Da ble skuta mi ein ubåt

[rover]

Så har jeg nettopp kommet hjem i fra en tur i Ølen. Var nede ved kaia for å se om det var noe "aktiviitet". Stillt og rolig.

Men, det er jo fullt mulig å komme til med mobilkran!!! Så hvorfor alt styret med plastkanner, osv.?

[Frøken Fryd]

Var det ikke slik at kaien står på påler og ikke tåler mobilkran?

[Fru Jacobsen]

Jeg skal prøve å ikke fremstå som surmaga, men det kan vel virke på meg som at dette skorter litt mer på vilje og pågangsmot enn på penger, vær, dårlig kai etc.. Men jeg ønsker deg fortsatt lykke til

[mons]

Hei

Ser problemene med å dykke inn i båten.

Hvis aksling eller annet godt feste er synlig ovenfra har jeg med hell prøvd følgende;

Passe lang stang med en passe bøy i enden. Ytterst på bøyen fester du et lite øye.

Fest en garnkork el i enden av en hyssing og tre hyssingen igjennom øyet. Stram slik at korken ligger inntil øyet.

Stikk stanga ned med bøyen under aksling, svinghjul eller hva du måtte se av feste.

Slakk hyssingen slik at garnkorken flyter opp. Fest et godt tau/stropp i hyssingen og trekk igjennom.

Når du har begge endene av stroppa opp i styrehuset el fester du flytemidler og fyller opp.

 

Treskruer eller spiker i skroget/stamnen;

I baugen kan du gjerne feste med treskruer eller spiker. Enklest med 4" spiker.

Bruk ca 2 meter av stroppa - ikke kjetting - til innfestingen.

Spiker fast stroppa med etpar spiker nederst. Slå spikerene skrått oppover og bøy hodet nedover istedenfor å slå den siste centimeteren inn.

Sett etpar hundre kg løft på stroppa og slå inn 15 spiker til på samme måten fordelt oppover skutesiden eller stevnen.

Fest stroppa til noe på dekk slik at den ikke kan få strekk ut fra skutesiden. - alternativt en jekkestropp over til tilsvarende på andre siden.

Gjør det samme på begge sider om mulig og hev båten.

Mulig samme innfesting kan brukes bak hvis dere kommer til.

 

Ved å gjøre det på denne måten sikrer en at alle spikerene har samme belastning(spikret i stram stropp).

En sikrer videre at belastningen på spikerene blir helt inne ved treverket og derved en ren skjærekraft.Da holder spiker som står skrått oppover svært mye.

Bruk en hammer på ca en kg til å slå inn spikerene - det er mye lettere enn med en snekkerhammer.

Bruk gjerne galvaniserte spiker da de ikke er så glatte.

 

Bruker du kjetting vil du ikke klare å få helt lik belastning på alle festepunktene og de vil lettere rives ut ett etter ett.

I tillegg vil belastningen komme ca en cm ut fra skroget og det vil føre til en mangedobling av belastningen på festepunktene.

[Jon48]

 

Skuta er 35 fot og ca 12 tonn etter det som er opplyst tidligere i tråden.

Noen der ute som vil tippe på volumet på skuta ?fortrengd veske mengde osv ?

Skulle vel vere mulig og regne ut hvor mange kg som skal til ?

Redigert 10.Desember.2011 av Skøy (see edit history)

[rover]

[

Var det ikke slik at kaien står på påler og ikke tåler mobilkran?

 

Nabokaien er bare noen få meter unna, og det er fast grunn! Og har tikomst for kran:-/

[Fjellbonden]

Noen der ute som vil tippe på volumet på skuta ?fortrengd veske mengde osv ?

Skulle vel vere mulig og regne ut hvor mange kg som skal til ?

 

Vil tro det holder med en middels lastebilkran, da alt annet enn metall vil flyte opp selv(i følge en Archimedes Ettellerannet).

 

Løftebehovet vil da bli vekten av alt metall ombord pluss vekten av det som må over vann pluss litt til. Blir kanskje 4-6 t og kanskje 7 m = ca 30 - 40 tonnmeter.

 

Skulle jeg justere anslaget, ville jeg tippet snaut 4 tonn.....

Regner med at alt treverk veier ca det samme som sjøvann.

[Jon48]

Eg foreslo 6 big bags den 23.10...Det er 6000 kg...Mener de skulle vere mere en nok...

Redigert 10.Desember.2011 av Skøy (see edit history)

[Arne Hansen]

6000 kg bør jo være mer enn nok ja, kan vi ikke se bort fra trevekten og heller prøve å tippe hvor mye jern som er ombord? Alt av tre vil jeg tro blir utliknet av vannvekten alikevel? Jeg hadde egentlig trodd at de to 1000 liters fatene skulle gi mer enn nok oppdrift. Hadde vært artig å hørt med et kranfirma som har løftet trebåter før om hvor mye en treskøyte veier mens den er nedsunket.

 

Ikke bare hvor stor kran som er nok, men det nøyaktige tallet han får på displayet etter at båten har sluppet mudderbunnen og henger fritt under vann.

[Jon48]

6 bags var basert på egen erfaring , (heving av 50 foter) og jevn fordeling av last..3 stropper .

Interesangt og høre hvor mye som egentlig trengst på denne..

Redigert 10.Desember.2011 av Skøy (see edit history)

[Ariel .]

Jeg hadde en 25 fot trebåt som søkte i havnen, den var 7 tonn når den nesten var ved overflaten, når den var lenset og hang i løse luften var den 5 tonn

[SveinHa]

Der må du ha bytta om et par tall, glpau, den MÅ ha vært lettere under vann, noen fysiske lover som omhandler denslags...

[Ariel .]

Hei

 

Det var mobilkransjåføren som sa det etter løftet var gjort.

 

Spendende tråd forresten følger med hver dag, føler med deg har jo opplevd det samme

[enter4u]

Jeg også har løftet ting under vann. Aldri trebåt, men massive "juletre" til offshore som er av stål. (koblingsenheter til undersjøisk kabel) synes å huske at det ble tyngre i det den nådde havflaten.

[Lyspære]

Her står det litt om oppdrift.

 

http://nn.wikipedia.org/wiki/Oppdrift

 

Et lodd på 1kg er 1kg enten du er over eller under vann, på månen eller hvorsomhelst. Tyngden derimot, endres. Et lodd på 1kg har en tyngde på ca 9,8Newton i luft. Men avhengig hva det er laget av, vil tyngeden under vann være noe annet. Er loddet av bly har det nesten samme tyngde under vann som over fordi oppdriften er liten (lite volum - stor tetthet, mye større tetthet enn vann). Er lodddet av tre vil det jo flyte opp og kan sies å ha negativ tyngde om du drar det helt under vann. (Du må bruke krefter for å dukke det under.) Tre har mindre tetthet enn vann. En fisk har litt større tetthet enn vann og vil synke (om den ikke har flyteblære). Men den "veier fortsatt 20kg"

 

Arkimees' lov om oppdrift:

[Farco]

Når du senker ditt legeme i badekaret, ringer telefonen.

 

Jeg hadde glemt Archimedes lov på en fysikkprøve på folkeskolen, men fikk rett allikevel med enne varianten: "Et legeme som senkes i vann tar den plassen den trenger"

[Ingar]

Den vanlige definisjonen, at oppdriften er lik vekten av vannet som fortrenges stemmer heller ikke. En tallerken kan flyte oppi en annen selv om det bare er noen vanndråper som er fortrengt.

[magnumlars]

So vidt eg har tolka det har skuta lagt 2 mnd under vatn no.

 

Då trengs det vel betraktelig større pågangsmot med restaurering enn det som er tilfelle med hevinga?

[hegra]

Hvis skuta skal vrakes så kan dette forslaget muligens brukes. Få tak i ei av disse frakteskutene som går med ekstra god singel og billige sand. De har ofte en stor gravemaskin som går på skinner over lasterommet. Hvis en slik kommer helt inn til vraket kan gravemaskinen ta ombord det den får tak i. Det beste hadde vært tømmerklype eller rivningsskuffe på maskinen. Ofte greie karer ombord på disse skutene.

[Superkul]

D Y N A M I T T !!!!!!!!!!!!!!!!!

ikke spør først !!!!!!!!

ta en ladning og legg inni båten og vips har du et par tre timers rekeved opprydding motor etc drar du opp med tau - tanker etc flyter opp

gamle treskuter finnes i bøtter og spann - gå på noe annet

 

Redigert 11.Desember.2011 av Jarle B (see edit history)

[stinilsen]

Mye mulig at man også får opp mange flotte middager ved en slik løsning som Jarle B kommer med.

[bliss X]

Det er også mulig at dette er forbudt, og det er mer enn mulig at det ikke er tillatt å oppfordre til ulovlige handlinger hverken på baatplassen.no eller andre nettfora.

Kanskje noe å tenke på?

[Jori]

Jeg hadde en 25 fot trebåt som søkte i havnen, den var 7 tonn når den nesten var ved overflaten, når den var lenset og hang i løse luften var den 5 tonn

 

 

 

 

Tror det stemmer det du sier der. Det folk glemmer er at alle hulrom som du har vanligvis blir fylt med vann og dermed får du økt vekt. I tillegg kommer trapped water som skal fortrenges, alt dette utgjør såkalt added mass på tom vekt målt i luft.

Redigert 11.Desember.2011 av Jori (see edit history)

[Jori]

Jeg også har løftet ting under vann. Aldri trebåt, men massive "juletre" til offshore som er av stål. (koblingsenheter til undersjøisk kabel) synes å huske at det ble tyngre i det den nådde havflaten.

 

enter4u, du prater om det som kalles splash-sonen. Alltid kritisk når tungt subsea-utstyr/installasjoner skal igjennom denne sonen. Fordi her begynner utstyret og fylles opp med vann,og du møter motstand/oppdriften til vann. Vanligvis senkes utstyret igjennom sonen, så stopper man opp og venter på at alle hulrom skal bli fylt opp, det utgjør plutselig en voldsom vektøkning på mange 10-talls tonn på store template installasjoner f. eks. På XT som du spesifikt nevner vil det også utgjøre noen tonn i vektøkning, men nå veier ett rigga XT "bare" mellom 20-40 tonn, avhengig av type XT, og dermed er det begrenset hvor mye vann som fylles opp her.

 

Til dere som lurer på hvorfor vannet fylles opp. Hvis ikke ville stålkontruksjonene sett utt som trekkpapir pga atmosfæriske trykket når de når bunnen

[Jonas]

Siden alt som blir nedsenkt i vann blir like mye lettere som fortrengt vannmengde, kan jeg ikke komme på et eneste tilfelle der "tingen" blir lettere når den henger i luften over vannflaten enn den er nedsunket i f.eks.vann.

Og når denne er i sjøvann er forskjellen enda større enn i ferskvann.

Redigert 11.Desember.2011 av Jonas (see edit history)