Sjøegenskaper, legges det ikke vekt på det lengre?

[motor]

 

 

Har eid båt tegnent av Amble. Rana 640, den var veldig fin på den måten at den gikk mykt i all slags vær. Ingen slag. Men mer ustabil båt i 20 knop håper jeg det ikke er laget. Ved vektforflytning forårsaket av små barn som flyttet på seg så måtte flapsene brukes hele tiden.. Sånn gidder jeg ikke å ha det på sjøen når vi skal kose oss.

Saga båter ........ Saga 25 LS. Båten/ Sagabåtene er også tegnet/konstruert av den kjente båtbyggerern Eivind Amble, som har tegnet/konstruert mange av Redninsselskapet båter.

Det sies om Saga 25 LS at postbudet fra Florø ( nær værharde Stadt) og uti øyene i Florø har klart å slite ut 3 stykker Saga 25 LS gjennom sin tid som postbud. Ikke at båten er dårlig - snarere tvert om. Dett er en riktig herlig " Elias" med ypperlige sjøegeskaper, og prikken over i'en er dens evne til og håndtere akter sjø m.m

 

Sitatet kom etter komentaren, sånn er det med bruk av padda.....

[Hulda]

Colin- og denslags båter er naturligvis bra i dårlig vær. Men, hadde Colin Archer og samtidige hatt noe annet enn planker å bygge båter av,så er det ikke brått sikkert at de hadde fått samme utformingen som de har i dag.

 

Ellers så må jeg nok innrømme at disse moderne seilerene seiler fra både Hulda og Colin. I hvert fall helt til været blir slik at man uansett skulle ønske at man snart kommer til lun havn. Den forrige seileren vår var av den langsmale typen, men med grunt forskip. Det slo til tider slik at jeg trodde vi hadde truffet et eller annen som fløt i vannskorpen. Jeg har aldri opplevd at Hulda har slått. Unntaket er naturligvis når en sidesjø kommer dundrende inn og fyller halve cockpiten.

 

Ulempen med Hulda er at det er et par meter båt som ikke kan brukes til noe som helst. Og disse ubrukte metrene koster også penger for en potensiell kjøper.

[ivar]

Man kan av og til få inntrykk av at båttester / presentasjoner i BM o.l. fora, prioriterer ståhøyde på dass forran hvordan båten oppfører seg når bølgehøyden overstiger halvmeteren, for å sette det på spissen. Om dette skyldes manglende kunnskap / interesse hos vedkommende "journalist" eller mangel på bølger i nærheten, skal være usagt.

 

Er alt for mange "båttester" hvor sjøegenskapene testes ved å kjøre i bølgene etter danskebåten

Går ut fra at det er mangel på vær som gjør dette.

 

Og som Motor beskriver, bra egenskaper på ett område bør ikke gå på bekostning av andre. Min båt (Yamarin 5940) er motsatt av det han beskriver, her er motsjøen slem mens sideveis og bakfra så er den dønn stabil. Men beste egenskapen er at båten har liten planingsterskel, man finner alltid et passende fartsområde.

 

Ellers, en båt som kan passe Marwins kriterier er Skibsplast 675HT, brukeren Kenneth/KAH81 har flere informative tråder om denne.

[Tor Arild]

Apropos høna og egget: det er kanskje derfor slike fora som dette er populære. Man kan spørre eierne om eksplisitte båter man er nysgjerrige på, og gjerne via IM, og få deres egne synspunkter.

Har man da fått snakket med flere andre brukere med tilsvarende båt, så vil man etterhvert få danne seg et bilde av også sjøegenskaper.

 

Men ingenting erstatter en prøvetur i litt rufsete vær for å oppleve på egenhånd. Spør man pent og slenger på godt med diesel så kan det jo hende noen ønsker å vise/bevise...

[Permagne]

Bladde litt i ett av båtmagasinene som er i handelen disse dager. Der beskrev de 6,5m som en gylden grense for sjøegenskaper, da denne lengden i de fleste tilfeller ville treffe 2 bølgetopper innenfor skroglengde.

 

Har også sett på skibsplast 675ht som noe av det bedre i forhold til trailbar båt for mer vær enn bare sommer. Bilparken må også henge med også skal dette dras på henger vel å merke.

 

Professional boatbuilders magazine (nesten rett tror jeg) hadde en konkurranse for design som trailbar båt med overnatting for 2, økonomisk, ca 20knop cruise og opptil 10m(tror jeg). Dette gav noen flotte bidrag. Noen som kjenner tilgjengelige båter på 7m+ som er trailbare og kan overnatte et par?

 

 

Sent from my iPad using Tapatalk HD

[DieselDahl]

Hydrolift, stormway, Cormate f.eks.

http://www.cormate.com/cormate23_033.htm

[Honduras]

Hvordan er Fjordterna?

Har et par ganger beundret hvordan de feide forbi meg i snekka i relativt grov og rotete sjø. Banket seg igjennom så spruten sto 10 meter ut på hver side. Hvordan det var ombord i terna har jeg ingen formening om, men fra utsiden ser den imponerende ut i 20 knop i grov sjø.

 

Madammen har ymtet om at vår neste båt godt kan bli ei terne, så jeg er litt nysgjerrig på egenskapene.

[avmønstret5]

Båter bygges med egenskapef tilpasset brukergruppen. De fleste motorbåteiere beveger seg i kystnært og ofte skjermet farvann og da vektlegges volum og fart. I feks England uten skjermet kyst produseres også havgående motorbåter.

[Free Lillehammer]

Mulig Vestlandskonstruktørene blir hylende uenig med deg nå.

[DieselDahl]

Hvorfor kjøper "beginners" da "beginners boats"?

[Bitteliten]

De fleste motorbåteiere beveger seg i kystnært og ofte skjermet farvann og da vektlegges volum og fart. I feks England uten skjermet kyst produseres også havgående motorbåter.

Og på Orust...

[Marwin]

Har eid båt tegnent av Amble. Rana 640, den var veldig fin på den måten at den gikk mykt i all slags vær. Ingen slag. Men mer ustabil båt i 20 knop håper jeg det ikke er laget. Ved vektforflytning forårsaket av små barn som flyttet på seg så måtte flapsene brukes hele tiden.. Sånn gidder jeg ikke å ha det på sjøen når vi skal kose oss.

Hadde samme forhold på min Finnsport 650AC; "Snill" båt i sjøen, men flaps var et must!!

 

Og på Orust...

Og Korsfjorden / Strindfjorden, samt deler av Trondheimsleia!

 

Saga 25LS er litt ukjent for meg hva egenskapene angår. Skal studere den nærmere. Men den er vel kun for dieselmotor? (Ikke påhenger?)

 

Av andre båter jeg har erfart:

16 fots Wesling har ustabile tendenser på full fart (beskrevet tidligere)

Shetland > 17 fot er meget stabile båter, men et h@lvete i motsjø på høy fart!!

Eiere av Fransk-Polske pølsebu-båter i båthavna mi, erkjenner at de er dårlige når det begynner å "bølge" litt. Banker og slår.

(På flatt vann i stilla er vel nesten alle båter ok eller?)

Redigert 22.Oktober.2012 av Marwin (see edit history)

[Lingefan]

Den beste båten på 24 fot jeg vet om heter Windy 7500, men kanskje heller 25 foteren 7800 som man også kan overnatte i. Den var riktignok ikke like god i sjøen som den tyngre og større Marex 270 Estremo ved direkte sammenligning før jeg kjøpte, men den var heller ikke så veldig mye dårligere. Føltes tung og god i sjøen og retningsstabil. Krever litt motor for å gå fort, men det er det verdt.

 

Skal man holde seg til 20-23 fot bør man fremheve Nimbus 230 Nova R - fantastisk skrog og med overnattingsmulighet. Windy 22 sport er også en klassiker, gammel og god. Men den er ikke selvlensende i cockpit.

Redigert 22.Oktober.2012 av Lingefan (see edit history)

[avmønstret5]

Det er tatt doktorgrader, skrevet noen meter lærde bøker om temaet og utallige tester er foretatt i testanker, hvor vil vi legge an en slik en slik diskusjon her på BPsen dersom den skal ha noen mening? En kan f.eks. begynne å skille mellom båter som er "havgående" og de som ikke er det. Tror at bare det vil kunne gi noen sider her uten å komme i mål.

[succes 42 1980]

Har jo forskellige typer er den klasifisert A havgående skal den mestre det meste vær se feks. Norhavn er bygd for ekstrem vær :-)

[Kenneth 81]

Skibsplast 675 HT er definitivt noe man bør vurdere om man vil ha en trailbar båt som fungerer for weekendturer og som tåler litt rufsevær.

Jeg har hatt min i siden september i fjor og har sånn smått begynt å lære den å kjenne.

Her på Svalbard er det ganske sjeldent paddeflatt hav så har fått mange muligheter til å prøve den i svært så varierte forhold.

Trimmer man baugen ned med både powertrim og trimflaps så kan man kjøre overaskende fort selv i ganske krapp sjø uten at det slår ubehagelig mye. Men det går selvsagt på bekostning av drivstofforbruket.

Båten planer ganske lett, og med 250 hester så har jeg ett veldig vidt marsjfartområde på mellom ca 20 og litt over 30 knop. (topper på ca 40 med 2 mann ombordt, fulle tanker og langturlast). Båtene er levert med motorer mellom 140 og 250 hester, men jeg ville ikke hatt noe under 200.

Som sagt så krever det rette utstyret for å traile den. Med fulle tanker og litt last ombord så kommer den fort opp i nærheten av 2 tonn...

Redigert 23.Oktober.2012 av Kenneth (KAH81) (see edit history)

[avmønstret5]

Ja vi bl.a. Eu klassing for lystbåter og det gir noen pekepinner. Her snakker om mange ting som god selvlesnsing, vinduer som tåler stor belastning, styrke i hele konstruksjonen og stabilitet. En annen side er "sjøvennlighet" dvs at båten ikke har bevegelser som "tar livet av " eller utmatter besetningen. Så er det skrogformen. Noen skrogformer kan ha en markant begrensing for å klare seg i hardt vær. Bl.a mange planende skrogkonstruksjoner. Det betyr i praksis at en stor del av den norske fritidsbåtflåten ikke er særlig havgående. Det betyr ikke at de kan gå over åpene kyststrekk når været er bra, men det kan man vel nesten med alt som flyter. Noen båter bygget på Vestlandet er basert på skrog til yrkesbåter og regnes vel blant de bedre når det gjelder sjøegenskaper generelt..

[oslofjord]

En god start er å ha en stabil båt i 0 - 5 knops fart. Da er smale "tømmerstokker" som de gamle Ibiza 17 og Ibiza 19 håpløst utabile hvis noen beveger seg i båten.

 

Den gamle myten i trådstarten om at man må ha båter med markert v-bunn for å kunne ha en sjødyktig båt er som å lese et 10-20 år gammelt båtblader hvor smale raske kraftige v-bunnsbåter var testvinnerne.

Nå finnes moderne skrog som har relativt skarp "v" i baugen, men som flater ut i realtivt flatt og bredt skrog ved hekken slik at de blir lettplanende ved at de får opp "rumpa". Disse "polsk-franske pølsebuene" eller hva trådstarter kalte dem egner seg ikke i 50 knop og heller ikke i 7 - 12 knop (da dytter de for mye vann), men for dorgefart opp til ca 7 knop , 12-20 knop i grov sjø eller 30 knop på havblikk er disse moderne skrogene fabelagtige.

 

Alternativet er disse gammeldagse v-bunnsbåtene som man må ha unødvendig store motorer for å få i plan fordi det såpass markert v-bunn også i hekken .

 

At båttester bør legge mer vekt på sjøegenskaper er klart, men når man bakser ute i grov sjø er ikke løsningen nødvendigvis smale båter med skarp v-bunn fra 90-tallet. De gamle Ibiza 17 og 19 var vel slike båter og de blir vel ikke savnet selv om de sikkert varr gode hvis man feiet ut Drøbaksundet mot 1 meter bølger rett forfra.

 

De gangene jeg er nervøs i virkelig grov sjø har jeg forøvrig mer enn nok med å håndtere neste bølgekam i sakte fart og da er det vel andre parametre enn v-bunn eller ikke som avgjør hvor sikker båten er....f.eks, kan det vel være fodel om båten er ganske bred.

Redigert 23.Oktober.2012 av oslofjord (see edit history)

[Gabi]

Ikke så halvgærn`t skrevet det der oslofjord. Et annet punkt synes jeg har også med motorkraft og motorplassering å gjøre. En god sjøbåt med liten motor har lite kraftreserve å spe på med i bølger, motvind og motstrøm. Er de fortsatt da gode sjøbåter? Et båtblad hadde i sommer testet Viknes båt med drev og med aksel. Aksel-båten med motor mer i midten av båten var myyyye bedre i grov sjø. Er da Viknes en god eller dårlig sjøbåt?

[ivar]

Den gamle myten i trådstarten om at man må ha båter med markert v-bunn for å kunne ha en sjødyktig båt er som å lese et 10-20 år gammelt båtblader hvor smale raske kraftige v-bunnsbåter var testvinnerne.

Nå finnes moderne skrog som har relativt skarp "v" i baugen, men som flater ut i realtivt flatt og bredt skrog ved hekken slik at de blir lettplanende ved at de får opp "rumpa".

 

Nåja, disse skrogene med kvass baug og som flater ut bakover er ikke mine favoritter. Spesielt ikke med vekt foran. Ikke så moro med sjøen bakfra når bølgene tar med seg hekken mens baugen henger igjen.

 

Men enig i at et typisk smalt skrog med dyp v-bunn og markert plaingsterskel ikke er så morsomt når man ikke lenger kan kjøre i planefart. Fins jo båter hvor fartsområdet 8-18 knop er omtrent ikke-eksisterende.

 

Men går faktisk an å lage v-bunns skrog uten mye plaingsterskel

[Hulda]

 

Nå finnes moderne skrog som har relativt skarp "v" i baugen, men som flater ut i realtivt flatt og bredt skrog ved hekken slik at de blir lettplanende ved at de får opp "rumpa". Disse "polsk-franske pølsebuene" eller hva trådstarter kalte dem egner seg ikke i 50 knop og heller ikke i 7 - 12 knop (da dytter de for mye vann), men for dorgefart opp til ca 7 knop , 12-20 knop i grov sjø eller 30 knop på havblikk er disse moderne skrogene fabelagtige.

 

Det du beskriver her minner meg svært om krysserne til Furuholmen og Scheen. Mellomkrigstiden eller noe slikt, hvertfall ikke senere enn på 50-tallet. Dog var disse ofte smale i forhold til lengden for å gi god fart med liten motorkraft. Giret nok en del i medsjø, og var ikke helt pr kasse i sidesjø. Men vi hadde en som var kunde ute på Killingen da jeg jobbet der. En hr. Stausland. Båten hadde bredde og stoor bensinmotor. Stausland var racerbilkjører og flyger. Likte fart, 20 knop eller mer.

[-morten-]

Å diskutere sjøegenskaper blir et så vidt emne at det er omtrent umulig. gode sjøegenskaper oppfattes også lit forskjellig fra person til person skrogform og bruksmønster.. Ang lystbåter er det mer interessant å lage en skrogkonstruksjon som er relativt drivstofføkonomisk/lettplanende i moderat sjø, enn å lage en båt der skrog inventar og struktur takler 6m bølger i 25 knop.

 

Skal man f.eks bygge lystbåter etter DNV standard for yrkesbruk, kommer båten til å bli mye mye dyrere og det kommer krav til drenering/fylling vantette skott dørterskler, luker vindusglass lensekapasitet, nødsystemer osv osv.. dagens lystbåter er jo katastrofale ved en eventuelt fylling, fyller man opp stikklugaren er man jo egentlig fortapt.

 

noen mener bra sjøegenskaper er en skøyte som ruller enormt og går med sjøen, mens andre mener gode sjøegenskaper er en planer med skarp V og som er stiv i sjøen og pløyer igjennom..

[avmønstret5]

Som morten skriver, dette er et veldig vidt emne, og ofte blir sjøvennlighet (behagelig å være ombord)= gode sjøegenskaper. Det er nok en stor overforenkling. Men det kan være viktig å være klar over at enkelte båttyper (motorbåter) har sin begrensing med hensyn sjøsikkerhet dersom de ikke er bygget som spesialfartøy. Det gjelder i første rekke alle planende båter. Når sjøforholden blir riktig barske må en gå ned fra plan og da forringes manøveregenskapene dramatisk. Det gjelder nesten uavhengig av størrelse på båt og maskineri. Deplasementbåten vil derimot kunne klare seg mye bedre rent generelt betraktet. Det forteller kanskje at sjøegenskaper ikke blir blir så høyt prioritert verken av produsenter eller brukere/kjøpere.

Redigert 24.Oktober.2012 av pettersand (see edit history)

[DieselDahl]

Nå var det vel ikke akkurat flyteevne ved fylling av rom som var poenget med denne tråden, snarere hva slags standard båtkonstruktører legger seg på. Det vil alltid være båter som er mere sjødyktige enn alminnelige fritidsbåter, tyngde hjelper som kjent på dette. Men i den senere tid har våre farvann blitt fyllt opp med baljer som har unødvendig dårlige egenskaper fordi de skal være så fordømt "innholdsrike". Ståhøyde på dass og i stikklugar på en 27fots planende båt vitner om et annet fokus enn at skroget har en viktig funksjon. Å bygge en planende familiebåt vil alltid være et kompromiss, og for noen passer det sikkert utmerket med en sånn danskebåt, men de fleste burde kanskje prøvd en halvplaner i samme størrelse og gått ned litt på farten.....

[Free Lillehammer]

Så lite som en rekke båter brukes i Norge i dag, er jeg ikke sikker på om eierne egentlig rekker å reflektere over sjøegenskapene og langt mindre sette båten på prøve. Setter en flaske vin på at det finnes en rekke båter i indre Oslofjord som aldri har vært sør for Filtvet...