Solcellepaneler

[olpi]

Du har bare hatt flaks da vet du

Griseflaks!

Pluss er det jo at vi begge er godt fornøyd med eget system, for min del i hvertfall foreløpig.

Brodern er ikke helt fornøyd med 75W panelet, men det tror jeg skyldes Sønnack Nautilus. Han vurderer å bytte batterier nå.

[Lotus]

Det skal ikke mye utlading av batteribanken før panelet lader med full ladestrøm selv om ladespenningen er under 13,5V. Har jo et kjøleskap som går mye av tiden og trekker 2,5A.

 

Kunne da vært artig å få lånt en slik MPPT-regulator og koblet den inn i parallell med en bryter som koblet panelstrømmen enten via den ene eller via den andre regulatoren. Da hadde det vært nøyaktig like forutsetninger og så kunne man se hvilken forskjell det ble i praksis. I teorien skal jeg de kunne øke med ca 25% i snitt fra drøye 6A på det meste til nærmere 8A på det meste. Helt fantastisk hvis det stemmer og en god grunn til å bytte regulator. 8A fra en halv kvadratmeter solcellepanel er intet mindre enn imponerende.

 

Problemet blir da hva jeg skal gjøre med all overskuddsstrømmen.

[Gullfisk]

Kaldere drikke i kjøleskapet eller levere til nettet ved tilkoblet landstrøm

[olpi]

Skjønner at du er svært nysgjerrig på MPPT, og om det fungerer i praksis, Lotus.

Skal som sagt prøve å få målt litt mer etter hvert om den gir som forventet. At den gir mer strøm enn spec fra panel ser jeg jo, men skal måle når batterier er mer nedtappet.

Du trenger jo ikke bytte regulator når du får mye mer enn forventet ut med din PWM regulator. Fordelen du har er jo meteravlesning m.m som ikke jeg har uten å måtte krype litt. Batterispenningen holder jeg imidlertid bra rede på uten å måtte anstrenge meg.

Som nevnt ble veldig fornøyd at mitt panel klarte i 4 dager og holde meg nærmest helt toppladet (em dagen derpå) selv om jeg brukte både TV og laptop litt i tillegg til kjøsleskap etc. Været var optimalt, men liekvel.

Skal bli spennende å se når også kjøleboksen blir satt i drift.

 

 

Til dem som ikke vet hva MPPT, PWM etc er så er det bare å søke på nettet står mye der.

Ellers forklarer NAPS ganske greit om sine regulatorer HER på side 3.

Redigert 9.Juli.2009 av OLPI (see edit history)

[logget av]

Når jeg holdt på å leke med solcellepaneler så jeg ikke den store forskjellen mellom PWM og MPPT regulatorer i 12 volt systemer, og i noen tilfeller virket det jo best uten regulator på disse små anleggene. (Nå snakker jeg ikke om de regulatorene som gikk i bosskassen uavhengig av hva det sto på dem).

 

For å skjønne hvor den virkelige forskjellen ligger må man se på panelene, hvilken åpen krets spenning de har, hvilken ampere de kan levere og kortlutningsstrøm. (Jeg fant i alle fall ut at det var her forskjellen lå, og derfor får sikkert Lotus og Olpi gode tall med hver sine regulatorer).

 

Hvis man tenker seg at forholdene er dårlige, det vil si overskyet eller om det er tidlig på morgenen, så vil spenningen fra panelet i belastet tilstand falle under forbrukernes driftsspenning, og da får man jo ikke rare ladningen. I tillegg så vil jo panelet bli en forbruker når panelspenningen blir lavere enn batterispenning, og er panelet varmt er denne spenningen høyere enn dere kanskje tror.

 

Hvis man da i stedet for seriekobler to 12 volt paneler og bruker en MPPT regulator så får man ladning en god del lenger, for da må spenningen fra panelet synke fra ca 42 volt til kanskje 13 volt før man mister ladningen.

 

Så er det selvfølgelig litt greier til inni denne MPPT regulatoren som virker som en DC DC converter, men i dag har vel sikkert PWM regulatorene det samme. i korte trekk går dette ut på å tilpasse panelets egenskaper til batterienes egenskaper og samtidig få en beskyttelse mot overladning. Jeg mener at jeg havnet på høyeste effektfaktor rundt 13,5 volt.

 

Forbehold om det har skjedd noe i den senere tid som jeg ikke kjenner til, men slik fant jeg ut at det hang sammen. (Med mindre man har en møkkaregulator så er det etter min mening panelets egenskaper som bestemmer mest).

 

48 volt paneler og MPPT regulator er konge og det alle med penger og behov bruker.

Redigert 9.Juli.2009 av Ole Petter (see edit history)

[olpi]

Skygge senker ladespenningen momentant. Overskyet vær gjør det ikke på samme måte slik du skriver Ole Petter.

Jeg kan godt ha ladspenning på over 14 V selv om det er overskyet. Det var en ny erfaring for meg. Nå har jeg ikke målt så mye hvor mye strøm jeg kan få ut av panelet ved overskyet vær, men skal gjøre det etter hvert.

Når jeg ligger med hekken mot øst så tilter jeg opp panelet mye kvelden før for å få mest mulig effekt på morgenkvisten. Senere tilter jeg det noe ned igjen.

 

Har også sett noen skriver at man får veldig dårlig effekt når panelet blir varmt. Kan ikke si jeg merket mye til det nå sist vi hadde veldig godt og varmt vær og mye sol.

Tror nok det er en del forskjeller på paneltype også

Redigert 9.Juli.2009 av OLPI (see edit history)

[logget av]

Ja skygge vil senke ladespenningen, og da har man fordel av å ha høy panelspenning i utgangspunktet. Blir på samme måte som et 24 volt anlegg tåler et større spenningsfall enn et 12 volt anlegg.

 

 

Tenk deg en ladespenning på 14 volt i et 12 volt system og du mister en volt, kontra et 24 volt anlegg som lader med 28 volt for så å miste en volt. I 24 volt anlegget har man fremdeles 27volt / 2 = 13,5 volt pr.seriekoblet batteri.

 

Tenk så hvis panelet har en OCV på 42 volt men du trenger bare 13,5 volt for å lade batteriet. Man har mye mer å gå på, og dagene blir vesentlig lenger for ladningens del.

 

Jeg hadde i den tiden noen paneler somleverte 21,5 volt og noen som leverte rundt 17,5. Effekten var oppgitt til den samme av en eller merkelig grunn somjeg ikke skjønner noe av. Forskjellen var stor.

[logget av]

Jeg tror det var BP solar jeg fikk mest effekt ut av, men jeg testet jo bare ca 10 paneler. BP solar var også det dyreste og det som var vanskeligst å få tak i.

[logget av]

Temperatur er ikke et fullt så stort tema oppe hos oss i nord. Jeg mener å huske at temperaturutviklingen begynner å få sin virkning fra ca 70 grader og opp til makstemperaturen som ligger rundt 150 grader.

[Lotus]

På mitt panel synker spenningen med 60,8mV for hver grad temperaturen stiger.

Det fine er imidlertid at strømmen øker med 2,3mA for hver grad temperaturen stiger.

 

Når man har en systemspenning på 17,5V (som jeg har) og 17,7V (som OLPI har) må paneltemperaturen stige med 50 grader for at spenningen skal synke til 14,1V. Så varmt blir det neppe, men at temperaturen stiger fra de oppgitte 25 grader til kanskje 50 grader i solsteiken, ja det gjør det nok. I alle fall når det er vindstille. Panelet er jo blåsort og suger til seg varme.

 

25 grader x 0,0608V gir et spenningsfall på 1,52V. Med 17,5V i utgangspunktet får jeg nå 15,98V. Mer enn rikelig til det meste for 12V anlegg og bekymrer meg null og nada. Da gleder jeg meg heller over at jeg får 25 x 2,3mA= formidable 57,5 milliampere mer strøm

 

Med omlag 16V systemspenning, er det fortsatt 2,5V ned til 13,5V. MPPT regulator burde derfor utgjøre en forskjell, hvis den kan omgjøre 2,5V til tilsvarende mer strøm uten noe særlig DC-DC tap, i teorien i alle fall. Kan jeg få nærmere 8A ladestrøm, sier jeg jo ikke nei takk.

 

OLPI ser jo ut til å være kjempefornøyd med sin MPPT-regulator. Lars H. også. Mulig Ole Petter har rett i at forskjellen til en standard pwm-regulator blir liten, men det er fristende å få prøvd, i alle fall hvis jeg kan få lånt meg en slik kjekk MPPT-regulator.

[logget av]

Det var snakk om en bedre utnyttelse på hele 30 %, men jeg fikk ikke dette til. Jeg måtte i så fall ha sammenlignet det beste med det dårligste, og da snakker vi i så fall ikke om potensialet i teknologiene lenger.

 

Men i større anlegg var forskjellene større, og jeg testet med nærmere 60 volt. (Tre paneler i serie contra i parallell).

[logget av]

Jeg tror det er enklere å forstå forskjellene på regulatorene ved å se på hvordan et solcellepanel virker, for her er det sikkert forskjellige teorier ute og går.

 

Man har en fotovolt celle, og når solen skinner på denne så trykkes noen elektroner løs fra atomene i det ene laget (den ene polen) og inn i de andre laget i panelet som er den andre isolerte polen i panelet.

 

Elektroner er negativt ladet, og derfor får den ene polen i cellen en større elektronegativitet mens den andre som sitter igjen med et proton overskudd blir positiv. Disse elektronene (overskuddet) vil jo tilbake til der de kom fra, men kommer ikke tilbake samme veien som de kom fra.

 

Vi må da lage en utvendig elektrisk ledende krets for å få disse elektronene til å (1) flytte på seg og (2) komme tilbake til der de kom fra.

Hvis vi kortslutter denne utvendige kretsen så kan vi måle panelets kortslutningsstrøm, som med laveste motstand i kretsen og ideelle lysforhold gir den høyeste effekten fra panelet.

 

Når vi lader et batteri med solcellepanel får vi i praksis en seriekoblet elektrokjemisk variabel motstand inn i kretsen som også virker som en spenningsregulator. På fagspråket kalles spenningen mellom batteri og panel ”in line voltage”, for begge enhetene har egenskapen av å bruke og levere strøm.

 

Under ideelle forhold er det ikke så mye en regulator kan utrette, for da kreves det stort sett bare at motstanden i kretsen er lavest mulig. Regulatorene kommer først til anvendelse når batteriet skal beskyttes mot overladning, -eller når solen går ned og batteriet skal beskyttes mot å lades ut, -eller når spenningen kan pumpes opp litt ved å strømbegrense den lille strømmen panelet fremdeles klarer å levere.

(Dette handler bare om å levere den lille effekten panelet fortsatt kan levere med en spenning som kan nyttiggjøres, og da må diffusjonshastigheten i batteriet være lavere enn diffusjonshastigheten i panelet).

 

Min erfaring er i alle fall at hvis man strømbegrenser kilden og hever spenningen, så kneler denne spenningen med en gang batteriet kobles til kretsen, med mindre motstanden i batterikretsen har blitt så høy at panelet har et overskudd av energi å tilby i forhold til dette.

 

Jeg skjønner heller ikke helt hva du mener Lotus når du sier spenningen går ned og strømmen går opp som en følge av en forhøyet temperatur på panelet.

Det er riktig at strømmen går opp og spenningen ned når motstanden i kretsen blir mindre, men en temperaturheving i panelet reduserer alltid den totale effekten i panelet.

(Det du måler må være noen variabler som til slutt uansett ender opp som en effektreduksjon).

 

Jeg fikk aldri ut mer effekt ved å varme opp panelet. (Det er så lenge siden så jeg husker ikke tallene, men jeg var til dels overrasket over utslaget).

 

Det kan jo hende det har kommet noe revolusjonerende nytt på markedet, og at min viten om solcelleanlegg er noe avdanket. På den tiden jeg holdt på med dette var jeg i alle fall skuffet over kunnskapsnivået til de som solgte slike systemer, og slik er det trolig i dag også.

Jeg er redd for at leverandørene fremdeles tror enkelte regulatorer øker effekten med 30 % som jeg fant ut kun gjaldt under helt spesielle forhold og ikke når forholdene var ideelle.

 

Skal man ha noe som øker effekten nevneverdig på en hytte, så går man for et system som gjør at panelet automatisk vinkles inn mot solen. Det finnes både enkle og mer avanserte systemer for dette hvor de mest avanserte bruker egne fotovolt celler montert i en kikkert. Når solen ikke treffer en av cellene forsvinner spenningen på denne cellen og panelet gjør en liten justering.

[Lotus]

Ole Petter. Ikke skriv masse innviklede greier og teoretiske betraktninger på ting du tydeligvis ikke behersker. Det er ingen vits i å vanskeliggjøre ting samtidig som det man skriver er feil.

 

For det første har OLPI helt rett når han påpeker at du har feil når du påstår at redusert solinnstråling gir redusert spenning. Det gjør det faktisk ikke. Det gir redusert strøm. Det kan paradoksalt nok gi økt spenning gitt solcellepanelers negative temperaturkoeffesient for spenning kontra temperatur

 

Videre sier du at du ikke skjønner helt hva jeg mener når jeg sier spenningen går ned og strømmen går opp som en følge av en forhøyet temperatur på panelet. Da kan jeg fortelle deg at paneler har en positiv temperaturkoeffesient for strøm og en negativ for spenning i forhold til temperatur og strømmen vil da stige når temperaturen stiger. Du behøver ikke å skjøenne det eller hvorfor det skjer, godta bare at slik er det. Les et tilfeldig datablad for et tilfeldig panel så får du fakta rett.

 

Videre skriver du at under ideelle forhold er det ikke mye en regulator kan gjøre. Det er den tredje store feilen din å tro noe slikt. Det er faktisk mye en regulator kan gjøre og særlig når batteriet er mer enn halvladet.

 

På meg virker det som om du har null og nada peiling på solcellepaneler siden du kan gjøre slike blundere.

Anbefaler deg å lese denne i tillegg til databladet for MPPT-regulatoren.

http://www.ecodirect.com/What-is-a-PWM-Cha...oller-s/144.htm

 

Og selvfølgelig er det greit å lese databladet for et tilfeldig solcellepanel, f.eks Sunpower SPR-90.

 

Så må man skjønne forskjellen på rated voltage og open circuit voltage og også lære seg hvordan spenning og strøm varierer med solinnstrålingen og at det som OLPI sier er helt kurant å få høy ladespenning med lav solinnstråling.

 

 

Og til slutt kan jeg sette enda en spiker i kista. Din negative holdning til MPPT-regulatorer baserer seg på kunnskapsløshet. Effekter er høyst reell og den er dokumenterbar. Den gjelder under alle forhold, også ideelle. Her en en link til datablad for Morningstar Sunsaver MPPT regulator.

http://www.morningstarcorp.com/en/support/...atasheet.EN.pdf

 

Hvis jeg kobler mitt panel til denne regulatoren, får jeg en 97% utnyttelsesgrad av totaleffekten og mine nåværende 6,3A ladestrøm blir plutselig til 8A ladestrøm ved 13,5V. Du kan mene hva du vil, men du tar feil på så å si samtlige områder du omtaler, hvis du da ikke mener at det som oppgis i datablader for regulatorer og solcellepaneler ikke stemmer overens med virkeligheten.

Redigert 10.Juli.2009 av Lotus (see edit history)

[logget av]

Jeg tror du skal lese linkene dine litt mer nøye, og se hva som står der. (Det står i grunnen akkurat det samme som jeg sier). Les Benefits med MPPT.

Jeg har testet flere Morning og Tristar regulatorer, og dette er bra greier. De sendte meg også noen permer med info når jeg kjøpte regulatorene fra dem.

 

Gylling som i den tiden var forhandler hadde ikke noe på lager, for de ville bare selge on/of regulatorer som de selv produserte.

 

Jeg ser jo nå at tallene du refererer til i innlegg 235 og som omhandler temperaturens innvirkning kommer fra et datablad.

 

Regner du på dine egne tall så finner du ut at panelet ditt taper ca 0,25 watt for hver grad temperaturen stiger. Stemmer ikke dette? Mulig jeg tok det litt kjapt og regnet litt feil i farten.

 

Men det var ikke dette som var meningen med mitt innlegg. (Å starte en lang diskusjon).

Jeg tror jeg gir meg her.

 

NB! jeg er aldeles ikke imot MPPT regulatorer for jeg mener disse er best. Det jeg sier er at man ikke skal tro på de inntrykkene produsentene ønsker vi skal sitte igjen med. vi må sammenligne riktig, ikke det dårligse mot det beste.

Redigert 10.Juli.2009 av Ole Petter (see edit history)

[OT-flyktning]

Jeg synes noen burde bruke litt mer tid til å vurdere ordvalget sitt...

[logget av]

Enig Trikola.

Jeg har Norges største strømløse hyttefelt som nabo, og arbeidet en del for ulykkelige hytteeiere som ble lovet gull og grønne skoger av forskjellige leverandører. Svært mange hadde endt opp med å justere på flisespikkeri hentet fra en reklame, og det gav ingen effekt for dem.

 

En MPPT regulator kontra en PWM regulator utgjør ikke så store forskjellen i praksis med mindre forholdene er dårlige. Da gjør man slik som Morningstar sier, opp med spenningen fra panel. De største systemene opererer eller håndterer 100 volt.

 

Et problem på den tiden jeg holdt på var at Gylling sa: Ja men det du snakker er for profesjonell bruk. Da svarte jeg at batteriene jeg skal lade ikke skjønner om noen får betalt for å lade dem eller ei.

 

Derfor måtte jeg henvende meg direkte til produsentene og importere det jeg ville teste selv. Mn nå er det jo noen som ønsker at andre holder

[Komodo]

Den MPPT regulatoren hørtes jo veldig bra ut. Vet du noen sjapper som har den her i norge, og evt hva den koster? Hadde egentlig tenkt å bytte ut min regulator fra steinalderen med Naps Maxpower fra Maritim. Tror det var LarsH som anbefalte den. Har dere noen meninger om disse i forhold til hverandre? Jeg vet ikke hvordan den Naps regulatoren fungerer.

 

Et annet spørsmål fra sidelinja fra en kamerat som har tenkt å kjøpe panel i dag. Han har tenkt å kjøpe to 70W paneler, og muligens utvide med et til til neste år. Han skal ha den flate typen som han kan lime på hardtoppen (her er utseende i fokus). Må han ha en regulator med flere innganger, eller kan man paralellkople flere paneler bare regulatoren håndterer effekten?

[logget av]

Hvordan paneler kan kobles avhenger av regulatoren. Det finnes systemer med regulatorer som automatisk kobler om fra parallellkobling til seriekobling slik at MPPT regulatoren får maksimal effekt gitt av forholdene.

det har også kommet spesielle paneler for dette, hvor da to paneler er bygget inn i samme ramme men har fire ledninger ut. Ellers leveres regulatorer og styring i relativt små enheter som håndterer minst tre paneler som automatisk kobler om.

 

Det finnes et firma i Stavanger som nå driver med slike ting, men jeg husker desverre ikke hva de heter og vet ikke hva de har på lager. (Har bare vært i møte med dem en gang, men i en annen sammenheng, Elbil).

[Lotus]

Når jeg holdt på å leke med solcellepaneler så jeg ikke den store forskjellen mellom PWM og MPPT regulatorer i 12 volt systemer, og i noen tilfeller virket det jo best uten regulator på disse små anleggene. (Nå snakker jeg ikke om de regulatorene som gikk i bosskassen uavhengig av hva det sto på dem).

Dette er fullstendig feil. Det er faktisk en vesentlig forskjell på PWM og MPPT i henhold til de testene mine linker viser til.

 

 

Hvis man tenker seg at forholdene er dårlige, det vil si overskyet eller om det er tidlig på morgenen, så vil spenningen fra panelet i belastet tilstand falle under forbrukernes driftsspenning, og da får man jo ikke rare ladningen.

Feil igjen. Panelspenningen faller ikke, den holder seg konstant. Det er strømmen som faller og man kan derfor lade batteribanken fra tidlig om morgenen til sent om kvelden, der den eneste forskjellen er størrelsen på ladestrømmen. Å produsere 14,4V ladespenning morgen og kveld er faktisk intet problem og det du sier er direkte feil.

 

 

Hvis man da i stedet for seriekobler to 12 volt paneler og bruker en MPPT regulator så får man ladning en god del lenger, for da må spenningen fra panelet synke fra ca 42 volt til kanskje 13 volt før man mister ladningen.

Feil igjen, man får faktisk ikke dette fordi spenningen er en tilnærmet konstant i ethvert panel og strømmen varierer med solinnstrålingen. Man får uansett den spenningen man trenger til å lade batteriet uansett batteritilstand. Det eneste man faktisk oppnår er en redusert virkningsgrad for MPPT-regulatoren. Slike seriekoblinger gjøres derimot av helt andre grunner og det er i situasjoner med lange ledningsstrekk og/eller oppsettt som gir større eller mindre del av skygge deler av døgnet på deler av panelene.

 

Så er det selvfølgelig litt greier til inni denne MPPT regulatoren som virker som en DC DC converter, men i dag har vel sikkert PWM regulatorene det samme. i korte trekk går dette ut på å tilpasse panelets egenskaper til batterienes egenskaper og samtidig få en beskyttelse mot overladning.

Dette er også feil. PWM regulatoren har ikke det samme. Derimot har MPPT-regulatoren også PWM-lading.

 

48 volt paneler og MPPT regulator er konge og det alle med penger og behov bruker.

Feil igjen. Jo høyere spenningen er jo lavere virkningsgrad gir MPPT. 48V paneler er derfor slett ikke konge i frittstående batterianlegg som ikke skal kobles til overføringsnettet og via invertere generere vekselspenning. I våre batterianlegg har vi ikke bruk for den høyere spenningen. Vi bruker for det meste 12 V anlegg og enkelte 24V anlegg.

 

 

Jeg tror du skal lese linkene dine litt mer nøye, og se hva som står der. (Det står i grunnen akkurat det samme som jeg sier). Les Benefits med MPPT.

Jeg har testet flere Morning og Tristar regulatorer, og dette er bra greier. De sendte meg også noen permer med info når jeg kjøpte regulatorene fra dem.

Hvorfor skriver du da så mange feilaktige påstander? Jfr sitatene over.

 

Har du lyst til å lese hvor mye dårligere virkningsgraden for MPPT regulatoren blir når den må jobbe med dine kongelige 48V paneler eller 3 standardpaneler koblet i serie? Ta da en titt på siste side 39 i dette dokumentet.

[logget av]

Av og til tror jeg du går inn for å misforstå Lotus.

Jeg er tilhenger av MPPT regulatorer, men jeg forsøker samtidig å si at forskjellen ikke er så stor. Alt Denne regulatoren gjør er å utnytte virkningsgraden i panele bedre ved å hindre batteriet i å dra spenningen i panelet for langt ned, og det gjør den med en høyfrekvent DC DC converter.

 

Noen hevder at denne regulatorteknikken øker effekten med hele 40 %, men det skal noe til i praksis med et godt panel. I solcellepaneler måles effekt over tid, og når vi legger værforhold oppå grafene så blir det hele litt annerledes. Dette gjelder også for om man kobler panelene som 20 eller 40 volt, for har man en akseptabel virkningsgrad med 40 volt så forlenges ledningen når forholdene ikke er perfekte.

Skal man ha prikken over ien så monterer man en mekanisk innretning som gjør at panelet følger solen, og så kan man jo slenge på en automatisk omkoblingsboks for to paneler.

 

Det er flere veier til målet og en på / av regulator er ikke så dum den heller til sitt bruk.

[Lotus]

Av og til lurer jeg på hvorfor du forteller ting som om de er absolutte sannheter og så viser det seg at det er så feil som det kan bli.

 

Vet du hvilken dag det er i dag? Det er fødselsdagen til Nikola Tesla. Blant mange teorier og oppfinnelser gjort av denne mannen, har han også en teori om skin-effekt som viste seg å stemme perfekt. For ikke veldig mange dagene siden fortalte du i fullt alvor at fast stoff leder strømmen i hovedsak på utsiden. Du snakket til alt overmål om likestrøm. Hadde ikke noen med god peiling på strøm øyeblikkelig fortalt at skineffekten kun gjelder for vekselspenninger og da vekselspenninger med høy frekvens, ville din feilinformasjon stå der som et falskt sannhetsvitne fra en som skal være en såkalt ekspert på strøm.

 

Nå blander du inn værforhold, men værforholdene er de samme uansett hvilken regulator som er tilkoblet. Du påstår at noen hevder at regulatorer med MPPT teknologi øker effekten med 40%. Bare at du kan skrive noe slikt viser jo at du har problemer med begrepene og ikke kan skille på effekt og strøm.

 

MPPT øker ikke effekten med en eneste prosent. Den påvirker slett ikke virkningsgraden til panelet. Det er gitt av panelets celleeffektivitet. Tvert i mot reduserer regulatoren effekten med noen prosenter. Dette fordi den ikke har 100% virkningsgrad. Regulatorer kan ikke skape mer effekt enn det solcellepanelet kan gi og solcellepanelet har en gitt, fast effekt oppgitt ved de fastsatte 1000W/m2 solinnstråling.

 

Regulatoren kan imidlertid øke ladestrømmen på bekostning av systemspenningen til panelet. Det kan den f.eks denne Morningstar regulatoren gjøre med 97% virkningsgrad på det meste. Det betyr at hvis mitt panel med systemspenning 17,5V lader min batteribank med en ladespenning på 13,5V og 97% virkningsgrad i regulatoren, får jeg over 25% høyere ladestrøm og det er dokumentert i databladet til akkurat denne regulatoren. Er panelet litt kaldere enn 25 grader blir strømmen marginalt høyere, er den varmere blir strømmen marginalt mindre.

 

Hvorfor du plutselig blander inn værforhold er en gåte. Værutgangspunktet er det samme uansett hvilken regulator som er tilkoblet.

Om panelet er godt eller dårlig, stort eller lite spiller heller ikke inn annet enn en ørliten variasjon i MPPT regulatorens virkningsgrad. sammen med differansen mellom panelets stpenning og ladespenning kan men 100% nøyaktig angi hva den økte ladestrømmen vil bli med den nevnte MPPT regulator. Det er altså feil det du sier et det skal mye til før du får god effekt av regulatorens egenskaper med et godt panel. Feil igjen og igjen. Dette tar tydeligvis ikke slutt.

 

Til slutt sier du at det er flere veier til målet og en av/på regulator heller ikke er så dum til sitt bruk. Jaggu er ikke også denne uttalelsen feil. I testen jeg linket til blir on/off regulatorer slaktet til bruk i solcelleanlegg for solcelleanlegg har i sin natur helt andre krav med en liten strømkilde og en stor batteribank. Dette er altså en uavhengig test som Morningstar refererer til i linken jeg gav litt lenger oppe. Nå kan det jo hende at Morningstar har feil og testen er feil, men jeg tipper sjansene er større for at du har feil for n'te gang.

Redigert 10.Juli.2009 av Lotus (see edit history)

[olpi]

Må si jeg er ganske overrasket over dine bastante påstander som av og til ikke henger på greip, Ole Petter.

At du heller ikke ser i ettertid at du tar feil og retter det opp synes jeg er leit.

At du kan mye skal jeg ikke benekte, men av og til kommenterer du ting på fagområder som også jeg har litt peling på (bittelitt) og hvor jeg ser du kan ta feil.

 

Alle kan ta feil, og kan ha mistforstått eller trodd noe som ikke stemmer. Har selv fått aha opplevelser mang en gang. Da gjelder det å revidere sin oppfatning og gi seg.

 

Bedre å være litt ydmyk og heller late som man ikke skjønner helt - da lærer man faktisk mest.

Redigert 10.Juli.2009 av OLPI (see edit history)

[olpi]

Den MPPT regulatoren hørtes jo veldig bra ut. Vet du noen sjapper som har den her i norge, og evt hva den koster? Hadde egentlig tenkt å bytte ut min regulator fra steinalderen med Naps Maxpower fra Maritim. Tror det var LarsH som anbefalte den. Har dere noen meninger om disse i forhold til hverandre? Jeg vet ikke hvordan den Naps regulatoren fungerer.

 

NAPS Maxpower er en MPPT regulator. De har også regulatorer som ikke fungerer etter MPPT prinsippet.

Med MTTP er det ikke slik at de bare fungerer bedre under dårlige forhold. Poenget er at med en enkel regulator vil batteribanken din redusere spenningen til panelet, særlig når batteriene er tappet ned en del. Siden panelet må ha riktig spenning (f.eks 17.5V) for å arbeide optimalt (gi mest effekt) vil en reduksjon i spenningen gjøre at det leverer dårligere med effekt.

Et eksempel: Hvis panelet f.eks gir 13V og 3A ut til regulator så får batteriene ca 3A inn. Hvis panelet leverer 3A ved 17.5V så kan MPPT regulatoren gjør om dette til 13V og ca 4A ut til batteriet. Noe tap /virkninsgrad har også en MPPT regulator, men det er ganske lite.

Redigert 10.Juli.2009 av OLPI (see edit history)

[Komodo]

Hei Olpi, og takk for svar. Ganske dårlige forhold for solcellelading i Løperen i dag, men det er vel ikke særlig bedre på Gressvik?? (kjente meg igjen på bildene dine ) Men vi får håpe det bedrer seg iløpet av ferien.

 

Tror det blir en Naps Maxpower. Jeg har vondt for å tro at jeg kan oppnå noe mer med en annen regulator. Mitt solcellepanel har sittet på siden båten var ny (1984), så man må jo kunne si at det har vært et bra panel. Lader som bare det. At det finnes bedre paneler er en annen sak. Det får sitte på så lenge det virker (eller så lenge vi har båten).

[logget av]

Dere får prove da Olpi, om reklamen stemmer i praksis mener jeg. Husk å legg forholdene oppå grafene og oppgi gjerne hvilken algoritme for MPPT som ble best i deres tilfelle.

 

Et svensk Universitet har for øvrig gjort en stor test hvor MPPT og vanlige PWM regulering kontrolleres oppmot hverandre, men jeg fant den ikke i farten. Konklusjonen var vel at man måtte ha kaldt vær, dyputladede batterier vær og dårlige lysforhold for å gå i pluss. Så var det selvfølgelig noen bakdeler også.

 

Men jeg fant et annet i farten, og der står det litt om de samme tingene jeg opplevde.

 

Technical Note

Evaluation of performance of MPPT devices in PV systems with storage batteries

Department of thermal science and energy engineering, University of Science and Technology of China

 

In the PV system with storage batteries, as a maximum power point tracking (MPPT) device is used to enhance battery charging, the enhancement must be greater than the internal loss of the device itself, or there will be no net gain at all. To evaluate the MPPT device benefits under different climate, the theoretical calculation models have been constructed. By simulation, a comparative study between two types of PV charge controllers with and without a MPPT device under different atmospheric conditions was presented. The comparison was made by means of the energy production obtained from the PV generator of each system. The climatic conditons of Beijing and Guangzhou in China have been regarded. From the results obtained it can be concluded that the effectiveness of the MPPT device in Guangzhou is not very obvious, however the MPPT device did greatly enhance the output in Beijing in the winter.

 

Jeg tror dere vil oppleve det samme, at forbedringen eller nettoverdien ikke er åpenbar for det er mange faktorer som spiller inn.