Rocna vs Brucekopi, anbefalinger?

[Krimart]

Enig med Stradivarius. rustfritt er glattere og " flyter" utover, mens galvanisert kjetting er ruere og bygger seg opp i en kjegle. Har du ikke sinnsyk dyp kjettingboks kan galvanisert fort bygge seg under kjettingnedløpet og sperre. Vi byttet fra 50 m galvanisert som måtte dyttes aktivt til sidene i kjettingboksen med en kjepp, til 60 m rustfri som legger seg flott utover av seg selv. Men ankeret ruster kjapt nå, Kan regalvanisere ganske mange ganger for prisen av et rustfritt da....

Redigert 6.Juli.2016 av Krimart (see edit history)

[NilsPils]

Man investerer penger og tid og polerer båten for å få den skinnende blank. Men estetikken i et blankt anker ser man ikke . . .

Det er ikke minst detaljene som gjør båten fin!

[tobixen]

Man ser estetikken, man er bare ikke enig i at det er verd flere titalls lapper (flere tjuetalls lapper faktisk, ettersom tusenlappen praktisk talt er død) :-)

[Sahara]

Seatronic selger 15kg galvanisert Rocna for 3500kr og rustfritt for 15800kr. Personlig hadde det vært totalt uaktuelt å betale det mellomlegget for å få et mer skinnende blankt anker. Men nå er jeg heller ikke den som polerer båten i dagevis.

[tor_ef]

Min første dregging med Rocna Vulcan i går natt. Lå i en lun våg på ca 6 meters dyp. Utover kvelden blåste det opp skikkelig. Var forberedt på dette værskiftet og holdt kontinuerlig øye med ankeralarmen og bevegelsene i båten. Hadde ute ca 45 meter line (10 m kjetting og 35 meter tau.) Her var skikkelig langgrunt også så jeg regnet med at jeg fikk god tid til å iverksette tiltak. Så på dette som en god og effektiv test av anker og egen ankringspraksis.

 

Var ute på dekk flere ganger og kjente på draget. Tauet var skikkelig stramt, tipper båten belastet ankeret med minst 150 kilo. Tilliten til ankerfestet steg stadig etter hvert som vinden økte på og ankeralarmen viste meget små bevegelser i båten. Innenfor feilmarginen til GPS på iPhone vil jeg tro.

 

Skulle egentlig til å legge meg da jeg kjente en mistenkelig endring i båtens gang i sjøen og oppdaget store bevegelser på ankeralarmen. Den begynte å pipe.

 

Jeg ble stresset og bestemte meg for å flytte båten til den andre siden av vågen mer i le for vinden. Det blåste stadig sterkere. Så både 13 og 14 sekundmeter på vindmåleren. Mens jeg drev på med dette rotet jeg det skikkelig til og båten vendte rundt over ankertauet og ble hengende med tauet rundt kjølen. Kunne kjenne at tauet var borti propellen også. En liten stund senere var det bom stopp på motoren. Bare å ringe redningsselskapet.

 

Mens jeg ventet på redningsskøyta hang båten dønn i ankeret. Flaks der i alle fall!

 

Ble trukket bort til den andre siden av vågen der det var lunere og en dykker fra redningsselskapet plukket tauet ut av drev, propell og kjøl. Ingen synlige skader, med unntak av noen små hakk i propellbladene etter møtet med kjettingen, sa han.

 

Er ikke helt sikkert på bunnforholdene, men restene på ankeret tyder på sandaktig gjørme. Moderate mengder vegetasjon som ble med opp.

 

Jeg er egentlig imponert over evnen til Vulcan til å sette seg så kvikt igjen selv med hard belastning, men jeg likte ikke at det slapp så brått. Jeg er dessuten mindre sikker på min strategi for å velge ankringsplass.

 

Noen synspunkter på hva jeg burde gjort annerledes?

[S/Y Emma]

Hadde du bakket det fast? Endret vinden retning?

13-14 m/s burde ikke være noen utfordring for et anker, selv i relativt dårlige bunnforhold.

Merkelig at det dregget så lett.

Redigert 25.August.2016 av Steinsvik (see edit history)

[tor_ef]

Ja, jeg bakket det fast ift vindretningen når jeg ankret opp i 16-tiden. Dro på omtrent 19-2000 omdreininger. Da blåste det flau sørøstlig bris. Utover kvelden og natten dreide vinden på sørvest, men jeg bakket det ikke fast ift denne retningen. Det burde jeg kanskje gjort. Burde kanskje bakket det fast med "full gass" også.

 

Mistenker at jeg kan ha truffet et område med spesielt løs bunn?

 

Høres kanskje rart ut, men jeg har lyst til å prøve meg i slik vind igjen med Vulcan.

[S/Y Emma]

Hørte du om det "raslet" i steiner på bunnen? Slike lyder forplanter seg gjennom kjettingen, men kanskje ikke gjennom linen. Om vi hører at ankeret glir over steiner på bunnen, blir vi ekstremt skeptiske og finner helst en annen ankringsplass.

 

Vi har til daga dato til gode å dregge en meter i sand, gjørme eller mudder. Men vi flyttet oss et par meter en gang i et tynt sandlag over masse små korallbiter.

Redigert 25.August.2016 av Steinsvik (see edit history)

[Krimart]

6 m dyp med 45 m. tau  er kanskje litt snaut, på den annen side er 13-14 m/s ikke all verden. Jeg pleier alltid å kjøre inn ankeret litt forsiktig, før jeg øker turtall og tester ankeret med noe nær full guffe til sist. Ankergast har da en hånd på kjettingen for å kjenne at ingenting skjer mens rormann tar peilinger. Men hvis retningen på vinden endrer seg må jo ankeret evne å resette. 

 

 

Men uansett: Du har aldri noen garanti for at ankeret hodelr - uansett type.  kan du snorkle over ankeret og sjekke er ikke det så dumt, men du vet jo aldr helt sikkert hva som befinner seg nede i sanden. jeg har opplevd å dregge og når jeg tar opp ankeret satt det en bit av en trestamme som blokkerte plogen. Bruce er jo beryktet for å lett samle opp stein. 

 

Angående problemet med at tauet la seg rundt kjøl og propell: nok et argument for kjetting hele veien - og heller en snubber med rykkdemper på noen meter. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Min første dregging med Rocna Vulcan i går natt. Lå i en lun våg på ca 6 meters dyp. Utover kvelden blåste det opp skikkelig. Var forberedt på dette værskiftet og holdt kontinuerlig øye med ankeralarmen og bevegelsene i båten. Hadde ute ca 45 meter line (10 m kjetting og 35 meter tau.) Her var skikkelig langgrunt også så jeg regnet med at jeg fikk god tid til å iverksette tiltak. Så på dette som en god og effektiv test av anker og egen ankringspraksis.

Var ute på dekk flere ganger og kjente på draget. Tauet var skikkelig stramt, tipper båten belastet ankeret med minst 150 kilo. Tilliten til ankerfestet steg stadig etter hvert som vinden økte på og ankeralarmen viste meget små bevegelser i båten. Innenfor feilmarginen til GPS på iPhone vil jeg tro.

Skulle egentlig til å legge meg da jeg kjente en mistenkelig endring i båtens gang i sjøen og oppdaget store bevegelser på ankeralarmen. Den begynte å pipe.

Jeg ble stresset og bestemte meg for å flytte båten til den andre siden av vågen mer i le for vinden. Det blåste stadig sterkere. Så både 13 og 14 sekundmeter på vindmåleren. Mens jeg drev på med dette rotet jeg det skikkelig til og båten vendte rundt over ankertauet og ble hengende med tauet rundt kjølen. Kunne kjenne at tauet var borti propellen også. En liten stund senere var det bom stopp på motoren. Bare å ringe redningsselskapet.

Mens jeg ventet på redningsskøyta hang båten dønn i ankeret. Flaks der i alle fall!

Ble trukket bort til den andre siden av vågen der det var lunere og en dykker fra redningsselskapet plukket tauet ut av drev, propell og kjøl. Ingen synlige skader, med unntak av noen små hakk i propellbladene etter møtet med kjettingen, sa han.

Er ikke helt sikkert på bunnforholdene, men restene på ankeret tyder på sandaktig gjørme. Moderate mengder vegetasjon som ble med opp.

Jeg er egentlig imponert over evnen til Vulcan til å sette seg så kvikt igjen selv med hard belastning, men jeg likte ikke at det slapp så brått. Jeg er dessuten mindre sikker på min strategi for å velge ankringsplass.

Noen synspunkter på hva jeg burde gjort annerledes?

[Seilars]

Hvor stor Vulcan har du tor_ef ? Rykket båten veldig i vindkast etc? Min erfaring med ankring på områder som er 5-6 meter dype og mindre med såpass mye scope ute er at båten ofte seiler endel fra side til side, og det kan rykke endel . Dette er selvfølgelig avhengig av værtypen og sikkert båten også. Greia er i hvertfall at med liten dybde mister man noe av dempe effekten i kjetting og daumann, og rykkene om båten gjør dreininger i forbindelse med vindkast kan bli endel større. For egen del skal ankerseil skaffes slik at båten ligger roligere. Vulcan forut står også på lista etter gode erfaringer med Rocna akter, så erfaringer fra vulcan er veldig interessante.

[tor_ef]

Hørte du om det "raslet" i steiner på bunnen? Slike lyder forplanter seg gjennom kjettingen, men kanskje ikke gjennom linen. Om vi hører at ankeret glir over steiner på bunnen, blir vi ekstremt skeptiske og finner helst en annen ankringsplass.

Vi har til daga dato til gode å dregge en meter i sand, gjørme eller mudder. Men vi flyttet oss et par meter en gang i et tynt sandlag over masse små korallbiter.

Nei, kunne ikke høre noe til rasling i steiner. Synes ankeret satte seg fort også. Men det er en mulig forklaring, helt klart. Tror jeg skal ta noen flere "bunnprøver" neste gang jeg ankrer - det er som regel realistisk siden jeg har ankervinsj. Med mer trening blir jeg nok flinkere til å vurdere bunnforhold.

[tor_ef]

Hvor stor Vulcan har du tor_ef ? Rykket båten veldig i vindkast etc? Min erfaring med ankring på områder som er 5-6 meter dype og mindre med såpass mye scope ute er at båten ofte seiler endel fra side til side, og det kan rykke endel . Dette er selvfølgelig avhengig av værtypen og sikkert båten også. Greia er i hvertfall at med liten dybde mister man noe av dempe effekten i kjetting og daumann, og rykkene om båten gjør dreininger i forbindelse med vindkast kan bli endel større. For egen del skal ankerseil skaffes slik at båten ligger roligere. Vulcan forut står også på lista etter gode erfaringer med Rocna akter, så erfaringer fra vulcan er veldig interessante.

Har 15 kg Vulcan. Muligens i nedre grenseland for 6,8 tonn båt.

 

Nei, synes ikke det rykket stort. Tvert i mot var det mangel av rykk som gjorde at jeg vurderte å legge meg. :) Men ja, båten gikk mye fra side til side i perioder. Tidvis la den seg helt oppe i 30-35 grader på skrå mot vinden. Dette skjønner jeg forøvrig ikke helt. Den er jo meget spiss foran og burde vel bare henge "rett ned" fra ankeret.. ?

[tor_ef]

En ting til. I den situasjonen jeg hadde, ville dere heller ankret opp på le-siden av vågen og tatt sjansen på litt mindre hold i "utforbakke" i bunnen? Jeg hadde god plass til å boltre meg i hele vågen omtrent.

[Seilars]

Når båten er festet midt i baug er den i balanse, og ligger rett fra vinden i teorien. Men så vrir den seg litt, og blir som ett luftror, hvor alt vindpresset kommer på den ene siden. Da seiler båten med mindre kjettingen er stram nok til å vri båten tilbake på linje med ankerkjettingen. Er det litt mer vanndybde, har man ett mer jevnt trekk i kjettingen når det blåser, og man demper dermed denne "seilingen" ved å dra baugen i retning mot ankeret når vinden presser båten bort fra ankeret. Dermed fjernes seilarealet, og motsatt side seilareal eksponeres med mindre vandring enn på grunt vann. Hvis jeg ankrer på 3-4 meters dyp og legger ut 40-50 meter 8mm kjetting mister kjettingen mesteparten av dempe effekten sin fordi det er kort avstand fra der båten ligger ved 2m/s til 12 m/s. Ved samme lengde kjetting og 10 meter dyp vil båten først skyves bakover i vindkastet, og deretter mykt trekkes i baug når kjetting strammer seg, slik at sideveis seilingen dempes. Man unngår da de kraftige rykkene og sideveis bevegelsene som man får på dybder rundt 3-6 meter. Ankerseil ved ankring på grunt vann gir båten en ubalanse slik at den holder seg mer til den ene siden, og trekket i ankeret er da mer i den samme retningen. 35 grader sideveis trekk er noe jeg kjenner igjen fra ankring på grunt vann. I ditt tilfelle vil kanskje ankerseil være en god løsning, da større dybde ikke har samme effekt med såpass mye tau ute. Dempingen er imidlertid bedre med tau på grunt vann enn kjetting, men faren for slitasje på tau fra skarpe steiner og fjell er større. Tror du rett og slett har vært uheldig tor_ef, men fordi du likevel gjorde mange gode valg gikk det bra. Håper du får tillit til vulcan igjen.

[Guest Avmønstret#]

Vil det hjelpe mot seiling på svai å rigge en hanefot som festes et par meter bak baugen på hver side og hektes på ankerkjettingen foran baugen? 

[Framtia]

Da er det stor fare for at fortøyningen sliter på skrogsidene...

[Seilars]

Har prøvd å lage en hanefot fra hver side, og mellom kryssholt midtskips og forut, men når båten kommer til enden i svingingen, har båten en tendens til å vri seg slik at hanefoten som Framtia sier sliter på skrogsiden. Det eneste jeg ser folk har god nytte av for å stoppe seilingen for anker er ankerseil. Har studert noen slike med ankerseil når jeg har svinget og rykket, rene stilstudien. Seilet er plassert akterut, og gir en ubalanse samtidig som det nok holder tau/kjetting litt strammere. Med litt strammere tau/kjetting vil baug peke mer mot anker. Men jeg har foreløpig ikke sett ankerseil brukt i mye vind.

[Fantino]

Skal ikke påberope meg mye erfaring med å ligge på svai, heller det motsatte. Men har prøvd litt med den nye båten, Og den 'seiler' temmelig mye. Skroget minner om et seilbåtskrog, men ingen kjøl, bare et par små stabilisatorfinner, mao enda mer sleng enn en seilbåt vil jeg tro. Det jeg prøvde sist gang som virket veldig bra var å henge ut reserveanker fra hekken med en lite drivanker festet til kjettingen rett over ankeret. Hang det bare et par meter under overflaten. Dette lille trikset ga myyye roligere bevegelser og veldig mye mindre svingeutslag til hver side. Blir nok fast praksis for meg de gangene jeg ligger på svai.

[Euklid]

Et hekkanker for å unngå svaiing er ofte lurt, men det kan fort bli spennende om vinden dreier og det blåser opp.

[tor_ef]

Foretrekker dere å ankre i "motbakke" eller "unnabakke"? Det er i mine øyne ikke noe svart/hvitt svar, fordelen med motbakke er at man får noe bedre feste men risikerer å blåse på land. Og vice versa for unnabakke. I episoden jeg opplevde ville jeg kjøpt meg mye mer tid ved å ankre i unnabakke på den andre siden av vågen. Det vil jo ta ned stressnivået en del.. :-)

[Krimart]

Når båten er festet midt i baug er den i balanse, og ligger rett fra vinden i teorien. [.....] Hvis jeg ankrer på 3-4 meters dyp og legger ut 40-50 meter 8mm kjetting mister kjettingen mesteparten av dempe effekten sin fordi det er kort avstand fra der båten ligger ved 2m/s til 12 m/s. Ved samme lengde kjetting og 10 meter dyp vil båten først skyves bakover i vindkastet, og deretter mykt trekkes i baug når kjetting strammer seg, slik at sideveis seilingen dempes. Man unngår da de kraftige rykkene og sideveis bevegelsene.

Dette stemmer ikke helt, har du lagt 50 m. på 4 meter dybde har du 45 m. som ligger langs bunnen, og alle disse meterne skal løfte seg når et kast kommer. Generelt sett gir det bedre hold å ankre med 50 m på 4 meters dybde enn 10m.

 

15 kg er litt spedt ja, ville hatt 20.

 

Mht at båten pendler litt på svai: det betyr ikke all verden om båten pendler. Å legge ut hekkanker gjør jeg i alle fall ikke,,viktigere at båten kan svinge i takt med vindskift. Har prøvd ankerseil, men jeg synes det blir mye bry for litt forl lite nytte. Men båter er forskjellige

[Fantino]

Et hekkanker for å unngå svaiing er ofte lurt, men det kan fort bli spennende om vinden dreier og det blåser opp.

Satte ikke ankeret, brukte det bare som vekt/pendel å henge drivankeret i. Det hang vel 2 m under overflaten.

[Krimart]

Foretrekker dere å ankre i "motbakke" eller "unnabakke"? Det er i mine øyne ikke noe svart/hvitt svar, fordelen med motbakke er at man får noe bedre feste men risikerer å blåse på land. Og vice versa for unnabakke. I episoden jeg opplevde ville jeg kjøpt meg mye mer tid ved å ankre i unnabakke på den andre siden av vågen. Det vil jo ta ned stressnivået en del.. :-)

Motbakke er generellt sett vanskeligere - fordi vinkelen blir mer ugunstig, men det er et totalbilde du må vurdere mht hvor det egner seg best mht best ly etc.

Redigert 28.August.2016 av Krimart (see edit history)

[Seilars]

I teorien er det ingen tvil om at ankeret i seg selv har større holdekraft med økt scope, dvs. på 4 meters dyp enn på 10 meters dyp. Men så er det slik at belastningen også er en viktig faktor når man ankrer. Det er derfor jeg selv heller velger meg litt dypere bunn enn 3-4 meter om det blåser en kuling med typisk skagerak vindkast. Min opplevelse er at båten ligger roligere, og ikke får like store rykkbelastninger med noe mer dybde umder kjølen. Dregging frykter jeg mindre, for jeg har tross alt bakket ankeret ned i bunnen med stor motorkraft, og da vet man noe om bunnforholdene. Kraftige rykk med seiling sideveis slik jeg opplever med min båt og grunt vann føler jeg mer risiko med enn å redusere scopet. Men det handler ikke om vitenskap, kun forum synsing og endel år med prøving og feiling på fjorden. I en annen tråd som omhandlet blytau vs. kjetting ble det regnet litt på hvilke krefter som skulle til for å strekke ut en kjetting som min på 8mm. Man hadde da 10+1m dybde, og 44 meter kjetting ute, dvs. 4x dybden. Ankerkjetting går da ved vindstille 33 meter bortover bunnen, og 11 meter rett opp. Først ved 150 kilos belastning fra vinden i båten begynte kjettingen å løfte seg fra bunnen borte ved ankeret, og når man kommer til 300 kilos belastning har ankeret fått 10 graders trekkvinkel oppover. Det jeg mener er at man får en mykere stans av båten med denne dybden, og har man rett type kjetting og anker, så vil man unngå at ankeret nappes ut av bunnfestet. En båt er en stor tung ting, og når den først får litt fart på seg, vil jeg tro det skal vesentlig mer til for å stoppe den om bremse avstanden må være kort, slik den blir med minimal dybde. Det betyr imidlertid ikke at regelen om at ett scope på mer enn 4:1 gir bedre ankerfeste, men det handler også om hvor mye man har ute, og tyngden på dette i forhold til båt. Rett og slett hvordan båten oppfører seg for anker på aktuell dybde med det ankerutstyret man har.

 

Det blir litt blanding av teori,praksis, og synsing. Men jeg har erfart i praksis at teorien ikke er ideell for vår båt som er en 12 meter lang seilbåt på 7,5 tonn i typiske skagerak kulinger. 8-10 meters dyp foretrekkes, og mer enn 12 meters dyp er uaktuelt. I dårlig vær søker jeg 8-10 meter og legger ut 50 meter 8mm kjetting på 20 kg bruce kopi. ( vulcan i fremtiden?) De gangene det har vært skikkelig stygt vær (18-20m/s)har vi søkt oss inn langs fjellsider eller svaiet langt inne i fjorder i le.

[tor_ef]

Krimart, Seilars, Steinsvik: Takk for gode innspill. Tror jeg har kommet til konklusjonen at jeg må bli bedre kjent med utstyret og skaffe meg mer erfaring. Bruce, Rocna eller annet er ikke så vesentlig, det handler om å forstå begrensningene i de komponentene man har å gjøre med. Men erfaring er gull - da blir det lettere å vurdere alle disse faktorene samtidig. Det skjer jo innimellom at man ikke rekker å søke råd på båtplassen.no ...