Hvordan tune en cruiser seilbåt for å oppnå bedre seilegenskaper

[Enzo]

Kan du ta det regnestykket i praksis , la oss bare ta en båt , la oss si at jeg har en first 40,7 og ønsker å montere en baugspryd på den for å komme lettere i land osv men kun seiler med spinnaker (ikke gennaker) hvor langt kan dette være før LYStallet øker ?

[Trond Aasvoll]

baugspyde er TPS, formelen her er:

 

TPS skal ikke være større enn det største av

1,20*J og J+0,8.

 

First 40,7

 

TPS=1,20*4,410=5.292 og 4,410+0,80=5.210

 

Da blir TPS på 40,7 standar med J 4,410,= 5,292m målt fra forkant av masten og til feste av blokka til lina for halsehjørnet på spydet.

 

TPS 5,292

 

Ser at noen har J målet 4,400, da blir TPS målet der etter.

Redigert 21.Oktober.2008 av De Cåsta (see edit history)

[fem@il]

Appropo tillegg,fikk 0,01 i tillegg for teleskopisk spristake/spinn.bom kontra fast.

mvh

fem@il

[Trond Aasvoll]

Mener at SPLmålet, spinnakerbommen ikke skal være lengre en J målet på båten, men kan ikke finne regelverket hvor dette står nå. Jeg kan finne hvordan den skal måles men ikke begrensningen på den? Er det noen andre som har funnet hvor det står?

Eller SWPL som det kaller det også, dem kan ikke bestemme seg om det skal bruke ORC betegnelsene eller fornorske den?

Redigert 21.Oktober.2008 av De Cåsta (see edit history)

[fem@il]

Mener at SPLmålet, spinnakerbommen ikke skal være lengre en J målet på båten, men kan ikke finne regelverket hvor dette står nå. Jeg kan finne hvordan den skal måles men ikke begrensningen på den? Er det noen andre som har funnet hvor det står?

Eller SWPL som det kaller det også, dem kan ikke bestemme seg om det skal bruke ORC betegnelsene eller fornorske den?

Svaret var ihvertfall at man kunne forlenge den uten å skifte den,og at maxlengden(beregnet til å spri genua) var X -antall mm lenger enn spinnakerbomlengde.Dersom jeg gikk ovr til 2 stk bom i faste lengder, en for sp-bom og en for spribom til genua,ned 0.01 . Er dette riktig tror du?

mvh

fem@il

Redigert 21.Oktober.2008 av fem@il (see edit history)

[Sjøtummel]

Lundh anbefaler Pentex laminat fremfor Dacron, men dette blir selvfølgelig noe dyrere.

En liten, men viktig detalj her er om det gjelder Pentex med taft (taffeta) eller bare Pentex. Sistnevnte vil antagelig være en del lettere enn Dacron. For å redusere vekten ytterligere leverer vel Lundh karbonspiler som opsjon til vertech-seil. Med taft får du hvite seil og større slitestyrke, men også høyere vekt, høyere pris og mulighet for å få jordslag og slikt. Jeg tror jeg kan leve med Pentex-fargen.

 

En annen ting er hvordan seilet er sydd. En del laminatduker er laget slik at det holder i lange baner med cross-cut seil. Det gir færre sømmer, mindre slitasjepunket og litt lavere vekt enn et triradialsydd seil.

 

Jeg kostet på meg å få sydd på forsterking ca 30-40cm forsterking på hele akterlike nedover på storseilet og ved hele område til salingshornene på begge sidene.

Nå overlapper vel ikke storseilet akterstaget på alle cruisere, men det kan bli en del slitasje fra bomløftlina. Jeg tror jeg ville satset på å parkere bomløften. Forsterkning ved salingshorn ville jeg nok hatt, ja. I tillegg kan du få et betydelig slitasjepunkt der spiler møter vant.

[Trond Aasvoll]

Det eneste jeg kan finne er at dem henviser til målebrevet, slik på begrensning av lengde:

6.4f)

Spinnakerbommens

lengde er da begrenset til SWPL i LYS-målebrevet.

 

Da mener dem at det er standar målet på standarbåt, SWPL som gjelder.

Forstår det slik at, vist bommen er lengre, samme om du har 2 stk, en kortere og en som er over standarmål. Blir det 1 hundredel straff.

 

Jeg har brukt utgangspunkte J målet som max på SPL eller SWPL.

Redigert 21.Oktober.2008 av De Cåsta (see edit history)

[Trond Aasvoll]

Quantum har en beskrivelse om oppbyggingen av Dacron med Spectra,Vectran, pentex eller Dacron.

Og om når en bør bruke Crosscut eller Triradial?

 

http://www.quantumsails.no/upload/Source/P..._composites.pdf

[ulysses]

En ting som kan betale seg på en cruiser, er å profilere ror og kjøl skikkelig. Det koster relativt lite ift nye seil, men kan være en ganske arbeidskrevende operasjon. Gevinsten får man vel spesielt når det blåser lite. Har planer om å ta kjølen skikkelig, men det blir ikke før neste vinter.

[Trond Aasvoll]

Helt klart, det var noe av det første jeg gjorde på cruiseren min. Og det var å bygge et ordentlig ror med riktig profil. den ble noe dypere, lengre (Lengderetning av båten).

Jeg brukte IMX 38 sitt profil som utgangspunkt. Skal love det blei en helt annen båt og seile, med henhold til retningsstabilitet og stabilitet ellers, som f.eks seiling i type vær som en må ha god stabilitet i båten.

 

Men når en gjør slike ting, må en oppgradere andre ting i forbindelse med en slik urbedring?

[Framtia]

jeg kommer også til å endre løygangen på min båt. Slik det er nå er den en ganske tynn line som holder denne i posisjon og låsingen skjer ved enkle clam cleats. Det er ikke uvanlig at linen løsner fra disse. Sist jeg var ute var det slakk i denne linen og mens det var ordentlig drag i løygangen kom linen under denne og derved satt fast når den skulle justeres neste gang. Jeg ser for med å sette på to vanlige avlastere og bytte til en litt tykkere line. Eller finnes det andre løsninger?

 

[Trond Aasvoll]

Ja, cruiseren min har i stede for at din blå line går til avlasteren. Går lina fram over igjennom en blokke festet ved mastefoten og der etter igjennom en fiolinblokke og en runde til. Så er det egen line fra fiolinblokka og tilbake til avlasteren.

 

Nå kan du slippe ut og dra inn med en hand, når du må gå bak en med styrbord halse på kryssen Du behøver nødvendigvis ikke å slippe på skjøte.

Men en må ha en etasje til med bryteblokker på dekk, ellers går lina inn under luka som er forran lukegarasjen og kiler seg fast der under bruk.

Redigert 21.Oktober.2008 av De Cåsta (see edit history)

[Ingeborgimevind]

Dette var nyttig, og veldig bra initiativ, Framtia!

 

Vi som ikke har primærfokus på regattaprestasjoner har likevel mye å plukke opp her. Når vi i løpet av et par år begynner på de første langturene, vil vi nok sette opp båten med tanke på lange legg shorthanded, slik at tyskerskjøte er av de tingene vi diskuterer å legge opp. Baugspryd og gennaker står også på ønskelista. Behovet for å kunne gjennomføre nødreparasjoner underveis vil vel også være viktig å ta med i beregningen - er det forskjeller å sette seg inn i når det gjelder de ulike materialvalgene?

Redigert 21.Oktober.2008 av Ingeborgimevind (see edit history)

[ulysses]

Jeg brukte IMX 38 sitt profil som utgangspunkt. Skal love det blei en helt annen båt og seile, med henhold til retningsstabilitet og stabilitet ellers, som f.eks seiling i type vær som en må ha god stabilitet i båten.

 

Men når en gjør slike ting, må en oppgradere andre ting i forbindelse med en slik urbedring?

Hvis det var et spm. er min mening at det i utgangspunktet ikke er nødvendig å oppgradere noe, hvis det er snakk om å optimere eksisterende profiler. Hvis du derimot endrer foilene, slik du har gjort på roret, bør man dobbeltsjekke at rorlagre etc er dimensjonert for å tåle den ekstra belastningen. Tilsvarende gjelder jo om man begynner å endre tyngdepunktet på kjølen, men det sier seg kanskje selv.

 

Er godt fornøyd med min rorprofil, som om ikke jeg husker helt feil, er en Naca 012. Grepet på kryss er veldig godt, selv med full genua i 8-9 M/S. Ingen tendenser til broach. Kjølprofilen derimot tror ikke er helt bra, og det merker jeg i veldig lett vind.

Redigert 21.Oktober.2008 av ulysses (see edit history)

[Sun Flyer]

Helt klart, det var noe av det første jeg gjorde på cruiseren min. Og det var å bygge et ordentlig ror med riktig profil. den ble noe dypere, lengre (Lengderetning av båten).

Jeg brukte IMX 38 sitt profil som utgangspunkt. Skal love det blei en helt annen båt og seile, med henhold til retningsstabilitet og stabilitet ellers, som f.eks seiling i type vær som en må ha god stabilitet i båten.

For min del syns jeg det er utrolig at man kan bygge nytt og bedre ror uten å få tillegg samtidig som vi som har en cm for lang spinnakerbom får tillegg. Kanskje jeg skal sende en mail til Håvard og foreslå en endring her?

[Ingeborgimevind]

Jeg ser for med å sette på to vanlige avlastere og bytte til en litt tykkere line. Eller finnes det andre løsninger?

 

Jeg opplevde det samme som deg i sommer da vi seilte 5 uker med samme båt som du har. Jeg ville gått for den løsningen du foreslår - jo færre varianter av låsemekanismer, jo færre muligheter for å snuble i en hektisk situasjon. Det var for øvrig artig å sammenligne de to båtenes ulike egenskaper - men det kan gjerne drøftes i en annen, og like saklig, tråd!

[Sun Flyer]

Framtida: Når det gjelder ditt nye storseil, må du bare huske et par ting

 

1. For å kunne trimme et storseil riktig må kunne variere spenningen i fallet og uthalet mens du seiler.

2. Dette er problem på de fleste cruisere, sannsynligvis også din.

 

Disse punktene gjelder uansett hvilket storseil du har. Så dette bør du ordne allerede nå. Først bytter du fallet med et spectrafall hvis det er polyester fra før. Så sørger du for at det er trukket til en eller annen vinsj og avlaster som kan justeres fortløpende. Uthalet er sansynligvis ok, men du bør bytte dette til spectra slik at det ikke strekker seg mer enn nødvendig. Regn med ca 2-3 lapper for nytt fall. Det vil jo være synd om du kjøper et nytt seil til 30-40 lapper uten å ha mulighet for å trimme det skikkelig. Videre kan du sjekke om strammemulighetene på akterstaget er gode nok. Man skal visstnok ikke bøye rullemaster så mye, men jeg tror det går greit så lenge du retter opp masten før du ruller inn. Ellers er jeg enig med deg angående løygangen. Skift gjerne til tykkere tau (blir bedre å dra i), gjerne en ektra utveksling slik at du klarer det uten vinsj alltid. Behold polyesterkvalitet på løygang og skjøte-tauet. Det fjærer litt når du jibber og minsker sjangsen for bombrudd.

 

Ellers bør du også sjekke fallet på fokka, om det er spectra eller ikke og om det er ført til vinsj. Du kan gjøre mye bra med et utblåst seil hvis du kan strekke fallet skikkelig under seilas. Her kan også skjøtet være spectra. Men fallet er viktigst.

Redigert 21.Oktober.2008 av Sun Flyer (see edit history)

[Framtia]

Sun Flyer, jeg mener at storseilfallet mitt er av en annen kvalitet enn uthalet (du ser det lengst mot babord på bildet over). Tror dette er vesentlig mindre fleksibelt enn uthalet som nok er i polyester (om det er spectra vet jeg ikke). Uansett er jeg klar for å oppgradere det som trengs hvis jeg først legger så mye penger i seil.

 

Ingeborgimedvind, vil gjerne høre dine synspunkter på båtenes egenskaper, det ødelegger vel ikke denne tråden så lenge vi holder oss til det seiltekniske.

[Sun Flyer]

Umulig å si hva det er ut fra bildet. Det er kjernen som avgjør. Du kan bruke polyesterfall hvis du syns det er greit å måtte justere hele tiden. Er fallene på masten eller på vinsj?

 

Hvis ikke kan du jo bare huske å kjøpe to doble i stedet for enkle avlastere når du skal oppgradere fra cleatene for løygangen. Og dermed får du avlastere for fallene i nærheten av vinsjene.

[tool]

"Jeg tipper imidlertid at dette vil bli tillatt etter LYS møtet i november. For turseiling er jo ikke dette noe problem. En annen sak er jo at Code 0 er dyrt...."

 

Vist dem tillater Code 0, blir dem som setter opp båten med dette. Straffet skikkelig med betraktelig høyere LYS på båten. Og vil neppe seile opp til dette tallet?

 

Men på cruising ett artig alternativ.

 

I Norge, og under LYS, så er det ingen som seiler med Code 0. Det som derimot er lov er å bruke en A0. Det er et seil som lages etter samme profil som en Code 0, men den sys i nylon, og innenfor målene som du har for spinnakeren. Jeg har brukt dette seilet i år, og det fungerer veldig bra under de forholdene det er beregnet for. Gevinsten blir større for en fokkebåt som gjerne har problem med båtfart under 4-5 knops vind. Da er A0 seilet veldig effektivt. For å holde profilen er seilet gjerne laget i kraftig duk, hvilket også gir en mulighet for å bruke det som sløreseil i mye vind. Da kan du brase det opp på spinnbommen. (ikke tillegg i LYS for det)

 

Et A0 seil som man skal gå høyt med krever ofte et baugspyd eller at man har faste fester på dekk for spinnbommen. Seilet halses så i bomnokken som en genakker. men det er mye større krefter så bruk maks 50 cm ulastet lengde på bommen. På A0 seilet har du et insydd spectra fall med utveksling i bunn. Busen kan flyttes og forliket strammes som på et staget seil.

 

Snakk med din seilmaker så får du dette riktig til din båt. North har levert noen seil til norske båter denne sesongen og de samler nå inn feed back fra kundene.

[Sjøtummel]

I Norge, og under LYS, så er det ingen som seiler med Code 0. Det som derimot er lov er å bruke en A0. Det er et seil som lages etter samme profil som en Code 0, men den sys i nylon, og innenfor målene som du har for spinnakeren.

Tja, det du skriver om der er vel en flat gennaker, er det ikke?

 

Med betegnelsene til North ville jeg kanskje satset på en 1A, men den er litt begrenset når det gjelder vindstyrke. Noe sier meg at A0 er laget i tykkere duk...

Redigert 21.Oktober.2008 av Sjøtummel (see edit history)

[Trond Aasvoll]

tool, ja det er den jeg kaller flat gennaker. Er syd helt på grensen av det som er tillatt i LYSklasseklubbens regelverk.

 

Jeg har brukt denne lenge, 1A

 

En flat Genaker blir mere riktig en flat Spinnaker?

Redigert 22.Oktober.2008 av De Cåsta (see edit history)

[Trond Aasvoll]

For min del syns jeg det er utrolig at man kan bygge nytt og bedre ror uten å få tillegg samtidig som vi som har en cm for lang spinnakerbom får tillegg. Kanskje jeg skal sende en mail til Håvard og foreslå en endring her?

 

Den saken er jeg ferdig med, både med Nils og Håvard, om roret.Senest i år, sist.

 

Og er en av det få som har klart å få forandret LYS hele 5 ganger i år pga feil og måtte dokumentere det motsatte av deres Syn.

 

Jeg klarte faktisk å irritere på meg LYSkomiteen i år, fordi dem forandret mitt LYS innenfor 96 timer før start på Ws2s 2008. Men det gikk i mitt favør til

 

slutt.

 

ulysses,

En forandrer ikke ballansen i roret når en støper motvekt. Men vil en ha mere rortrykk tar en vekk motvekt

 

Og det er en selvfølge at en må inn med større lager.Og ordentlig endemutter på akslingen.

 

Av Bavaria, er det faktisk B 37 exlusiv -96 som har tilnærmet lik rorprofil.Er ikke helt sikker på årsmodell, men der omkring.

 

Jeg har faktisk seilt med dette roret i flere år og vet hva jeg har vunnet på dette. Hva andre syns og mener om dette bryr jeg lite om.

 

Informasjonen er kun til dem som har lyst og er intressert til å få seg en bedre båt, for dem som sliter med en tidlig broach på båten sin.

 

Kan ta et eks. med oppståtte situasjoner med det gamle roret:

 

En ligger i felte på start linjen på linje sammen med det andre. 20 sek til start og en strammer skjøtene, båter ligger tett oppe i Lo på linje.

 

Så kommer Broachen uten forvarsel, men bare din båten. Det andre båtene seiler som normalt. Og er bare flaks at en ikke skader noen i en slik start.

 

Bavaria har ikke så mye m3 storseil at det er nødvendig med et rev der og da? Da er det noe riv ruskende galt, noen plass på båten din, ikke sant?

 

Slike ting oppdager en ikke uten at en seiler regatta og har et sammenlignings grunnlag mot andre båter.

Redigert 22.Oktober.2008 av De Cåsta (see edit history)

[Sjøtummel]

En flat Genaker blir mere riktig en flat Spinnaker?

Tja, jeg vet ikke om du kommer like høyt med en 1S, men du kommer nok lavere. Sånn sett er spinnakeren litt mer anvendelig. Jeg har en mistanke om at det er en tanke lettere å håndtere gennakeren (sette, ta ned og slå) enn spinnakeren, men det kommer an på mannskap (antall og trening). Når du går tilstrekkelig høyt kan du antagelig lettere få problemer med spinnakerbommen, men igjen er nok dette et spørsmål om trening og erfaring. (Dog, når jeg ser på erfaringen til en bekjent som har bøyd noen gennakerspyd når han seiler med code zero så vin jeg nok være litt bekymret for spinnakerbommen, ja.)

 

Et annet spørsmål er om du har nytte av å sette litt mindre genoa når du har en flat gennaker i garderoben.

 

Et annet genoa-spørsmål er om et formstøpt seil, f.eks. North 3DL, på rull virker såpass mye bedre når det er revet at det er verd prisen.

[Trond Aasvoll]

Erfaring med 1A i ingen vind, er at en klarer en båtfart på 1,8 til 1,9kn. Da går båten fortere en vinden og den lette gennakeren 1A begynner å klappe sammen ved ca 1,5kn båtfart.Og blir slitsom å seile med. Da blir gennakeren for lett igjen. Og jeg må over på genoa 2 som jeg har. Den er litt tyngre og klarer å holde formen, og klarer 1,8-1,9kn på den også.

 

Det går så fort at en må nesten ta rev i storseilet med gennakeren

 

Jeg hadde en gammel cevlar genoa 2 på rull. Og den revet jeg ned til nr 3 uten problemer. Og den klarte å holde en brukbar form, ikke på lange bankekrysser. Under like blei litt høyt, kanskje like bra på tur og cruising. Fordi en får ikke sjøen oppe i forseilet da.

Redigert 22.Oktober.2008 av De Cåsta (see edit history)