Restaurering av losskøyta Minde.

[Hulda]

Jeg gidder ikke engang skrive om det jeg holder på med. Virker så pinglete i forhold.

 

Uttørking: I gamledager hendte det at vi satte inn en vannspreder (type plen) for å holde fuktigheten oppe. Fungerte bra, særlig sammen med sekkestrie etc. De sprederene bøndene bruker på jordene er noe i overkant. Ta ut bunnpluggen.

[Dinamo]

Det er neimen ikkje lett å brekka eit slikt bor! Hvis det gikk tungt på grunn av at det tar grovt for seg av planken, og lager tjukke spon, so kan det hjelpa å dra litt i boret mens det går, for å lette på trykket. Hvis det er materialet som boret går i som kniper - eg veit ikkje.

 

Magne

[logget av]

Jeg gidder ikke engang skrive om det jeg holder på med. Virker så pinglete i forhold.

 

Jeg er glad i å jobbe, men når jeg ser på hva Svaap driver på med så føler jeg meg ufør i forhold.

Det er bare å bøye seg i hatten som Terese Johaug sa under OL.

[Svaap]

Dinamo: Spiralborene er jo ikke så kraftige i senter, men jeg tror hovedårsaken til at det brakk ligger i at det er sløvt og går tungt.

Jeg har en lavtgiret bormaskin som er ganske sterk, men også denne slet med hullene. Betyr faktisk også at spantet er friskt og godt!

Borer aldri langt inn før jeg trekker boret ut for å renske ut spon, ellers kjører det seg fast. Bore knakk faktisk idet jeg skulle trekke det ut av veden.

 

Hulda: Jeg har vurdert å kjøpe havsalt og strø litt av dette innvendig før litt lett vanning. Har lest her inne at linoljen vil fortrenge vannet ved smøring, slik at jeg ikke begrenser oljeopptaket ved litt vanning?

 

 

Når det gjelder innsats/fremdrift, så er det klart at det går tid til dette. Jeg her ikke interessert i sport og har heller ikke facebook, noe som sikkert hjelper ??

Det er viktig å begrense tiden på land for en gammel dame!

 

 

/Ole

[Hulda]

Salt har stor affinitet til fuktighet (folkelig: trekker til seg vann). Saltet vil også trekke til seg vann som er i skroget, ref. spekeskinke. Dønn tørr, så tørr at bakterier ikke kan leve der. Saltet vil kunne ha negativ effekt, vil preservere og tørke ut treverket. I gamledager stappet man jutesekker med salt mellom garnering og skrogside for å holde tørt og å hindre råte. Ville nok heller satset på gamle tepper og tilførsel av vann.

[dvil]

Dette "blæs ikkje ned att", som faren min sa. Imponert!

[Svaap]

Ah... det har jeg ikke tenkt på!

Grunnen til at jeg ville ha inn salt er på grunn av tilførsel av ferskvann. Vil ikke at de nye bordene skal ha for mye av den sorten.

Kombinasjonen av salt og vanning ville vel kanskje fungere?

 

Nå skal det og sies at skroget nok er nær ferdigtørket - jeg kan ikke se noe nevneverdige endringer. Det er også babord side som var mest utsatt for sol når båten sto på Isegran - som nå.

Jeg følger med.

 

Dvil: tror heller ikke det blåser ned. Innfestingen blir gjort med 1 stk 16mm klinket bolt, i tillegg til 2 stk 28mm blindnagler av tre. Trenaglene har en enorm motstandsevne for de sidekreftene generert fra drivingen. Vurderte å lage not/fjær ned i bjelkelaget/sideveggen, men er ikke så begeistret for muligheten til at vann legger seg nedi sporet...

[Hulda]

Tilførsel av ferskvann kommer bare til å ta noen måneder. Har ingen betydning. Tenk på hvor mange år et dekk holder. Husker forresten en samtale jeg hadde med en gamling for en femti års tid siden. Han fortalte at de lakket dekket før skuta (seilskute) ble lagt i opplag for vinteren. Om våren, når båten skulle i fart igjen, ble lakken skrapet av. Han hadde også vært med på å dytte ned nye saltsekker mellom garnering og skuteside. Husker ikke om han sa at de vippet opp en planke i dekket, eller om det var en åpning mellom bjelkeveien og garneringen.

 

Underlig å bli så gammel at jeg faktisk har snakket med folk som 'seilte på kysten', uten motor til fremdrift. Kun 'donky-motor' for pumper og wincher.

[Komodo]

, men jeg tror hovedårsaken til at det brakk ligger i at det er sløvt og går tungt.

 

 

Sliper du borene dine?

[Svaap]

Jeg gjør det, og de blir bedre - men bra blir de ikke ;))

Syntes spiralbor er ekstra leie ettersom de må (?) håndfiles.

 

Tar gjerne instrukser/tips på "how to do"

[Dinamo]

Eg har filt eidel på slike bor, og slik vart det gjort:

Eg brukte ei enkelthogd flatfil (alltid bruke enkelthogd til skjærande verktøy)

Der eg har tegna inn raud ring til venstre, file skråflaten til spissen er kvass, egga på den næraste sida skal ogso skjæra.

Der eg har tegna inn den høgre ringen, files frå det som på dette bildet er undersiden, fila skal då inni spiralen for å komma til, og kvesse denne egga. Boret er rimelig lett å spona av med ei fil, og har dermed rimelig lite slitestyrke mot slitasje.

Kanskje ei slik fil?

http://www.clasohlson.com/no/Flatfil/40-7070

 

Magne

[Svaap]

Takk for illustrativ forklaring!

 

Jeg skal gå til innkjøp av fil og gjøre et forsøk!

[Komodo]

File opp bor for hånd var nytt for meg... Jeg er vant med metallbor, og de sliper man jo på smergelskive. Hvis fila biter på boret forstår jeg at det må være ganske bløtt stål i det. Støtter for øvrig det med enkelhogd fil på alt som skal ha en viss presisjon/overflate

[Snikende skeptik]

Husk og kun ta innsiden av boret på den venstre røde ringen ellers blir diameteren på sporet mindre enn resten av borret. Gjorde det et par ganger før en fortalte meg hvorfor borrene var så dårlig :-)

[Svaap]

Komodo - jeg har forsøkt å slipe metallbor, og det gikk sånn høvelig bra - det vil si boret var dårligere før sliping enn etter ;))

 

Gleder meg til å prøve meg på spiralbor, med tips på fremgangsmåte!

Redigert 28.April.2014 av Svaap (see edit history)

[Dinamo]

Olsen83, du har fullstendig rett. ALDRI fila boret på utsida der eg har tegna den venstre ringen. Det påvirker diameteren som boret skjærer og gjer skade. Eg vil ogso seia at aldri fila egga i den høgre sirkelen på undersida, då vil ikkje boret lenger få "tak" til å ta spon.

 

Komodo, å "setja opp" (fila eller slipa) bor er forskjellig kunst alt etter kva slags bor, og dei fleste bor som går i tre har bløtt nok stål til å fila.

 

Eg vil ogso ha sagt at å kutta ein spiker med eit slikt bor er ille, og å slissa ein spiker er katastrofalt.

 

Lykke til

Magne

[Svaap]

Dinamo - jeg har kuttet spiker med de største spiralborene mine og kan bekrefte at det ikke er bra - hverken for den som holder bormaskinen eller for boret...

 

 

En liten oppdatering om arbeid tidligere i uken:

 

 

Jeg fikk tak i skjerpe-fil hos Würth samt nytt 16mm spiralbor. Hullet ble boret og jeg forsøkte å slipe opp et av mine Ø28 mm bor.

Det gikk veldig fint - stålet er lett å bearbeide. Er nok av den grunn rimelig å anta at det bør inngå i bruks-rutinene at disse blir skjerpet innimellom.

 

Fant et par Ø16 mm galvaniserte bolter som jeg kappet i passe lengde for å klinke en skalle i ene enden.

Med god varme ble skallene formet over skiven i ei skrustikke.

 

Store 4-kant skiver ble brukt, før boltene ble slått på plass gjennom bunnstokkene ombord.

 

 

 

 

 

 

 

 

Nedgangskappen er satt sammen med litt lim i knutene.

 

Jeg kappet vekk noe av dekksplanken som gikk i flukt med hyttesidene, slik at jeg fikk lagt hyttesidene helt ned på kravellen i full lengde.

 

 

 

 

 

 

 

Her har jeg støttet opp hyttesidene slik at de får riktig vinkel i loddretning.

Det er viktig at de ikke står 90° på bjelkelaget - da vil det se ut som om sidene ligger utover i toppen.

Hyttesidene på Minde er lave, men jeg brekker dem allikevel noe innover.

 

 

 

 

 

 

 

 

Ei lekt angir ca bjelkebukten på hyttetaket.

Jeg er veldig tilfreds med at jeg har tatt meg bryderiet med å bygge om denne delen tilbake til det opprinnelige.

For oss som bryr oss om slike trivialiteter så har det mye å si for båtens autentisitet.

 

 

 

 

 

 

 

 

/Ole

[Komodo]

Jeg fikk tak i skjerpe-fil hos Würth samt nytt 16mm spiralbor. Hullet ble boret og jeg forsøkte å slipe opp et av mine Ø28 mm bor.

Det gikk veldig fint - stålet er lett å bearbeide. Er nok av den grunn rimelig å anta at det bør inngå i bruks-rutinene at disse blir skjerpet innimellom.

 

Fant et par Ø16 mm galvaniserte bolter som jeg kappet i passe lengde for å klinke en skalle i ene enden.

Med god varme ble skallene formet over skiven i ei skrustikke.

 

 

Fornuftig å skjerpe skjæreverktøyet av og til ja. Jeg har som rutine at jeg alltid sjekker eggen på skjæreverktøyet før jeg setter i gang, enten det er bor eller dreiestål. Det er fort gjort å dra over et bor på slipeskiva, og i motsatt fall er det fort gjort å kjøre i stykker verktøy som er sløvt.

 

Men de boltene, klarer du å beholde noe effekt av galvaniseringen etter å ha smidd hodene?

[Hulda]

Det går delvis veldig bra, sinkoksidet kryper utover og beskytter. Blir samme sak som en anode.

[Svaap]

Jeg har akkurat hatt en hyggelig prat med en kar i fra Zinga.

De har en erstatning for varmgalvanisering som tilfresstiller NORSOK kravene, og som på flere områder skal være bedre enn varmgalvanisering.

http://www.zinganorway.no/index.cfm/slik-fungerer-zinga/zingas-unike-egenskaper-og-fordeler/

 

Påføres med pensel eller sprøyte i 120 - 180 my.

 

Begynner å bli på tide å lage endel bolter - jeg har kjøpt stangstål i 16 og 20mm diameter.

Nå slipper jeg å måtte samle opp alt til en fornuftig forsendelse for galvanisering, men kan gjøre dette selv (Billigere blir det også!)

 

Hva trenger jeg?

 

Bolter til røstjern (16 og 20mm)

Bolter til hyttesider (16mm)

Bolter til nedgangskappe (16mm)

Strekkbolter, hyttekravell samt område rundt styrebrønn. (20mm)

Laskbolt til forstevn (16mm).

Klinkerbolter rorhengsler (16mm).

Klinkerbolter løygang (20mm).

Bolter til innfesting av fundament for klyverbom.

 

I tillegg så skal jeg galvanisere 4 stk røstjern.

 

Dette havner i Kinderegg-kategorien

 

/Ole

[Svaap]

I ettermiddag fikk jeg høvlet hyttesidene slik at de har endelig vinkel ned mot kravellene.

Kappet de også ned i lengden, men ikke heeeelt der de skal være for montering.

Må lage hjørnestolpene før jeg gjør det.

 

 

 

 

 

 

 

Hjørnestolpene blir laget ut ifra 6 x 6" utgangspunkt. Disse skar jeg ut i kveld og vil forme i løpet av helgen.

 

 

 

 

l

[Tullekopp1]

Fant denne tråden igår ettermiddag, har no lest fra begynnelsen til d.d. WOW for et prosjekt. Jeg har dessverre ikke mange råd å komme med, den som hadde visst om alt arbeid som lå bak produksjon og no restaurering av slike flotte skuter...

 

Hele denne tråden kunne godt vert printet ut og bundet inn i bokform, og ennå er man ikke ferdig.

 

Jeg har igrunnen alltid visst at det var mye arbeid bak en slik trebåt, men no får jeg ytterligere respekt for de vakre linjer man ser seile rundt. Honør til dere alle som tar vare på denne vakre delen av Norsk Historie.

[Framtia]

Gled deg, det finnes en enda bedre (?) tråd, den om Svaap..

[Svaap]

Jo, det er jo litt jobb med disse båtene så fremt de ikke er i topp stand.

 

Man må like prosessen like mye som båtene, ellers går man lei..

 

 

 

I dag fikk jeg justert ferdig nedgangskappen mot stendere, så nå er denne klar for montering.

 

 

 

 

 

 

 

 

Hjørnestolpene er også grovt ferdige

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sideveggene er 60mm tykke, og jeg laget tilsvarende dyp fals på den første stolpen. Det ble for lite ved igjen i hjertet av stolpen, så jeg laget nye med 50mm dybde på falsen. Det står igjen ca 35mm i senter. Stolpene skal kun forbinde sideveggene til hverandre. Disse igjen blir festet med solide bolter ned i kravellen, og drivnagler blir satt for å hindre hyttesidene i å gi etter for drivkreftene fra dekket.

 

 

 

 

 

 

 

 

/Ole

[Svaap]

En av hjørnestolpene hadde en skjev side og var ikke til å redde.

Måtte derfor høvle ned nytt emne:

 

 

 

 

 

 

 

 

Deretter ble de kuttet slik at den innvendige klossen omslutter hjørnet mellom kravell og dekksbjelken.

Her må man passe på vinkelen stolpen har begge veier.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fikk smidd skaller på bolter til nedgangskappen også.

 

 

 

 

 

 

 

Sliter litt med å finne bakke til gjengesnittet. Jeg fikk låne en fin variant på Isegran, som fungerte som en skralle.

Finner ikke denne på nettet. Noen som vet hva jeg mener?

 

 

 

Kappet også tørr malmfuru som jeg skal dreie flere nagler av.

 

 

 

 

 

 

 

Viktig å få inn nagler før jeg begynner å dekke til områder som nå er tilgjengelig.

 

 

 

 

/Ole