AIS for "småbåter"

[roaldbj]

Nå kommer det riktignok fram at man kan slå av alarmen om man vil. Det gjør det hele mer behagelig vil jeg tro.

Dette er et viktig poeng. Jeg har seilt med AIS i forrige sesong - og jeg synes det ville være synd om du gikk imot de tidligere argumentene vi har hatt for AIS. I indre Oslofjord er AIS relativt uinteressant, men i ytre Oslofjord og i Skagerak og i Kattegat er AIS etter min erfaring helt uunnværlig. Jeg var redd for at du tok avstand fra denne informasjonen. Når vi seiler i 5 - 7 knop en vanlig dag på korte avstander er jo AIS selvfølgelig helt uinterressant. Jeg er opptatt av de lengre seilasene jeg utfører, og som for mitt vedkommende starter ca 26. juni og som varer til 15. august. Bra at du modererte uttalelsen din Astor.

[Akult]

Jeg ser nytteverdien også i trange farvann. Og skjønner ikke helt hvorfor andre ikke gjør det.

[roaldbj]

Etter litt omtanke deler jeg synspunktet ditt Akult.

[Lars H.]

At en AIS kan se rundt en odde er jo også litt greit? Selv/spesielt i trange farvann. Og for de som ikke har radar og får tåken kastet over seg midt i Oslofjorden, er det jo greit å vite hvor danskebåten er?

 

Lars H.

[Astor]

Bra at du modererte uttalelsen din Astor.

 

Jeg står for det jeg alltid har sagt om AIS. Men....

Det jeg ser i dag av klasse-B som popper opp over alt så er jeg betenkt for utviklingen, Roald. Alle de nye som har kommet til denne sesongen er MEGET merkbar. Og fortsetter utviklingen er jeg ikke så sikker på om jeg vil være med på AIS-lasset...

 

Jeg hadde AIS-mottaker ene og alene for min STORE interesse for større skip i fjorden. Ikke så mye for navigasjonen sin del.Jeg ferdes jo 90% av min tid innenfor Fæder og ser liten nytteverdi med AIS for seilasen sin del.

 

Man må jo få lov til å endre synspunkt når mans er hvor utviklingen går..

 

mvh Astor

[Akult]

Alle de nye som har kommet til denne sesongen er MEGET merkbar. Og fortsetter utviklingen er jeg ikke så sikker på om jeg vil være med på AIS-lasset...

Dette var veldig vanskelig å forstå. AIS er et sikkerhetssystem.

 

Vil du ikke se hva du har rundt deg?

 

Vedr. "MEGET merkbar". Hva er det som egentlig er problemet med at flere har AIS-transponder?

 

Selv syns jeg at jeg møter veldig få fritidsbåter med AIS, men jeg er nå på en annen kant av landet...

Redigert 15.Juni.2008 av Akult (see edit history)

[Astor]

Det har nok med hvor vi ferdes. Tettheten av klasse-B har økt formidabelt her i Oslofjorden. Og som jeg skriver, så er det jo av personlig synspunkt at jeg foretrekker radar på mine ferder her inne i andedammen. Jeg har fortsatt mulighet til å sette opp min AIS-mottaker som tar inn begge klassene.

 

mvh Astor

[arntans]

Hvordan i all verden greidde man seg på sjøen før AIS kom på markedet?

[Hilmar 2]

De hadde Trafikksentraler (VTS) , Men før det lyttet alle de store på 12 og sa når de gikk inn i et trangt farvann.

Men en ting er sikkert: Radar er MYE viktigere enn AIS.

Redigert 15.Juni.2008 av Hilmar 2 (see edit history)

[arntans]

Nei,bare lurte litt jeg,ser i et overstående innlegg at AIS er helt uunnværlig for seilas i Kattegat.....

[onkelmusa]

:nono: Aktiv AIS er bør ikke komme veldig langt opp på "kjekt å ha" listen. Med mindre du skal på jordomseiling og/eller er redd for å bli rent i senk om natten i sterkt traffikert farvann. (Når det gjelder AIS rene mottakere mener jeg at det er mest egnet til å ha i stuen eller på hytten for å se på de store båtene ute i fjorden).

Radar og god utkikk er mye viktigere. Hvis du regner med å bruke ca 10-15 tusen på en AIS, synes jeg det er mye bedre å bruke disse pengene

til å gå et hakk opp i radarkvalitet i forhold til det du opprinnelig hadde tenkt deg.

F.eks. kjøpe 4KW sender i stedet for 2KW.

 

 

Tenk over dette spørsmålet en los en gang stilte:

 

Hva er det viktigste navigasjonshjelpemidlet du har innenskjærs?

 

Svar: Brovinduene!

 

Det kan bli for mye duppeditter og skjermer og tall slik at du glemmer å se ut.

 

Kan høres ut som jeg helst ikke skal ha noe elektronikk, men jeg har kartplotter.... Radar er på ønskelisten-

[Frøken Fryd]

Jeg kjenner noen sjøkapteiner som fører relativt moderne nyttefartøy. Disse har kanskje bare en egen skjerm for AIS'en, bak i styrhuset en plass. Eller at de har AIS vist på radar, ikke på kartmaskin.

Kravet til ais i større båter er ett lite display med avstandsringer og ais targets, minner om nasa ais engine eller hva den heter, den med display. De fleste velger å koble dette mot kartmaskinen ombord og til radarene om de er av nyere dato. Noen kjiparederier bruker ikke penger på broutstyret utover det som kravene tilsier.

[Akult]

:nono: Aktiv AIS er bør ikke komme veldig langt opp på "kjekt å ha" listen.

Hvorfor det?

 

Hvorfor er det pålagt å ha AIS-transponder i båter over 300 bruttotonn?

 

Ellers er jeg enig i at en god radar bør prioriteres fremfor AIS hvis alternativet er kun en av delene.

[Sjøtummel]

AIS er et sikkerhetssystem og det har ganske mye for seg i farvann med mye trafikk, men AIS er et system som kommer i tillegg til f.eks. radar. En liten båt bør først montere en god radarreflektor, lenge før anskaffelse av AIS-B. Uansett hvor moro det er å montere duppeditter til en par tusenlapper bør man bruke pengene på en radar først.

 

At flere og flere fritidsbåter får seg AIS-B er ingen ulempe så lenge ingen tror AIS erstatter noe av de andre navigasjonshjelpemidlene og sikkerhetsustyret.

[roaldbj]

Jeg har mye nytte av den "eksakte" informasjonen som jeg får via AIS når det gjelder nærmeste kontaktpunkt (CPA) og tidspunkt for dette (TCPA) fra større skip og hurtigbåter når jeg seiler med autopilot over lengre strekninger. Før måtte jeg beregne dette på radaren og i praksis ble det aldri til at jeg gjorde det. Nå føler jeg meg mye mer komfortabel når jeg seiler på disse strekningene. At jeg også har blitt kalt opp av en større båt via VHF hvor han har bekreftet sin egen kurs var også en spesiell opplevelse. Jeg synes ikke AIS symbolene gjør det vanskeligere å tolke radarbildet. Det går kjapt å endre range og da fremgår det som regel klart hva som er det enkelte ekkoets AIS symbol. Når jeg nå stikker ut på fjorden en kortere tur har jeg som vane å se på listen over skip med AIS. Dermed vet jeg også hva jeg må forholde meg til av større skip i fjorden i den nærmeste tiden. Men smak og behag...

Dersom jeg måtte prioritere "navigasjonsutstyret" ombord tror jeg det måtte bli omtrent slik: utkikk, oppdatert papirkart, kompass, VHF, radar, VHF/DSC, AIS, kartplotter....

[Frøken Fryd]

Hvorfor er det pålagt å ha AIS-transponder i båter over 300 bruttotonn?

Man kan alltid vri på spørsmålet til "Hvorfor ble ais pålagt før produktet var ferdig utviklet?" eller "Hvorfor hadde så mange aiser barnesykdommer når de ble lansert?"

 

Jeg tipper det har noe med overvåkning og terror å gjøre, det kan brukes som bevisføring i sjøforklaringer og kystvakten/tollvesen har en enklere jobb. Fiskeflåten har vel benyttet inmarsat C lenge til noe som minner om ais.

[roaldbj]

Her er en grei og kortfattet beskrivelse av AIS: http://www.bating.se/ais/aisinfo.html

[roaldbj]

Det synes kanskje som vi har noe forskjellig erfaring med AIS ombord. Jeg har både sender (klasse B) og dermed mottager ombord. Jeg har nå seilt sammenhengende fra omlag 23. juni. Jeg har hittil aldri vært plaget med mange alarmer. Når man seiler inn i store havner som eksempelvis Fredrikshavn med mange ferjer og marinefartøyer, vil det selvfølgelig gå noen alarmer. Positive erfaringer er at jeg ved minst 5 tilfeller har registrert at nyttetrafikken har endret led etter at de har sett min posisjon og seilingsinformasjon og ved 2 tilfeller er jeg oppkalt via VHF(MMSI) og blitt fortalt at jeg er observert. Jeg kan ikke finne ett eneste kontraargument mot å installere i det minste AIS mottager ombord - bortsett fra kostnaden. Videre ser jeg ikke ett eneste argument (og jeg har lett lenge) mot å installere AIS sender ombord - bortsett fra kostnaden. Det er etter mitt skjønn "tull" å si at det er mange AIS sendere i Kattegat. I ytre Oslofjord er det heller ikke mange AIS sendere. Kanskje er det noen som sitter hjemme i stua si og ser mange AIS symbol, men når man seiler er bildet svært oversiktlig. Jeg håper derfor at det ikke kommer flere innlegg som forteller om "for mange AIS signal" i seilingsleden. Da har vedkommende ikke tilstrekkelig erfaring verken med AIS eller radar - etter mitt skjønn.

[Astor]

Mye av det du skriver er riktig, Roald. Og man behøver jo ikke gå med alarmen påslått? Jeg har aldri denne på her i Oslofjorden. Da blir det masete ombord.

 

Jeg har fire års erfaring med AIS ombord. I dag har jeg ikke montert mottaker ombord i Grandy. Jeg stoler 100% på radaren og ser ingen grunn til å stresse med å få den montert. Den ligger fortsatt i skuffen over ting som skal monteres.

 

På dine langturer, Roald, har du sikkert mer nytte enn oss som tusler mest langs kysten uten å ta de lange strekkene. Vi båtfolk benytter båten så forskjellig at nytteverdien av AIS blir derfor svært så forskjellig.

 

mvh Astor

[roaldbj]

Jeg bare understreker at AIS hos meg alltid er på. Dermed får forsikringsselskapene i ettertid krangle om jeg har gjort noe galt eller om andre har gjort noe galt.

Igjen: Jeg finner ingen argumenter imot bruk av AIS ombord.

[Frøken Fryd]

Jeg finner ingen argumenter imot bruk av AIS ombord.

Men drar ikke på tur med elskerinnen med aisen stående på

[roaldbj]

Jeg har i ettermiddag kost meg endel med å følge med på AIS signalene i Limfjorden. Jeg har forsøkt å plotte noen skip med MARPA. Jeg ser at MARPAen fungerer ganske godt, men AIS signalene er atskillig bedre når det gjelder CPA og TCPA. Det er ingen tvil om at jeg først velgere en "brukbar" radar og deretter AIS. Jeg er forbløffet over nøyaktigheten på AIS signalene jeg får i Limfjorden. Hilsen en aktiv AIS-bruker.

[Bützfleth]

Gleder meg til jeg får min i "hus". Men det blir nok ikke før i slutten av mnd.

[oddgeir]

Jeg hadde stor glede av AIS'en på vei hjem med ny båt. Speselt i områder med mye tungtrafikk var den uerstattelig. For eksempel da vi krysset Europort utenfor Rotterdam, der tungtrafikken går nesten kontinuerlig, var det en lettelse å beregne CPA og TCPA på kryssende trafikk, og tilpasse egen hastighet deretter, slik at vi kunne krysse leden med noenlunde kontroll . Likeledes var det behagelig i Kielkanalen å forutse når vi møtte eller ble innhentet av større farkoster, og spesielt når de store møtte hverandre, og gjorde kanalen trang for oss små. Her i Oslofjorden er nok behovet mindre, men vi har da danskeferjene å ta hensyn til.

Redigert 14.Juli.2008 av oddgeir (see edit history)

[chagall]

Velkommen hjem `oddgeir`. Mulig jeg har oversett dine rapporter fra din lange spennende reise, gratulerer igjen med ny båt og håper å se bilder og reiseberetning fra din seilas fra Frankrike. Det må ha vært en opplevelsesrik tur.