Jump to content

Finurlige strømproblemer - landstrøm


bliss X

Recommended Posts

Saltvann er ikke noe god leder om en sammenligner med en kobbertråd fra land, men den er god nok til at jordfeilbryteren slår ut og det er det viktigeste. Har man ikke jordfeilbryter så ville ikke jeg ha kappet jordledningen.

Link to post

Hei JRK.

Hvem som får elektrolytisk tæring og hvem som ikke får tæring når jordfeilen er der, er vanskelig å si noe om.

 

Når det dannes en lukket krets i en elektrolytt (saltvann i dette tilfelle), vil den ene enden bli en katode og den andre en anode. Anoden er den som avgir, derav navnet offeranode, og katoden er den som blir beskyttet, herav navnet katodisk beskyttelse.

 

Noen systemer bruker en påtrykt spenning for å beskytte mot galvanisk tæring. Man kobler på en likestrømskilde. Da gjør man det i kontrollerte former og man vet hva som er positiv og negativ side i kretsen. Akkurat det vet man ikke når det gjelder jordfeil. Potensialet kan være lavere eller høyere i forhold til den andre delen av den lukkede kretsen. Dermed er det ikke gitt at det mest uedle metallet tærer. Er det uedle metallet katoden, har det dermed en katodisk beskyttelse med den påtrykte spenningen som er potensialforskjellen mellom de to båtene, eller båten og brygga eller hva det måtte være.

 

Elektrolyse skjer tilnærmet utelukkende ved hjelp av likestrøm. Godta at det er slik. Det har med at elektronene bare kan bevege seg i en retning. Jordfeil er noe styggedom uansett, men ut fra et tæringsmessig ståsted, må det derav finnes en likestrømskomponent. Jordlederen har gjerne det, men fasene har det gjerne ikke. Derfor får man ikke elektrolytisk tæring av en jordfeil når jordledningen til land er klippet, selv om man faktisk skulle ha en jordfeil ombord.

 

La oss anta at hinder nr. 1 er passert; man har en likestrømskomponent i faseledningen.

 

 

Hinder nr. 2 skal passeres:

Man må ha en jordfeil på en av sine duppeditter ombord.

La oss anta at så er tilfelle.

 

 

Hinder nr. 3 skal passeres:

Man må ha likestrømskomponenten i den fasen som har jordfeil.

La oss anta at så er tilfelle.

 

 

Hinder nr. 4 skal passeres:

Jordfeilen må være liten nok til ikke å trigge vernet.

La oss anta at også det er tilfelle.

 

 

Hinder nr. 5 skal passeres:

Elektronene skal bevege seg i elektrolytten og danne en sluttet krets med noe.

 

Ja, det er ikke så lett. Avstand lager krøll. lang avstang, mer krøll. Motstanden i kretsen blir for stor til at det går strøm i den, men la oss anta at heller ikke dette er et problem.

 

 

Hinder nr. 6 skal passeres:

Din båt må være offeranode i den lukkede kretsen; mottar du elektroner eller avgir du elektroner?

Ja si det. Det er et spørsmål om potensialforskjell. Ingen forskjell, ingen strøm, ingen tæring. En forskjell gir en strøm, men er det deg eller motparten som ofrer? Det er avhengig av likestrømskomponentens potensialforskjell. Er du pluss eller minus i kretsen mon tro?

 

 

 

Alle disse hindere skal passeres. Et hinder er nok til at tæringstrollet tryner og mislykkes i sitt forsøk på å spise opp båten din. I praksis betyr dette at med lokalt jordplan er man sikret mot tæring uansett hvilken styggedom som finnes på brygga og i de andre båtene.

 

 

Noen som er uenig i et eller flere av de seks hindere på veien til helvete? Kom gjerne med synspunkter.

Link to post

Denne tråden handler vel om jordfeil eller elektrisk støt, og da er det vel først og fremt snakk om et el-sikkerhet spørsmål?

Jeg er enig med Lotus at en del forutsetninger må til før man får korrosjon som følge av dette, men det skjer. (Jeg tror det skjer oftere enn man tror, og at dette har med at komponenter med switchmode teknologi etc. får seg en trøkk av og til).

 

I denne sammenhengen er jeg mer opptatt av konsekvensene av de mange løsningene vi på hver vår side er tilhenger av, for beskyttelse mot korrosjon er egentlig ikke et så stort problem.

 

Jording av de elektriske anleggene har flere formål, og tiltakene starter helt fra kraftverkene, langs kraftlinjene og ut i de forskjellige fordelingsnettene og til forbrukerne. De forskjellige delene av anlegget er underlagt et regelverk som harmoniseres. Det vil si at vi ender opp i et regelverk for elektriske installasjoner som stadig harmoniseres mot IEC.

 

For å ta lovligheten med å klippe jordleder, så er jeg faktisk i sterk tvil. Jeg har diskutert dette med mennesker som arbeider med harmonisering av de elektriske standardene i IEC, NZ, AU og ABYC. De skjønner ikke at noe som heter DSB har noe med dette, og det samme lurer jeg også på. Det er også flere i Norge som lurer på dette, også en del av leserne på Båtplassen.

 

Er det noen som kan fortelle meg hvilken myndighet DSB har i denne saken. Er det DSB som skriver de elektriske standardene? Jeg bare lurer, for jeg har ikke funnet dette lovlig noe annet sted, verken nasjonalt eller internasjonalt. (Unntatt marinen, for de har dispensasjoner og egne byggestandarder blant annet hos DNV.

 

Hvem er det egentlig som bestemmer her?

Finnes det referanser til et gjeldende regelverk?

Er det noen som har dispensasjon for en slik løsning?

Må man eventuelt ha installert overvåkningsutstyr ved benyttelse av lokal jord?

Kan man uten videre se bort fra krav til design, utførelse og prøving?

Hva kan konsekvensene være når høyspent transienter ikke dempes i nettet etc?

Hva med EMC, innkoblingsstøt, lynoverspenninger og isolasjonsskader, tilpassning av utstyr med drosler, kondensatorer etc.

OSV.

 

Vel, nå etterforskes ca 120 dødsfall hvor mennesker har druknet i marinaer, og man mener at strøm er en veldig aktuell årsak.

 

Kanskje dette kommer som en bombe for noen, men bruk av skilletrafo er også vurdert som en mulige årsaker til noen av drukningsulykkene. (De drukner visst egentlig ikke, men de får akkurat nok strøm i seg til at respirasjonssystemet slutter å virke).

 

Jeg tror man skal være litt ydmyk overfor strømproblematikken, for det har så uendelig mange sider.

Link to post
Vel, nå etterforskes ca 120 dødsfall hvor mennesker har druknet i marinaer, og man mener at strøm er en veldig aktuell årsak.

 

Kanskje dette kommer som en bombe for noen, men bruk av skilletrafo er også vurdert som en mulige årsaker til noen av drukningsulykkene. (De drukner visst egentlig ikke, men de får akkurat nok strøm i seg til at respirasjonssystemet slutter å virke).

 

Jeg tror man skal være litt ydmyk overfor strømproblematikken, for det har så uendelig mange sider.

 

Ole Petter: Hvor er disse ulykkene lokalisert? Har de en fellesnevner av en eller annen sort? Jeg er interessert, fordi bading er en utpreget aktivitet ved bryggeanlegget vårt i Strömstad. Men der er el-anlegget på brygga av en ganske annen og bedre standard enn den vi har hjemme i Son.

Link to post
Ole Petter: Hvor er disse ulykkene lokalisert? Har de en fellesnevner av en eller annen sort? Jeg er interessert, fordi bading er en utpreget aktivitet ved bryggeanlegget vårt i Strömstad. Men der er el-anlegget på brygga av en ganske annen og bedre standard enn den vi har hjemme i Son.

Det er vel ABYC som har tatt initiativet til å etterforsker dette, og de fleste tilfellene er sikkert i USA. Jeg snakket med en av ABYC representantene fra Neew Zeeland nylig, og han arbeider med saken der nede. Jeg kjenner til to tilfeller i Norge, men heldighvis ble det ingen dødelig utfall. Det ene tilfelle var i Tønsberg og det andre var i Ytre Enebakk.

 

En liten ting. Jeg får ganske mange henvendelser som går på at båteiere får strøm i seg når båten står på slipp. Hvis et elektrisk anlegg er tett, så får man ikke strøm i seg uansett.

Hva er da feilen, hvorfor løserr ikke jordvernet ut og hvor blir strømmen av når båten ligger på sjøen?

Burde man kanskje installere jordfeil overvåkning så lenge vernene tilsynelatende svikter.

Edited by Ole Petter
Link to post

Hei,

 

Det finnes nok mange eksempler på nesten ulykker som ikke blir rapportert inn. (Hvor skal man forreten rapportere dette?). Her mitt eget, selvopplevd. Andre året jeg skulle bunnsmøre båten, merket jeg en svak dirring da jeg lå på bakken og tok tak i helgjernet. Det var jo lett å kople ut utstyr for utstyr ombord for å finne synderen. Det var en stor flatskjerm av en ikke helt ubetydelig leverandør her i landet. Regner med at det er switchmodesupplyedt som sitter inne i denne, uten at det er blitt verifisert. Der og da bestemte jeg meg for at ingen av mine passasjerer skulle oppleve dette. Skilletrafo ble installert. Kjøper ny bruktbåt ganske snart, og også her blir det skilletrafo.

Link to post

Angående lovligheten av klipping av jordleder fra land ved bruk av lokal jordfeilbryter og lokalt jordplan, er dette diskutert mange ganger tidligere og man har henvist til diveres forskrifter og NEK osv.

 

Grunnen til at så er blitt lovlig er vel at de som har godkjent endringen mener dette ikke medfører noen økning av risikoen, samtidig som det gir store fordeler i relasjon til elektrolytisk tæring. Det er derfor fint hvis noen som mener at risikoen tvert i mot har øket kan underbygge dette.

 

Angående 120 dødsulykker relatert til jordfeil i marinaer. Hvis dette er noe mer enn et tilfeldig tall kastet ut i luften, er det fint hvis det kan underbygges på noe vis.

 

Når det gjelder båter som står på land og har lokalt jordplan, så er også dette omhendlet i forskriftene. Her fremgår det at anlegget skal merkes med et dertil egnet skilt og at anlegget skal jordes hvis man likevel tar det i bruk på land.

 

At jordfeilvernet tilsynelatende skulle svikte både titt og ofte er kanskje mulig, men på meg virker dette meget rart.

Det taler imidlertid for mer aktivt bruk av lokalt jordplan og egen jordfeilbryter. Da har man i det minste mulighet for å ha en god oversikt over eget anlegg, i motsetning til hva som måtter finnes på brygga.

Link to post
I denne sammenhengen er jeg mer opptatt av konsekvensene av de mange løsningene vi på hver vår side er tilhenger av, for beskyttelse mot korrosjon er egentlig ikke et så stort problem.

Akkurat den uttalelsen tror jeg neppe særlig mange båteiere deler med deg. :smiley:

Link to post

Jeg har systemet Lotus beskriver i innlegg #83, dvs lokal jord og bryter for å veksle mellom lokal jord og jord fra 220 anlegget på land når jeg ligger henholdsvis på vann og i opplag på land. Jeg foretok i sommer mange målinger mellom de to lederne på en-fase 220 volt landstrøm og diverse punkter på båten som motor, lokal jord, skroggjennomføringer og roroppheng. Jeg finner ikke målte verdier. Hva måler skipselektrikerne når de skal søke etter mikrostrømmer som kan føre til tæringsproblemer?

Link to post

Jeg har i tidligere innlegg etterlyst hvor dette eventuelt er beskrevet i NEK, men har ikke fått noe svar på dette til nå. Jeg har vel også nevnt en del krav beskrevet i NEK som går på dette med krav til design, installasjon og prøving.

 

Hvis vi da ser på hva regelverket skal dekke opp av mulige feil, så må det tas hensyn til at båtene er forskjellig oppbygd og flytter på seg. Dette betyr, at et regionalt regelverk har en kollektiv oppgave til å ivareta el-sikkerheten.

Denne sikkerheten kan jo selvsagt ivaretas på mange måter hvis helheten stemmer.

 

Spørsmålet er da kanskje, hvilket regelverk skal benyttes på Mjøsa, opp i Glomma eller andre steder det er ferskvann eller brakkvann. Virker lokalt jordplan også under slike forhold? Dette har jeg selv opplevd som problematisk, og derfor har jeg tipset en ABYC representant som jobber med denne saken om akkurat dette.

 

Når det gjelder etterforskningen av drukningsulykker i marinaer, er dette noe som undersøkes nå, og som ikke er offentliggjort gjennom pressemeldinger etc. Men det tas på alvor og undersøkes. Tallene er ikke tatt ut av luften, men jeg tror det er et tak på antall tilfeller som er under lupen. Hvis jeg ikke husker feil, så er blant annet Nigel Calder leid inn for å finne ut av dette,og at det var han som kom opp med at skilletrafo teoretisk kunne være årsaken.

 

Det virker slik at målet er å samle alle elektriske standarder i et internasjonalt regelverk. Derfor samles en rekke informasjon og erfaring som så skal benyttes i utforming av nye byggestandarder for blant elektriske anlegg i fritidsbåt. Dette arbeidet antas å ta mellom 5 og 10 år.

Sammenligner man innholdet i ABYC standardene og ISO standardene, er det ikke tvil om hvem som har kommet lengst. ISO standarden er ikke utfyllende nok, og det vet alle involverte parter om. Derfor er ikke ISO normene gode nok til å veilede blant annet båtbyggerne.

Det jobbes aktivt med denne problematikken, men det går desverre sent.

Link to post
Akkurat den uttalelsen tror jeg neppe særlig mange båteiere deler med deg. :smiley:

Dette er jeg klar over. I de aller fleste tilfellene skyldes det på landstrømmen når en båt korroderer, og dette er noe av problemet.

Det finnes mange båter som ikke ruster. Det handler bare om å drive opplæring slik at det som noen ganger er flaks blir til kompetanse.

Link to post
så er blant annet Nigel Calder leid inn for å finne ut av dette,og at det var han som kom opp med at skilletrafo teoretisk kunne være årsaken.

Har aldri hørt det navnet før, er det en autoritet på feltet? Navnet sier meg ingenting nemlig.

Lars H.

Link to post
Har aldri hørt det navnet før, er det en autoritet på feltet? Navnet sier meg ingenting nemlig.

Lars H.

Han er velikke en lokalkjendis for oss i det kalde nord. Han har arbeidet med marine elektrisk og skrevet en del bøker både om marine installasjone og relevane problemstillinger fra a til å.

Link to post

Oj, Oj, Nigel Calder har skrevet mange maritime bøker hvorav flere regnes som "bibler" i det maritime miljø. De viktigste bøkene jeg har ombord er: Boatowners Practical and Technical Cruising Manual og Boat Owner's Mechanical & Electrical Manual. Calder ansees vel som den mest kompetente "all around" fritidsbåtseileren i verden i dag. Han er mitt valg nr 1 som verdens båtentusiast. Hans forslag til bruk av 12 volt - 24 volt og 110 volt anlegg ombord i båt er fantastisk, men kostbart.

Link to post

Til JRK.

Jordfeil som skyldes flatskjermer er velkjent, og DSB går nå ut med advarsel om at det kan oppstå brann pga. disse jorfeilene. Leverandører blir pålagt å informere kundene om denne faren, og hva man kan gjøre av forholdsregler. (Det anbefales liten skilletrafo på supplyen til tv'n. hjemme). Forøvrig er det aksjonert mot fabrikantene av disse farlige TV'ene, så på sikt forsvinner trolig problemet på nye skjermer.

Du gjorde helt riktig med å installere skilletrafo. Dette bør alle gjøre i båtene etter min mening. Da unngår man noen av problemene med landstrøm ombord.

 

Alle ulykker eller nestenulykker, der folk får støt, så vel som farlige feil på elutstyr skal innrapporteres til DSB. Elentreprenører er pålagt dette. Privatpersoner er ikke pålagt å rapportere, men har anledning til det. Slik innrapportering brukes til å analysere mulige årsaker, slik at utstyr og metoder kan forbedres for å spare liv og helse, samt unngå branner med elektriske årsaker. DSB utgir heftet "Elsikkerhet" der slike ulykker blir omtalt.

 

DSB - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. dsb.no - klikk på "Maritim" (venstre marg) - Se også "Elsikkerhet" nr 71 som ligger på samme side. Mye bra stoff, også om strøm i marinaer.

Edited by trikkern
Link to post
Calder ansees vel som den mest kompetente "all around" fritidsbåtseileren i verden i dag.

Har han noen faglig utdannelse innen elektronikk, elektro, fysikk og kjemi? Eller er han en selverklært ekspert?

Lars H.

Link to post
Jordfeil som skyldes flatskjermer er velkjent, og DSB går nå ut med advarsel om at det kan oppstå brann pga. disse jorfeilene. Leverandører blir pålagt å informere kundene om denne faren, og hva man kan gjøre av forholdsregler. (Det anbefales liten skilletrafo på supplyen til tv'n. hjemme). Forøvrig er det aksjonert mot fabrikantene av disse farlige TV'ene, så på sikt forsvinner trolig problemet på nye skjermer.

Dette er ikke riktig. Det er kun snakk om å koble på et galvanisk skille på coax'en til TV-en og da bare til de som får signalet via kabel-tv selskapene.

 

I tillegg er det så at mange flatskjermer - og også vanlige TV-er kun benytter den flate eurokontakten da de er dobbeltisolert i utgangspunktet. Les: ingen jord tilkoblet.

 

Etter mitt syn er den saken et typisk eksempel på skyting av spurv med kanoner. De som vil kan lese mer om dette her.

Edited by Lotus
Link to post
Har han noen faglig utdannelse innen elektronikk, elektro, fysikk og kjemi? Eller er han en selverklært ekspert?

Nigel Calder er dieselmotormekaniker med over 25 års erfaring.

I tillegg har han hatt båt selv i et utall år og har sikkert også puslet litt med strøm.

 

I følge Amazon.ca:

Nigel Calder is widely acknowledged as the world's foremost writer on boat systems maintenance. A diesel mechanic for more than 25 years, he has also been a boatbuilder, cabinetmaker, and machinist. Calder is the author of How to Read a Nautical Chart, Nigel Calder's Cruising Handbook, Refrigeration for Pleasureboats, and Marine Diesel Engines. He is a frequent contributor to boating magazines in the United States and Britain.

 

Noen ekspert på strøm kan han vel likevel ikke kalles?

Les mer her

Link to post
Dette er ikke riktig. Det er kun snakk om å koble på et galvanisk skille på coax'en til TV-en og da bare til de som får signalet via kabel-tv selskapene.

Mener å huske det var en hendelse med en flatskjerm i en båt nå i sommer som holdt på å ta fyr. Muligens det var ved bruk av TV-tuner.

Link to post
Det finnes nok mange eksempler på nesten ulykker som ikke blir rapportert inn. (Hvor skal man forreten rapportere dette?).

Når det gjelder båtforeninger og marinaer skal dette meldes inn til DSB på skjema HR-130.

 

Skjemaet finnes under "Nyttige tjenester" -> "Skjema".

Skjemaet heter "Rapport om elulykke med personskade", det kan lastes ned i Word eller som pdf.

Link to post
DSB - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. dsb.no - klikk på "Maritim" (venstre marg) - Se også "Elsikkerhet" nr 71 som ligger på samme side. Mye bra stoff, også om strøm i marinaer.

Ser at det bekreftes at DSB har vurdert 4 uttak pr søyle like sikkert som 3 uttak som det står i normen. Har opplevd at installatører ikke kjenner til dette.

:seeya:

Link to post
Ser at det bekreftes at DSB har vurdert 4 uttak pr søyle like sikkert som 3 uttak som det står i normen. Har opplevd at installatører ikke kjenner til dette.

:seeya:

Her er en liten info jeg skrev for en tid tilbake og som beskriver forhistorien til hvorfor DSB kanskje oppfattes som et regelverk. Se nederst på siden, så ser man hvordan det henger sammen.

Det er ikke alle som er klar over det, men når man leser NEK standarden, benyttes forskjellige begreper. Skal, må og bør har alle forskjellige betydning, og her misforstås det mye både bevisst og ubevisst.

Typisk så kan en løsning velges, men da skal det kanskje gjøres andre kompenserende tiltak på andre felt. For eksempel med å installeres et varslingsanlegg.

Tenkte bare dette hadde en praktisk interesse for noen siden strømuttak allerede er nevnt.

 

 

Informasjon om gjeldene regelverk for installasjon av elektrisk utstyr i marinaer.

 

NEK 400-600 2006 sier blant annet følgende om installasjon av strømpost i marinaen:

 

• En stikkontakt skal forsyne bare et lystfartøy.

 

• Maksimalt tre stikkontakter kan være plassert sammen i en kapsling.

 

• Stikkontakter skal beskyttes individuelt, eller i grupper på maksimum tre, av et strømstyrt jordvern med en merkeutløserstrøm som ikke overstiger 30 mA.

Det strømstyrte jordvernet skal alltid koble ut N-Leder når N-Leder inngår i kursen som beskyttes.

 

• Hver stikkontakt skal individuelt være beskyttet av et overstrømsvern i samsvar med kravene i NEK 400-4-43

 

Min forståelse for denne teksten er at hver båt skal ha hvert sitt strømuttak som skal være beskyttet individuelt med hver sitt overstrømvern. I tillegg skal et jordvern ikke beskytte flere enn maksimalt tre strømuttak.

Det skal videre ikke monteres mer enn tre strømuttak i grupper, noe som betyr at tre og tre grupperinger av strømuttak er mulig hvis strømposten er konstruert på en slik måte at grupperingen kommer klart frem av utseende eller fysisk atskillelse.

 

Begrepet kan, betyr i standarden at dette nødvendigvis ikke skal, eller bør etterleves, og åpner mulighet for andre løsninger. I praksis betyr dette at en strømpost kan inneholde flere enn tre strømuttak såfremt konstruksjonen oppfyller minimumskravene som er beskrevet i standarden. Her kan jeg legge til noe som ikke opprinnelig ble skrevet i denne informasjonen: Endringene skal begrunnes og kompenserende tiltakene som er i verksatt skal dokumenteres.

 

Når det gjelder hvilke komponenter som benyttes i strømposten, må man være klar over at andre normer i standarden kan komme til anvendelse.

Det viser seg at begrepet topolte sikringer ofte blir misforstått, og derfor blir ofte benyttet en type sikringer med overstrømsvern i fase men som i tillegg har en bryter for den andre fasen (Nulleder).

 

Overnevnte informasjon regner jeg som et absolutt minimumskrav, og som nødvendigvis ikke alene vil føre til at løsningen blir optimal. Derfor vil jeg be alle om å nøye vurdere praktiske hensyn og problemstillinger før anleggets utforming ansees for å være ferdig planlagt.

 

Vi vet at flere strømuttak pr. strømpost fører til mye ledninger samlet på et sted og at flere av disse ledningene blir for lange og havner i sjøen. For øvrig er det beskrevet i standarden at ledningen mellom strømpost og båt maksimalt skal være 25 meter og at ledningstverrsnittet skal være minimum 2,5 mm/2.

 

Ved valg av utstyr er det likeledes beskrevet at materialene som benyttes skal være galvanisk kompatible og at installasjonen skal være korrosjonsbeskyttet i tillegg til at beskyttelsesgrad skal være minimum IP4.

 

Mine erfaringer er at IP grad og korrosjonsbeskyttelse må vurderes i hvert tilfelle, og at sprutsikre løsninger i kombinasjon med utluftning antirustbehandling og varmeelement varer lengst. Det er også beskrevet minimums monteringshøyde for faste og flytende installasjoner, og det er viktig at også disse retningslinjene følges.

Noen strømpidestaler er utformet på en måte som gjør pliktig vedlikehold og etterkontroll vanskelig. Da prisen på årlig vedlikehold i stor grad avhenger av tilgjengeligheten på koblinger, sikringsautomater og rundstiftmateriell, bør man vurdere forskjellige konstuksjoner.

 

Ved neste harmonisering av NEK standarden kommer det med stor sannsynlighet endringer som sier maks fire strømuttak i hver strømpidestal. Dette kommer av at IEC har gitt signaler om dette, og NEK harmoniseres som kjent mot IEC.

 

OLE PETTER

Edited by Ole Petter
Link to post
Har han noen faglig utdannelse innen elektronikk, elektro, fysikk og kjemi? Eller er han en selverklært ekspert?

Lars H.

Jeg vet ikke hvilken formell utdannelse han har, men bøkene han har skrevet er det mange båteiere som setter stor pris på. (Innholdet i bøkene hans er nok ikke rettet mot de som driver med skipsinstallasjoner).

Nå ser jeg på praktiske erfaringer i kombinasjon med utdannelse og opplæring som positivt, og Nigel Calder har klart god innsikt i relevante problemstillinger som inkluderer samtidshendelser i flere forskjellige systemer. Det er kanskje denne erfaringen og evnen ABYC og mange andre benytter seg av, og som mange av oss andre tydeligvis mangler noe av.

 

Årsaken til at jeg etterlyser henvisning til NEK om å lokalt jordplan, er at jeg oppfatter det slik at noen misforstår saksgangen i systemet og tolkningen av regelverket. Jeg anser hele saken som en mulig misforståelse, hvor det er en mulighet for lokal jord hvis andre forebyggende tiltak gjøres.

 

Det er for eksempel mulig å gjøre elektriske installasjoner til og med uten jordvern når det skal forebygges mot driftstans. Men da er det alltid andre regler som kommer inn, for eksempel installasjon av et varslingssystem.

 

Nå er ikke dette et fagforum, men jeg er med i en gruppe som diskuteres slike saker. Ingen av de åtte personene som er med i denne gruppen finner noe som tyder på at man på lovlig vis uten videre kan klippe jordledningen verken i Norge eller andre steder. Det eneste stedet er kanskje Indonesia som ikke har jord mange steder.

Link to post
Nå er ikke dette et fagforum, men jeg er med i en gruppe som diskuteres slike saker. Ingen av de åtte personene som er med i denne gruppen finner noe som tyder på at man på lovlig vis uten videre kan klippe jordledningen verken i Norge eller andre steder. Det eneste stedet er kanskje Indonesia som ikke har jord mange steder.

Vel, da begynner jeg virkelig å lure på hva dere sysler med i denne gruppen som diskuterer slike saker.

Du kan f.eks lese litt i Elsikkerhet nr. 66 fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Det kan også de 7 andre i gruppa di som diskuterer slike saker, men som ikke har hørt om dette. Klarere enn dette kan det neppe sies og jeg må virkelig stille spørsmål om hvordan dere kan kalle dere en faggruppe på området når dere ikke engang vet hvilke forskrifter som gjelder.

 

Hva er navnet på denne gruppen du refererer til egentlig?

Hvem er den oppnevnt av?

Edited by Lotus
Link to post

Create an account or sign in to comment

For Norwegians: Hvis du leser dette så er engelsk forumspråk aktivt, du kan endre dette til norsk med "System Language" knappen nederst på alle sider

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
×
×
  • Create New...