Bytte bunnventiler i tilaarskommen Fairline

[REM]

Jeg har alltid flere prosjekter gående parallelt om vinteren. Det er ikke planlagt på noe vis, men det bare blir sånn, hvert år. For tiden driver jeg egentlig med å bytte ut teakdørken bak i uthuset, men i påvente av at leverandøren skal behage seg å dukke opp med de nye teakpanelene har jeg altså startet med å bytte ut bunnventilene. Jeg har en såpass tight shedule på vinteren at jeg ikke har tid til å la helger og kvelder stå ubenyttet.

Bakgrunnen for at jeg bestemte meg for å bytte ut alle skroggjennomføringene var vanninntaket til a/c anlegget som begynte å lekke i høst. . Jeg skulle move ventilen og kjente at den gikk rimelig tregt. Jeg tok i skikkelig og merket at handtaket beveget seg men at kula sto omtrent stille.

Jeg la merke til at mutteren som holder handtaket i inngrep med ventilen sto stille og tenkte som så at handtaket var i ferd med å miste inngrepet med firkantinngrepet på sjølve ventilen.

Jeg hentet plastklubba og skiftenøkkelen og tenkte å gi hantaket en kakk på siden slik at den gikk i inngrep, og så ettertrekke mutteren.

Jeg kakket forsiktig og så at det straks begynte i piple ut vann nede mot rota. Jeg tenkte et øyeblikk på å etterstramme mutteren mot bunnen i håp om å stanse lekkasjen, men lot det være – heldigvis.

Lekkasjen var ikke stor, men allikevel stor nok til at jeg sov dårlig den natta. Jeg har flere lensepumper ombord, og lå på landstrøm slik at jeg nok hadde kapasitet til å lense ut vannet om det verste skulle skje. Båten ligger bare et par minutter unna der vi bor, og jeg var svært tidlig oppe morgenen etter for å sjekke at båten fortsatt fløt.

Jeg byttet ut ventilen så snart jeg kom på land, og så da at den var tæret nesten helt gjennom og at bruddflatene var rødfarget. Rødfarge på messing tyder på tæringsskade hvor sinken er ofret og det kun er kopper igjen. Med stor andel kopper og lite sink mister messingen sin styrke.

 

 

Båten er 10 år gammel, og jeg har lest flere steder at da er tiden inne til å bytte ut alle messing skroggjennomføringer. De kan se fine ut på utsiden, og gir du de et filstrøk ser de gjerne friske og fine ut og med fin gulfarge. Lett da å tenke at de nok tåler noen år til. Sannheten kan være at tiltros for fin gul farge utvendig kan all sinken være tæret vekk på innsiden.

 

Jeg har vært i tenkeboksen med tanke på hva slags ventiler jeg skal montere. Hadde egentlig tenkt å gå for syrefast SS316, men bestemte meg i siste lita for å gå for Truedesign plastventiler. Jeg har skrevet i en annen tråd om svakhetene med Polyamidmaterialet som blir benyttet i slike ventiler. Dette går i første omgang på at Polyamid er hygroskopisk og mister sin styrke og blir sprø i tørt miljø. Et lite problem egentlig når båten ligger på sjøen og kjølvannet skvulper, da Polyamid med maks vannopptak, opp mot 4%, er et svært sterkt og smidig materiale.

Problemer kan oppstå på vinterstid med båten på land og når lufta i lenger periode har vært kall og tørr. Da blir Polyamid som sakt sprø.

Det svake punktet er strekket opp til der skroggjennomføringen er gjenget inn i selve ventilen. Her er det tynt gods fordi en ønsker stor innvendig diameter som kan matche gjennomstrømningskapasiteten til metalliske gjennomføringer samtidig som ytterdiameteren er gitt med standardiserte gjenger.

 

Mye av grunnen til at plast fikk dårlig ry i plastens barndom på 50 og 60-tallet var at plast mye ble brukt som en direkte erstatning for metall. Man laget plastdetaljer som rene kopier av suksessfulle metalldetaljer med det resultat at plasten knakk og brøt sammen på kort tid.

Vi ser egentlig det samme på skroggjennomføringene som jo er en direkte kopi, mål for mål, av messing, bronse og syrefaste skroggjennomføringer. Selve ventilhuset er en annen sak, her er en ikke avhengig av å holde målene på metallventilene, og har kompensert for plastens dårligere styrke ved å øke veggtykkelsene.

 

Når jeg bestemte meg for å gå for plast, bestemte jeg meg samtidig for å kompensere for den dårlige bruddstyrken i overgangen mellom skroggjennomføring og ventilhus ved å bygge opp ekstra skrogtykkelse hel opp til ventilghuset. Mer om dette senere.

[NilsPils]

Dette er enda et tilfelle som demonstrerer hvor galt det er å bruke messing i gjennomføringer. Plast kan sikkert være bra nok(?), men for meg har dette også et estetisk aspekt. Jeg mener at fine båter, selv om skroget er av plast, ikke skal ha beslag eller gjennomføringer i plast (eller aluminium). For meg gjelder: Marin bronse under vannlinjen. Polert syrefast over vannlinjen.

 

Ellers er det hyggelig å høre at det er flere enn meg som har paralelle prosjekter gående om vinteren. Jeg hygger meg på denne måten like mye med båtlivet som om sommeren. Heldigvis har jeg litt plass på hobbyloftet med en del verktøy og maskiner.

[Eureka]

Dette blir kjekt å lære av REM. Når lønningen kommer på fredag skal jeg bestille fra New Zealand, som det er linket til i en av de store trådene om dette. Jeg går også for TrueDesign. Derfor passer det utmerket at du kommer med dette prosjektet nå:)

Jeg har også et utall delprosjekter på gang i min båt, du er ikke alene.

...med en stille bønn om at fortsetter med gode detaljbilder...

[VannTro]

Flotte bilder som illustrerer min største frykt. Det blir nok en runde med skifting hos meg til våren da jeg skal selge båten og ikke har lyst tl å selge med uvisshet om tilstanden på gjennomføringene.

Hos meg blir det nok syrefast SS316 siden båten skal selges og jeg har et inntrykk av at det er mye rimeligere, men relativt god kvalitet.

 

Jeg går ut fra at disse True design gjennomføringene også skal monteres med tetningsmasse. Sjekk først at du finner en tetningsmasse med god heft til polyamid, det er ikke alle typer polyamid som er like lett å få heft til. F. eks. polyamid 6.6 som benyttes i kapper til en del ledninger har svært lav overflatespenning og er derav vanskelig å få heft til.

Kanskje leverandøren av True design har gjort seg litt erfaringer de deler av.

Redigert 8.Januar.2013 av VannTro (see edit history)

[REM]

Såkalte krystallinske plaster, herunder PA gruppene, får du ikke noe lim eller tettningsmasse som biter på. Nå finnes det vel noen aktivatorer i markedet som modifiserer overflaten og sørger for et visst vedheft. Jeg ville aldrig ha stolt på disse i limte forbindelser. TruDesign anbefaler å bake skroggjennomføringen til GRP skroget med Epoxy, for deretter å benytte en PU eller tilsvarende tetningsmasse på gjengene inn til ventilhuset.

Redigert 8.Januar.2013 av REM (see edit history)

[VannTro]

Høres ut som en tryggere løsning å bake de inn ja. Var derfor jeg brakte tema på banen, er sikker mange som kan komme til å benytte gammel teknikk ved montering.

 

(Nå er vel ikke alle polyamider krystalliske ? Noen av de er vel termoplaster også. Sånn litt mellom krystallinsk og amorf. Jeg har i hvert fall levert PA til lavtrykk-støp hvor den ble gjort flytende med oppvarming til 130-140 grader og så sprøytet i form av aluminium. Dette ble benyttet til overganger mellom kabel/kontakt for å skape en vanntett kobling.)

 

Her var litt om tema fra en kilde ved Uio som hadde sett litt på det. Etter hva jeg kunne forstå var krystallinske plaster krysskoblede termoplaster. Slik sett var det en glidende overgang...

•Smelteplaster (termoplaster)

–Ikke krysskoblede

–Myke, skjærbare

–Smeltes og omsmeltes; støpbare

–

•Herdeplaster (duromere)

–danner nettverk ved høy temperatur eller ved additiver (tokomponentplaster og -lim)

–Harde

–Ikke smeltbare (dekomponerer)

–

•Gummielastiske polymerer (elastomere)

–Oppviklede og innfiltrerte kjeder

–Ofte naturlig gummi (kautsjuk) som viktig ingredient

Interessant lesning for de som vil, det stå om mye annet enn plaster i kompendiet: http://www.uio.no/studier/emner/matnat/kjemi/MENA1000/h08/undervisningsmateriale/MENA1000-Kap08-Mekaniske.ppt

Står om det meste av byggematerialer. Metall, kompositter etc.

Redigert 8.Januar.2013 av VannTro (see edit history)

[Tom Rør]

Ilas sa at tec7 var bra nok til tetting. Måtte dobbeltsjekke det, og de sto på sitt.

Tom

Redigert 8.Januar.2013 av Tom Rør (see edit history)

[VannTro]

En veldig enkel måte å sjekke limbarhet på er å ta en dråpe vann på materialet. Står den som en halvmåne får du ikke heft uten eventuell forbehandling(corona-kjemisk eller lignende).

Om dråpen flyter ut, er det langt høyere overflatespenning og man får god adhesjon(med forbehold om mykgjørere i materialet som vandrer over i limet. Dette kan forekomme i myke plaster slik som mykgjort pvc etc).

 

Ilas bør nok sjekke dette på ny.....

Redigert 8.Januar.2013 av VannTro (see edit history)

[Fjellbonden]

Mye tyder på at det blir min tur til våren, da båten har samme alder.

Husket nok feil da jeg trodde at alle gjennomføringene var jordet, dette gjelder kun motorer og generator.

 

Jeg heller mot syrefast, hva er forskjellen på ss 316 og aisi 316?

[Tom Rør]

Ilas bør nok sjekke dette på ny.....

Det har holdt tett hos meg i to år, og jeg forsøkte å dra av en skjøt etter herding ,men det lot seg ikke gjøre uten å ødelegge noe.

[REM]

Det finnes egentlig en rekke SS316 varianter. AISI316L, I, N, H osv. SS er samlenavnet på en stor gruppe nikkellegeringer som i større og mindre grad er rustfrie og sk. syrefaste. Alle disse variantene trenger ikke vi vanlig dødelige bry oss så mye om da det som selges til lystbåtbrukere vel bare er er AISI316L. Skal du ha mere eksotiske nikkellegeringer som Duplex, Superduplex Incornel mfl. snakker vi Subsea, men da er prisen en helt annen.

[VannTro]

Det har holdt tett hos meg i to år, og jeg forsøkte å dra av en skjøt etter herding ,men det lot seg ikke gjøre uten å ødelegge noe.

 

Jeg sier ikke at det er tilfelle med True design, men sannsynligheten for at vedheften er dårlig er stor da det er en krystallinsk plast.

Om det er slik at dette ikke er tilfelle så er det jo flott, da kan man med god samvittighet benytte tradisjonell fugemasse, men jeg vill lagt en kladd på materialet og latt det herde for å være 100% sikker.

Når du har forsøkt å demontere og sett at det satt godt så får vi tro på det......

Tec7 er ikke noe vidundermiddel og det produseres på 2 forskjellige fabrikker med 2 forskjellige(tilnærmet like) resepter så jeg ville gjort en forhåndsprøve uansett masse om jeg skulle benyttet True design med tradisjonell montering.

Det må jo også være en grunn til at de selv anbefaler inn-baking i epoxy, selv om det kanskje er andre grunner de har i tankene.

[Adi]

Forskjellen på 316 og 316L er vel at "L" står for lav carbon som gjør at det er mulig å sveise i.

[Fjellbonden]

Alle disse variantene trenger ikke vi vanlig dødelige bry oss så mye om da det som selges til lystbåtbrukere vel bare er er AISI316L.

Da er delene de selger på f eks Maritim gode nok, og prisene synes jeg ikke er så ille. Nærmer seg kanskje en plan...

[Free Lillehammer]

Må bare innrømme at jeg synes det er litt betryggende, REM, at du "tør" bruke plast etter debatter vi har hatt på dette i høst. Har selv ikke byttet enda siden båten ikke har vært på land.

[hanto1]

Hadde ikke satt inn annet enn syrefast. Det er relativt billig, holder ca 10-20 år og det er vel lenge nok for folk flest.

[Free Lillehammer]

Jo, jo, men frir meg ikke fra at det er skummelt at man ikke ser den gradvise svekkelsen i gjennomføringer av metall. Slik REM beskriver situasjonen, kan man hevde han var heldig i sitt tilfelle.

[REM]

Da er delene de selger på f eks Maritim gode nok, og prisene synes jeg ikke er så ille. Nærmer seg kanskje en plan...

Jeg ville ikke hatt betenkeligheter med å benytte SS316 ventiler som selges på bla. Maritim. Dog skal man visstnok være klar over faren for spaltkorrosjon som kan opptre i oksygenfattige miljøer.

«Hulda» kan sikkert gi utdypende forklaringer på fenomenet.

[index]

Jeg heller mot syrefast, hva er forskjellen på ss 316 og aisi 316?

 

Jeg ville heller ha gått for bronse. Syrefast kan korrodere kjapt på steder der det ikke slipper til oksygen, og kan i enkelte tilfeller være verre enn messing sikkerhetsmessig.

[hanto1]

Hvis ikke jeg husker feil vil man kunne se korrosjon på SS316. Det er messing som er lumsk med "usynlig " korrosjon/ avsinking

[NilsPils]

Er det bare jeg som ser på valg av materiale ut fra en estetisk synsvinkel?

[index]

Hvis ikke jeg husker feil vil man kunne se korrosjon på SS316. Det er messing som er lumsk med "usynlig " korrosjon/ avsinking

 

316 korroderer der du ikke ser, dvs mellom skrog og gjennonføring og mellom mutter og gjennomføring. Så det vil si at når du ser korrosjonen er det allerede hull. Derfor er messing mer forutsigbart, men bronse og plast er myye bedre.

 

Er det bare jeg som ser på valg av materiale ut fra en estetisk synsvinkel?

 

Under vannlinjen? Jeg vil tro at det er et mindretall som er opptatt av estetikken der. Men noen er det nok da..

[NilsPils]

Rustfritt stål kan bli utsatt for spaltkorrosjon, eller tildekningskorrosjon. Det oppstår da på steder hvor det ikke uten videre er synlig. Jeg ville også vært spesielt forsiktig med bruk av syrefast i forbindelse med septik.

 

Hvorfor er det så stor motvilje mot maritim bronse under vannlinjen? Før i tiden var dette en selvfølge i båtbyggerbransjen i Norge, og noen steder i utlandet gjelder det fremdeles. Messing er noe nymotens billig skitt. Før en bytter "messing"-gjennomføringer på gamle båter bør en kanskje sjekke at en ikke bytter noe som fremdeles er fullt brukbart mot noe nytt og dårligere. Jeg er selvfølgelig klar over at dette ikke gjelder i REM's tilfelle.

[Free Lillehammer]

Er det bare jeg som ser på valg av materiale ut fra en estetisk synsvinkel?

Feiger ut her. Går for sikkerhet.

[NilsPils]

Under vannlinjen? Jeg vil tro at det er et mindretall som er opptatt av estetikken der. Men noen er det nok da..

 

Mange synes det er stas med pent undertøy også