Optimal langtur seilbåt for jorda rundt - utstyr, tips, diskusjon, og reiseskildringer på turen

[Sequoia]

Dette er hjemmesiden til haldenseren Morten Heli-Hansen som dro på ett års seiltur 07/08. http://www.seiltur.net/

Han skriver en del om båten, utstyr og familiens forberedelser.

Underveis blogget de ganske aktivt og skaffes seg også en del sponsorer.

 

Morten har holdt flere foredrag om sine erfaringer med familien og deres år på sjøen, så han syns nok sikkert

det bare er morsomt å få spørsmål.

Redigert 28.Februar.2011 av diaX (see edit history)

[Bitteliten]

Bortsett fra en håndholdt symaskin til litt tyngre reparasjoner har vi ikke handlet stort til nå. Men i går kom en tung rull fra Maritim. 20 oversiktskart fra UK Admiralty som dekker alle verdens seilbare områder Jeg er kartfreak - og har tenkt å holde manuell bestikk på oversiktskartene når vi seiler. Nå koser jeg meg med å studere kartene på stuegulvet

[Krimart]

Nå koser jeg meg med å studere kartene på stuegulvet

 

Ah.... kjenner jeg ble litt misunnelig....

[Necessity]

Re. Bitteliten: Rullestor med eller uten spiler? HR sier at storseil med spiler slites mer enn seil uten spiler. Det blir strekk rundt spilene.

 

Jeg liker diskusjonene dere har på disse sidene, men dessverre har jeg ikke mulighet for å følge med så ofte.

 

Vi har rullestor med spiler på vår HR39. Dette er et laminatseil (Elvstrøm DC duk). Det første kjøpte vi på vei ut da vi dro fra Norge (via Sverige). Det holdt i ca. 35000 nautiske, noe jeg synes er ganske imponerende. Det er riktig at det først ble slitt rundt spileposene, og før jeg byttet var det nødvendig med et par mindre reparasjoner. Det førte aldri til problemer med rulling, men jeg ser at det kan skje. Frykt for slike problemer var årsaken til at vi skiftet da vi gjorde. Jeg anskaffet da et nytt seil av nøyaktig samme type. Hadde dette vært et seil med vanlig reving ville vi reparert, og seilt noen tusen til.

 

Alt i alt er jeg meget fornøyd med seilet. Vi hadde opprinnelig et uspilet rulleseil, og det gav definitivt ikke det samme på bidevind (både fart og høyde) og heller ikke helt det samme på slør og lens med lite vind.

 

Rulleløsningen har fungert meget bra for oss, men om jeg ville valgt dette hvis jeg stod helt fritt er fortsatt litt åpent (vi kjøpte en båt som allerede hadde rullemast).

 

Hilsener fra Necessity,

Jan Fr.

[Careka]

litt om strøm

When we designed the systems for Wind Horse, a key component was the theoretical ability of her Mastervolt inverters to work in phase with the generator so that if necessary, the inverters would handle excess load. In theory, this allowed a smaller genset (our is just 8kW) which would be run at load most of the time.

 

After four visits by techs, the replacement of the initial pair of Mastervolt units, and a general recall on units which were still not functioning correctly, we gave up.

 

At the suggestion of suggestion of Todd Rickard, now project manager for the FPB 64 program, we installed Victron inverter chargers. After a year of use we are happy to report that these units indeed work as advertised.

 

Let’s go back a minute for some generator theory. Gensets typically are happiest at about 80% load. This is where they get the best efficiency from their diesel engines, and where they will give you the longest time between overhaul (TBO). The problem comes in matching the genset to the load.

 

Take Wind Horse, for example. During a typical genset cycle, the washing machine is on (light load) and then the heating coil of the dryer will operate at different levels during the drying cycle (medium to high load). We are probably OK with the two 16,000 BTU salon air conditioners running as long as they are not starting and stopping. The starting current on a compressor can be three to six times the running current.

 

If you total the wash/dry air con loads they will come in at just under 8kW. But in the real world this does not work because the loads are varying, and when you add the motor start current, the genset bogs down.

 

On other hand, the genset is often loaded at just four or five kW if the drying element is off and one of the compressors are off – which happens often. And during this period the genset is underloaded.

 

In the olden days you sized the genset for the largest load, but then it usually ran at light load most of the time.

 

The Victrons solve this problem in two ways. First, they sense the genset load and at a point which we set, the inverter kicks on, matches the wave form of the genset AC power, and adds the needed extra electricity to the circuit. This way when a load temporarily comes onto the circuit above the preset point – in our case 28 amps (at 230 volts) – the Victrons supply the additional power from the batteries.

 

But wait…it gets even better. The Victrons are smart enough to know we want to keep the genset loaded at 80%, or 28 amps. So, when the load falls below this level, the Victrons switch to battery charging mode, and use whatever is left of the gensets available generating power (to our preset 80% loading) to charge the batteries. This way the genset runs at an even load most of the time.

 

The same thing works with shore power too. Take the temporary slip in which Wind Horse presently resides in Marina del Rey. The normal occupant has a 100 amp/380 volt circuit. So, we have to use our 80 foot 16 amp power cord and plug it into a 50 amp outlet (which is too far away for our 50 foot 50 amp power cord). We use the same inverter control to limit shore power to 16 amps, and then if more power is needed the Victrons supply it.

 

Too good to be true? In the absence of proof it works, we’d say yes. But after the aforementioned year of experience, we can tell you the inverter revolution so for real.

 

 

Posted by Steve Dashew (April 2, 2008)

[Careka]

Vært stille her lenge nå Bitteliten, hvordan går det med planene ?

We need a Status

[Bitteliten]

Planene lever, men er utsatt litt. Også kom det en slik Nordhavn tanke i huet på meg igjen.

[Careka]

Dere får ta noen båtmesser til høsten og se litt.

[Bitteliten]

Düsseldorf til vinteren, Öppna Varv i august fanger nok det meste vi har behov for å se har kikket ganske nøye på Najad i det siste, men heller fortsatt mot HR som et bedre alternativ for langtursbåt. Men la oss ikkeekuppe denne flotte tråden

 

Tips om langtursbåt: HR av eldre format feks 42E

[Bitteliten]

Düsseldorf til vinteren, Öppna Varv i august fanger nok det meste vi har behov for å se har kikket ganske nøye på Najad i det siste, men heller fortsatt mot HR som et bedre alternativ for langtursbåt.Men adde Hamar ringt nå hadde vi nok kjøpt den Najad 570 som er til salgs på Vindön nå.

 

Men la oss ikkeekuppe denne flotte tråden

 

Tips om langtursbåt: HR av eldre format feks 42E

[Enzo]

HR42E er faktisk en nydelig båt, ligger 2 av de her i Barcelona på brygga vår, ligger også en Nordhavn 43 sort med navn Black swan rett ovenfor oss, ser nesten like høy som lang ut

 

Men man kan jo seile med det meste, har sett dragonfly 35 ultimate også på langtur

[Bitteliten]

Ja Nordhavn 43 er ikke så lang, men veldig høy. 47 er litt mindre uproporsjonal der.

 

Najad har plutselig blitt et aktuelt alternativ for oss etter at NordWest overtok de. Desverre ringte ikke Hamar i helgen, så vi får vente til neste helg med å kjøpe den Najad 570 med karbon rigg som er til salgs nå.

[Kristian_H]

Den najaden er strøken blir veldig misunnelig, selvom jeg er en av få karbonrigg eiere

[Bitteliten]

Hvordan er egentlig karbon rigg? Fordeler/ulemper vs alu rigg?

[Kristian_H]

Fordelen er at båten blir mer stabil i sjø, stamper ikke blant annent. På en regattabåt er også fordelen at den er stivere. Man får mindre vekt der man ikke trenger det. Vekten pleier å ligge på rundt 50-65 % av en aluminiumsrigg men dette varierer. karbon tåler vel også større påkjenninger så lenge de er fordelt over hele riggen, liker dårlig punktbelastning.

 

ulempen er at det er såpass mye dyrere

[volfro]

Er. vel å banne i kjerka men eg fallt litt for denne.

http://www.northshore.co.uk/yachts/southerly/47/

Ikke akkurat billig denne heller men er vel å finne brukt etterhvert.

[adeneo]

En annen fordel med karbonrigg er at de fungerer glimrende som lynavledere!

[Hulda]

En annen fordel med karbonrigg er at de fungerer glimrende som lynavledere!

 

Nå må du ikke skremme folk :-) Men du har vel muligens et teoretisk poeng. Lurer egentlig på hva som vil skje der stømmen jumper inn og ut av riggen. Noen som har praktisk erfaring?

[Mulligan]

Det vil vel skje akkurat det samme som med en aluminiumsrigg vil jeg tro.

[Kristian_H]

og hva sjer med en aluminiumsrigg da Mulligan`? Karbon er en bedre leder enn alu men sjansene for å bi truffet på det åpne havet er vel ikke så mye større.

[Hulda]

Det jeg satt og funderte over, var at strømmen muligens vil følge wirene for deretter å hoppe til sjøs. Det er overgangen mellom masten og wiren jeg tenkte på. Carbon leder bedre enn både stål og aluminium. Ellers så er jeg prinsipielt enig, ut fra min absolutt begrensede kunnskap, at resultatet blir vel det samme. Elektronikk går fløyten. Muligens hull i skroget om strømmen går den veien når det gjelder båter med skrog som ikke leder strøm.

[Sjøtunga]

og hva sjer med en aluminiumsrigg da Mulligan`? Karbon er en bedre leder enn alu men sjansene for å bi truffet på det åpne havet er vel ikke så mye større.

Aluminium er den tredje beste lederen som finnes etter sølv og kopper. Karbon er et materiale som leder strøm dårlig, og brukes derfor bl a til å produsere motstander. I tillegg er vel karbonfiber et komposittmateriale der karbonfibrene er laminert sammen i en isolerende masse. Så jeg tviler sterkt på at en karbonfibermast vil overleve et lynnedslag i toppen av masta med mindre vantene er i stål og/eller det er montert lynavleder på masta.

[Hulda]

Aluminium er den tredje beste lederen som finnes etter sølv og kopper. Karbon er et materiale som leder strøm dårlig, og brukes derfor bl a til å produsere motstander. I tillegg er vel karbonfiber et komposittmateriale der karbonfibrene er laminert sammen i en isolerende masse. Så jeg tviler sterkt på at en karbonfibermast vil overleve et lynnedslag i toppen av masta med mindre vantene er i stål og/eller det er montert lynavleder på masta.

 

Der kan du se hvor lite jeg vet. Trodde carbon var ganske bra i og med at materialet brukes til elektriske ledere i motorer etc. Og at carbon © er en plage når det gjelder krypstrømmer.

 

Ellers når det gjelder "Den Optimale Langturbåten". En kammerat og kona har nettopp avsluttet en seilas som har gått fra Østlandet- Danmark- Kielerkanalen- N om Skottland- N om Hebridene- W av Irland og nå ankommet Grand Canaria. Etter Kielerkanalen hadde de ett havnebesøk i Skottland. Ikke dårlig for en gamling som har passert 60 med god margin! Og båten, jo det er en Albin 28 fot bygget på 80-tallet (eller deromkring). Det behøver ikke å være så svært for at man skal kunne realisere drømmer.

[Sjøtunga]

Trodde carbon var ganske bra i og med at materialet brukes til elektriske ledere i motorer etc. Og at carbon © er en plage når det gjelder krypstrømmer.

 

Karbon leder strøm, men er ikke tilnærmelesesvis like god leder som aluminium. Det får meg til å tro at et lynnedslag i en karbonfibermast uten lynavleder vil (pga den høyere motstanden) generere vesentlig mer varme enn i en aluminiummast. I tillegg vil en karbonfibermast antagelig tåle mye mindre varmeutvikling enn en aluminiummast. Derfor ville jeg nok sørget for skikkelig lynavleder om jeg hadde hatt karbonfibermast på båten.

 

Men dette er bare teoretiske betraktninger. Jeg har ingen praktiske erfaringer med dette.

[Hulda]

Utmerket, da beholder Hulda aluminiumsmasten.

 

Godt med litt avbrekk, akkurat nå er jeg i albuene i husets kloakk. Damer med langt hår og pinner til disse fordømte rullene.