Venstre vil at alle nye fritidsbåter skal være elektriske innen 2030

[Hulda]

Seilerslask skrev 1 minutt siden:

Kanskje seileren burde bytta til en mer letthåndterlig båt? 

Ja. Han jeg snakket med, som hadde motrert verden rundt en gang, hadde også seilt Sørlandet. Tok ting slo han:

1) Bortfall av svenske turister

2) Bortfall av seilere

Kanskje en vekker for alle som ønsker mer internasjonal turisme.

[Ida Marie III]

AVAD skrev for 9 timer siden:

 Da får du bare fortsette å late som om dette ikke vil påvirke noen ift reforhandling av f.eks 6-12 mnd kontrakter.  Hvor ER du egentlig? Ute etter å kverulere om alt og alle? Jeg dokumenterer at råvareprisene på mineraler som inngår i batterier har hatt en markant oppgang. Så "later du" som om det er uten betydning for noe som helst.

 

Glem det...det er meningsløst å diskuterer med et nettroll ...

 

Jeg for min del konstaterer bare det vanlige at .. at skittkastingen og mangel på argumenter alltid kommet fra den samme " siden"...

 

[Stradivarius]

Jeg har prøvd å lese meg gjennom hele tråden, og jeg må si det er mange interessante og innsiktsfulle betraktninger. Jeg har spesielt sansen for argumenter som baseres på kvantifiserbare data, f.eks. hvor mange tonn med batterier man trenger for å erstatte energien i en tank med diesel og hva dette vil koste bare for batteriene. Det er ikke så mye å legge til det som allerede er beskrevet av andre, og jeg er enig i den konklusjonen at typisk båtbruk tilsier at man heller burde bruke batterier der de gjør mer nytte for seg, f.eks. i biler.

 

Det er en veldig fundamental forskjell mellom biler og båter (som tuter og bråker) som jeg ikke ser at noen har nevnt her, og det er at biler er utstyrt med bremser. Dette er av helt avgjørende betydning når det kommer til nytten ved å bytte fra fossil til elektrisk fremdrift. Typisk bruksmønster for en fossilbil tilsier at man sløser bort ganske store mengder energi gjennom bremsene. Hvis man går inn for å kjøre økonomisk kan man begrense dette noe ved å slippe gassen i god tid før kryss osv. men det er ikke til å komme fra at både stopping ved kryss og fartsregulering i nedoverbakker gjør at bremsene blir et energisluk. Ved å gå over fra fossil fremdrift til elektrisk (eller hybrid) fremdrift åpner man muligheten for å utnytte en ganske stor del av denne bremseenergien.

 

Selv har jeg en hybridbil og jeg merket meg f.eks. da jeg gjørte gjennom Oslofjordtunnelen for en stund siden at den elektriske rekkevidden økte med rundt 5 km mens jeg kjørte ned fra Hurumlandet til bunnen av tunnelen. Dette er naturligvis 5 "typiske" km, så da jeg klatret oppover igjen på Drøbak-siden gikk jeg tom for strøm lenge før jeg var oppe på samme nivå som før, men jeg kom vel nesten halvveis opp igjen før forbrenningsmotoren startet. En mer effektiv elbil ville sikkert kommet en god del lenger. Oslofjordtunnelen må stenges rundt 300 ganger i året, blant annet fordi bremsene på tungtrannsport overopphetes. Det største er riktig nok at motorene overopphetes, men det har på sett og vis samme forklaring: Kjøretøy på veien må kjempe mot gravitasjonen enten ved å bremse eller ved å kjøre med ekstra høyt motorpådrag. Energien som omsettes her er altså betydelig. En elektrisk bil kan altså ha betydelig større mekansik virkningsgrad enn en fossilbil som følge av at mye av bremseenergien som fossilbilen bare sløser bort, kan tas vare på og brukes til fremdrift når behovet melder seg.

 

Hensikten med å nevne dette er at noen later til å tro at elektrifisering av bilparken er et slags bevis på at det samme kan gjøres med båtparken. Men det er altså ikke tilfellet. En elektrisk båt vil ikke ha noe bedre mekanisk virkningsgrad enn en fossildrevet båt fordi ingen av dem trenger bremser. De stopper av seg selv med en gang man slutter å dytte dem fremover. Man kan naturligvis tenke seg at den elektriske båten går i skrogfart istedenfor å plane i 25 knop, men da er vi inne på en annen vesentlig forskjell mellom biler og båter, for elbilene kan stort sett brukes til nøyaktig det samme som fossibilene. En del elbiler har riktig nok begrenset rekkevidde, men det har vel vært fullt mulig å få elbiler som går minst 400 km på en lading ganske mange år (siden Tesla Model S kom). Så ser vi jo hvordan man har lagt til rette for elbiler med ladestasjoner, hvert fall på østlandet hvor det er ladestasjoner "overalt".

 

Det siste jeg vil nevne i denne omgang har med kostnader å gjøre. Biler i Norge har tradisjonelt blitt behandlet som en luksusvare og har vært gjenstand for tung skattlegging. Engangsavgiften på en vanlig bil var for 10 år siden rundt 150 000 kr og ofte mye høyere. Jeg husker Kristin Halvorsen hisset seg opp over at avgiftene på en stor SUV ble satt ned fra 500 000 til 450 000 eller noe slikt (og hun betraktet dette som å ta fra de fattige og gi til de rike) og det sier en del om hvilket potensial man har for å motivere bilkjøpere til å velge elektrisk. I tillegg til at de slipper engangsavgift, slipper de også merverdiavgiften som på slike biler fort utgjør noen hundre tusen kroner i tillegg. Med dette utgangspunktet var det stort rom for å styre kjøperne dit man ønsket ved å fjerne avgifter slik at en type biler som i utgangspunktet var lite konkurransedyktig plutselig ble attraktive her i Norge. Det samme utgangspunktet har man ikke for fritidsbåter.

[Hulda]

Stradivarius skrev 25 minutter siden:

Det siste jeg vil nevne i denne omgang har med kostnader å gjøre. Biler i Norge har tradisjonelt blitt behandlet som en luksusvare og har vært gjenstand for tung skattlegging. Engangsavgiften på en vanlig bil var for 10 år siden rundt 150 000 kr og ofte mye høyere. Jeg husker Kristin Halvorsen hisset seg opp over at avgiftene på en stor SUV ble satt ned fra 500 000 til 450 000 eller noe slikt (og hun betraktet dette som å ta fra de fattige og gi til de rike) og det sier en del om hvilket potensial man har for å motivere bilkjøpere til å velge elektrisk. I tillegg til at de slipper engangsavgift, slipper de også merverdiavgiften som på slike biler fort utgjør noen hundre tusen kroner i tillegg. Med dette utgangspunktet var det stort rom for å styre kjøperne dit man ønsket ved å fjerne avgifter slik at en type biler som i utgangspunktet var lite konkurransedyktig plutselig ble attraktive her i Norge. Det samme utgangspunktet har man ikke for fritidsbåter.

 

For oss som har levd en stund. Tror ikke du, i absolutt beste mening, skal koble dette til bil. Man må tro at venstre- og andre politikere, har kommet over at eksempelvis luksusbeskatning rammet:

Sikkerhetsbelter

Antikollisjonsputer

To-krest bremser

Servostyring

Og en rekke andre detaljer. Som var utelatt på Pobeda og Moskewitch. Eller hvordan nå stavemåten på disse russerene var.

Essensen er at politikere for en del ikke har peiling på hva de presenterer, så lengen det kan hale stemmer.

[Teerex]

Stradivarius skrev 57 minutter siden:

Hensikten med å nevne dette er at noen later til å tro at elektrifisering av bilparken er et slags bevis på at det samme kan gjøres med båtparken. Men det er altså ikke tilfellet. En elektrisk båt vil ikke ha noe bedre mekanisk virkningsgrad enn en fossildrevet båt fordi ingen av dem trenger bremser. De stopper av seg selv med en gang man slutter å dytte dem fremover. Man kan naturligvis tenke seg at den elektriske båten går i skrogfart istedenfor å plane i 25 knop, men da er vi inne på en annen vesentlig forskjell mellom biler og båter, for elbilene kan stort sett brukes til nøyaktig det samme som fossibilene. En del elbiler har riktig nok begrenset rekkevidde, men det har vel vært fullt mulig å få elbiler som går minst 400 km på en lading ganske mange år (siden Tesla Model S kom). Så ser vi jo hvordan man har lagt til rette for elbiler med ladestasjoner, hvert fall på østlandet hvor det er ladestasjoner "overalt".

 

En vesentlig forskjell/fordel for elmotoren er naturligvis den termiske virkningsgraden hvis man kan si det slik. 

Tar du ut 100 kW ytelse til propellen fra en eksosmotor så går samtidig ca 200 kW energi bort i varme gjennom eksos, strålevarme og kjølesystemet. Greit vinterstid da man ofte har bruk for litt ekstra varme, men det meste av lystbåtbruken er jo i sommerhalvåret. Elmotoren derimot gir minimalt med varme tilbake.

Men så lenge det ikke finnes noen praktisk batteriteknologi eller lade-infrastruktur som kan erstatte havgående fossildrift pr. idag så blir det nok med tanken. Men hvem vet hva framtiden kan bringe 

Redigert 20.Juli.2021 av Teerex (see edit history)

[Ida Marie III]

Det snakkes ofte om antall tonn Co2 utslipp...gjerne fra en personbil...

Noen som har forklaringen/utregningen på det..? 

[Vestkystseiler]

Når man vet hvor mye fuel man har brent, er det forholdsvis enkelt å regne ut hvor mye CO2 man har sluppet ut. Utslippet er proporsjonalt med diesel/bensin-forbruket, enten man snakker om båt eller bil.

Det jeg lurer på, er om det finnes beregninger av det samlede årlige CO2-utslippet for den norske lystbåtflåten. Før man setter igang kostbare tiltak for å løse et problem, kan det kanskje være greit å ha en viss peiling på problemets omfang.

[Stradivarius]

Hulda skrev for 1 time siden:

Tror ikke du, i absolutt beste mening, skal koble dette til bil.

 

Usikker på om jeg forstår hva du mente her. Hele poenget med det du siterte meg på var å vise at dette ikke kan sammenlignes med bil.

[Hulda]

Stradivarius skrev for 5 timer siden:

 

Usikker på om jeg forstår hva du mente her. Hele poenget med det du siterte meg på var å vise at dette ikke kan sammenlignes med bil.

 

Åja, da glapp det for meg :-)

[Fuglen]

Ida Marie III skrev for 8 timer siden:

Noen som har forklaringen/utregningen på det..? 

 

I følge her er det: https://www.vg.no/forbruker/bil-baat-og-motor/i/vv8Jj/regn-ut-co2-utslippet

 

100ltr diesel X 2,66 = 266 kg co2

Regn ditt utslipp

For å regne om til liter må vi legge inn tettheten til diesel og bensin, som er henholdsvis 0,84 og 0,74 kilo per liter.

Da får vi disse utslippsfaktorene:Utslippet ved forbrenning av diesel er 2,66 kilo CO2 per liter diesel.Utslippet ved forbrenning av bensin er 2,32 kilo CO2 per liter bensin.

[Mouche]

AVAD skrev for 19 timer siden:

12 mnd utvikling er et etablert parameter for en utvikling. 

 

Javel, lykke til!

[-morten-]

9 hours ago, Vestkystseiler said:

Når man vet hvor mye fuel man har brent, er det forholdsvis enkelt å regne ut hvor mye CO2 man har sluppet ut. Utslippet er proporsjonalt med diesel/bensin-forbruket, enten man snakker om båt eller bil.

Det jeg lurer på, er om det finnes beregninger av det samlede årlige CO2-utslippet for den norske lystbåtflåten. Før man setter igang kostbare tiltak for å løse et problem, kan det kanskje være greit å ha en viss peiling på problemets omfang.

 

Det kom jo en rapport her fra politikerene tidligere som viste at Lystbåtflåten forurenset mer enn fiskeflåten!!  Stilte meg meget betenkelig til dette, noe må ha vært fundamentalt galt med parametrene!  og sannelig, i siste BM var det en reportasje der sannheten kom frem, og det var selfølgelig feil og langt mindre.  Hvem skal betale for logistikk og ladestasjoner i havnene? hvem skal robustgjøre eksisternede strømnett?   Det er skremmende at politikere tar grafer og stattestikker for god fisk uten å forstå eller skjønne helheten.

 

Fritidsbåtflåten forurenser langt mindre enn først antatt! | Baatsans.no

Redigert 21.Juli.2021 av -morten- (see edit history)

[flogen]

Det er vel ganske naturlig at vi som lever i Norge skal betale for videreutvikling av samfunnet? Og poenget er vel ikke om hvorvidt en fritidsbåt forurenser mer eller mindre enn fiskeflåten. Poenget er at den forurenser i det hele tatt. Og begge deler forurenser en fantastisk natur som vi i Norge har levd av i mange år. 

Om en brøkdel av skatten går til tilrettelegging av strømnett, insentiver for utvikling av el-drift eller alternativer så er det helt topp! 

Redigert 21.Juli.2021 av flogen (see edit history)

[hanto1]

For 40-50 år siden var mange elver og vassdrag døde. Masse gift og elendighet i sjøen fra industri og havnebassengene i byene innbydde ikke til bading. Særlig ikke nedover i Europa. Husker Themsen var en illeluktende giftpøl. 

I dag er det liv overalt, naturen har blitt mye renere de siste 50 år. 

Myndighetene må stadig senke grenseverdier for eksos og smog i byene for å fortsatt kunne klage og inndrive penger i miljøets navn.

Svovelmengde i drifstoff er betydelig redusert, bly er borte og forbrenningen i nye motorer har blitt mye bedre.

 

Kjenner overhode ikke på dieselskam i båten.

[flogen]

Håper virkelig ikke at noen føler skam for å bruke egen båt. Det er da heller ingen (håper jeg) som ønsker å påføre skam den ene eller andre veien. Det har ingen verdi for diskusjonen.

Det er vel ikke heller ikke et spørsmål om hvorvidt skiftet fra ICE-motorer til el-motorer kommer, for det gjør det. Hvilken teknologi som muliggjør energi for fremdrift er stadig i utvikling så det er en lang diskusjon. Batteri, hydrogen osv kommer, men det er mange år til det er løst.

Stiller heller spørsmålet rundt hvordan vi ønsker å legge til rette for utviklingen? Hvordan kan vi gjøre marinaene effektive for hvis 50 båter går på strøm og samtlige skal ha ladekabelen sin ute?

Kan man ha flytebrygger på sjøen som produserer strøm fra vind/bølgekraft og gir mulighet til lading? 

Redigert 21.Juli.2021 av flogen (see edit history)

[Havarita]

altera mulier skrev for 18 timer siden:

Jeg har tilgode å angripe en person negativt på dette forum, og jeg skal fortsette med det.

...

Jeg vil holde meg alt for god til å beskrive en person som: "Særlig opplysende for annet enn å blottlegge din personlighet er det dog ikke. Jeg unner deg likevel både barn og barnebarn."

I rest my case.

altera mulier skrev On 16.7.2021 at 15.36:

Jeg skjønner at du ikke tror noe på dette - dessverre viser du bare med all tydelighet din uvitenhet om dagens situasjon, våre barns ve og vel og du gir blaffen i framtiden. Jeg håper inderlig for din skyld at du ikke har barn - eller barnebarn!

Så flott at du har endret mening over helga . En tur på sjøen gjør underverker

[Havarita]

flogen skrev 13 minutter siden:

Kan man ha flytebrygger på sjøen som produserer strøm fra vind/bølgekraft og gir mulighet til lading? 

 

Ja, man kan.

 

Spørsmålet er vel heller om det i noe henseende er fornuftig for naboer, miljø, klima og lommebok.

[Ida Marie III]

Fuglen skrev for 3 timer siden:

 

I følge her er det: https://www.vg.no/forbruker/bil-baat-og-motor/i/vv8Jj/regn-ut-co2-utslippet

 

100ltr diesel X 2,66 = 266 kg co2

 

Regn ditt utslipp

For å regne om til liter må vi legge inn tettheten til diesel og bensin, som er henholdsvis 0,84 og 0,74 kilo per liter.

Da får vi disse utslippsfaktorene:Utslippet ved forbrenning av diesel er 2,66 kilo CO2 per liter diesel.Utslippet ved forbrenning av bensin er 2,32 kilo CO2 per liter bensin.

 

Men det forklarer ikke hvordan 1 liter diesel som veier langt under 1 kg, kan bli 2,66 kg når det har blitt brent med luft...

 

[Havarita]

Hulda skrev for 12 timer siden:

Skjønner egentlig at dere gidder dette her. Utspill fra parier som kjemper med å holde haka over sperregrensen. 

...

 

Så greia er egentlig, hva er mest bekvemt for båteieren, vind, batteri, diesel? 

...

Kloke tanker Hulda.

 

Dessverre er dette synspunkter for partier man er avhengige av å ta med for å få flertall på Stortinget på begge sider i politikken, såfremt de ikke faller ut.

De har fått styre klimapolitikken siden 80-tallet, uten å bli stilt ett eneste kritisk spørsmål:

-Hva oppnår man med denne satsingen? Hvor mange grader for hvor mange penger?

-Kunne pengene høstet mer ved alternativ anvendelse?

-Er det andre ting som er viktigere?

-Holder teorien vann?

-Hvorfor skal Norge stille strengere krav til oss selv enn Parisavtalen legger til grunn?  (f. eks ved å utelate skog i regnskapet, og å inkludere oljeutvinning i regnskapet når ingen andre land gjør det slik).

-Hvordan tjener Parisavtalen Norge og det norske folk? Bør vi fortsatt holde signatur, og i så fall med hvilken forpliktelse?

-Er beslutningsgrunnlaget faktabasert, balansert og tilstrekkelig utredet?

-Hvilken utfordring var det vi skulle løse? Har vi egentlig et problem?

 

-Er ideen med at myndighetene skal legge oss opp i forbrukernes valg en ide fra den frie verden, eller fra land vi helst ikke vil sammenligne oss med?

 

Jeg mener som @Hulda at forbrukeren selv er best i stand til å bestemme hvordan han vil disponere sin fritid og hvilken båt som best dekker behovet og lommeboken. 

 

Politikere som kommer med slike forslag bes klargjøre bakgrunnen for forslaget, og hva de ønsker å oppnå.

Trangen til å detaljstyre, bare for å detaljstyre bør undertrykkes.

 

Godt valg!

[Havarita]

Ida Marie III skrev 24 minutter siden:

 

Men det forklarer ikke hvordan 1 liter diesel som veier langt under 1 kg, kan bli 2,66 kg når det har blitt brent med luft...

 

Jeg tror tallene er riktige.

 

Foruten Karbon (C) fra brennstoffet inngår 1 Oksygenmolekyl (O2) fra luft i forbrenningen også når CO2 dannes og gir plantene det de trenger for å gi plantevekst og ny oksygen som vi kan puste i .

[Stradivarius]

Ida Marie III skrev 32 minutter siden:

 

Men det forklarer ikke hvordan 1 liter diesel som veier langt under 1 kg, kan bli 2,66 kg når det har blitt brent med luft...

 

 

Forbrenning er en kjemisk reaksjon med oksygen og forklaringen på det du lurer på er at hvert karbonatom fra dieselen danner et CO2-molyekyl. Karbonatomet har en masse 12 g/mol, mens oksygenatomet veier 16 g/mol. CO2-molekylet veier således 44 g/mol, ettersom det består av ett karbonatom og to oksygenatomer. Så den største delen av massen til karbondioksiden som produseres når man brenner diesel kommer fra oksygenet (og oksygenet inngår ikke i vekten på dieselen, det kommer fra luften).

 

Det samme gjelder forøvrig vannet som dannes i en slik forbrenning. Hydrogenatomet veier 1.01 g/mol, så et vannmolekyl (H2O) veier 18.02 g/mol. Størstedelen av massen kommer altså fra oksygenet her også.

 

Redigert: Karbon utgjør rundt 86% av massen til diesel, så 1 kg diesel inneholder 0.86 kg karbon. 1 liter diesel veier 0.84 kg og 86% av dette er ca. 0.72 kg. Når 0.72 kg karbon reagerer med oksygen dannes det altså 44/12 * 0.72 = 2.64 (kg CO2). Det lille avviket fra 2.66 kg kan forklares med avrundinger.

Redigert 21.Juli.2021 av Stradivarius (see edit history)

[Seilerslask]

Ida Marie III skrev 31 minutter siden:

Men det forklarer ikke hvordan 1 liter diesel som veier langt under 1 kg, kan bli 2,66 kg når det har blitt brent med luft...

Det kalles kjemi. Khan Academy har sikkert noen fine videoer på youtube om du trenger oppfriskning.

 

[Stradivarius]

Teerex skrev for 12 timer siden:

 

En vesentlig forskjell/fordel for elmotoren er naturligvis den termiske virkningsgraden hvis man kan si det slik. 

Tar du ut 100 kW ytelse til propellen fra en eksosmotor så går samtidig ca 200 kW energi bort i varme gjennom eksos, strålevarme og kjølesystemet. Greit vinterstid da man ofte har bruk for litt ekstra varme, men det meste av lystbåtbruken er jo i sommerhalvåret. Elmotoren derimot gir minimalt med varme tilbake.

Men så lenge det ikke finnes noen praktisk batteriteknologi eller lade-infrastruktur som kan erstatte havgående fossildrift pr. idag så blir det nok med tanken. Men hvem vet hva framtiden kan bringe 

 

Ja, det stemmer at virkningsgraden til en elmotor er mye høyere enn virkningsgraden til en forbrenningsmotor, det var derfor jeg skrev "mekanisk virkningsgrad". Men i totalregnskapet må man også ta hensyn til virkningsgraden ved strømproduksjonen og der må jeg si at jeg ikke forstår (er enig med) premissene til flestebarten av dem som uttaler seg om totalregnskapet.

 

Andreas Wahl i folkeopplysningen, som etter min mening stort sett har fornuftige betraktninger, legger som de fleste andre til grunn et premiss om hvor strømmen kommer fra når han ser på hvor mye CO2 en elbil slipper ut: https://tv.nrk.no/serie/folkeopplysningen/2018/KMTE51001218/avspiller

 

Det jeg imidlertid stusser veldig over er at man legger til grunn en slags energimiks enten for Norge eller for Europa når man beregner utslippet. Jeg har forstått det slik at man til enhver tid prøver å bruke alt man har tilgjengelig av grønn/ren energi, og de gangene og stedene hvor dette ikke er nok til å møte behovet, dekker man opp resten med fossilt brensel. Så lenge (dersom) det er slik, vil hver eneste elbil, eller elektriske båt, føre til et økt behov for kullkraft. Hvis Tyskland får 50 000 ekstra elbiler, vil det bety at de trenger et ekstra kullkraftverk på 1000 MW (avhengig av hvor mye disse bilene kjøres og lades). Og det samme gjelder egentlig også hvis Norge får 50 000 ekstra elbiler. Da vil vi kunne eksportere mindre strøm til utlandet og behovet for kullkraft vil øke.

 

Jeg har aldri sett noen gjøre en fullstendig betraktning av utslippsbildet med dette som utgangspunkt. Det som på mange måter kan være omfattende og krevende beregninger, blir basert på den totalt urealistiske forutsetningen at den strømmen som vi i Norge bruker på å lade elbiler, ikke kunne blitt brukt til noe som helst annet.

[Brigg]

Stradivarius skrev 17 minutter siden:

Så lenge (dersom) det er slik, vil hver eneste elbil, eller elektriske båt, føre til et økt behov for kullkraft. Hvis Tyskland får 50 000 ekstra elbiler, vil det bety at de trenger et ekstra kullkraftverk på 1000 MW (avhengig av hvor mye disse bilene kjøres og lades). Og det samme gjelder egentlig også hvis Norge får 50 000 ekstra elbiler. Da vil vi kunne eksportere mindre strøm til utlandet og behovet for kullkraft vil øke.

 

Her mener jeg du har rett. Økt etterspørsel etter fornybar kraft vil ikke medføre at tilbudet øker, i alle fall ikke på kort sikt. Dette kommer som følge av produsentenes kostnadsstruktur og at de har et finansielt fokus og ønsker å tjene mest mulig penger. 

 

Vind- og solkraft vil hele tiden produsere alt de kan ut fra tilgjengelig vind og sol. Det samme for vannkraften, men her vil produsentene utnytte magasinkapasiteten slik at de kan produsere strømmen når etterspørselen er høyest og de får best betalt. Men over et år bestemmes produksjonsvolumet av nedbørsmengden i nedslagsfeltet til vannmagasinene. 

 

Det er imidlertid en forutsetning som må være på plass, at det er tilstrekkelig kapasitet på el-kablene mellom Norge og utlandet. I en normalsituasjon er denne kapasiteten tilstrekkelig, og kapasiteten øker også gjennom bygging av nye kabler. 

 

Dette medfører at dersom jeg øker mitt strømforbruk vil det økte forbruket dekkes med kraft fra et kullkraftverk i Europa et sted. Og tilsvarene, om jeg reduserer mitt strømforbruk vil dette medføre redusert produksjon på kullkraftverket. Den vanlige antagelsen om at strømforbruket vårt er rent og ikke medfører utslipp av CO2 holder ikke. 

 

Jeg har lenge lurt på hvorfor media ikke tar opp slike åpenbare forhold. Men nå har vi altså funnet ut at dette skyldes at media bevist velger å ikke skrive om forhold som stiller spørsmål med forutsetningene for det de oppfatter å være den eneste sannheten. 

 

[Seilerslask]

Brigg skrev 35 minutter siden:

Den vanlige antagelsen om at strømforbruket vårt er rent og ikke medfører utslipp av CO2 holder ikke. 

Så lenge vi netto eksporterer (grønn) kraft, så holder jo denne antagelsen fint, faktisk. 

 

At vi, ved å spare mer strøm, senker utslippene i Europa fordi vi kan eksportere mer grønn kraft er bare en bonus, sånn jeg ser det.

 

Vi har også stort potensiale for å spare mer strøm, og også stort potensiale for mer kraftproduksjon, om vi gjør de riktige tingene, men det virker det ikke som om det er så mye interesse for.