men det er selvfølgelig en mindre del av markedet, så det gjenstår å løse problemene for resten av flåten.

 

eksempel på seilbåt med elektriske motorer: https://www.youtube.com/watch?v=jpAnGJpcnQU&t=1400s

 

se fra 23:18 hvis du ønsker å se ladeeffekt.

 

[Brigg]

Seilerslask skrev 4 minutter siden:

Så lenge vi netto eksporterer (grønn) kraft, så holder jo denne antagelsen fint, faktisk. 

 

At vi, ved å spare mer strøm, senker utslippene i Europa fordi vi kan eksportere mer grønn kraft er bare en bonus, sånn jeg ser det.

 

Husk at klimagassutfordringene er et globalt problem, ikke et lokalt eller regionalt. Det er derfor nødvendig å vurdere effekten av våre valg også utenfor våre egne grenser. Når endring i strømforbruk i Norge medfører endring i utslipp i kullkraftverkene i Europa er dette absolutt noe som må være med i vurderingene. 

[Havarita]

Vittig skrev 6 minutter siden:

Jeg har stor tro på elmotorer til seilbåter, men det er selvfølgelig en mindre del av markedet, så det gjenstår å løse problemene for resten av flåten.

 

 

Denne teknologien er tilgjengelig, og anvendbar.

I tillegg til å bremse farten med å bruke en del av energien til å lade batterier (som man sannsynligvis lever godt med), må du i tillegg har en større lommebok for å kunne ta investeringen.

 

At tiltaket går i 'klimapluss' gjenstår fortsatt igjen å illustrere.

 

Og problemene for resten av flåten var? Kanskje kun konstruerte?

[Seilerslask]

Brigg skrev 3 minutter siden:

Husk at klimagassutfordringene er et globalt problem, ikke et lokalt eller regionalt. Det er derfor nødvendig å vurdere effekten av våre valg også utenfor våre egne grenser. Når endring i strømforbruk i Norge medfører endring i utslipp i kullkraftverkene i Europa er dette absolutt noe som må være med i vurderingene. 

Det er klart at man må ta det med i vurderingene. Samtidig må vi kunne be om at andre land også tar litt ansvar, som f.eks. Tyskland, som la ned atomkraftverk lenge før teknisk levetid var oppnådd, og som nå har store utfordringer med å nå sine klimamål. Det er det vi på pent kaller å skyte seg selv i foten. Eller som jeg ville sagt: skyte seg sjøl i hue.

 

Eller elektrifiseringen av sokkelen, som bruker kraft vi i stedet kunne eksportert sydover for å avlaste kullkraft. Den samme elektrifiseringen som erstatter høyeffektive gassturbiner som ga både strøm og prosessvarme til riggene. Der bruker vi nå elkjeler i stedet. Gir det mening? Nei, hverken økonomisk (for det er vi som betaler nettleie som har betalt for det!), eller klimamessig.
Hva gjør vi med de sjøkablene etter at riggen har nådd teknisk levetid og/eller feltet er tomt for olje og gass? Det er vel neppe aktuelt å gjenbruke de? Det er også store klimabelastninger ved produksjon og legging av undersjøiske kraftkabler.

[Vittig]

21 minutes ago, Havarita said:

 

Denne teknologien er tilgjengelig, og anvendbar.

I tillegg til å bremse farten med å bruke en del av energien til å lade batterier (som man sannsynligvis lever godt med), må du i tillegg har en større lommebok for å kunne ta investeringen.

 

At tiltaket går i 'klimapluss' gjenstår fortsatt igjen å illustrere.

 

Og problemene for resten av flåten var? Kanskje kun konstruerte?

 

Det er riktig at det er en større investering, selv om det vil bli et helt annet regnestykke for et verft som bygger mange båter enn en privatperson som gjør om et eksisterende system til strøm. 

 

Du får også en del bonuser som mulighet til elektrisk varme, el. varmtvann, el. matlaging og større frihet til å fordele vekt til fremdriftssystem etc.

 

Om det går i klimapluss er jeg heller ikke så sikker på. Spesielt med tanke på hvor få timer hver enkelt fritidsbåt her i landet går.

 

Minus for resten av flåten er vekt mot rekkevidde samt. behov for andre måter å lade på og dødtid der båt lader, noe du slipper med en seilbåt. Skal du ha god rekkevidde på en liten båt så vil batteriene i dag utgjøre mye balast, som kan bli en utfordring, spesielt for selvlensende båter. Men det er langt fra umulig. 

Redigert 21.Juli.2021 av Vittig (see edit history)

[Seilerslask]

Kort sagt:

 

Den relativt lave energitettheten i dagens batterier, sammenlignet med energitettheten i bensin/diesel, er etter min mening en effektiv showstopper for veldig mange typer båter, spesielt de mindre, om man forventer eller trenger fornuftig rekkevidde og lettvinn bruk.

 

Jeg er mye mer positiv til å f.eks. bygge elektrisk i seilbåt, men jeg vet ikke helt om klimagevinsten er så veldig stor, det er mer greia med å slippe å banne over den helvetes jernklumpen hver høst og vår...

[Jannmar]

Seilerslask skrev 59 minutter siden:

Den relativt lave energitettheten i dagens batterier, sammenlignet med energitettheten i bensin/diesel, er etter min mening en effektiv showstopper for veldig mange typer båter, spesielt de mindre, om man forventer eller trenger fornuftig rekkevidde og lettvinn bruk.

 

Må vel anta at det skjer ting på batterifronten i løpet av de neste 9 - 10 årene.

 

Panasonic og Tesla har inngått samarbeide og har bygget/bygger en gedigen batterifabrikk/forskningssenter i U.S.A, og at dette vil gi resultater er jeg ikke i tvil om, både for bil og båt.

 

 

[Ida Marie III]

AVAD skrev On 20.7.2021 at 15.30:

https://journalisten.no/astrid-rommetveit-kathrine-hammerstad-klimajournalistikk/slik-skal-nrk-jobbe-med-klima/396922

Artikkelen har også link til strategidokumentet/bakgrunn. 

 

Selv om jeg ikke er overasket over en korumpert presse ..MSM.. så sier det mye når de ikke engang er redd for å selv bekrefte at de driver med løgn , og underslår nyheter. ..

Historisk ville dette straffe seg voldsomt i fremtiden...

En presse uten troverdighet er dømt til undergang...

[Stradivarius]

Seilerslask skrev for 2 timer siden:

Så lenge vi netto eksporterer (grønn) kraft, så holder jo denne antagelsen fint, faktisk. 

 

At vi, ved å spare mer strøm, senker utslippene i Europa fordi vi kan eksportere mer grønn kraft er bare en bonus, sånn jeg ser det.

 

Vi har også stort potensiale for å spare mer strøm, og også stort potensiale for mer kraftproduksjon, om vi gjør de riktige tingene, men det virker det ikke som om det er så mye interesse for.

 

For politikerne holder argumentet, fordi de avtalene som er inngått handler om at hvert enkelt land skal kutte sine egne utslipp og dette defineres som utslipp som forekommer innenfor landets grenser. Norge (og alle andre land) kan dermed oppfylle disse avtalene ved å flytte utslipp over landegrensene. Norge driver jo med dette i stor skala. Vi eksporterer olje og gass og har innrettet oss slik at vi stadig bruker mindre av dette her i landet. Mens man før hadde små gasskraftverk på oljeinstallasjonene, har vi bestemt oss for å elektrifisere disse og heller eksportere all gassen ut av landet. Dermed kutter Norge utslipp og norske politikere kan skryte av seg selv, uten at det nødvendigvis hjelper på utslippene globalt sett. Det er kanskje vanskelig å finne en bedre løsning som gjør at hvert land blir holdt ansvarlig for sine utslipp, men i Norges tilfelle medfører dette faktisk en valg som påvirker klimaet negativt. Vi kunne f.eks. hatt mange gasskraftverk her i Norge så vi kunne produsert mer elektrisitet og samtidig utnyttet en god del av spillvarmen til oppvarming av bygninger store deler av året (når det er behov for oppvarming). Isteden eksporterer vi gassen over store avstander og bruker strøm til å varme opp boliger. Kutt i globale utslipp står altså i direkte konflikt med kutt i norske utslipp.

 

Det spiller ingen rolle (for det globale utslippet og klimaet) om vi netto eksporterer grønn kraft eller om vi netto importerer skitten (rød?) kraft. Det vil uansett være slik at vi utnytter all den fornybare energien vi kan både i Norge og på kontinentet. Og det betyr at det i prinsippet ikke har noe å si hvor strømmen produseres og hvor den brukes. Hver ekstra elbil eller elbåt i Norge vil øke behovet for kullkraft i verden.

 

Så lenge vi har tilstrekkelig overføringskapasitet mellom Norge og utlandet, sier det seg jo selv. Men en annen ting man burde tenke på er at vi i Norge har en del svært energikrevende industri som gjør at vi f.eks. kan produsere aluminium her i Norge ved hjelp av vår vannkraft. Denne aluminiumen kan vi så eksportere, eller vi kan bruke den til å produsere varer som eksporteres. Dette er i praksis en form for energieksport. Men når vi etterhvert har elektrifisert hele bilparken og oljeinstallasjonen i Nordsjøen og så skal elektrifisere båter også, vil det være mindre igjen til å produsere aluminium. Konsekvensen blir at aluminiumproduksjonen vil måtte dekkes inn andre steder, f.eks. i Kina hvor man ikke nøler med å åpne et nytt kullkraftverk når man trenger mer energi.

[Mizar]

Stradivarius skrev 31 minutter siden:

Norge driver jo med dette i stor skala. Vi eksporterer olje og gass og har innrettet oss slik at vi stadig bruker mindre av dette her i landet. Mens man før hadde små gasskraftverk på oljeinstallasjonene, har vi bestemt oss for å elektrifisere disse og heller eksportere all gassen ut av landet. Dermed kutter Norge utslipp og norske politikere kan skryte av seg selv, uten at det nødvendigvis hjelper på utslippene globalt sett.

 

Stradivarius skrev 31 minutter siden:

Dette er i praksis en form for energieksport. Men når vi etterhvert har elektrifisert hele bilparken og oljeinstallasjonen i Nordsjøen og så skal elektrifisere båter også, vil det være mindre igjen til å produsere aluminium. Konsekvensen blir at aluminiumproduksjonen vil måtte dekkes inn andre steder, f.eks. i Kina hvor man ikke nøler med å åpne et nytt kullkraftverk når man trenger mer energi.

 

Sånn går det når det er for mange som bruker sminke i politikken...

 

Og når vi vet at CO2 gass, ikke kan være hoveddriveren bak klimaendringene (det er det hovedleverandøren av energi, sola som er!), er vanviddet komplett. 

 

Det er her selv jeg blir moralist: Vi bør heller plante flere trær i Norge. Dyrke og høste av anturressursene vi har, på en effektiv og bærekraftig måte. Det er det god plass til hvis  det blir varmere også.

 

Rense havet, puste frisk luft der vinden blåser fritt, spise kortreist mat og bevege oss i naturen.  Plukke litt søppel mens vi er på tur.  For å rense havene, må verdenssamfunnet trå til.

 

 

Redigert 21.Juli.2021 av Mizar (see edit history)

[Stradivarius]

Vittig skrev for 2 timer siden:

Ref. punkt angående biler med bremser der elbiler utnytter overskuddsenergi under bremsing til lading av batteri. Seilbåter kan dra nytte av den samme effekten. Under seil kan du lade batteriene ved at fremdriften får propeller til å rotere.

 

Dette er interessant teknologi og det var morsomt å se den videoen du linket til. De var vel oppe i rundt 1400 watt ladeeffekt på den videoen. Men her vel strengt tatt ikke poenget at man øker virkningsgraden, men at man utnytter vindenergi til fremdrift og i tillegg tar vare på og lagrer vindenergi som så kan brukes enten til fremdrift eller til andre ting. Min analyse er at dette kan ha flere svært gunstige praktiske anvendelser, men det vil ikke kunne påvirke utslipp og klima i noen særlig grad, bortsett fra at folk med seilbåt som går mye for motor kanskje kommer på bedre tanker, mens det også vil fjerne behovet for å starte opp en dieselmotor for havnemanøvere, men det er vel ikke det som "drar skinnet av pølsa" som det heter.

[tobixen]

3 hours ago, Vittig said:

Under seil kan du lade batteriene ved at fremdriften får propeller til å rotere.

 

På en bil er det som hovedregel et ganske konstant forhold mellom hvor fort hjulene ruller rundt og hvor langt bilen går, slik er det ikke for en båtpropell.  Båtpropellen må gå veldig fort rundt for å flytte båten fremover i en signifikant hastighet, men den vil gå ganske sakte rundt når båten drives forover for seil.  Det er dermed lite energi å hente fra propellen.  De som benytter dette konseptet for å generere strøm har typisk en slepegenerator installert, med betydelig større propell enn hva man har på motoren.

[Stradivarius]

Mizar skrev 9 minutter siden:

 

 

Og når vi vet at CO2 gass, ikke kan være hoveddriveren bak klimaendringene, er vanviddet komplett.

 

Jeg kan godt være enig i at det er en svakhet at man ikke greier å kvantifisere betydningen av CO2, men det gjelder jo både de som hevder at at CO2 har mye å si og de som hevder det har lite å si. Hva som er hoveddriveren bak klimaendringene trenger man egentlig ikke å ta stilling til i dette spørsmålet. CO2 er en drivhusgass, det vet vi alle sammen, og det er derfor bred enighet om at man skal prøve å begrense CO2-utslippet. Dette er utgangspunktet og det påvirkes ikke av hvorvidt man tror at menneskeskapte utslipp har noe å si eller ikke.

[Mizar]

Stradivarius skrev 50 minutter siden:

Hva som er hoveddriveren bak klimaendringene trenger man egentlig ikke å ta stilling til i dette spørsmålet. CO2 er en drivhusgass, det vet vi alle sammen, og det er derfor bred enighet om at man skal prøve å begrense CO2-utslippet. Dette er utgangspunktet og det påvirkes ikke av hvorvidt man tror at menneskeskapte utslipp har noe å si eller ikke.

For å kalle den en drivhusgass, bør den vel ha en dokumenterbar drivhus effekt.

Ut fra det øvrige resonnmentet du gir om gassen, kunne man like gjerne kalle den en gass-ressurs. Den er næring for planter.  Å plante grønne vekster i stedet, ville kompensere mye for menneskeskapte utslipp tror jeg.  Hvis CO" har noen stor betydning for lufttemperaturen i det hele tatt. 

 

Den viktigste (fullstendig dominerende) energikilden er i hvertfall strålingen fra sola. Lite våre politikere kan gjøre me den saken.  Så la oss bygge et hyggelig samfunn sammen i stedet for å betale penger til disse illusjonsmakerne vi har gitt for mye makt.

 

Jeg har beholdt oljebasert fyring, men bruker den selvsagt ikke ulovlig.  En slags "føre var" vurdering, bare.

 

Eldrift i båt?   Njaa... og da er jeg opptatt av fremdrift som sikkerhet,  Ingen ønsker å gå tom for batterienergi når det plutselig blåser opp og man må forflytte til et tryggere sted?

 

 

Redigert 21.Juli.2021 av Mizar (see edit history)

[tom Cognac]

Stradivarius skrev 1 time siden:

CO2 er en drivhusgass, det vet vi alle sammen, og det er derfor bred enighet om at man skal prøve å begrense CO2-utslippet.

 

 

I tillegg kommer NOX og Metan

 

.

NOx er en blanding av gasser som inneholder nitrogen, nærmere bestemt nitrogenoksidene NO, NO₂ og N₂O₃. NOx bidrar til luftforurensning og er en vesentlig bestanddel av fotokjemisk smog.

Faktaboks

OGSÅ KJENT SOM 

nitrøse gasser, NO_x

Nitrogenoksidene er giftige og dannes i prosesser hvor luft reagerer med brennbare stoffer ved høy temperatur, for eksempel i bensinmotorer og dieselmotorer. Mengden NOx som dannes, øker med temperaturen i motoren. Det betyr at det dannes mer NOx i en motor som brenner diesel enn i en bensinmotor.

Den giftigste komponenten i de nitrøse gassene er nitrogendioksid. Nitrogendioksid reagerer med vann og gir salpetersyre som kan skade lunger og vegetasjon.

Grenseverdien for uspesifiserte blandinger av nitrogenoksider i arbeidsatmosfære er 30 mg/m³.

 

metan

 

 

Molekylmodell av metan. Grå kuler står for karbonatomer. Hvite kuler står for hydrogenatomer. Strekene står for kjemiske bindinger.

metan

Av Johannes Botne.

Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Metan er en fargeløs, brennbar gass. Den er hovedbestanddel i sumpgass, gruvegass og såkalt tørr naturgass. Den kjemisk formelen for metan er CH₄.

Faktaboks

UTTALE 

metˈan

ETYMOLOGI 

til metyl

Egenskaper

Metan er et alkan og det enkleste mettede hydrokarbonet. Det har smeltepunkt på −182,6 grader celsius og kokepunkt på −161,4 grader.

Gassen er betydelig lettere enn luft, og har en densitet på 0,72 gram per liter ved en temperatur på 0 grader og trykk på 1 atmosfære. Blandinger av metan og luft kan være eksplosive.

Dannelse

Metan dannes i naturen ved bakteriell forråtnelse av organisk stoff, særlig cellulose, og finnes i for eksempel myrer og sumper. Pattedyrs tarmgass inneholder en betydelig andel metan. Metan er en hovedbestanddel i biogass som dannes i deponier for organisk avfall.

Metan finnes i hulrom i kull-leier, og gassen kommer ut ved bryting av kullene. Derfor kan gruveluft bli eksplosiv.

Utvinning

Metan utvinnes i meget store mengder fra en rekke gass- og olje/gass-felter forskjellige steder i verden, se naturgass. Også i Nordsjøen er det betydelige forekomster av metan, særlig i norsk, britisk og nederlandsk sektor. Ekofisk-, Frigg- og Statfjordfeltene inneholder alle store mengder metan. Videre er det betydelige forekomster i feltene utenfor Midt- og Nord-Norge.

Anvendelse

Metans viktigste anvendelse er til energiformål, som brensel og til bruk i gasskraftverk. I flere land går metan inn på det vanlige gassdistribusjonsnettet.

Metan er videre et meget viktig råstoff i petrokjemisk industri. Blant annet fremstilles syntesegass, som gir følgeprodukter som metanol, ammoniakk, kunstgjødsel, eddiksyre med flere. Andre metanbaserte produkter er carbon black og klorerte forbindelser som for eksempel metylklorid, kloroform og karbontetraklorid.

Det finnes også prosesser for fremstilling av proteiner fra metan.

Helsefare

Metan er lite giftig, men kan medføre helsefare ved innånding i høy konsentrasjon og er eksplosiv i blanding med luft. Metan har ingen lukt eller smak. Den fortrenger oksygen i dårlig ventilerte rom, noe som betyr at oksygenmangel er en større risiko enn den lette narkotiske effekten som metangassen kan gi. Naturgass tilsettes derfor ofte luktestoffer for at lekkasjer skal bli lettere å oppdage.

Miljø

Metan er en viktig klimagass, og utslipp av metan til atmosfæren bidrar til drivhuseffekten.

 

 

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO₂, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak.^[1][2] Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat.

CO₂ er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO₂ i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende.^[3] Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming.^[4]

Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO₂. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO₂ etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO₂ og vann.

CO₂ kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO₂ mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.

Redigert 21.Juli.2021 av altera mulier (see edit history)

[Stradivarius]

Mizar skrev 21 minutter siden:

For å kalle den en drivhusgass, bør den vel ha en dokumenterbar drivhus effekt.

 

Og det har den. https://snl.no/drivhusgasser

 

Et godt eksempel er atmosfæren på Venus som består av over 96% CO2 og gjennomsnittstemperaturen på Venus er over 450 grader på grunn av drivhuseffekten fra CO2. Det er altså ikke nødvendig å stille spørsmål ved om CO2 er en drivhusgass, det hersker det ingen tvil om blant opplyste mennesker.

 

Imidlertid er det større usikkerhet rundt hvilken betydning menneskeskapt CO2 har for gjennomsnittstemperaturen på jorden, altså for klimaet. Dette er et uhyre komplisert spørsmål fordi det er så mange selvregulerende mekanismer som man ikke har fullstendig oversikt over. Så det er ingen som vet svaret, verken de som mener at vi burde kutte CO2-utslippet, eller de som mener det motsatte. Men som sagt, det spiller ingen rolle i dette tilfellet, for utgangspunktet er gitt: Vi skal begrense CO2-utslippene.

 

(At det kunne vært smartere å heller bruke ressurser på å tilpasse oss et klima i endring istedenfor å forgjeves prøve å stanse det, er en annen sak og en helt annen diskusjon.)

[Olevine]

altera mulier skrev 12 minutter siden:

I tillegg kommer NOX og Metan

Og så må vi ikke glemme den viktigste gassen, vanndamp og skyer, som er beregnet å stå for 50% av drivhuseffekten. 

[tom Cognac]

Stradivarius skrev 6 minutter siden:

At det kunne vært smartere å heller bruke ressurser på å tilpasse oss et klima i endring istedenfor å forgjeves prøve å stanse det, er en annen sak og en helt annen diskusjon.

  

[tom Cognac]

Mizar skrev for 1 time siden:

Og når vi vet at CO2 gass, ikke kan være hoveddriveren bak klimaendringene (det er det hovedleverandøren av energi, sola som er!), er vanviddet komplett. 

 

Sola og klimaet på Jorden

Sola har innvirkning på blant annet døgnrytmen, årstidene og vær- og klimaforhold på Jorden. Elektromagnetisk stråling og partikler fra Sola absorberes i forskjellige høyder i Jordens atmosfære og påvirker således temperatur- og energiforholdene.

Det er ingen entydig sammenheng mellom solaktivitet og klima, blant annet fordi været ikke er likt på forskjellige steder på Jorden til samme tid. Forskerne har teoretiske modeller for å beregne vekselvirkningen mellom atmosfæren og aktiviteten på Sola, men prosessene som inngår er mange og kompliserte. Det kan i dag derfor ikke gis noe sikkert svar på hvor mye eventuelle forandringer i klimaet kan tilskrives Sola eller forurensninger på grunn av menneskelig aktivitet.

[tom Cognac]

Olevine skrev for 2 timer siden:

Og så må vi ikke glemme den viktigste gassen, vanndamp og skyer, som er beregnet å stå for 50% av drivhuseffekten. 

 

Hvordan skyene oppstår

Skyer dannes altså som følge av at vanndamp kondenserer. For de fleste skyer skjer dette ved at fuktig luft flytter seg høyere opp i atmosfæren. Når luften flytter seg oppover, blir den utsatt for lavere trykk. Den vil da utvide seg og avkjøles. Noe av vanndampen vil da kondensere, og skyer oppstår.

Det er to enkle fysiske regler som kan hjelpe oss til å forstå hvordan skyer oppstår:

• Varm luft vil stige til værs. Når den gjør det, vil den gradvis utvide seg og avkjøles.
• Jo varmere luften er, jo mer fuktighet kan den inneholde.

[tom Cognac]

https://www.nrk.no/urix/ekstremvaer-forer-til-krav-om-klimatilpasning-1.15581190

 

[Mizar]

Jeg ønsker ikke å fornærme, men da blir dette en "krenkbarhetstest" i stedet.

Litt nyttig uansett

 

De som tror på «klimakrisen» kan ikke lese

Folkets røst

Av

Geir Hasnes

-

18. juli 2021 | 09:02

[Mouche]

Brigg skrev for 18 timer siden:

 

Husk at klimagassutfordringene er et globalt problem, ikke et lokalt eller regionalt. Det er derfor nødvendig å vurdere effekten av våre valg også utenfor våre egne grenser. Når endring i strømforbruk i Norge medfører endring i utslipp i kullkraftverkene i Europa er dette absolutt noe som må være med i vurderingene. 

 

Gode poeng etter mitt syn. Jeg undres stadig over de mange innlegg som hevder at det ikke har noen betydning hva vi gjør her i landet og overlater ansvaret til land som f.eks Kina, et land som i dag er verdens fabrikk for produksjon av det meste av hva vi trenger såvel som IKKE trenger. 

 

Slike innlegg fritar nordmenn for ansvar siden vi er så få hvilket er en merkelig holdning. For meg er dette et ansvar på individbasis, ikke landsbasis, da vi alle kan bidra like mye som individ. Når vi her ser eksempler på at de som fritar nordmenn kjører dieselbil til/fra sitt feriehus i Bulgaria, ja da skjønner man hvor "tomt" slike innlegg blir.

 

Seilerslask skrev for 18 timer siden:

Det er klart at man må ta det med i vurderingene. Samtidig må vi kunne be om at andre land også tar litt ansvar, som f.eks. Tyskland, som la ned atomkraftverk lenge før teknisk levetid var oppnådd, og som nå har store utfordringer med å nå sine klimamål. Det er det vi på pent kaller å skyte seg selv i foten. Eller som jeg ville sagt: skyte seg sjøl i hue.

 

Ja, enig i at å legge ned atomkraftanlegg er feil, men den beslutningen hadde vel en bred folkelig støtte, ikke minst etter et uhell i Japan?

 

Forøvrig er det stadig utvikling også i Tyskland mht veien videre:

 

https://gassnova.no/nyheter/tyskland-nytt-momentum-i-klimasaken

[Olevine]

Et spørsmål som kanskje burde stilles er hvor mye CO2 som er ønskelig i atmosfæren. Om gassenhar noen vesentlig betydning for temperaturen skkal jeg ikke ha sagt, men som en viktig faktor for planter vekst er det ingen tvil. 

Om vi bytter ut alle fossildrivstoffmotorer med elektriske, hva blir da konsekvensen? Kanskje bare at vi bruker opp en begrenset ressurs istedenfor en annen?

Teksten under er fra energiogklima.no. noen som vet hvordan forholdene var i 1750 med tanke på jordas matproduksjon?

 

CO₂-innholdet i atmosfæren fortsatte å stige i 2019 og nådde et nytt rekordnivå, ifølge en rapport fra Verdens meteorologiorganisasjon (WMO). Det globale gjennomsnittet for 2019 var 410,5 deler per million, opp fra 407,8 i 2018. Økningen i 2019 på 2,6 ppm var noe høyere enn gjennomsnittet for det siste tiåret – 2,37 ppm per år. Konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren var i 2019 48 prosent høyere enn i 1750 (førindustriell tid).

[Vittig]

At mer CO2 gir høyere plantevekst er ikke selvsagt. Økt CO2 til planter i et lukket miljø gir høyere plantevekst. Problemet er følgeeffektene av svært høye CO2-konsentrasjoner i atmosfæren som økt nedbør som kan gi for mye vann til plantene eller for høy nitrogenmetning i jorda.

 

kilde: https://news.stanford.edu/pr/02/jasperplots124.html

Redigert 22.Juli.2021 av Vittig (see edit history)