Jump to content

Solcellepaneler


rhea

Recommended Posts

enig med jrk om at dere må være enige i veldig mye . det er toppene av isfjellene dere er uenige om.

mistenker igjen at dere to er en og samme person? :-)

hadde vært morro å fått innpå en med den udiskutable sannheten her , men det finnes antagelig ikke.

dummeste jeg har hørt. Ikke OT-moderator.

Link to post
Share on other sites

Jeg bladde meg for moro skyld litt bakover i denne strengen. Der fant jeg enda en vill uttalelse fra Ole Petter.

 

Hei Rem.

 

Et solcellepanel leverer normalt ubelastet ca 19 volt. (OCV).

Nok en feilaktig påstand av Ole Petter. Et panel som leverer 19V ubelastet vil ha en altfor lav systemspenning til å klare å gjøre jobben sin. Det vet alle virkelige eksperter.

 

Hvorfor er det slik? Jo fordi arbeidsspenningen til panelet gjerne ligger godt over 2 volt lavere enn OCV-spenningen. Med en OCV-spenning på 19V, ville arbeidsspenningen ligget på omlag 15,5V. Mitt panel har f.eks. 21,2 og gir 17,5V arbeidsspenning. Så trekker vi fra spenningstap i ledere, i regulator, litt tilfeldig skygge på deler av panelet og spenningstap som følge av høy temperatur. I varmere strøk blir da spenningen så lav at den ikke klarer å lade et 12V batteri som gjerne vil ha i overkant av 14V for å bli fulladet. Derfor konstrueres paneler for batterilading med OCV-spenning på godt over 20V slik at systemspenningen skal bli høy nok til å klare jobben panelet er tiltenkt, og det er å lade batteriet!! Under alle forhold.

 

Dette vet ekspertene. Dette vet produsentene. Dette vet de fleste med litt peiling på området. Ole Petter vet det ikke, så han oppgir 19V som en absolutt sannhet uten snev av forbehold. Hvor mange av dere trodde han hadde rett når dere leste det? Samtlige? For det var jo ingen grunn til å tvile eller være kritisk til det eksperten Ole Petter sier?

 

Og det aller pussigste? Nettopp fordi systemspenningen må være såpass mye høyere enn batterispenningen vil en MPPT regulator kunne gjøre alt fra en god til en formidabel jobb med å utnytte mest mulig av den effekten panelet kan produsere. Produsentene kunne fjernet en og en celle og redusert spenningen med en halv volt for hver celle de fjernet. Likevel gjøres det ikke av grunner nevnt over. Ole Petter har bløffet dere også her.

Redigert av Lotus (see edit history)
Link to post
Share on other sites

har nå tenkt å returnere regulatoren. om da batteriene mine koker ihjel , kommer jeg til å holde lotus økonomisk ansvarlig. :cool:

målte akkurat 18,95 v i solyset igjennom vinduet på verkstedet. og de er skitne. :-)

 

 

Husker dere at Hifo nå nettopp kjøpte seg nytt panel? Husker dere at han skrev at han fikk nesten 20V ladespenning bare av lysrøret i taket på verkstedet?

 

 

Jeg bladde meg for moro skyld litt bakover i denne strengen. Der fant jeg enda en vill uttalelse fra Ole Petter.

 

 

Nok en feilaktig påstand av Ole Petter. Et panel som leverer 19V ubelastet vil ha en altfor lav systemspenning til å klare å gjøre jobben sin. Det vet alle virkelige eksperter.

 

jeg vet ikke, men mitt panel ble målt ubelastet..

dummeste jeg har hørt. Ikke OT-moderator.

Link to post
Share on other sites

måtte nå også måle volten under ett lysrørarmatur. hele 9,56 v oppnådd. fantastisk .

 

 

mitt gir ubelastet 19v.. ha nå tilkoblet forbruksbanken før hovedstrømsbryteren med krokkodilleklemmer.. panelet ligger oppå kalesja og gir 1,25-1,3 amp.. det føles som å komme til himmelen . batteriene er nå nede under 12 v så litt støm skader ikke..

 

men jeg sabler deg ikke ned , slik du prøver med ole petter.. det er egentlig uviktige ting i den store sammenhengen dette..

dummeste jeg har hørt. Ikke OT-moderator.

Link to post
Share on other sites

Hvorfor er det slik? Jo fordi arbeidsspenningen til panelet gjerne ligger godt over 2 volt lavere enn OCV-spenningen. Med en OCV-spenning på 19V, ville arbeidsspenningen ligget på omlag 15,5V. Mitt panel har f.eks. 21,2 og gir 17,5V arbeidsspenning.

 

hvordan måler man arbeidsspenningen når man ikke har regulator som meg?

dummeste jeg har hørt. Ikke OT-moderator.

Link to post
Share on other sites

Hei Lotus.

Jeg har ryggrad og psyke sterk nok til å bære sjikaneuttalelsene dine uansett hva motivet ditt måtte være, men jeg er redd for at hadde du deltatt på en konferanse og oppført deg på samme måte, så tror jeg noen kvinnetårer hadde trillet.

 

Hvis jeg skulle ha noe til gode på sjikanekontoen så tror jeg at det beste er å stille spørsmålstegn ved om vekttallene du skryter av er ervervet på et helt annet felt.

 

Jeg mistenker sterkt at du ser på radiasjonskurven din og har helt glemt høna og egget, for det virker for meg som om du mener høna kom først. (At du mener spenningen kom først).

 

Jeg kan jo da i stedet for å krangle med deg spørre om jeg har riktig i følgende påstand:

 

Radiasjonskurven gjengir hvor høy spenningen blir med en gitt strøm og belastning, og ikke hvor stor strømmen blir med en spenning. Jeg er nemlig av den oppfatning at det er umulig å få noen som helst spenning uten at det går strøm i en krets, og derfor kommer også strømmen først.

 

Hvis vi har med et solcellepanel å gjøre, så snakker vi om noe som oppfører seg som en diode, og man må ha en gitt sol eller lysradiasjon for i det hele tatt få satt fart på elektronene. Jeg må jo nevne at man også må ha en sluttet krets, så slipper du å henge meg for denne feilen i alle fall. (Du har jo en tendens for å henge meg uansett, og om jeg skriver noe eller glemmer å skrive noe, og eller blingser på noe så skal tauet rundt nakken påmeg okke som). :giggle:

 

Hvor mange elektroner man klarer å sette i sving avhenger ikke minst av areal, og den potensielle spenningen vi kan oppnå er også avhengig av hvor mange elektroner vi klarer å få til å løpe etter hverandre i en seriekobling.

 

Hvis du for eks. hadde hatt en regulator med dual display, så ville du sett at strømmen begynner å krype opp ganske lenge før spenningen kryper opp. Man vil da ikke bare i teorien men også i praksis se at to solcellepaneler koblet i serie begynner å levere strøm til batteriet tidligere enn om man har et batteri tilkoblet.

 

Men så var det dette med å ha to tanker i hodet samtidig for å skjønne hvorfor.

Som du ser ut i fra kurven din så er panelet i stand til å levere en dog beskjeden strøm med lav spenning. (Man har en effekt, og så spørs det om vi kan få gjøre noen nytte av den. (NEPPE for det står ikke MPPT på denne effekten). :lol:

 

Med et kaldt panel som har gode forutsetninger for å levere strøm radiasjonen tatt i betraktning, og et batteri som også er kaldt og som derfor tar ladning dårlig så blir det verken strøm eller spenning med mindre man har vekttallene på rette stedet eller er dum nok til å prøve noe. Nå kunne man jo nevnt MPPT som et alternativ atter en gang, men det kunne vi ikke for noen år siden. :lol:

 

Jeg har snudd litt på kurven din for å illustrere hva jeg mener, men du er jo selvsagt velkommen til å fortelle alle hvor dum jeg er og at spenningen kom først. :yesnod:

Kan du fortelle meg hvorfor multimeteret mitt ikke viser volten før jeg har kontakt med målepinnene. Hva er det som skjer når akkurat når disse kommer i berøring med for eks. polene på batteriet. Strømmen klarer jeg jo å måle med et tangamperemeter, og jeg lurer på hvorfor det ikke vinnes tangvoltmeter.

Men nå er jo jeg så dum at slikt skjønner jo ikke jeg.

ampere_volt1.gif

Link to post
Share on other sites

Ole Petter, dette du nå skriver er med respekt å melde bare tull og svever helt i det blå.

 

Virker solcellepaneler slik du har påstått?

Faller spenningen med lysintensiteten slik du har påstått?

Er standard OCV så lav som du har påstått?

Er en standard on/off regulator helt grei å bruke i reguleringen?

Er det bare et reklamestunt slik at MPPT-regulatorer faktisk ikke klarer å gi betydelig bedre lading av batteriet?

Finnes det regulatorer som automatisk kobler om mellom serie- og parallelkobling morgen og kveld?

Finnes det solcellepaneler som har 2 paneler og 4 tilkoblinger til bruk for slike regulatorer?

 

Dette er spørsmål som kan besvares med et enkelt ja eller nei.

Jeg har dokumentert at svaret på samtlige spørsmål er nei, men du svarer ja på samtlige spørsmål. Er det mulig å være mer uenig? Neppe.Du har snudd kurven min på hodet. Fint. Men det endrer ikke fakta.

Redigert av Lotus (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Det er ikke uvanlig å måle 19 volt Hifo, men selvsagt kan man få en høyere verdi også alt etter hvordan lysforholdene er. Jeg har kontordag i dag og har selvsagt knyttet et rep rundt halsen.

 

Nå ønsker jo Lotus å stille noen spørsmål til meg for å finne flere påskudd i stedet for å svare på høna og egget spørsmålet.

 

Jeg konkluderer med at Lotus har spist egget, og da blir det ikke høne på ei stund. :lol:

Link to post
Share on other sites

Hvis du for eks. hadde hatt en regulator med dual display, så ville du sett at strømmen begynner å krype opp ganske lenge før spenningen kryper opp. Man vil da ikke bare i teorien men også i praksis se at to solcellepaneler koblet i serie begynner å levere strøm til batteriet tidligere enn om man har et batteri tilkoblet.

 

Men så var det dette med å ha to tanker i hodet samtidig for å skjønne hvorfor.

Ja det er dette med å skjønne hvorfor:

 

Are higher voltage panels better?

 

That depends on what you mean by "higher voltage". Nearly all "12 volt" panels are actually around 17 volts when working. But lately we have seen a couple of places touting their "high voltage" (on the order of 21 to 23 volts) panels on the premise that you get better low light and hot weather performance.

 

Unfortunately, it simply is not true. The simple fact is, panel voltage drops very little in low light (the amps are what drops), and as for high temperatures, a modern standard panel would have to reach over 175 degrees F to drop below 15 volts, which is still more than enough to charge a battery.

 

Referanse: http://www.windsun.com/Photovolaic_Systems/rv_solar_faq.htm

 

 

Ole Petter sier det er sant, mens andre sier at det er "simply not true".

 

Ta dette et skritt videre. Hva hvis det Ole Petter påstår faktisk hadde vært sant? Hva ville konsekvensene blitt hvis spenningen som panelet gav varierte med solintensiteten? Ville ikke dette i praksis gjøre alle solcellepanler ubrukelig store deler av dagen siden strømmen fra før av varierer med solintensiteten? Om ikke ubrukelige, så i alle fall uhyre ineffektive.

 

Igjen. Dette er faktisk ikke sant. Intet av det Ole Petter sier er sant. Derfor vil han garantert ikke svare på mine JA/NEI spørsmål.

Redigert av Lotus (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Hei Lotus.

Jeg har ryggrad og psyke sterk nok til å bære sjikaneuttalelsene dine uansett hva motivet ditt måtte være, men jeg er redd for at hadde du deltatt på en konferanse og oppført deg på samme måte, så tror jeg noen kvinnetårer hadde trillet.

 

Hvis jeg skulle ha noe til gode på sjikanekontoen så tror jeg at det beste er å stille spørsmålstegn ved om vekttallene du skryter av er ervervet på et helt annet felt.

 

Jeg mistenker sterkt at du ser på radiasjonskurven din og har helt glemt høna og egget, for det virker for meg som om du mener høna kom først. (At du mener spenningen kom først).

Selv om jeg har mange vekttall på el-feltet, aner jeg faktisk ikke hva en radiasjonskurve er og hva den har med høna og egget å gjøre.

Jeg har prøvd å google denne kurven, men ordet finnes ikke. Jeg mistenker at det bare er et ord du i farten har funnet opp for å lage ytterligere forvirring og avsporing av det faktum at alle dine påstander er direkte feil.

Link to post
Share on other sites

Jeg mistenker at det bare er et ord du i farten har funnet opp for å lage ytterligere forvirring ...

Ordet radiasjon hører til biologien. Kortfattet gir det et uttrykk for hvordan de forskjellige artene i et økosystem tilpasser seg i de ulike nisjene og finner "sin plass" i mangfoldet.

Om det har andre betydninger, kjenner jeg ikke til.

Redigert av Phoebe (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Hei,

 

Fritt kopirt fra nettet:

Milankovich solar radiation curve A graphical representation of the combined effects of the precession of the equinoxes, the obliquity of the ecliptic, and the eccentricity of the Earth's orbit, which was calculated early in this century by Milutin Milankovich (1879–1958) and used to account for the variations of climate during the ice ages. Theoretically, each period of radiation minimum caused an ice age. There were nine minima in all, with an irregular spacing pattern, and each of them caused an ice advance. The three factors coincided about 13 000 years bp, at the start of the Older Dryas.

Redigert av JRK (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Men så var det dette med å ha to tanker i hodet samtidig for å skjønne hvorfor.

Som du ser ut i fra kurven din så er panelet i stand til å levere en dog beskjeden strøm med lav spenning.

La oss ta en titt på kurven en gang til for å se om dette stemmer:

 

solar_cell_voltage_vs_light.gif

 

 

Pussig. Det stemmer jo ikke Ole Petter. Cellene er ikke i stand til å levere en beskjeden strøm ved lav spenning, det er faktisk akkurat motsatt. Solcellen er i stand til å opprettholde en høy spenning fra det begynner å gå strøm og holde den konstant helt til strømmen blir så høy at spenningen detter som en stein. Dette er det man i sin natur kaller maximum power point og er årsaken til at maximum power point tracking er så viktig. Ikke bare det. Denne effekten er lik uansett solinnstråling på 200 eller 1000 W/m².

 

Beklager, men du er på bærtur.

Redigert av Lotus (see edit history)
Link to post
Share on other sites

Jeg tror man må tenke på to ting samtidig her Lotus, for samtidig som man har et statisk spenningspotensial så klarer man ikke å endre dette spenningspotensialet uten at: 1. At vi har en stråling (radiasjon) som gjør enheten i stand til å være dynamisk og 2. At man faktisk flytter på noen elektroner i en krets.

 

Alle skjønner jo at en idrettsmann kan ha mye krefter i seg, men er han statisk så kommer han jo ikke noe sted. Han er ladet på forhånd til et potensial akkurat slik som et solcellepanel og et batteri.

 

Hvis man da har en elektrokjemisk enhet i kretsen som må ha noen enkle forutsetninger for å kunne virke, så må man på en måte se på begge deler samtidig for å se hva som skjer.

 

Måler man solcellepanelets åpen krets volt, så går det en liten målestrøm og forutsatt at man har en stråling, og spenningsavlesningen han bli høy. Det samme kan man jo registrere hvis man måler batteriet på samme måte, for den høye motstanden i voltmeteret gjør at det går en målestrøm slik at vi får målt batteriets elektrokjemiske potensial.

 

Når man da kobler til noe som har et annet potensial, så vil spenningen endre seg fordi det går en elekronstrøm og vi har en fysisk potensialutjevning som avhenger av 1. Hvor stor er potensialforskjellen og 2. Hvor mye strøm går det i kretsen betinget motstanden i kretsen.

 

Men så kommer det rare i denne sammenhengen, og det er reaksjonen mellom to kilder som begge kan levere strøm godt kan bli status qua fordi potensialene er like og eller den ene eller andre delen ikke får til noen friggjøring av energi. (Ingar har bevist dette fenomenet når han koblet batterier sammen, for så lenge potensialene er tilnærmet like, så går det ikke noen nevneverdig strøm i kretsen).

 

Så har vi to steder i kretsen hvor parametrene kan endres som følge av en ytre påvirning, og det er hvor og hva denne endringen består i som avgjør hvor elektronene vandrer. Hadde det ikke stått en blocking diode i kretsen mellom batteriet og panelet, så ville paneler begynt å bruke strøm når potensialet i batteriet ble høyest.

 

Det samme vil skje motsatt vei, og da må det statiske potensialet i panelet pluss den tilførte energien til panelet via radiasjonen til sammen være høyere enn det da statiske elektrokjemiske potensialet batteriet.

 

Det man da gjør ved å koble to paneler i serie er å øke det statiske potensialet i panelet slik at vi trenger mindre tilført radiasjonseffekt fra for eks. solen for å flytte elektroner til fordel for batteriet.

 

Det er akkurat det samme som skjer når solcellepaneler opererer under normal drift, det eneste vi har gjort er å endre på potensialet innenfor et område hvor panelet er i stand til å levere strøm.

 

Ut i fra kurven du viser til og din eksemplariske kunnskap om batterier, så burde det være helt unødvendig at jeg forteller deg dette med teskje.

 

For å dra dette litt lenger så er det akkurat det samme som skjer i korrosjonssammenheng enten det er galvanisk korrosjon eller elektrolyse. Hadde du lærer deg å høre på meg i stedet for å halshugge meg hver gang, så hadde du også skjønt korrosjon bedre. Du ser på elektrolæren din og teller vekttall, og så glemmer du at det er essensielt å sette elektrolæren sammen med fysikk og kjemi for å skjønne likevektprinsippene. Disse likevektprinsippene lærer man seg best ved å fysisk måle og repparere båter vil jeg påstå.

 

For dette som vi her snakker er akkurat det samme som å lete korrosjonsproblemer i en struktur, man setter ut et potensial, ser når det går en strøm og finner ut hvor vi har en potensialendring.

 

Nå skal ikke jeg være like ufin og hevde at du er på bærtur for det er du ikke. Du fikk bare ikke med deg alt.

 

PS! Jeg har sikkert formulert meg på en måte som kan misforstås, men det får stå sin prøve.

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...