Restaurering av losskøyta Minde.

[Allan E]

Det båtbyggeriet tror jeg ikke hadde tjent noen penger. Du er alt for nøye. Det er ikke mange som har råd eller er villig til å betale for slikt håndtverk.

Nei ha det som hobby og bygg for at du skal ha båten selv i hundre år.

Jeg gleder meg for hvert av dine innlegg, flott håndtverk og godt dokumentert.

[arkmarin]

For vi som følger denne tråden er det som å ta utdannelse i bygging og restaurering av trebåt. Får vi som følger med fagbrev?

Redigert 17.Februar.2014 av arkmarin (see edit history)

[Svaap]

Allan - Det jeg holder på med er ikke noe særskilt i forhold til de dyktige båtbyggerne jeg kjenner til.

Det som kanskje er litt artig er at jeg er såpass seig i å få dette fullført, og ikke har gått lei prosjektene mine (ennå..)

 

Hyggelig at min tid brukt foran edb-apparatet gir andre glede - det gjør det fullstendig verdt det.

 

 

I ettermiddag fikk jeg målt opp de to fremre delene på drevstopperen.

Litt mer arbeid med disse, siden de butter i begge ender.

 

 

 

 

 

 

Boltehodet på den fremste dekksbjelken ville ikke helt ned, og jeg forsøkte å klinke skallen rundere - uten særlig hell.

Utveien ble da å bore ut en forsenkning på plankens underside for å gjøre plass.

 

 

 

 

Bildet over viser merket fra bolten på plankens underside.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det skal være en viss åpning i øvre del av natet.

 

 

 

 

 

Malen må finjusteres før jeg kuttet den andre planken. Får alltid igjen for tiden man bruker på gode maler!

 

 

 

 

 

 

 

Litt justering på dollbordet måtte til

 

 

 

 

 

 

 

 

Begge på plass med nat klargjort imellom skjøtene.

 

 

 

 

 

 

 

Resten av kvelden ble brukt til bondeplikter (balanse er viktig, samt at fruen blir så glad og medgjørlig )

 

 

 

 

/Ole

[Woody]

Dette ser knallbra ut! Det lukter trebåt helt hit!

Lurer bare på hva/ hvordan du tetter mellom drevstopper og dollbord?

Redigert 19.Februar.2014 av Woody (see edit history)

[Svaap]

Mellom dollbord og drevstopper tetter jeg med drevgarn og enten bek eller svart linoljekitt. Antakelig det siste ettersom det er tidsriktig og man unngår litt av bekens ulemper, blandt annet at det smitter over på klær/sko i varmt vær.

 

Kittet blander jeg selv etter oppskrift jeg leste om i forrige 'Fartøyvern'.

[Hakkannen]

Får du tak i skikkelig bek ennå da? Trodde det var mer eller mindre forbudt nå. Husker de siste spannene vi fikk inn da jeg var lærling på slutten av 90-tallet var umerkede Verre var det at det på de få spannene som fremdeles kom med etikett sto at bek kunne føre til blant annet kreft, arvelige genetiske skader og mutasjonsfeil.. Er mange år siden jeg brukte bek sist, husker den gode lukta (den er ikke særlig god i starten, men når man blir vant til den er den kjempegod og som nevnt farlig). Svart linoljekitt er nok en god og bedre løsning ja.

 

Stadig kjekt å følge med på arbeidet du bedriver!

Slik jeg ser det kunne du gått opp til fagprøven når tid som helst med godt resultat

F &

[Gunga Din]

http://www.claessons.com/produkter_info.asp?nid=2328

 

har det meste til trebåter........

 

om det samme gamle skikkelige Bek...det vet jeg ikke

 

[Hakkannen]

Kjekk side!

 

Nei, det er ikke godt å si hvor nærme den beken du linker til er den gamle vi brukte, men kan virke som et noe annet produkt ut fra databladet. Står lite om mutasjonsfare og kreft, så vil tro den gamle typen gjerne besto av flere stoffer? Har ikke så mye peiling på innholdet, jeg bare brukte beken

[Gunga Din]

Kjekk side!

 

 

skulle tro att Minde alle reden har en del 'kosmetiske produkter' fra Classons

 

di er en av di største i Gøteborg på 'trebåt'

 

selv kjøper jeg linolje/terpentin/epifanes etc der til min lille trebåt !

[Jens_P]

 

Hyggelig at min tid brukt foran edb-apparatet gir andre glede - det gjør det fullstendig verdt det.

 

 

Er ikke så mye kommentarer fra meg, men lever ut en liten gutte-drøm gjennom ditt arbeid!

[Svaap]

God kveld,

 

 

I siste utgave av "Fartøyvern" utgitt av Hardanger Fartøyvernsenter har Morten Hesthammer skrevet en fyldig og god artikkel om natemasser til tradisjonelle trefartøy (dekk og skrog). Fritt referert så skrives det at bek på 1800-tallet ble fremstilt fra tretjære, deretter steinkulltjærebek og etter 1970 har det vært utvunnet som et biprodukt av olje (bitumenbek). Selv har jeg ingen erfaring med bek annet enn beking (påføring) på undervannskroget til Minde, men jeg har blitt fortalt at det som er i dekket på båten er av en mykere variant enn den som er "vanlig".

 

 

 

I ettermiddag fikk jeg stabilisert malen til babord side og forsiktig manøvrert denne ned til plankestabelen.

Med stropp fra traktoren, så fikk jeg lettet på fjøla og sjekket at den var grei.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette bildet illustrerer ganske greit at det må ganske store dimensjoner til for å få ut kurvede deler.

 

 

 

 

Med nytt sagblad på sirkelsaga så er det uproblematisk å skjære gjennom 67mm eik.

 

 

 

 

 

 

 

Lagt på plass før høvling

 

 

 

 

 

 

Siden jeg hadde plankestabelen avdekket så skar jeg også ut de to bakre plankene.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Neste økt vil bestå i å høvle disse ned til strek innvendig og utvendig.

 

 

Ole

[Komodo]

Det så ut til at du var "heldig" med passformen også?

 

Kanskje et dumt spørsmål (dette er jo ikke mitt fag). Det ser ut som om det må bli mye svinn av den fine gjennomskuren du har. Du vurderte ikke å steame bordet i stedet? Ser for meg at det kunne vært en fordel i forhold til å beholde fiberretningen i planken. Når du fasongskjærer kutter du jo fibrene. Egentlig bare en ide siden det ser ut til å bli mye svinn. Jeg fikk litt mothold på ideen min her i stua nå, men jeg ser for meg at det burde gå på følgende måte. En plank skjæres ut med et visst overmål, f.eks. 50mm. Lager en provisorisk jigg, steamer planken til den blir skikkelig mør, og spenner den opp i jiggen. Etter at den har tørket og satt seg tar man den ut og skjærer til.

[Svaap]

Godt spørsmål Komodo!

 

(Jeg regner med at eksperten i stua har svaret )

Skulle vel tro at man i allefall kan steame/forme de slakeste kurvene ved å spenne dem opp på utsiden av skroget (såfremt man får inn tvinger gjennom åpninger i dekket).

Det ville nok spart mye materialer, for svinn - ja det er det vel mest av når alt kommer til alt..

[Hulda]

Fra ekspert i stua: Diffen mellom inner- og ytterradia kan bli for stor. Dessuten gjelder også 'vipp' når forholdet bredde/tykkelse blir for stor.

[Svaap]

Enig, men jeg vil anta at det vil ligge en mulighet for "gevinst" ved å for eksempel skjære kurven der den er ekstrem (i enden), for å så lage en rett fortsettelse som kan bøyes.

Eik er som spaghetti når det blir steamet.

Vet ikke om dette er "god kotyme" blandt båtbyggere?

 

Ole

[Hulda]

Du vet, det er mange snedige finesser som ikke ble utført i gamle dager rett og slett fordi limeteknologien ikke var kommet så langt. Den gangen Collin Archer holdt på, var det kun beinlim som ble kokt. Da jeg jobbet på Killingen hadde Fridtjof fremdeles kokeutstyret stående. I tillegg at det var klundrete å håndtere, så størknet så vidt jeg husker limet når det ble kaldt. Og dette limet var vel heller ikke det vi i dag ville betegne som fullstendig vannfast. Da jeg laget dollbordet på gamle Caroline, laminerte jeg hele greia på plass. Og en slik laminering vil i utgangspunktet bli vesentlig sterkere enn hel ved.

 

Eller så tror jeg det med 'kutyme' er et tøyelig begrep. Som båtbygger Alfred fra Norheimsund prediket, 'båter er et optisk bedrag' og 'det henger litt her og det henger litt der'. Men det han laget så innmari fint ut, og det holdt. Så, har du en lang og slakk bue, sleng planken i kokeren og bøy den til. Det vil jo bare se ut som du har benyttet grodd virke.

[Svaap]

Artig å få innslag om hvordan dere jobbet for litt siden Hulda!

 

Har ikke steamer her jeg står nå, så det får bli saging for denne gang

 

Det blir endel spon når man feiger ut et stykke unna streken. Better to be safe than sorry!

 

Jeg kjøpte en løvblåser i høst til renblåsing av spon/støv, og det er vel de best anvendte 400 pengene jeg har brukt.

 

 

 

 

 

På et øyeblikk er alt helt rent og stort sett nede under båten. Det er egentlig en stor fordel at jeg har et dryss med trespon under båten, ettersom vårtørka blir en utfordring som jeg kan møte ved å fukte denne sponen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg begynte på det bakre stykket på styrbord side.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Innhakk for pullerten bak.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg ligger utenfor strekene med hensikt etter at jeg saget parallelle spor langs pullerten og inn i planken.

 

 

Den lille sirkelsaga har et blad som er akkurat bredt nok til at jeg kunne komme ned med full dybde uten å gå utenfor strekene.

For å hindre at jeg skar for langt så skrudde jeg en stoppekloss inn for å låse saga fra å gå for langt. Med press inn mot klossen så var det bare å la den sakte sage seg ned og det eneste jeg behøvde å fokusere på var å styre etter den ene streken.

 

 

 

 

 

 

 

Den er ikke ferdig ennå, men jeg ser at det går rette veien

 

 

 

[Komodo]

Det er klart, vipping er jo et tema. Men med 67mm tykkelse er det jo ikke akkurat forskalingsbord det er snakk om Det er jo uansett mulig å lage seg en provisorisk og enkel jigg med mulighet for å spenne planken ned til den har tørket. En sånn steamekasse burde du vel hatt deg vel? Er ikke det relativt enkle greier å mekke sammen? Den på Isegran er vel en trekasse tror jeg.

Redigert 20.Februar.2014 av Komodo (see edit history)

[Svaap]

Joa, Komodo - det er ikke all verdens arbeid å lage ei steamkasse. Jeg laget en til boringa av Svaap av spyrorør som jeg isolerte. Akkurat der jeg er nå i prosjektet så er det ikke behov for ei slik (sett bort ifra det vi diskuterer ift drevstopper da selvsagt).

Det stemmer at Maritime Center har ei stor fin trekasse som er isolert innvendig, med god kapasitet til store planker.

 

[Hulda]

Akkurat når det gjelder steamkasser så har jeg brukt alt fra trekasser til ventilasjons- og drensrør. Jeg har til og med bruk plastpose. For ikke å snakke om glør fra et bål og varme fra en propanbrenner. Det er snakk om å tilføre varme. Problemet mitt har alltid vært å få tak i nok damp. Et eller annet sted har jeg liggende en gedigen propanbrenner. Disse sakene mistet sin aktualitet da jeg bygget båt i jern. Og mellom jernbåten og trebåten var det ni år med plastbåt.

[Komodo]

Nei, det er klart. Du har vel fått på det som er av hud, så da er det vel bortkastet å sette i sving med ei diger steamkasse nå.

 

Når det gjelder å få nok damp så går det jo alltids an å bygge seg en mini-dampkjel av en gammel varmtvannsbereder. Men: Da må man vite hva man gjør eller få hjelp av noen som kan slikt, ellers blir det en potensiell bombe

 

Det får vel holde med å få ferdig glidehammeren Apropos det, kanskje det er noen på forumet her som donerer et emne til lodd? Hvis noen skulle ha liggende et emne til et lodd, et kapp av en bolt e.l. på Ø80 - 150 tilsvarende lengde på strekningen Hvaler - Svaap sin ranch så hyl ut

Redigert 20.Februar.2014 av Komodo (see edit history)

[Svaap]

Hulda: Jeg husker jeg hadde en asfaltbrenner jeg lånte til varmekilde. Denne fyrte jeg med en propanbrenner.

Røret hadde jeg hengt opp på veggen i teltet med en liten stigning så vann/kondens kunne renne ut. Fungerte veldig greit.

Nå er jo furu langt tøffere å jobbe med etter steaming enn eik. En skulle ikke tro det når en banker på en tørr eikeplanke (beinhardt), at denne kan bli myk som spaghetti etter steaming.

Husker ikke helt hvor jeg har hørt det, men jeg ble fortalt at når plankene skulle bæres ut fra steamkassa til båten, så måtte de være en mann på midten - ikke på grunn av tyngden, men fordi planken ellers ville sagge ned i bakken (Eik).

Dette gjaldt vel laaange planker selvsagt.

 

Komodo: Vi har noen tykkveggede rør på jobben, men jeg tror innvendig diameter blir for stor - sjekker! Ellers takk for at du holder "poteten varm" - det er ikke lenge før jeg skal opp med dekksplankene og da blir det mye spikertrekking

 

/Ole

[Hulda]

Eik blir så du kan slå knute på dem.

[Svaap]

Mildværet er tilbake her på indre indre Østlandet, og det gir kondensering under presenningen over båten.

Dette har jeg løst over "Svaap" med å henge en presenning under takstolene - noe som har fungert veldig greit.

 

Så også nå over "Minde":

 

 

 

 

 

 

 

-Vakkert er det ikke, men det holder vannet på den rette siden

 

 

Det var omtrent alt jeg orket i ettermiddag...

 

"Klikk"

[Minde Fan Club]

Klick!